Atos 10
Urat New Testament (URT_WBT) vs ARA
1 Miyeꞌ ende narp Sisaria, naŋ kin Kornilius. Kin miyeꞌ mbep ŋaiye bepeteme lenge miyeꞌ wondoh 100 tititinge Rom. Tinge jal lenge miyeꞌ wondoh Itali.
1 Morava em Cesareia um homem de nome Cornélio, centurião da coorte chamada Italiana,
2 Kin topoꞌe tuweinge talah kin bwore bwarme, topoꞌe tinge yirisukwarme naŋ Got. Nyermbe nyermbe kin ŋanange wusyep topoꞌme Got. Topoꞌe kin miyeꞌ bwore ŋaiye nungwisme lenge Juta ŋaiye seheiꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
2 piedoso e temente a Deus com toda a sua casa e que fazia muitas esmolas ao povo e, de contínuo, orava a Deus.
3 Yungwiris ende, ŋau nambaꞌe hun pe, Kornilius ŋetekeꞌe yipihinge supule taꞌe nate tange ende. Pe kin netekeꞌe walip hlaꞌ tikin Got nate galme naŋ kin.
3 Esse homem observou claramente durante uma visão, cerca da hora nona do dia, um anjo de Deus que se aproximou dele e lhe disse:
4 Taꞌe luku pe, kin hiꞌgarnge pe, kin bep sai me walip hlaꞌ uku. Pe kin nisilihme na, “Iyai, ŋaimune?” Pe walip hlaꞌ nungwisme wusyep kin na, “Got si ŋasande ŋisilih nin topoꞌe kin netekeꞌe wah bwore ŋaiye nin nungwisme lenge ŋaipwa ŋiꞌ.
4 Cornélio! Este, fixando nele os olhos e possuído de temor, perguntou: Que é, Senhor? E o anjo lhe disse: As tuas orações e as tuas esmolas subiram para memória diante de Deus.
5 Taꞌe luku pe, ember lenge miyeꞌ syeꞌ ka yil Jopa yambaꞌe miyeꞌ ende naŋ kin Saimon, kom naŋ umbur kin Pita.
5 Agora, envia mensageiros a Jope e manda chamar Simão, que tem por sobrenome Pedro.
6 Kin narp topoꞌe Saimon ŋoinde ŋaiye ŋende wah gerenge yowor hiꞌ ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, yokoh kin sai siheime loh pinip.”
6 Ele está hospedado com Simão, curtidor, cuja residência está situada à beira-mar.
7 Ŋupe ŋaiye walip hlaꞌ nasme kin nal pe, Kornilius galme miyeꞌ wah kin hoi, topoꞌe miyeꞌ wondoh kin ende ŋaiye miyeꞌ bwore bwarme ŋaiye gande Got.
7 Logo que se retirou o anjo que lhe falava, chamou dois dos seus domésticos e um soldado piedoso dos que estavam a seu serviço
8 Pe Kornilius ŋana lenge ŋaimune ŋaiye si ŋende me kin. Miꞌe pe, kin nember tinge yal Jopa.
8 e, havendo-lhes contado tudo, enviou-os a Jope.
9 Nyermbe ŋau ŋaiye tinge da yi jere moi uku pe, Pita nanah narp kohmoiꞌ nange ka ininge wusyep topoꞌme Got.
9 No dia seguinte, indo eles de caminho e estando já perto da cidade, subiu Pedro ao eirado, por volta da hora sexta, a fim de orar.
10 Pe kin ŋasande nimbot ŋaiye ka ono ŋai. Kom ŋupe ŋaiye lenge tuweinge teter yende ŋai pe, Pita ŋetekeꞌe yipihinge supule taꞌe nate tange.
10 Estando com fome, quis comer; mas, enquanto lhe preparavam a comida, sobreveio-lhe um êxtase;
11 Kin bep nanah pe, kin ŋetekeꞌe ŋaitem ginir pe, kin ŋetekeꞌe ŋai embere ende taꞌe ŋaiyuwat hwai gah kekep no, kin taꞌe ŋaiye mitiŋ yarpe syum hoye hoye tuwasme yenge jah kekep.
11 então, viu o céu aberto e descendo um objeto como se fosse um grande lençol, o qual era baixado à terra pelas quatro pontas,
12 Na nah ŋaiyuwat hlaꞌ pe, yowor tetehei taꞌe hroꞌ, sopoꞌ topoꞌe ŋinjet lalme jan.
12 contendo toda sorte de quadrúpedes, répteis da terra e aves do céu.
13 Pita ŋasande diꞌ ende ŋaname kin na, “Pita, tuhur ongombe yowor uku ono!”
13 E ouviu-se uma voz que se dirigia a ele: Levanta-te, Pedro! Mata e come.
14 Kom Pita ŋanange na, “Iyai, pakai! Ŋam yukur tatame! Ŋam yukur somohon mono yuwor ŋaiye pupwa lome.”
14 Mas Pedro replicou: De modo nenhum, Senhor! Porque jamais comi coisa alguma comum e imunda.
15 Pita plihe ŋasande diꞌ ŋaname na, “Yukur na si ininge nange yuwor uku pupwa lome, pakai. Got si ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye bwore pe, liki bwore.”
15 Segunda vez, a voz lhe falou: Ao que Deus purificou não consideres comum.
16 Kom Pita nengelyembe wusyep diꞌ uku ni hun miꞌe pe, nilyehe sai ŋaiyuwat uku plihe nanah ŋaitem.
16 Sucedeu isto por três vezes, e, logo, aquele objeto foi recolhido ao céu.
17 Pita ter narp ŋoiheryembe wula wula me tehei ŋai uku pe, lenge miyeꞌ ŋaiye Kornilius ŋember lenge yal si yetekeꞌe yokoh kin pe, tinge ya jan kohmap.
17 Enquanto Pedro estava perplexo sobre qual seria o significado da visão, eis que os homens enviados da parte de Cornélio, tendo perguntado pela casa de Simão, pararam junto à porta;
18 Tinge jal yisilih nange Saimon Pita narp nato yokoh uku, lakai pakai?
18 e, chamando, indagavam se estava ali hospedado Simão, por sobrenome Pedro.
19 Kom Pita ter ŋoiheryembe tehei tikin yipihinge supule luku pe, Yohe Yirise ŋaname kin na, “Isyunde! Miyeꞌ hun yata yetekeꞌe nin.
19 Enquanto meditava Pedro acerca da visão, disse-lhe o Espírito: Estão aí dois homens que te procuram;
20 Taꞌe pe, ni tuhur e guh. Yukur na girnge ŋaiye na top lenge el, na pakai. Detale, ŋam member tinge yat.”
20 levanta-te, pois, desce e vai com eles, nada duvidando; porque eu os enviei.
21 Taꞌe luku pe, Pita na gah ŋana lenge na, “Ŋam miyeꞌ ilyeh ŋaiye yip yekepe. Yip yat tale?”
21 E, descendo Pedro para junto dos homens, disse: Aqui me tendes; sou eu a quem buscais? A que viestes?
22 Tinge yungwisme na, “Miyeꞌ mbep lenge miyeꞌ wondoh Kornilius, kin nember poi mat. Kin miyeꞌ bwore bwarme ŋaiye kin narp tuwihme Got topoꞌe ŋirisukwarme kin. Lenge Juta lalme yirirme kin. Somohon walip hlaꞌ yirise ende nate ŋetekeꞌe kin. Pe kin ŋaname kin nange nin na ot yokoh kin ŋaiye ka isyunde ŋaimune ŋaiye na ininge.”
22 Então, disseram: O centurião Cornélio, homem reto e temente a Deus e tendo bom testemunho de toda a nação judaica, foi instruído por um santo anjo para chamar-te a sua casa e ouvir as tuas palavras.
23 Miꞌe pe, Pita nenge lenge nato yokoh pe, tinge yarp topoꞌme kin. Nyermbe pe, Pita top lenge nal, kom lenge miyeꞌ syeꞌ moi Jopa tikin Got tinge yal topoꞌme tinge.
23 Pedro, pois, convidando-os a entrar, hospedou-os. No dia seguinte, levantou-se e partiu com eles; também alguns irmãos dos que habitavam em Jope foram em sua companhia.
24 Yal pe, nyermbe tinge pwar yal Sisaria. Kornilius si ŋende miꞌmiꞌ narp ŋeseperhme tinge. Taꞌe luku pe, kin ŋisilih lenge bamtihei kin, topoꞌe lenge ŋimei kin ŋaiye tinge yate jahilyeh topoꞌme kin.
24 No dia imediato, entrou em Cesareia. Cornélio estava esperando por eles, tendo reunido seus parentes e amigos íntimos.
25 Ŋupe ŋaiye Pita nala e oto yokoh pe, Kornilius ŋetekeꞌe kin pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep me kin.
25 Aconteceu que, indo Pedro a entrar, lhe saiu Cornélio ao encontro e, prostrando-se-lhe aos pés, o adorou.
26 Kom Pita ŋahraꞌe kin ŋanah pe, kin ŋaname na, “Gin hlaꞌ! Ŋam miyeꞌ ŋahilyeh taꞌe nin.”
26 Mas Pedro o levantou, dizendo: Ergue-te, que eu também sou homem.
27 Pita ŋaname wusyep tuwase nato yokoh pe, kin ŋetekeꞌe mitiŋ wula wula jahilyeh yarp.
27 Falando com ele, entrou, encontrando muitos reunidos ali,
28 Kin ŋana lenge na, “Yip si sisyeme wusyep erŋeme poi Juta. Yukur tatame ŋaiye poi Juta ya murp topoꞌe haiten no, ya moto tus yokoh tinge. Kom Got si pasam nange yukur ma si gwonome miyeꞌ ende no, ma mininge nange tinge pupwa lome, pakai.
28 a quem se dirigiu, dizendo: Vós bem sabeis que é proibido a um judeu ajuntar-se ou mesmo aproximar-se a alguém de outra raça; mas Deus me demonstrou que a nenhum homem considerasse comum ou imundo;
29 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye tinge yate yambaꞌe ŋam pe, ŋam yukur mende sisyoꞌ me wusyep tinge. Kom ŋam de ma misilih yip na, tehei kin taꞌe la ŋai ti, yip yisilih ŋam no, ŋam mat?”
29 por isso, uma vez chamado, vim sem vacilar. Pergunto, pois: por que razão me mandastes chamar?
30 Kornilius nungwisme na, “Ŋup hoye hoye si nal dindiꞌ ŋaiye ŋau nambaꞌe hun yungwiris pe, ŋam misilihme Got marp yokoh ŋam. Nilyehe sai ŋam metekeꞌe miyeꞌ dendeꞌ hihyilih yirise supule nate gan ŋembep ŋam.
30 Respondeu-lhe Cornélio: Faz, hoje, quatro dias que, por volta desta hora, estava eu observando em minha casa a hora nona de oração, e eis que se apresentou diante de mim um varão de vestes resplandecentes
31 Pe kin ŋana ŋam na, ‘Kornilius! Got si ŋasande ŋisilih nin, topoꞌe kin si ŋetekeꞌe wah bwore nin ŋaiye nin nungwis lenge ŋaipwa ŋiꞌ.
31 e disse: Cornélio, a tua oração foi ouvida, e as tuas esmolas, lembradas na presença de Deus.
32 Taꞌe luku pe, ember lenge miyeꞌ syeꞌ nange ka yil Jopa yambaꞌe miyeꞌ ende, naŋ kin Saimon, kom naŋ umbur kin Pita. Kin narp topoꞌme Saimon ŋoinde ŋaiye ŋende wah yowor hiꞌ pe, yokoh kin sai siheime loh pinip.’
32 Manda, pois, alguém a Jope a chamar Simão, por sobrenome Pedro; acha-se este hospedado em casa de Simão, curtidor, à beira-mar.
33 Taꞌe luku pe, ŋam member lenge miyeꞌ syeꞌ hwihwai ya yambaꞌe nin. Pe poi hriphrip ŋaiye tukwini nin nat. O poi si mate gwahilyeh marp tuwihme Got nange ya misyunde wusyep mune ŋaiye Lahmborenge si ŋana nin.”
33 Portanto, sem demora, mandei chamar-te, e fizeste bem em vir. Agora, pois, estamos todos aqui, na presença de Deus, prontos para ouvir tudo o que te foi ordenado da parte do Senhor.
34 Pe Pita ŋana lenge na, “Tukwini ŋam sisyeme bwore mise nange nato ŋembep tikin Got pe, lenge miyeꞌ lalme tinge ŋahilyeh.
34 Então, falou Pedro, dizendo: Reconheço, por verdade, que Deus não faz acepção de pessoas;
35 Got hriphrip me miyeꞌ moiye moiye lalme ŋaiye yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwarme topoꞌe jande wusyep kin.
35 pelo contrário, em qualquer nação, aquele que o teme e faz o que é justo lhe é aceitável.
36 Bwore mise, Got somohon ŋember wusyep bwore mise ŋaiye nat poi Juta. Wusyep bwore luku ŋanange nange Jisas Krais kin yaŋah tikin ŋoihmbwaip ŋumwaiye. Kin Lahmborenge poi lalme.
36 Esta é a palavra que Deus enviou aos filhos de Israel, anunciando-lhes o evangelho da paz, por meio de Jesus Cristo. Este é o Senhor de todos.
37 Yip sisyeme ŋaimune ŋaiye tahar nato Judia. Ŋendehei nal Galili, ŋupe ŋaiye Jon si ŋanange nalaŋatme wusyep me pinip ŋaiye ka yambaꞌe pe,
37 Vós conheceis a palavra que se divulgou por toda a Judeia, tendo começado desde a Galileia, depois do batismo que João pregou,
38 Got ŋuruꞌe Yohe Yirise topoꞌe bongol kin gahanahme Jisas tikin Nasaret. Taꞌe luku pe, Got narp topoꞌme kin ti, kin nalꞌe nalꞌe ŋende wah bwore, topoꞌe ŋende miꞌme wahriꞌ epwa lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Satan si ŋende yumbune tinge.
38 como Deus ungiu a Jesus de Nazaré com o Espírito Santo e com poder, o qual andou por toda parte, fazendo o bem e curando a todos os oprimidos do diabo, porque Deus era com ele;
39 Poi si metekeꞌe ti, poi manange me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei ŋaiye kin ŋende nato Jerusalem, topoꞌe moiye moiye lalme ŋaiye sai nato Juta. Tinge yuluwei kin yal loutungwarmbe pe, tinge yonombe kin nule.
39 e nós somos testemunhas de tudo o que ele fez na terra dos judeus e em Jerusalém; ao qual também tiraram a vida, pendurando-o no madeiro.
40 Kom ŋup hun nal miꞌe pe, Got plihe ŋahraꞌe kin ŋende kin nat halhale.
40 A este ressuscitou Deus no terceiro dia e concedeu que fosse manifesto,
41 Yukur lenge miyeꞌ lalme yetekeꞌe kin ŋup uku. Kut poi lahmende ŋaiye somohonme Got nalaŋatme ya mininge wusyep me kin mil me lenge miyeꞌ tuweinge, poi ilyehme metekeꞌe kin. Poi motop kin marp mono ŋai, topoꞌe monoꞌe pinip ŋupe ŋaiye kin tahar nasme nule.
41 não a todo o povo, mas às testemunhas que foram anteriormente escolhidas por Deus, isto é, a nós que comemos e bebemos com ele, depois que ressurgiu dentre os mortos;
42 Pe kin ŋanange wusyep bongol natme poi ŋaiye ya mininge malaŋatme wusyep mil me lenge miyeꞌ tuweinge. Kin ŋaname poi nange kin ŋilyehe sai ŋaiye Got nalaŋatme kin ka ende wah iyarꞌe poi lenge miyeꞌ tuweinge lalme, ŋaiye marp laip, topoꞌe ŋaiye si yule.
42 e nos mandou pregar ao povo e testificar que ele é quem foi constituído por Deus Juiz de vivos e de mortos.
43 Lenge profet lalme yanange wusyep me kin na, lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin pe, bongol kin se ka ongohe pupwa ŋoihmbwaip tinge.”
43 Dele todos os profetas dão testemunho de que, por meio de seu nome, todo aquele que nele crê recebe remissão de pecados.
44 Teter ŋaiye Pita ŋanange wusyep uku pe, Yohe Yirise nate gah lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yasande wusyep kin.
44 Ainda Pedro falava estas coisas quando caiu o Espírito Santo sobre todos os que ouviam a palavra.
45 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ titinge Juta ŋaiye tikin Krais ŋaiye yotop Pita yase Jopa yat pe, tinge yasande lenge haiten yanange wusyep ŋimeser wula wula ŋoinde tikin, topoꞌe tinge yirisukwarme Got pe, tinge gunguru plai ŋaiye Got si ŋember yitini tikin Yohe Yirise nate gahme tinge. Miꞌe pe, Pita ŋanange na,
45 E os fiéis que eram da circuncisão, que vieram com Pedro, admiraram-se, porque também sobre os gentios foi derramado o dom do Espírito Santo;
46 — ausente —
46 pois os ouviam falando em línguas e engrandecendo a Deus. Então, perguntou Pedro:
47 “Ya mininge tuꞌe la? Pakai! Lahmende tatame ŋaiye ka upwaiꞌe lenge ŋaiye ka yambaꞌe pinip? Tinge si yambaꞌe Yohe Yirise taꞌe poi.”
47 Porventura, pode alguém recusar a água, para que não sejam batizados estes que, assim como nós, receberam o Espírito Santo?
48 Taꞌe luku pe, kin ŋanange nange ka yambaꞌe pinip yoto naŋ tikin Jisas Krais. Miꞌe pe, tinge yisilihme Pita nange ka orp topoꞌe tinge ŋup syeꞌ.
48 E ordenou que fossem batizados em nome de Jesus Cristo. Então, lhe pediram que permanecesse com eles por alguns dias.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.