João 9

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas nanga nal pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende ŋaiye somohon mam waraꞌe kin pe, ŋembep kin tangar.
1 Caminhando, viu Jesus um cego de nascença.
2 Lenge jetalah tikin Jisas yisilihme na, “Jetmam, lahmende ŋende hwap ti, ŋupe ŋaiye mam waraꞌe kin pe, ŋembep kin tangar? Miyeꞌ uku ŋende hwap, lakai lenge yai mam kin yende hwap?”
2 Os seus discípulos indagaram dele: Mestre, quem pecou, este homem ou seus pais, para que nascesse cego?
3 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Tehei ŋaiye ŋembep kin tangar pe, yukur hwap kin, topoꞌe hwap lenge yai mam kin, pakai. Ŋembep kin tangar ŋaiye lenge mitiŋ ka yetekeꞌe bongol tikin Got ka ende wah oto kin.
3 Jesus respondeu: Nem este pecou nem seus pais, mas é necessário que nele se manifestem as obras de Deus.
4 Tukwini ŋaiye teter ŋau sai pe, poi ya mende wah nihe ŋaiye mende wah tikin Got ŋaiye nember ŋam mat. Ŋup yepelmbe ka ot ŋaiye lahende yukur ka ende wah.
4 Enquanto for dia, cumpre-me terminar as obras daquele que me enviou. Virá a noite, na qual já ninguém pode trabalhar.
5 Ŋupe ŋaiye teter ŋam marp kekep eꞌe pe, ŋam yirise tikin kekep eꞌe.”
5 Por isso, enquanto estou no mundo, sou a luz do mundo.
6 Kin ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin kusyur tuhwaꞌ nal gah kekep. Kin nimbilme kekep topoꞌe tuhwaꞌ miꞌe pe, kin nambaꞌe kekep uku ŋindirꞌe nal ŋembep miyeꞌ uku.
6 Dito isso, cuspiu no chão, fez um pouco de lodo com a saliva e com o lodo ungiu os olhos do cego.
7 Pe kin ŋaname miyeꞌ uku na, “El ungurhme ŋembep mohro nin el guh pinip ŋeheh Siloam!” Wusyep tehei Siloam ki taꞌe leꞌe, ‘Tinge yember kin nal’. Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku nal nungurhme bepmohro kin. Pe ŋembep kin tanaꞌ bwore pe, kin ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
7 Depois lhe disse: Vai, lava-te na piscina de Siloé {esta palavra significa emissário}. O cego foi, lavou-se e voltou vendo.
8 Taꞌe luku pe, lenge moi ilyeh kin, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye somohonme yetekeꞌe kin narp mbep tangare yanange na, “Taꞌe kin miyeꞌ mbep tangare ilyeh eꞌe ŋaiye somohon narp tangal lenge mitiŋ ŋaiye ka yaŋaꞌe wuhyau lakai?”
8 Então os vizinhos e aqueles que antes o tinham visto mendigar perguntavam: Não é este aquele que, sentado, mendigava?
9 Mitiŋ syeꞌ yanange na, “Kin ŋilyeh liki li.” Kom syeꞌ yanange na, “Pakai, liki yukur kin, o kin ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ iki.” Taꞌe pe, miyeꞌ uku ŋanange na, “Ŋam miyeꞌ ilyeh liꞌ ihei.”
9 Respondiam alguns: É ele. Outros contestavam: De nenhum modo, é um parecido com ele. Ele, porém, dizia: Sou eu mesmo.
10 Tinge yisilihme na, “Detaꞌe lai ti ŋembep nin si tanaꞌ bwore ŋaiye ni ŋetekeꞌe?”
10 Perguntaram-lhe, então: Como te foram abertos os olhos?
11 Kin nungwisme wusyep tinge na, “Miyeꞌ ŋaiye tinge jalme Jisas nambaꞌe kekep syeꞌ nimbilme topoꞌe tuhwaꞌ pe, kin ŋindirꞌe nal ŋembep ŋam. Pe kin ŋana ŋam nange ma mil mungurhme bepmohro ŋam mil pinip ŋeheh Siloam. Taꞌe luku pe, ŋam mal mungurhme bepmohro ŋam pe, ŋembep ŋam tanaꞌ bwore pe, ŋam metekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.”
11 Respondeu ele: Aquele homem que se chama Jesus fez lodo, ungiu-me os olhos e disse-me: Vai à piscina de Siloé e lava-te. Fui, lavei-me e vejo.
12 Tinge yisilihme na, “O miyeꞌ uku kin narp a?” Kin nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam yukur sisyeme.”
12 Interrogaram-no: Onde está esse homem? Respondeu: Não o sei.
13 Miꞌe pe, tinge yambaꞌe miyeꞌ ŋaiye somohon ŋembep kin tangar yenge yal lenge Farisi.
13 Levaram então o que fora cego aos fariseus.
14 Ŋup uku ŋaiye Jisas nambaꞌe kekep ŋindirꞌe nal ŋembep kin no, ŋembep kin bwore pe, luku ŋup tikin Sabat.
14 Ora, era sábado quando Jesus fez o lodo e lhe abriu os olhos.
15 Lenge Farisi plihe yisilihme miyeꞌ uku na, “Ŋembep nin ki tanaꞌ bwore taꞌe lai?” Kin ŋana lenge na, “Jisas nambaꞌe kekep ŋaiye kin nimbilme topoꞌe tuhwaꞌ kin pe, kin ŋindirꞌe nal ŋembep ŋam. Ŋam mal mungurhme ŋembep ŋam pe, tukwini ŋam metekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.”
15 Os fariseus indagaram dele novamente de que modo ficara vendo. Respondeu-lhes: Pôs-me lodo nos olhos, lavei-me e vejo.
16 Lenge Farisi syeꞌ yanange na, “Miyeꞌ ŋaiye ŋende ŋai uku pe, Got yukur ka ember kin ot. Detale, kin yukur gande wusyep erŋeme tikin Sabat.” O lenge syeꞌ yanange na, “Miyeꞌ ŋaiye si ŋende hwap pe, kin yukur tatame ka ende wah bongol tuꞌe luku!” Pe tinge yoworꞌe tititinge yal hoime.
16 Diziam alguns dos fariseus: Este homem não é o enviado de Deus, pois não guarda sábado. Outros replicavam: Como pode um pecador fazer tais prodígios? E havia desacordo entre eles.
17 Taꞌe luku pe, lenge Farisi plihe yisilihme miyeꞌ uku ninde na, “O nin ŋanange nange kin ŋende ŋembep nin tanaꞌ bwore pe, nin ŋoiheryembe taꞌe laime miyeꞌ uku.” Miyeꞌ uku nungwisme na, “Kin profet ende.”
17 Perguntaram ainda ao cego: Que dizes tu daquele que te abriu os olhos? É um profeta, respondeu ele.
18 Ŋembep miyeꞌ uku somohon tangar bwore mise, kom tukwini kin si ningilise ŋembep kin gah. Kom ŋoihmbwaip lenge Juta ki sai bongol nange miyeꞌ uku pupwa ŋende homboꞌe. Taꞌe luku pe, tinge jalme lenge yai mam tikin miyeꞌ uku yat.
18 Mas os judeus não quiseram admitir que aquele homem tivesse sido cego e que tivesse recobrado a vista, até que chamaram seus pais.
19 Tinge yisilih lenge na, “Leꞌe talah yip? Yip yanange nange somohon ŋaiye mam waraꞌe kin pe, ŋembep kin tangar taꞌe luku? Detaꞌe lai ti kin tatame ka ingilise ŋembep kin etekeꞌe?”
19 E os interrogaram: É este o vosso filho? Afirmais que ele nasceu cego? Pois como é que agora vê?
20 Lenge yai mam kin yungwisme wusyep na, “Poi hindi sisyeme nange leꞌe talah poi hindi. Topoꞌe poi sisyeme ŋaiye somohon mam waraꞌe kin pe, ŋembep kin tangar.
20 Seus pais responderam: Sabemos que este é o nosso filho e que nasceu cego.
21 Kom poi yukur sisyeme ŋaiye tukwini leꞌe kin ningilise ŋembep kin gah no, kin tatame ka etekeꞌe. Topoꞌe poi yukur sisyeme lahmende ŋaiye ŋende bworerme ŋembep tangar kin uku. Yisilihme kitikin! Kin si ŋende miyeꞌ gah tatame ŋaiye kitikin ka ininge wusyep.”
21 Mas não sabemos como agora ficou vendo, nem quem lhe abriu os olhos. Perguntai-o a ele. Tem idade. Que ele mesmo explique.
22 Lenge yai mam hiꞌjarnge lenge miyeꞌ embep Juta pe, tinge yanange wusyep uku. Lenge Juta si yupwaiꞌe wusyep nange lahmende ŋaiye ŋanange nange ŋoihmbwaip kin teŋeime Jisas, ŋaiye kin Miyeꞌ alaŋatme Krais pe, ka jinyen lenge yi tus yangaꞌme lotu tinge.
22 Seus pais disseram isso porque temiam os judeus, pois os judeus tinham ameaçado expulsar da sinagoga todo aquele que reconhecesse Jesus como o Cristo.
23 Luku tehei kin ŋaiye lenge yai mam yanange na, “Kin si ŋende miyeꞌ gah tatame ŋaiye kitikin ka ininge wusyep. Yisilihme kitikin!”
23 Por isso é que seus pais responderam: Ele tem idade, perguntai-lho.
24 Tinge plihe jalme miyeꞌ ŋaiye somohon ŋembep kin tangar uku nat pe, tinge yiname na, “Nin na gil naŋ Got pe, na upwaiꞌe wusyep bongol topoꞌe kin nange wusyep ŋaiye ni ŋanange pe, ki bwore mise! Poi sisyeme nange miyeꞌ uku kin ŋende hwap.”
24 Tornaram a chamar o homem que fora cego, dizendo-lhe: Dá glória a Deus! Nós sabemos que este homem é pecador.
25 Miyeꞌ uku nungwisme wusyep na, “Ŋam yukur sisyeme ŋaiye kin ŋende hwap, lakai pakai. Ŋaisep ilyeh ŋaiye ŋam sisyeme pe, tukwini ŋam mingilise ŋembep ŋam gwah pe, ŋam metekeꞌe.”
25 Disse-lhes ele: Se esse homem é pecador, não o sei... Sei apenas isto: sendo eu antes cego, agora vejo.
26 Tinge yisilihme na, “Kin ŋende nin taꞌe la? Kin ningilise ŋembep nin gah taꞌe la?”
26 Perguntaram-lhe ainda uma vez: Que foi que ele te fez? Como te abriu os olhos?
27 Kin nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam si mana yip kuli. Kom taꞌe yip jarnge ŋaiye pa yisyunde? Detaꞌe lai ti yip tepeli tepelih me yanar? Taꞌe yip topoꞌe plihe yala yurp tuꞌe jetalah kin lakai?”
27 Respondeu-lhes: Eu já vo-lo disse e não me destes ouvidos. Por que quereis tornar a ouvir? Quereis vós, porventura, tornar-vos também seus discípulos?...
28 Lenge Farisi yihyele wusyep pupwa me miyeꞌ uku na, “Nin jetalah kin, kut poi jetalah tikin Moses.
28 Então eles o cobriram de injúrias e lhe disseram: Tu que és discípulo dele! Nós somos discípulos de Moisés.
29 Poi sisyeme nange Got ŋanange wusyep nalme Moses. O miyeꞌ iki ŋaiye tinge jalme Jisas pe, poi yukur sisyeme kin miyeꞌ mune.”
29 Sabemos que Deus falou a Moisés, mas deste não sabemos de onde ele é.
30 Miyeꞌ uku nungwisme wusyep tinge na, “Hei, ŋam gunguru plaime wusyep iki! Yip jinjame kin miyeꞌ mune, kom kin ŋende bworerme ŋembep ŋam ŋaiye tangar!
30 Respondeu aquele homem: O que é de admirar em tudo isso é que não saibais de onde ele é, e entretanto ele me abriu os olhos.
31 Poi sisyeme nange Got yukur ŋasande wusyep lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap. Kom kin ŋasande wusyep lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yirisukwarme kin, topoꞌe yende ŋaimune jande ŋaiye Got ŋana lenge ka yende.
31 Sabemos, porém, que Deus não ouve a pecadores, mas atende a quem lhe presta culto e faz a sua vontade.
32 Somoho somohonme nate gere tukwini leꞌe pe, poi yukur misande wusyep me miyeꞌ ende ŋaiye ŋende bwore me ŋembep miyeꞌ ende ŋaiye mam waraꞌe kin no, ŋembep kin tangar.
32 Jamais se ouviu dizer que alguém tenha aberto os olhos a um cego de nascença.
33 Ŋaiye Got ka ember miyeꞌ uku ot pe, lono. Tu pakai pe, miyeꞌ iki yukur ka se ende ŋainde.”
33 Se esse homem não fosse de Deus, não poderia fazer nada.
34 Tinge yiniꞌe kin yiname na, “Mam waraꞌe nin pe, nin bworenge nato hwap supule. Pe nin nala ininge alaŋat poi wusyep lakai?” Pe tinge jinyenme kin nasme yukoh lotu.
34 Responderam-lhe eles: Tu nasceste todo em pecado e nos ensinas?... E expulsaram-no.
35 Jisas ŋasande wusyep ŋaiye tinge si jinyenme miyeꞌ uku pe, kin na ŋahaiꞌe kin pe, ki ŋetekeꞌe pe, Jisas ŋisilihme na, “Ŋoihmbwaip nin teŋeime Talah tikin Miyeꞌ, lakai pakai?”
35 Jesus soube que o tinham expulsado e, havendo-o encontrado, perguntou-lhe: Crês no Filho do Homem?
36 Miyeꞌ nungwisme na, “Lahmborenge, ini ŋam na, kin lahmende no, ŋoihmbwaip ŋam ka teŋeime kin!”
36 Respondeu ele: Quem é ele, Senhor, para que eu creia nele?
37 Jisas ŋaname kin na, “Nin si ŋetekeꞌe kin pe, kin ŋilyeh eꞌe ŋaiye ŋanange wusyep ŋotop nin tukwini.”
37 Disse-lhe Jesus: Tu o vês, é o mesmo que fala contigo!
38 Pe miyeꞌ uku ŋanange na, “Lahmborenge, ŋoihmbwaip ŋam teŋeime nin.” Pe kin ŋasarꞌe ŋimbep ŋirisukwarme Jisas.
38 Creio, Senhor, disse ele. E, prostrando-se, o adorou.
39 Jisas ŋanange na, “Ŋam mat kekep eꞌe ŋaiye ma miyarꞌe ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yende. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋembep tinge tangar pe, ka plihe yingilise ŋembep juh yetekeꞌe. O lenge mitiŋ ŋaiye yetekeꞌe pe, ŋembep tinge ka tingir.”
39 Jesus então disse: Vim a este mundo para fazer uma discriminação: os que não vêem vejam, e os que vêem se tornem cegos.
40 Lenge Farisi syeꞌ yarp sehei me Jisas pe, tinge yisande wusyep uku ŋaiye Jisas ŋanange. Pe tinge yisilihme na, “O nin ŋanange nange poi topoꞌe ŋembep si tangar lakai?”
40 Alguns dos fariseus, que estavam com ele, ouviram-no e perguntaram-lhe: Também nós somos, acaso, cegos?...
41 Jisas ŋana lenge na, “Ŋaiye ŋembep yip si tangar pe, Got yukur ka iyarꞌe pupwa yip. Kom yip yanange na, ‘Ŋembep poi eꞌe sai pe, poi metekeꞌe, topoꞌe poi miyeꞌ bwore mise.’ Taꞌe luku pe, hwap yip teter sai nal ŋembep tikin Got.”
41 Respondeu-lhes Jesus: Se fôsseis cegos, não teríeis pecado, mas agora pretendeis ver, e o vosso pecado subsiste.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.