Atos 5

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Tame wuri, reri sig Ananaias, re takene, ta teri sig Safaira. Tame re repri sel agerbo tamekene natokwo tupan kel potem.
1 Um certo homem chamado Ananias, de comum acordo com sua mulher Safira, vendeu um campo
2 Potem, ta te kirkir wem, rane kel re keikerem, rane re Jisas eterri werasen yi tame remne newon op wem. An potye tokwo te ab eteke.
2 e, combinando com ela, reteve uma parte da quantia da venda. Levando apenas a outra parte, depositou-a aos pés dos apóstolos.
3 Pita re Ananaias rene op wem. Ananaias, berke ne tame yaper, Satan, rene be sewayem? Re nene gurereye, ne op yikokoye, an potye tokwo te ab eteke. Ne opkap nenye, ne God Reri Wow rene yikokobo.
3 Pedro, porém, disse: Ananias, por que tomou conta Satanás do teu coração, para que mentisses ao Espírito Santo e enganasses acerca do valor do campo?
4 Ne be sel natokwomenem, er sel et nereri. Rem tupam, er kel et nereri som temenem. Opkap, ne berke wuribai yaper poten tuma yikokoye? Ne tamenewou be yikokoye. Ne God eterne yikokoye.
4 Acaso não o podias conservar sem vendê-lo? E depois de vendido, não podias livremente dispor dessa quantia? Por que imaginaste isso em teu coração? Não foi aos homens que mentiste, mas a Deus.
5 Ananaias re er tuma metem, re yersiyan me sam. Tatame rem etop metem, rem kenakem akem.
5 Ao ouvir estas palavras, Ananias caiu morto. Apoderou-se grande terror de todos os que o ouviram.
6 Op ten rane muyensi yen tame rem reri kupa poten matek leyen sen yin pertayem.
6 Uns moços retiraram-no dali, levaram-no para fora e o enterraram.
7 Kerakap tem, Safaira te ek yan wuram, te be metmenem, teri tame re sam.
7 Depois de umas três horas, entrou também sua mulher, nada sabendo do ocorrido.
8 Pita re tene op wemetem. Gwor tokwo kep nemne newoye, kep kiyi selke potem tokwo, tokwo te ab etek o? Te sein wem. Ekeya, ab eteke, kem potye.
8 Pedro perguntou-lhe: Dize-me, mulher. Foi por tanto que vendestes o vosso campo? Respondeu ela: Sim, por esse preço.
9 Pita re tene sene wemetem. Berke kep kirkir ten God Reri Wow rene seilaye? Metye. Muyensi yen tame rem neri tame rene sen yin pertaiwo, rem sene yabo. Rem ake eruke tetetane. Rem nerenne mere kirkir sen yin pertaite.
9 Replicou Pedro: Por que combinastes para pôr à prova o Espírito do Senhor? Estão ali à porta os pés daqueles que sepultaram teu marido. Hão de levar-te também a ti.
10 Op wemke, agetage te Pita eterri tewo tobok san yersiyam. Muyensi yen tame rem wuran lam, ta te san tuknamenem, rem tene poten sen yin tame rene pertayem emik tene etek kirkir pertayem.
10 Imediatamente caiu aos seus pés e expirou. Entrando aqueles moços, acharam-na morta. Levaram-na para fora e a enterraram junto do seu marido.
11 Jisas rene habobem tatamekene agerbo tatamekene rem etop metem, rem kenakem akem.
11 Sobreveio grande pavor a toda a comunidade e a todos os que ouviram falar desse acontecimento.
12 Jisas reri werasen yi tame rem kitimenakene bukre wos tatame remne nenbem. Jisas rene habobem tatame rem God Reri Kwoborke yin makelek kwokwos wuri kwokwos wuri duwbem. Remri duwbem emi reri sig et Solomon Eterri Makele Tiy.
12 Enquanto isso, realizavam-se entre o povo pelas mãos dos apóstolos muitos milagres e prodígios. Reuniam-se eles todos unânimes no pórtico de Salomão.
13 Agerbo tatame nugwape rem Jisas rene habobem tatame remne sig yenbo webem. Rem remne akbem, eker rem remkene be duwbem.
13 Dos outros ninguém ousava juntar-se a eles, mas o povo lhes tributava grandes louvores.
14 Nugwape agerbo tatame rem be akem, rem Jisas rene omuteke habom. Eker Jisas rene habobo tatame rem nugwapewai tem.
14 Cada vez mais aumentava a multidão dos homens e mulheres que acreditavam no Senhor.
15 Nugwape tatame rem Jisas reri werasen yi tame remri nenbem kitimenakene bukre wos rem ab metem. Eker rem sikanuma nen tatame remne sen yin kelowke yin tukna rewo petan remne etek tuknaruwbem. Rem op wem. Pita re gwor kelowke yate, reri wow kelow kelarek yate tetane. Pita reri wow sikanuma nen tatame remne yan potek, rem kwuye mette.
15 De maneira que traziam os doentes para as ruas e punham-nos em leitos e macas, a fim de que, quando Pedro passasse, ao menos a sua sombra cobrisse alguns deles.
16 Nugwape tatame rem Jerusalem kwom sag meknik temenem, rem Jerusalemke yam. Rem sikanuma nen tatamekene gambok gureremenem tatamekene remne kirkir panen yam. Jisas eterri werasen yi tame rem remne heyar nenem, rem aboyei yenbo tekeipem.
16 Também das cidades vizinhas de Jerusalém afluía muita gente, trazendo os enfermos e os atormentados por espíritos imundos, e todos eles eram curados.
17 God Reri Kwoborke yaku nen tame etemri keryen yen eter, eterri anepoi etem, Sadyusi tamekene, rem Jisas reri werasen yi tame remri yaku lam. Rem remne wuribai yaper ten yaper nente tuma namrem.
17 Levantaram-se então os sumos sacerdotes e seus partidários {isto é, a seita dos saduceus} cheios de inveja,
18 Rem Jisas reri werasen yi tame remne keikeren ake yaperke wen wurem.
18 e deitaram as mãos nos apóstolos e meteram-nos na cadeia pública.
19 Ete neirke, God reri kwomri tame re yan ake yaper reri eru tagwon re Jisas eterri werasen yi tame remne sene werasen wuram. Re remne op wem.
19 Mas um anjo do Senhor abriu de noite as portas do cárcere e, conduzindo-os para fora, disse-lhes:
20 Kem yin God Reri Kwoborke yin teten tatame remne tuma wesowte. Kem remne Jisas eterri Wule Yenbo wesowte.
20 Ide e apresentai-vos no templo e pregai ao povo as palavras desta vida.
21 Ei berakwunem, Jisas reri werasen yi tame rem yin God Reri Kwoborke wuren tatame remne tuma saberen wesowem. God Reri Kwobor reri keryen yen eter, eterri anepoikene rem Juda etemri Saberawiykene Tame remne aboyei wen yan remkene wuriwouke duwen tuma namrebem. Rem ake yaperke tuma weptin op wem. Kem Jisas eterri werasen yi tame remne panen ya.
21 Obedecendo a essa ordem, eles entraram ao amanhecer, no templo, e puseram-se a ensinar. Enquanto isso, o sumo sacerdote e os seus partidários reuniram-se e convocaram o Grande Conselho e todos os anciãos de Israel, e mandaram trazer os apóstolos do cárcere.
22 Nause tame rem ake yaperke yin rem remne soplaweyem. Jisas eterri werasen yi tame rem er be temenem. Op lam, nause tame rem Saberawiykene Tame remne sene yan op wem.
22 Dirigiram-se para lá os guardas, mas ao abrirem o cárcere, não os encontraram, e voltaram a informar:
23 Nem ake yaperke yin laye, ake yaper eru heyarker kittene, tame lakerebo nause yen rem eruke tetyewomenye. Nem eru tagwon wuren nem laweywo. Er tame be tetane.
23 Achamos o cárcere fechado com toda segurança e os guardas de pé diante das portas, e, no entanto, abrindo-as, não achamos ninguém lá dentro.
24 God Reri Kwoborri keryen yen etem, Kwobor lakerebo nause yen remri temnas yi tame etem, rem etop meten rem op habo op habom. Rem op wem. Mapurke opkap teye.
24 A essa notícia, os sumos sacerdotes e o chefe do templo ficaram perplexos e indagaram entre si sobre o que significava isso.
25 Rem sin webemke, tame wuri re yan wuran op wem. Kem ake yaperke wen wurem tame rem sene God Reri Kwoborke wuren teten tatame remne tuma wesowbo.
25 Mas, nesse momento, alguém transmitiu-lhes esta notícia: Aqueles homens que metestes no cárcere estão no templo ensinando o povo!
26 Op wemke, Kwobor lakerebo nause yenkene remri temnas yi tamekene rem God Reri Kwoborke yin er tame remne poten sene panen yam. Rem op habom. Kwomri tatame rem nemne pa kap seitte, eker nem Jisas reri werasen yi tame remne kap pete.
26 Foi então o comandante do templo com seus guardas e trouxe-os sem violência, porque temiam ser apedrejados pelo povo.
27 Rem Jisas reri werasen yi tame remne panen wuren Saberawiykene Tame etemri bitmik tetem. God Reri Kwoborri keryen yen re remne op wemetem.
27 Trouxeram-nos e os introduziram no Grande Conselho, onde o sumo sacerdote os interrogou, dizendo:
28 Kiyi nem kemne kwobke wem, kem tatame remne tuma kap wesowte. Jisas reri sig mane wete. Kem nemri wemkap be nenem. Jerusalemri tatame nugwape rem kemri tuma metbo. Kem remne op webo. Nerem Jisas rene pen sam, eker kem nemne ker rasbo.
28 Expressamente vos ordenamos que não ensinásseis nesse nome. Não obstante isso, tendes enchido Jerusalém de vossa doutrina! Quereis fazer recair sobre nós o sangue deste homem!
29 Pita re Jisas reri werasen yi tamekene rem sein op wem. Nem God eterri tumawou heyar meten nente. Tame remri tuma nem etop be meten nente.
29 Pedro e os apóstolos replicaram: Importa obedecer antes a Deus do que aos homens.
30 Kem Jisas rene me kwuren peikkeren pen sam. Nemri yeiwarege remri God, re Jisas rene heyar nenen re selek sene wayen yim.
30 O Deus de nossos pais ressuscitou Jesus, que vós matastes, suspendendo-o num madeiro.
31 God re rene poten rene eterri let mame yokwok siruwem. Jisas re neremri Kelow Peterabo Tame, re nemne Potbo Tame. Re Israelri tatame nemne wuribai yenbo newote selbo. Re nemri yaper nen wos poten septite selbo.
31 Deus elevou-o pela mão direita como Príncipe e Salvador, a fim de dar a Israel o arrependimento e a remissão dos pecados.
32 Nem God eter nenbem wos lam, nem etop wesowbo. God Reri Wow eter mere re tatame remne etop wesowbo. Tatame rem God Reri Tuma heyar meten nente, God re Reri Wow remne newote.
32 Deste fato nós somos testemunhas, nós e o Espírito Santo, que Deus deu a todos aqueles que lhe obedecem.
33 Saberawiykene Tame rem Pita reri tuma metem, rem gwule kenakem tem, rem Jisas reri werasen yi tame remne pen sate wem.
33 Ao ouvirem essas palavras, enfureceram-se e resolveram matá-los.
34 Saberawiykene Tame wuri, reri sig Gamaliel, re Farisi tame, re etemkene temenem. Re Moses Reri Wule peikbem tame. Nugwape tatame rem rene sig yenbo webem. Re wayen teten op wem. Kem Jisas reri werasen yi tame remne panen wur. Rem nemri namrete tuma kap mette. Op wemke, rem remne panen wurem.
34 Levantou-se, porém, um membro do Grande Conselho. Era Gamaliel, um fariseu, doutor da lei, respeitado por todo o povo.
35 Gamaliel re Saberawiykene Tame remne op wem. Kem Israelri tame. Kem ari tuma met. Kem er tame remne be wos nente, kem kiyi habolate.
35 Mandou que se retirassem aqueles homens por um momento, e então lhes disse: Homens de Israel, considerai bem o que ides fazer com estes homens.
36 Kiyiri tame wuri, Teudas, re yan op wem. An Israelri keryen yen. Op wemke, tame nugwape (400) rem eterri yokwok tem. Yuri ei nai tame rem Teudas rene pen sam, reri anepoi rem aboyei yikwute yakwutem. Reri nenbem yaku et kelpe emik yim.
36 Faz algum tempo apareceu um certo Teudas, que se considerava um grande homem. A ele se associaram cerca de quatrocentos homens: foi morto e todos os seus partidários foram dispersados e reduzidos a nada.
37 Yuri gavman rem aboyei tatame remri sig poten siglowke basrasem. Er yabel tem, tame wuri, Galili yokwori tame, Judas, re op wem. An Israelri keryen yen. Op wem, nugwape tatame rem eterri yokwok tem. Yuri ei nai tame rem Judas rene pen sam, reri sukuw rem aboyei yikeip yakeipem.
37 Depois deste, levantou-se Judas, o galileu, nos dias do recenseamento, e arrastou o povo consigo, mas também ele pereceu e todos quantos o seguiam foram dispersados.
38 An kemne webo. Kem er Jisas reri werasen yi tame remne pelebiten rem hame yi. Jisas reri werasen yi tame rem etemri wuribaike yaku nente wete, er yaku re yaper tete tetane.
38 Agora, pois, eu vos aconselho: não vos metais com estes homens. Deixai-os! Se o seu projeto ou a sua obra provém de homens, por si mesma se destruirá;
39 God re etemri yaku tobotate, kem er yaku kebese be sewaite. Opkap, kem God rekene kap naite. Re op wem. Saberawiykene Tame rem Gamaliel reri tuma metem, rem kirkir tem.
39 mas se provier de Deus, não podereis desfazê-la. Vós vos arriscaríeis a entrar em luta contra o próprio Deus. Aceitaram o seu conselho.
40 Rem Jisas reri werasen yi tame remne sene panen wuran paku poten remne pen op wem. Jisas reri sig kem sene tatame remne mane wesowte. Op wen rem remne sene werasen yim.
40 Chamaram os apóstolos e mandaram açoitá-los. Ordenaram-lhes então que não pregassem mais em nome de Jesus, e os soltaram.
41 Jisas reri werasen yi tame rem remne mesegenem, rem ok bop ten op wem. Nem Jisas reri yaku nenbo, eker nem mus metbo. God re nemne labo, nem Jisas eterri sigke mus yaper kebese metbo. Op wem.
41 Eles saíram da sala do Grande Conselho, cheios de alegria, por terem sido achados dignos de sofrer afrontas pelo nome de Jesus.
42 Kwokwos kwokwos rem God Reri Kwoborke wurbem, rem tatame etemri akek kirkir wurbem. Rem Jisas reri Tuma Yenbo tatame remne wesowbem yaku be pelebitem. Rem op webem. Jisas re Krais, God eter Lebam Tame. Re tatame remne Potbo Tame.
42 E todos os dias não cessavam de ensinar e de pregar o Evangelho de Jesus Cristo no templo e pelas casas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.