Lucas 16

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Jisas re reri anepoi tame remne sikur sakur tumak op wem. Kel werkene tame wuri re reri yaku lakere tame wuri lebam. Rane tame rem kelkene tame rene lasyan rene op wem. Neri yaku lakere tame re neri kel bupo me septibo. Re yaku yenbo be nenbo.
1 Jesus disse aos seus discípulos: "O administrador de um homem rico foi acusado de estar desperdiçando os seus bens.
2 Re yaku lakere tame rene wen yan re rene op wem. Tatame rem nene tuma nenye. Ne anne wesowte. Ari kel ne berke nenem? Sene ne ari yaku lakere tame be tete.
2 Então ele o chamou e lhe perguntou: ‘Que é isso que estou ouvindo a seu respeito? Preste contas da sua administração, porque você não pode continuar sendo o administrador’.
3 Yaku lakere tame re eterri wuribaike op habom. Haneyen re anne wekrokte nenbo. An mapurke nente? Sene an be yaku nente? An kitimenakene bo, an now yaku kebese be nenen kel potte. An agerbo tatame remne awos nasegerete, opkap an sebera yate.
3 "O administrador disse a si mesmo: ‘Meu senhor está me despedindo. Que farei? Para cavar não tenho força, e tenho vergonha de mendigar...
4 An wos wuri haboye. Haneyen re anne wekroktek, ari haboye wos an nente, tatame rem okbop ten rem anne poten an etemri akek yite.
4 Já sei o que vou fazer para que, quando perder o meu emprego aqui, as pessoas me recebam em suas casas’.
5 Op habom, haneyen rene tokwo sein be newobem tatame nugwape remne yaku lakere tame re remne ten yam. Re remkene wulare wulare tuma namrem. Re kiyi yam tame rene op wemetem. Ne ari haneyen rene tokwo mapsen newote?
5 "Então chamou cada um dos devedores do seu senhor. Perguntou ao primeiro: ‘Quanto você deve ao meu senhor? ’
6 Re op wem. An kwar yewobo gin nugwape (100) rene newote. Yaku lakere tame re rene op wem. Gwor siglow et neren sein newote siglow. Ne er siglow pot. Ne sein newote tokwo eisow (50) etek basrasen ek newote. Ne haneyen rene nugwape kap newote.
6 ‘Cem potes de azeite’, respondeu ele. "O administrador lhe disse: ‘Tome a sua conta, sente-se depressa e escreva cinqüenta’.
7 Re agerbo tame rene op wemetem. Ne haneyen rene tokwo mapsen sein newote? Re op wem. An rene awos nugwape (100) sein newote. Yaku lakere tame re rene op wem. Ne tokwo sein newote siglow poten tokwo eisow (80) basraste. Ne haneyen rene nugwape sein kap newote.
7 "A seguir ele perguntou ao segundo: ‘E você, quanto deve? ’ ‘Cem tonéis de trigo’, respondeu ele. "Ele lhe disse: ‘Tome a sua conta e escreva oitenta’.
8 Yuri haneyen re agerbo tatame remne yaku lakere tame rene op wem. Yaku lakere tame re opkap nenem, re purerekene tame. Jisas re sene op wem. Now selri wos habobo tame rem etemri tamesip remkene yaku nenbo, rem purerekene wule nenbo. God reri yaku habobo tatame rem etop be nenbo. Opkap, haneyen re op wem. Yaku lakere tame re purerekene yen.
8 "O senhor elogiou o administrador desonesto, porque agiu astutamente. Pois os filhos deste mundo são mais astutos no trato entre si do que os filhos da luz.
9 An kemne webo. Gwor nowselri kel yaper kem poten tatame remne yenbo nentek, tatame rem neri tametiy tete. Yuri kel sete yabel legete, rem kemne somsom heyar temente akek panen yite.
9 Por isso, eu lhes digo: usem a riqueza deste mundo ímpio para ganhar amigos, de forma que, quando ela acabar, estes os recebam nas moradas eternas.
10 Tame re yaku eisow heyar nente, sene re yaku bukre kirkir heyar nente. Tame re yaper wos nenen yaku eisow heyar be nente, sene re yaper nenen yaku bukre kirkir heyar be nente.
10 "Quem é fiel no pouco, também é fiel no muito, e quem é desonesto no pouco, também é desonesto no muito.
11 Kem gwor nowselri kel heyar be lakerete, yike kemne wos sekene newon kem lakerete.
11 Assim, se vocês não forem dignos de confiança em lidar com as riquezas deste mundo ímpio, quem lhes confiará as verdadeiras riquezas?
12 Kem agerbo tameri wos heyar be lakerebo, yike kemne kemri wos newote?
12 E se vocês não forem dignos de confiança em relação ao que é dos outros, quem lhes dará o que é de vocês?
13 Yaku nen tame re yaku lakerebo tame pes repri yaku kebese be nente. Wuri rene re pap yokte, wuri rene re metekwaste. Haneyen wuri reri yaku re heyar nente, haneyen wuri reri yaku re yaper nente. Opkap kem God reri yakukene kel pot yakukene kem peske kebese be nente.
13 "Nenhum servo pode servir a dois senhores; pois odiará a um e amará ao outro, ou se dedicará a um e desprezará ao outro. Vocês não podem servir a Deus e ao Dinheiro".
14 Farisi tame rem Jisas reri tuma metem, rem Jisas rene wekuye makuyem. Rem kel okbop tebem tame, eker rem etop nenem.
14 Os fariseus, que amavam o dinheiro, ouviam tudo isso e zombavam de Jesus.
15 Jisas re remne op wem. Yenbo wos kem tatame etemri bitmik nenbo. Op nenbo, God re keremri wuribaikene purerekene labo. Be wos tame rem kemne op webo. Et yenbo. Er wos God re lan op webo. Et yaper.
15 Ele lhes disse: "Vocês são os que se justificam a si mesmos aos olhos dos homens, mas Deus conhece os corações de vocês. Aquilo que tem muito valor entre os homens é detestável aos olhos de Deus".
16 Moses Reri Wulekene God Reri Tuma wesowbem tame remri tumakene rem wesowen yam. Sene Jon re yan nugwape kwomke op wem. God re kwom panen site. Op wem, nugwape kwomri tatame rem God re kwom panen site tuma metem, rem eter kwomke yite kenakem habom.
16 "A Lei e os Profetas profetizaram até João. Desse tempo em diante estão sendo pregadas as boas novas do Reino de Deus, e todos tentam forçar sua entrada nele.
17 Nelkene selkene rep legete tetane. God reri Tuma wuri re yaper be tete tetane.
17 É mais fácil o céu e a terra desaparecerem do que cair da Lei o menor traço.
18 Tame re ta tene pelebiten agerbo ta panete, re muye bisi mare bisi yibo wulekap nenbo. Tame re ta tene pelebiten agerbo tame re tene panete, re muye bisi mare bisi yibo wulekap nenbo.
18 "Quem se divorciar de sua mulher e se casar com outra mulher estará cometendo adultério, e o homem que se casar com uma mulher divorciada do seu marido estará cometendo adultério".
19 Jisas re sikur sakur tuma sene op wem. Kiyi kel wurkene tame re temenem, re tame oub yenbosubuwai wubem. Kwokwos kwokwos re awos yenbo poten abem.
19 "Havia um homem rico que se vestia de púrpura e de linho fino e vivia no luxo todos os dias.
20 Agerbo tame wuri re kelkene bo, reri sig Lasarus. Reri wesom obop ten yamenem. Tame rem rene kel wurkene tame eterri ake eruk sen yin siruwen re etek sibem.
20 Diante do seu portão fora deixado um mendigo chamado Lázaro, coberto de chagas;
21 Re op habobem. Kel wurkene tame reri awos nibu tiy kulke yertek, an poten ate. Op habobem, re etek sibem, wale rem yan reri obop taulek pokobem.
21 este ansiava comer o que caía da mesa do rico. Em vez disso, os cães vinham lamber as suas feridas.
22 Yuri re sam, God reri kwom tame rem rene poten sen yin neremri warege Abraham eterkene kwom yenbok temenem. Yuri kel wurkene tame re kirkir san rem rene pertayem.
22 "Chegou o dia em que o mendigo morreu, e os anjos o levaram para junto de Abraão. O rico também morreu e foi sepultado.
23 Re ker kwomke yin temenem, re mus bukre metbem. Re niruw lam, Abraham re genek temenem, Lasarus re eterkene etek temenem.
23 No Hades, onde estava sendo atormentado, ele olhou para cima e viu Abraão de longe, com Lázaro ao seu lado.
24 Kelkene tame re rene ten op wem. Apiy Abraham, ne anne pap met. Ne Lasarus rene werasen yan reri letbor okke keipoten ari taulek rasen ari taule negel mette. An mus bukre metbo.
24 Então, chamou-o: ‘Pai Abraão, tem misericórdia de mim e manda que Lázaro molhe a ponta do dedo na água e refresque a minha língua, porque estou sofrendo muito neste fogo’.
25 Abraham re op wem. Yen. Ne sene habote. Kiyi ne selke temenem, ne nugwape wos yenbo potbem. Lasarus re yaper potbem. Gwopte Lasarus re pap kwuye meten tetane, ne mus yaper metbo.
25 "Mas Abraão respondeu: ‘Filho, lembre-se de que durante a sua vida você recebeu coisas boas, enquanto que Lázaro recebeu coisas más. Agora, porém, ele está sendo consolado aqui e você está em sofrimento.
26 An nene agerbo tuma wete. Pale bukrewai neremri borborke tetane. Gwop yokwokri tame rem op yokwo kebese be wute, o op yokwori tame rem gwop yekwo kebese be yerte.
26 E além disso, entre vocês e nós há um grande abismo, de forma que os que desejam passar do nosso lado para o seu, ou do seu lado para o nosso, não conseguem’.
27 Kel wurkene tame re op wem. Apiy, an nene webo. Ne Lasarus rene werasen re ari apiy eterri akek yite.
27 "Ele respondeu: ‘Então eu lhe suplico, pai: manda Lázaro ir à casa de meu pai,
28 Ari mase letrane rem etek tetane. Lasarus re remne tuma wesowte. Rem gwok kap yan mus bukre kap mette.
28 pois tenho cinco irmãos. Deixa que ele os avise, a fim de que eles não venham também para este lugar de tormento’.
29 Abraham re op wem. Moseskene kiyiri tuma wesowbem tamekene rem tuma kiyi basrasem. Mase rem er tuma mette.
29 "Abraão respondeu: ‘Eles têm Moisés e os Profetas; que os ouçam’.
30 Kel wurkene tame re sein op wem. Apiy Abraham, yehow. Rem kebese be mette. Sabo tame re selek sene wayen sin remne yin wetek, rem meten remri yaper nenbo wos mesegenen magel tayen rem wuribai yenbo potte.
30 " ‘Não, pai Abraão’, disse ele, ‘mas se alguém dentre os mortos fosse até eles, eles se arrependeriam’.
31 Abraham re op wem. Rem Moseskene tuma wesowbem tamekene remri tuma be mette tetane, eker rem selek sene wayen site tame wuri reri tuma kirkir be mette tetane.
31 "Abraão respondeu: ‘Se não ouvem a Moisés e aos Profetas, tampouco se deixarão convencer, ainda que ressuscite alguém dentre os mortos’ ".

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.