1 Coríntios 1

Selepet NT (SPL_PNG) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Yen Korinti kapi ambolipŋaŋe Yesu Kiristo orop biwiyeŋaŋe hikuakmâ konohâk otmu tem lâuwaŋgim manŋetgât Anitâŋe meyehop. Nâ Paulo. Emelâk Awoŋnenŋe Anitâŋe Yesu Kiristohât aposolo sâm katnekmâ âi nihiop ya mem mansan. Otmu bukunenŋe âlâ, kutŋe Sostene, yâkŋe nâ orop nep tânahom mansait. Yawuhât netŋe heroŋe nâŋgâyiŋgim ekap yu kulemgum katyiŋgiait. Yâhâ lohimbi hânŋan kulemŋan manmâ araiŋe Kiristohâlen biwiyeŋaŋe kepeim manmai ya Anitâŋe meyekmu komot konohâk otmâ tem lâuwaŋgim Kutdânenŋe Kiristo mepaem manmain.
1 Paulo (chamado apóstolo de Jesus Cristo, pela vontade de Deus) e o irmão Sóstenes,
2 — ausente —
2 à igreja de Deus que está em Corinto, aos santificados em Cristo Jesus, chamados santos, com todos os que em todo lugar invocam o nome de nosso Senhor Jesus Cristo, Senhor deles e nosso:
3 Otmu yeŋgât nâŋgâm Anitâ yuwu sâm ulitguman. “O, Awoŋ, gâŋe Kutdânenŋe Yesu Kiristo orop Korinti kapi ambolipŋe Kiristohâlen biwiyeŋe katmâ mansai ya yeŋgât nâŋgâm tihityeŋe otmutâ biwi nâŋgân nâŋgânyeŋaŋe kepeiakmâ konohâk otmâ sânduk sâekgât ulitgohoan.” Yawu sâm ulitguman.
3 graça e paz, da parte de Deus, nosso Pai, e do Senhor Jesus Cristo.
4 Anitâŋe ikŋe eŋgatŋeâk otmâ meyekbe sâm Yesu Kiristo hâŋgângumu giop. Gârâmâ yâkâlen biwiyeŋe katŋetâ Anitâŋe yekmu ârândâŋ otmap. Otmu Kiristo orop biwiyeŋaŋe kepeiakmâ manŋetâ mâmâŋe otyiŋgimu mansai. Yawu otyiŋgimu nâŋgân nâŋgânyeŋe holaŋakmu yâkât den pat âlepŋe heweweŋâk ekyongoŋetâ bukulipyeŋaŋe nâŋgâŋetâ âiloŋgo oap. Yeŋgât den pat ya nâŋgâm Anitâ mepaeman.
4 Sempre dou graças ao meu Deus por vós pela graça de Deus que vos foi dada em Jesus Cristo.
5 — ausente —
5 Porque em tudo fostes enriquecidos nele, em toda a palavra e em todo o conhecimento
6 Yâhâ yen emelâk biwiyeŋe Yesuhâlen katbi yakât nâŋe Kiristohât den kâsikum yiŋgiminiwan. Ya nâŋgâm yâkâlen biwiyeŋaŋe kepeiŋetâ mâmâŋe otyiŋgimu tem lâuwaŋgim orotmeme bâleŋe pilâwi yan ki torokatmâ manmâ gai. Yakât otmâ Wâtgât mâmâŋahât Heakŋe mâmâŋe otyiŋgimu manman âlepŋahât bulâŋe topŋe topŋe yeŋgâlen tetemu mansai. Otmu Kutdânenŋe Yesu Kiristoŋe âwurem ge meyekbuap yakât biwi nâŋgân nâŋgânyeŋe kilik kilik sâmu mambotbaŋgim mansai.
6 (como foi mesmo o testemunho de Cristo confirmado entre vós).
7 — ausente —
7 De maneira que nenhum dom vos falta, esperando a manifestação de nosso Senhor Jesus Cristo,
8 Yawu gârâmâ Anitâ nanŋe Yesu Kiristo Kutdânenŋe orop biwi nâŋgân nâŋgânyeŋaŋe hikuakmâ mannomaihât Anitâŋe meyehop. Meyehop yakât otmâ ikŋahâk ki betyongowuap. Yakât otmâ Yesu Kiristohât wâtŋan manmâ yâhâŋetâ sâp patoen âwurem ge meyekbuap yan yâkât senŋan koko salehâk kinnomai.
8 o qual vos confirmará também até ao fim, para serdes irrepreensíveis no Dia de nosso Senhor Jesus Cristo.
9 — ausente —
9 Fiel é Deus, pelo qual fostes chamados para a comunhão de seu Filho Jesus Cristo, nosso Senhor.
10 Bukulipne, den umatŋe âlâ yeŋgâlen tap yakât sâmune nâŋgâŋet. Yeŋgâlen gâtŋe imbi âlâ, kutŋe Koloe sâm, yâkât hoŋ bawalipŋaŋe taka yuwu sâm eknohowi. “Bukulipge Korinti kapiân mansaiŋe yeŋahâlâk naŋgaŋgiŋetâ yahatmu yuwu sâm den kakŋan sahaŋgim hioŋakmâ mansai. “Âo, Paulo yamâ nengât kunnenŋe. Yâkât den nâŋgâmunŋe bulâŋe otmap,” sâmai. Yâhâ buku nombotŋaŋeâmâ hioŋakmâ yuwu sâmai. “A, a, yawu bia. Nenâmâ Apolohât den nâŋgâmunŋe bulâŋe otmu tem lâuwaŋgimain,” sâmai. Yâhâ nombotŋaŋeâmâ yuwu sâmai. “Bâe, wonângen, nenâmâ Petorohât komot. Yâkŋe kunnenŋe manmâ den bulâŋe sâmap ya konok nâŋgâmain,” sâmai. Yâhâ nombotŋaŋeâmâ yuwu sâmai. “Oŋ, nenâmâ Yesu Kiristohât den nâŋgâm lâumain. Âlâlâ yeŋgât den nâŋgâmunŋe helekŋe otmap,” sâmai.” Den pat yawu eknohoŋetâ nâŋgâmune ki ârândâŋ oap. Bukulipne, Kutdânenŋe Yesu Kiristoŋe sârereyekmâ kaweyeŋan kinmu kuŋetâ muop. Yakât nâŋgâm ki hioŋakmâ ikŋiâk ikŋiâk otnomai. Yawu otmâ kaok oraŋgim biwi nâŋgân nâŋgânyeŋaŋe hikuakmâ konohâk otmu den kakŋan ki sahaŋginomaihât naŋgan.
10 Rogo-vos, porém, irmãos, pelo nome de nosso Senhor Jesus Cristo, que digais todos uma mesma coisa e que não haja entre vós dissensões; antes, sejais unidos, em um mesmo sentido e em um mesmo parecer.
11 — ausente —
11 Porque a respeito de vós, irmãos meus, me foi comunicado pelos da família de Cloe que há contendas entre vós.
12 — ausente —
12 Quero dizer, com isso, que cada um de vós diz: Eu sou de Paulo, e eu, de Apolo, e eu, de Cefas, e eu, de Cristo.
13 Yawu gârâmâ yeŋgât den pat ya naŋgan. Yawu gârâmâ yakât yuwu sâmune nâŋgâŋet. Yeŋe hioŋakmâ nombotŋaŋak Kiristohât komot bulâŋe mannomaihât dop ki tap. Yesu Kiristoŋe yen komot konohâk manŋetgât menduhuyehop. Yawu gârâmâ yeŋahâk ki hioŋaknomai. Yawu gârâmâ nâŋe yeŋgât tosahât otmâ howanân ki nohoŋetâ muwan. Me manman kârikŋahât pat yakât bulâŋe menomaihât nâhât kulân toen ki katyekbi. Yakât otmâ girawuhât otmâ imbiâk nâhâitŋe kunnenŋe oap sâm den sahaŋgimai?
13 Está Cristo dividido? Foi Paulo crucificado por vós? Ou fostes vós batizados em nome de Paulo?
14 Yawu gârâmâ yeŋgâlen gâtŋe lok yâhâp, kutyetŋeâmâ Kirisipo yet Gaio yâhâk toen katyelekban. Yakât nâŋgâmune âiloŋgo oap. Yamâ wongât? Nâŋe lok sambe toen mem katyekban mâne dondâek hioŋakŋetâ umatŋe kakyeŋan yâhâmbâp.
14 Dou graças a Deus, porque a nenhum de vós batizei, senão a Crispo e a Gaio;
15 Âo, nelâmnohoap, ya nâŋgâmune teteap. Nâmâ Setepanas imbiŋe naomŋe hârohâk toen katyekban. Yâhâ yeŋgâlen gâtŋe âlâ toen katban me ki katban ya ki nâŋgâmune teteap. Yawu gârâmâ yeŋgâlen gâtŋe sambeŋe nâhâitŋe toen katnenehop ya ki sânomai.
15 para que ninguém diga que fostes batizados em meu nome.
16 — ausente —
16 E batizei também a família de Estéfanas; além destes, não sei se batizei algum outro.
17 Yawu gârâmâ Yesu Kiristoŋe menekmâ âi sâm nihiowân yan lohimbi toen katyekbomgât ki eknohop. Yâhâ ikŋak sârerenenekmu howanân kuŋetâ muop yakât den pat ya kâsikum yiŋgiwomgât âi sâm nihiop. Yâhâ den kâsikum yiŋgiman yan nâhât nâŋgâŋetâ yahatmu Kiristohât den pat yakât nâŋgâŋetâ gemap sâm den pat ya tâŋ tâŋâk ekyongoman. Den ya nine nâŋgân nâŋgân watmâ ki kâsikum yiŋgiman.
17 Porque Cristo enviou-me não para batizar, mas para evangelizar; não em sabedoria de palavras, para que a cruz de Cristo se não faça vã.
18 Yâhâ Kiristoŋe sârerenenekmâ kawenenŋan kinmu kuŋetâ muop yakât den pat âlepŋe ya lohimbi hiliwahonomaihât pat mansaiŋe nâŋgâŋetâ tâŋât otmap. Yamâ benŋe nenâmâ manman kârikŋahât pat mansainŋe den pat ya nâŋgâmunŋe keterakningimu yâkât wâtŋan kinmâ tem lâuwaŋgimain.
18 Porque a palavra da cruz é loucura para os que perecem; mas para nós, que somos salvos, é o poder de Deus.
19 Den yan yuŋe emelâk Anitâŋe poropete âlâ den ekumu kulemguop ya miap. Den yamâ yuwu tap. “Lok nombotŋaŋe yeŋe nâŋgân nâŋgân watmâ bukulipyeŋe den kâsikum yiŋgimai yâhâmâ biwiyeŋe mem gulip tuhumune nâŋgâŋetâ ki keterakbuap. Me lok nombotŋe nâŋgân nâŋgânyeŋe oropŋe yeŋe eŋgatyeŋeâk otmâ bukulipyeŋe den ekyongomai yamâ mem kopa tuhuyekmune pâpgunomai.” Den yawu tap.
19 Porque está escrito: Destruirei a sabedoria dos sábios e aniquilarei a inteligência dos inteligentes.
20 Yâhâ lok âlâ me âlâŋe yeŋe nâŋgân nâŋgân watmâ Anitâhât den nâŋgâm pesuk pilânomaihât mâtâp yamâ ikŋe eŋgatŋeâk maŋguyiŋgiop. Yakât otmâ sâp yiwereŋe yuâmâ lok nâŋgân nâŋgânyeŋe oropŋe yeŋahâk Anitâhât den nâŋgâm pesuk pilânomaihât dop âlâ ki tap. Me lok nombotŋe pepa emetŋan yâhâmaiŋe den girawuya Anitâhât biwiŋan tap yakât nâŋgâne sâm hâum pâpgumai. Me lok nombotŋaŋe menduhuakmâ yu yakât topŋe nâŋgâne sâm den alahumai yaŋe gurâ Anitâhât den ki nâŋgâm heŋgeŋgumai. Yawu otmâ Kiristohât den pat âlepŋe nâŋgâŋetâ tâŋât otmap. Yâhâ nenŋeâmâ yâkât den nâŋgânomgât mâtâp ki maŋguningimap. Yakât otmâ denŋe nâŋgâmunŋe bulâŋe otmu Anitâŋe nine nanne baratne sâm wawaenenekmâ manman kârikŋahât pat kuningiop. Yakât otmâ lokgât nâŋgân nâŋgânâmbâ tetem gap yakât nâŋgâmunŋe gemap.
20 Onde está o sábio? Onde está o escriba? Onde está o inquiridor deste século? Porventura, não tornou Deus louca a sabedoria deste mundo?
21 — ausente —
21 Visto como, na sabedoria de Deus, o mundo não conheceu a Deus pela sua sabedoria, aprouve a Deus salvar os crentes pela loucura da pregação.
22 Yâhâ Yura lohimbiŋe kulem topŋe topŋe tetemu ekŋetâ âlâ kândâkdâ otmap yanâk Anitâhâlen biwiyeŋe katmai. Yawu gârâmâ Yesu Kiristo howanân kuŋetâ muop yan kulem teteop yakât ekyongomunŋe nâŋgâŋetâ gemu bet pilâmai. Yâhâ Girik lohimbiŋeâmâ manmanyeŋahât topŋe lok âlâ me âlâŋe sâm kusânmâ ekyongoŋetgât nâŋgâmai. Yawu nâŋgâmai yamâ nenŋe Kiristohât den pat âlepŋe ekyongomunŋe nâŋgâŋetâ tâŋât otmap.
22 Porque os judeus pedem sinal, e os gregos buscam sabedoria;
23 — ausente —
23 mas nós pregamos a Cristo crucificado, que é escândalo para os judeus e loucura para os gregos.
24 Yawu gârâmâ Yesu Kiristoŋe Anitâhât biwiŋan den âlâlâ tatmap yakât topŋe sâm teteop ya lohimbi nombotŋaŋe nâŋgâŋetâ tâŋât otmap. Den yakât topŋeâmâ lok âlâ me âlâŋe yeŋahâk nâŋgâm heŋgeŋgunomaihât dop âlâ ki tap. Yamâ benŋe nen Yura lohimbi nombotŋe otmu yen Girik me pâku lohimbi nombotŋe Anitâŋe dâinenekmâ mâmâŋe otningimu den pat âlepŋe ya nâŋgâmunŋe âlâ kândâkdâ otmap. Yawu otmâ yâkâlen biwinenŋaŋe kepeimunŋe nine nanne baratne sâm menenehop. Yâhâ manman kârikŋahât pat kuningiop yakât bulâŋe nenŋahâk menomgât dop âlâ ki tap. Yawu gârâmâ Yesu Kiristo howanân kuŋetâ muop yamâ Anitâŋe mumuŋambâ mem yahatmu yâkâlen kândiwahom manman kârikŋahât mâtâp mem teteningiop. Mâtâp ya watmâ yâhânom yan bulâŋe ningimu menom.
24 Mas, para os que são chamados, tanto judeus como gregos, lhes pregamos a Cristo, poder de Deus e sabedoria de Deus.
25 — ausente —
25 Porque a loucura de Deus é mais sábia do que os homens; e a fraqueza de Deus é mais forte do que os homens.
26 Bukulipne, den sâm aran yukât topŋe nâŋgâŋetâ keterahâkgât yuwu sâmune nâŋgâŋet. Emelâk Anitâŋe yen dâiyekmâ Kiristohât komolân torokatyehop yan lohimbi belângen manminiwiŋe nâŋgâyiŋgiŋetâ girawu teteop yakât sâwe. Yen yekmâ nâŋgân nâŋgânyeŋe geheŋe sâm nâŋgâyiŋgiŋetâ geminiop. Yakât otmâ lohimbi belângen manmâ nâŋgân nâŋgânyeŋe orop mansaiŋe yen yekmâ aŋulaknomai sâm Anitâŋe meyehop. Yâhâ yakât dopŋeâk lohimbi belângen manminiwiŋe yekmâ lok tâŋât me lok inŋe sâm nâŋgâyiŋgiŋetâ geminiop. Yawu gârâmâ Anitâŋe meyekmâ biwi sânduhân katyekmu mansai. Yakât otmâ lok papato me lok kutyeŋe orop belângen manmai yaŋe yekmâ yuwu sânomai. “Biwi sânduhân manŋetâ nenŋe hâmbiŋ gumbiŋ mansain sâm aŋulaknomai.
26 Porque vede, irmãos, a vossa vocação, que não são muitos os sábios segundo a carne, nem muitos os poderosos, nem muitos os nobres que são chamados.
27 — ausente —
27 Mas Deus escolheu as coisas loucas deste mundo para confundir as sábias; e Deus escolheu as coisas fracas deste mundo para confundir as fortes.
28 — ausente —
28 E Deus escolheu as coisas vis deste mundo, e as desprezíveis, e as que não são para aniquilar as que são;
29 Topŋe yawuhât lohimbi âlâ me âlâŋe yeŋahât nâŋgâŋetâ yahatmu “Nenŋahâk manmunŋe ârândâŋ oapgât manman kârikŋan mannom” sâm Anitâ ekunomaihât dop âlâ ki tap.
29 para que nenhuma carne se glorie perante ele.
30 Yawu gârâmâ Anitâ ikŋahâk menenekmâ mâmâŋe otningimu Yesu Kiristo orop biwinenŋaŋe hikuakmâ konohâk otmu mansain. Yawu otmâ yâkât biwiŋan den girawu tap ya biwi nâŋgân nâŋgânnenŋan katmu nâŋgâmunŋe keterakningimap. Keterakningimu tem lâuwaŋgimunŋe nenekmu ârândâŋ otmap. Yawu torokatmâ manmâ yâhânomgât manman bâleŋahât paŋgoŋâmbâ holaŋnenekmu mansain. Yakât otmâ mâtâp katningiop ya watmâ Kiristohât wâtŋan kinmâ manmâ yâhânom yanâmâ nine nanne baratne koko salek sâm menenekbuap.
30 Mas vós sois dele, em Jesus Cristo, o qual para nós foi feito por Deus sabedoria, e justiça, e santificação, e redenção;
31 Den yan yuŋe Anitâŋe emelâk poropete âlâ den ekumu kulemguop ya miap. Den yamâ yuwu tap. “Lohimbi âlâ me âlâŋe bukulipnenŋaŋe nâŋgâningiŋetâ yahalâk sâm ki mepaeaknomai. Yâhâ Kutdâyeŋaŋe mâmâŋe otyiŋgmu manman âlepŋahât bulâŋe yeŋgâlen teteap yakât Kutdâyeŋahât nâŋgâŋetâ yahatmu bukulipyeŋe ekyongonomai.” Yawu tap.
31 para que, como está escrito: Aquele que se gloria, glorie-se no Senhor.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 1 Coríntios 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.