Tiago 2

Urat New Testament (URT_WBT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Lenge toꞌ tatai ŋam! Ŋoihmbwaip yip si teŋeime Jisas Krais, Lahmborenge poi, kin miyeꞌ ŋaiye yirise supule. Taꞌe luku pe, ŋoihme ŋaiye pa yende nihararme lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe naŋ embere, kut yip pa yiche yumbune lenge ŋaipwa ŋiꞌ.
1 Meus irmãos, vocês que creem no nosso glorioso Senhor Jesus Cristo, nunca tratem as pessoas de modo diferente por causa da aparência delas.
2 O ŋupe ŋaiye miyeꞌ lowe ende dendeꞌ hihyilih bwore, topoꞌe miyeꞌ ŋaipwa ŋiꞌ ende hindi yate yoto yukoh lotu.
2 Por exemplo, entra na reunião de vocês um homem com anéis de ouro e bem-vestido, e entra também outro, pobre e vestindo roupas velhas.
3 Pe yip pa hriphrip me miyeꞌ ŋaiye dendeꞌ hihyilih bwore pe, yip pa yinime kin tuꞌe leꞌe na, “Iyai, ote orp luh bwore leꞌe.” Kut pa yinime miyeꞌ ŋaipwa ŋiꞌ tuꞌe leꞌe na, “El gin el liki” lakai “Ote orp guh kekep sehei me ŋihip ŋam.”
3 Digamos que vocês tratam melhor o que está bem-vestido e dizem: “Este é o melhor lugar; sente-se aqui”, mas dizem ao pobre: “Fique de pé” ou “Sente-se aí no chão, perto dos meus pés.”
4 Ŋaiye pa yende tuꞌe luku no, pa yiche yumbune ŋaipwa ŋiꞌ pe, yip yende pupwa. Pe luku taꞌe ŋaiye yip yiyarꞌe lenge Kristen syeꞌ topoꞌe ŋoihmbwaip pupwa yip. Yip yukur ŋoiheryembe nange poi lalme ŋahilyeh no, pa yende bwore me tinge, pakai. Yip yiyarꞌe tinge jande ŋoihmbwaip pupwa yip.
4 Nesse caso vocês estão fazendo diferença entre vocês mesmos e estão se baseando em maus motivos para julgar o valor dos outros.
5 Lenge toꞌ tatai ŋam, yusyunde! Yip sisyeme bworerme nange Got somohonme si nalaŋatme ŋaipwa ŋiꞌ ŋoto kekep lalme ŋaiye tinge ka papararme ŋoihmbwaip bwore kin. Kom lenge haiten yetekeꞌe tinge nange tinge pupwa luh paka pakaiye. Kut somohonme Got ŋupwaiꞌe wusyep nange ka ende miꞌme tinge. Detale, tinge yende nihararme kin no, ka yila yurp yoto lemame kitikin.
5 Escutem, meus queridos irmãos! Deus escolheu os pobres deste mundo para serem ricos na fé e para possuírem o Reino que ele prometeu aos que o amam.
6 Kom yip yangange hiꞌe yal lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Ŋoiheryembe bworerme, lahmende ŋaiye tawe yip no, kin yal yip mane, topoꞌe kin kete yip nal kot? Ŋai uku lenge miyeꞌ lowe yende.
6 No entanto, vocês desprezam os pobres. Por acaso, não são os ricos que exploram vocês e os arrastam para serem julgados nos tribunais?
7 Kom lenge miyeꞌ lowe yanange wusyep hiꞌe, topoꞌe wusyep molohe yalme Jisas Krais. Kut Got si nalaŋatme naŋ bwore tikin Krais nal me yip.
7 São eles que falam mal do bom nome que Deus deu a vocês.
8 O ŋaiye yip pa yusyunde wusyep erŋeme ŋendehei tikin Lahmborenge no, pa yende junde pe, wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na, “Ende nihararme lenge toꞌ tatai tuꞌe ŋaiye nin ŋende nihararme nitei.” Ŋaiye pa junde yaŋah uku pe, yip yende miꞌ supule.
8 Se vocês obedecerem à lei do Reino, estarão fazendo o que devem, pois nas Escrituras Sagradas está escrito: “Ame os outros como você ama a você mesmo.”
9 Ŋaiye na iyarꞌe lenge miyeꞌ lowe nange tinge bwore, kut lenge ŋaipwa ŋiꞌ pupwa pe, luku nin si ŋende hwap, topoꞌe ni noworꞌe wusyep erŋeme.
9 Mas, se vocês tratam as pessoas pela aparência, estão pecando, e a lei os condena como culpados.
10 O lahmende ŋaiye gande wusyep erŋeme lalme, kom kin ŋoworꞌe ende pe, luku ki taꞌe ŋaiye kin si ŋoworꞌe wusyep erŋeme lalme.
10 Porque quem quebra um só mandamento da lei é culpado de quebrar todos.
11 Yip sisyeme ŋaiye Got ŋanange taꞌe leꞌe na, “Yukur yip pa yende niŋ pinip yar.” Topoꞌe ki plihe ŋanange na, “Yukur yip pa yonombe miyeꞌ ende, na pakai.” Kom ŋaiye yukur yip yende niŋ pinip yar, kut yip yoworꞌe wusyep erŋeme ŋaiye yonombe miyeꞌ pe, yip si yoworꞌe wusyep erŋeme lalme.
11 Pois o mesmo que disse: “Não cometa adultério” também disse: “Não mate”. Mesmo que você não cometa adultério, será culpado de quebrar a lei se matar.
12 Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye pa yininge, topoꞌe ŋaimune ŋaiye pa yende pe, ŋoiheryembe na, mindemboi pa jin wusyep me ŋaiye yip yende nihararme lenge mitiŋ, lakai pakai. Pa junde wusyep erŋeme ŋaiye pa yende niharar lenge mitiŋ pe, pa yurp hlaininge.
12 Falem e vivam como pessoas que serão julgadas pela lei que nos dá a liberdade.
13 Ŋaiye miyeꞌ yukur ŋoihsipe hwap miyeꞌ ende pe, Got yukur ka ŋoihsipe hwap miyeꞌ uku. Kom miyeꞌ ŋaiye ŋoihginirme miyeꞌ ende pe, se ka yohe wusyep.
13 Quando Deus julgar, não terá misericórdia das pessoas que não tiveram misericórdia dos outros. Mas as pessoas que tiveram misericórdia dos outros não serão condenadas no Dia do Juízo Final.
14 Lenge Kristen toꞌ tatai ŋam, ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge na, “Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime Krais”, kom ŋaiye kin yukur ŋende ŋoihmbwaip bwore pe, ŋoihmbwaip kin ŋaiye teŋeime Lahmborenge pupwa luh paka pakaiye. Pe luku yukur ka ungwisme kin ŋaiye ka yohe kot tikin Got mindemboi. Pakai supule.
14 Meus irmãos, que adianta alguém dizer que tem fé se ela não vier acompanhada de ações? Será que essa fé pode salvá-lo?
15 Ŋupe ŋaiye lenge toꞌ tatai syeꞌ, lakai moihe mihyen syeꞌ seheiꞌe hihyilih ŋaiye tinge ka dendeꞌ, topoꞌe tinge seheiꞌe ŋai pe, nin na ini lenge tuꞌe lai?
15 Por exemplo, pode haver irmãos ou irmãs que precisam de roupa e que não têm nada para comer.
16 Tatame ŋaiye na ini lenge tuꞌe leꞌe na, “Pa yil pe, Lahmborenge ka orp topoꞌe yip! Yip pa hriphrip ŋaiye pa dendeꞌ hihyilih bworere, topoꞌe yono ŋai embere.” Kom yip yukur yangange ŋaimune ŋaiye ka ungwisme tinge. Tinge teter seheiꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
16 Se vocês não lhes dão o que eles precisam para viver, não adianta nada dizer: “Que Deus os abençoe! Vistam agasalhos e comam bem.”
17 Bilip ki ŋahilyeh taꞌe luku. Ŋaiye bilip yip yukur yende bongolme ŋoiheryembe yip no, yukur yip yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge pe, bilip yip pupwa luh paka pakaiye.
17 Portanto, a fé é assim: se não vier acompanhada de ações, é coisa morta.
18 Miyeꞌ ende se ka ininge na, “Mitiŋ syeꞌ, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Lahmborenge, kom mitiŋ syeꞌ, tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore.” Ŋam manange na, ŋam yukur metekeꞌe bilip yip ŋaiye yukur yip yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore. Kom ŋam ma yisam yip bilip ŋam gunde ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore ŋaiye ŋam mende.
18 Mas alguém poderá dizer: “Você tem fé, e eu tenho ações.” E eu respondo: “Então me mostre como é possível ter fé sem que ela seja acompanhada de ações. Eu vou lhe mostrar a minha fé por meio das minhas ações.”
19 Yip sisyeme nange Got kin ŋilyeh, kin narp. Luku mise! Kom lenge yipihinge pupwa topoꞌe, tinge sisyeme pe, tinge hiꞌjarnge kin supule.
19 Você crê que há somente um Deus? Ótimo! Os demônios também creem e tremem de medo.
20 Yusyunde, yip kwote! Yip pa sisyeme na, ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge na, “Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime Got.” Kom ŋaiye yukur kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore pe, bilip kin nal luh paka pakaiye.
20 Seu tolo! Vou provar-lhe que a fé sem ações não vale nada.
21 Mwan poi Abraham de ka onombe Aisak, talah kitikin no, ka ende ofa elme Got. Taꞌe luku pe, Got ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye Abraham ŋende pe, kin galme kin miyeꞌ bwore bwarme.
21 Como é que o nosso antepassado Abraão foi aceito por Deus? Foi pelo que fez quando ofereceu o seu filho Isaque sobre o altar.
22 Ŋoiheryembe bworerme. Bilip Abraham topoꞌe wah ŋaiye kin ŋende gande wusyep tikin Got pe, luku tinge hindi hoime jahilyeh pe, ki sasambe bilip kin nal halhale.
22 Veja como a sua fé e as suas ações agiram juntas. Por meio das suas ações, a sua fé se tornou completa.
23 Pe luku ki gande wusyep tikin Got, ŋaiye ŋanange na, “Abraham, ŋoihmbwaip kin teŋeime Got pe, Got galme kin miyeꞌ bwore bwarme.” Topoꞌe Got galme kin ŋimei kin.
23 Assim aconteceu o que as Escrituras Sagradas dizem: “Abraão creu em Deus, e por isso Deus o aceitou.” E Abraão foi chamado de “amigo de Deus”.
24 Yip yetekeꞌe, yukur taꞌe ŋaiye ŋoihmbwaip mise kin ŋilyehme pe, Got galme kin bwore bwarme, pakai. Kin ŋende wah topoꞌe.
24 Assim, vocês veem que a pessoa é aceita por Deus por meio das suas ações e não somente pela fé.
25 Ki plihe ŋahilyeh taꞌe tuwei yaŋah Rahap ŋaiye wende. Ti wambaꞌe lenge miyeꞌ Israel wenge wosokome lenge wachaih pe, ti wember lenge yal yaŋah ŋoinde mwan. Taꞌe luku pe, Got galme ti tuwei bwore bwarme.
25 Foi o que aconteceu com a prostituta Raabe, quando hospedou os espiões israelitas e os ajudou a sair da cidade por outro caminho. Deus a aceitou pelo que ela fez.
26 Ŋahilyeh taꞌe wahriꞌ miyeꞌ. Ŋaiye yipihinge tikin Got uku tas nasme wahriꞌ miyeꞌ pe, kin nule ko. Topoꞌe plihe lahmende Kristen ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime wusyep Lahmborenge, kom yukur tinge yende jande wusyep kin pe, se ka talai.
26 Portanto, assim como o corpo sem o espírito está morto, assim também a fé sem ações está morta.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Tiago 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.