Mateus 13

Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Atin negang eldew, liminiwan si Jesus et benwa pegketbes narung dut abiʼt deplakan supaya menulduꞌ.
1 Naquele mesmo dia Jesus saiu de casa, foi para a beira do lago da Galileia, sentou-se ali e começou a ensinar.
2 Rinungrupungan ne ya et mekeldam neng taaw, angkansa siminakat ne lang et gubang ampaꞌ ne narung. Mengeꞌ taaw in eset deplakaʼt dagat memegtitiyeg.
2 A multidão que se ajuntou em volta dele era tão grande, que ele entrou num barco e sentou-se; e o povo ficou em pé na praia.
3 Indyari nenulduꞌ ya et mekansang neng ginisan kedye pebiyaʼt beleybeyen.
3 Jesus usou parábolas para ensinar muitas coisas. Ele disse:
4 Sasat ya penasad, maya pungu neregdag dut dalan. Diminateng mengeꞌ kebegitan pineninduk dye ginsan dut dalan.
4 Quando estava espalhando as sementes, algumas caíram na beira do caminho, e os passarinhos comeram tudo.
5 Maya gasi pungu neregdag dut kebetuan, baꞌ embe menipis lang lugtaꞌ. Sabab et menipis lang lugtaꞌ ye, timinuhuꞌ megtuy pungu in.
5 Outra parte das sementes caiu num lugar onde havia muitas pedras e pouca terra. As sementes brotaram logo porque a terra não era funda.
6 Temed lang, ganang neblad et mebarad neng init et eldew netugan, sabab ye kaya nekegamut tantu.
6 Mas, quando o sol apareceu, queimou as plantas, e elas secaram porque não tinham raízes.
7 Maya mengeꞌ pungu gasi neregdag dut kerikutan, nemengapal rikut in, neternung ne pungu in.
7 Outras sementes caíram no meio de espinhos, que cresceram e sufocaram as plantas.
8 Temed mayang pungu na nesasad dut menungang lugtaꞌ in nemenupang. Maya tegsenggatus betuen, maya tegeenem neng puluꞌ, bekeꞌ tegtelumpulung betuen kede uheyen, na nemenguhey ne na neglebi nega eset nesasad in.
8 Mas as sementes que caíram em terra boa produziram na base de cem, de sessenta e de trinta grãos por um.
9 Sebarang maya ikingeg, atin mengingeg.”
9 E Jesus terminou, dizendo:
10 Kinabiꞌ et mengeꞌ pepengenaran si Jesus na nemengingkut, kwan, “Manu angkan nega itaguꞌ mu et beleybey itueng pegsugiren mu dut mengeꞌ taaw?”
10 Então os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Por que é que o senhor usa
11 Siminambag si Jesus, kwan, “Binggey dimyu na mesewran itueng mengeꞌ pegtaguꞌ pasal et Pengmilikaʼt Empuꞌ dut langit, temed lang diki itue ibgey kedye.
11 Jesus respondeu:
12 Sabab sebarang maya ne keretian, begeyan nega kenye na meglebi-lebi. Temed sebarang kaya in, misan isek-isek mene eset kenye, isien nega kenye.
12 Pois quem tem receberá mais, para que tenha mais ainda. Mas quem não tem, até o pouco que tem lhe será tirado.
13 Pegbersen ku itue kedye pebiyaʼt beleybey, sabab megsiyek dye temed lang diki dye mebiriꞌ, bekeꞌ pengingeg dye temed lang kaya pegkinggen dye etawa pegretien.
13 É por isso que eu uso parábolas para falar com essas pessoas. Porque elas olham e não enxergam; escutam e não ouvem, nem entendem.
14 Metuman ganaꞌ kedye itueng peneked et Empuꞌ pebiyaꞌ tarus ye si Isaias tagnaꞌ neng pegsugiren, kwan,
14 E assim acontece com essas pessoas o que disse o
15 Sabab negmendyaring mengarel itueng pikiran et mengeꞌ taaw,
15 Pois a mente deste povo está fechada:
16 “Mesukud kew, sabab mekebiriꞌ itueng dimyung mengeꞌ mata, indyari mekekingeg itueng dimyung mengeꞌ telinga.
16 Jesus continuou, dizendo:
17 Pegsugiren ku dimyu, mekansang tarus et Empuꞌ bekeꞌ mekansang metitignaꞌ neng taaw et Empuꞌ na gay banar mekebiriꞌ et dimyung nebiriꞌ, temed diki lang nebiriꞌ, bekeꞌ mekingeg dut dimyung nekikingeg, temed kaya lang nepekingeg.”
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: muitos profetas e muitas outras pessoas do povo de Deus gostariam de ver o que vocês estão vendo, mas não puderam; e gostariam de ouvir o que vocês estão ouvindo, mas não ouviram.
18 “Tiban kinggen myu itueng reretian et beleybey pasal et pegsasad.
18 — Então escutem e aprendam o que a
19 Sebarang pengingeg et beres pasal et Pengmilikaʼt Empuꞌ temed diki mekeretiꞌ samat pungu na sinasad dut dalan. Memegdateng si Seytan neng Mereraat, indyari pegegewen pinebunayag in dut seled atey dye.
19 As pessoas que ouvem a mensagem do vem e tira o que foi semeado no coração delas.
20 Pineantang et itueng pungu na nesasad dut kebetuan, itueng mengeꞌ pengingeg et beres et Empuꞌ bekeꞌ menep megtuy itueng menerima.
20 As sementes que foram semeadas onde havia muitas pedras são as pessoas que ouvem a mensagem e a aceitam logo com alegria,
21 Temed lang kaya itue megdaran dut seled atey dye, sabab kaya gamut. Indyari, pegdateng et kerupukan etawa ketiksaan sabab et beres et Empuꞌ, megtuy dye lang mengrungkey.
21 mas duram pouco porque não têm raiz. E, quando por causa da mensagem chegam os sofrimentos e as perseguições, elas logo abandonam a sua fé.
22 Pineantang gasi eset pegsasad dut kerikutan neng megkingeg et beres et Empuꞌ, temed lang megmendyaring pememikir et mengeꞌ keginisan atueʼt lungsud, indyari meiregan et mengeꞌ kementirian, enu ga itueng beres neugad ne dut seled atey dye, angkansa kaya ne nemekebuaꞌ.
22 Outras pessoas são parecidas com as sementes que foram semeadas no meio dos espinhos. Elas ouvem a mensagem, mas as preocupações deste mundo e a ilusão das riquezas sufocam a mensagem, e essas pessoas não produzem frutos.
23 Indyari, pineantang neng nesasad dut menunga neng lugtaꞌ itueng mengeꞌ nengingeg et Beres et Empuꞌ na nemekeretiꞌ. Nememuwat dye mekeldam. Maya tegsesenggatus, maya tegeenem neng puluꞌ, bekeꞌ maya tegtetelumpuluꞌ.”
23 E as sementes que foram semeadas em terra boa são aquelas pessoas que ouvem, e entendem a mensagem, e produzem uma grande colheita: umas, cem; outras, sessenta; e ainda outras, trinta vezes mais do que foi semeado.
24 Tinuturan gasi i Jesus kedye pebiyaꞌ itueng beleybey, kwan, “Itueng Pengmilikaʼt Empuꞌ dut langit samat itue. Maya sembatung taaw nenasad et menunungang pungu dut uma ye.
24 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
25 Sembatung gebi, sasat memegigaꞌ taaw, diminateng kebanta ye, pegketbes nenasad et meyeyaat neng ilemunen lamud et pungu dut uma ye, indyari nugad.
25 Certa noite, quando todos estavam dormindo, veio um inimigo, semeou no meio do trigo uma erva ruim, chamada joio, e depois foi embora.
26 Ganang timinuhuꞌ itueng tirigu, nemenguhey ne, na nemenuhuꞌ ne gasi na meyeyaat neng ilemunen in.
26 Quando as plantas cresceram, e se formaram as espigas, o joio apareceu.
27 Angkansa nemengabiꞌ tetehagen dut begerar dye, sinugid dye ne itue, kwan, ‘Begerar, diki be takuꞌ menunungang pungu pegsasad myu dut dimyung uma? Manu segwaꞌ maya nega timinuhuꞌ ilemunen duntin?’
27 Aí os empregados do dono das terras chegaram e disseram: “Patrão, o senhor semeou sementes boas nas suas terras. De onde será que veio este joio?”
28 Siminambag ya, ‘Sembatung kebanta nemuwat et itue.’ Iningkut ya et mengeꞌ tetehagen, ‘Gebuten kay takuꞌ itie e?’
28 — “Foi algum inimigo que fez isso!”, respondeu ele.
29 ‘Endey ne,’ sambag ye, ‘Kaluꞌ megabut sampay tirigu.
29 — “Não”, respondeu ele, “porque, quando vocês forem tirar o joio, poderão arrancar também o trigo.
30 Pesariꞌ myu seked memengdeklaꞌ seꞌsaliꞌ seked na mekeyg. Pegkeyg, sugiran ku mengengeyg na timungaꞌ myu mena ilemunen, pegketbes pegbegkes-begkesen apang tutungen, indyari mengeꞌ tirigu in timungaꞌ myu ne dut legkew ku tiꞌ.’ ”
30 Deixem o trigo e o joio crescerem juntos até o tempo da colheita. Então eu direi aos trabalhadores que vão fazer a colheita: ‘Arranquem primeiro o joio e amarrem em feixes para ser queimado. Depois colham o trigo e ponham no meu depósito.’ ”
31 Sembatu gasi neng beleybey na tinuturan i Jesus kedye. Kwan ye, “Itueng Pengmilikan et Empuꞌ dut langit samat kwantin. Maya sembatung taaw nengluwak et sengelinseg et mustasa dut kenyeng uma.
31 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
32 Pinekemerinek itue dut ginsan neng elinseg, segwaꞌ baꞌ itue neluwak ne bekeꞌ dimineklaꞌ, pegmendyaring pinekemereklang puun dut ginsan neng luluwaken. Itue pegmendyaring puuʼt kayu, sengmenu ye, megdateng duun mengeꞌ begit et lelengew supaya mekepugaran nega eset mengeꞌ sanga in.”
32 Ela é a menor de todas as sementes; mas, quando cresce, torna-se a maior de todas as plantas. Ela até chega a ser uma árvore, de modo que os passarinhos vêm e fazem ninhos nos seus ramos.
33 Nenuturan nega si Jesus et leing beleybey. Kwan ye, “Itueng Pengmilikan et Empuꞌ dut langit samat pikembang na peglamud et sembatung libun dut telung susukuran et arina, indyari kiminansang ne bekeꞌ dimineklaꞌ ginsan.”
33 Jesus contou mais esta parábola para o povo:
34 Pegbersen i Jesus dut mengeꞌ taaw itueng ginsan pebiyaʼt mengeꞌ beleybey, indyari kaya ye pegsugiren dut kedye baꞌ diki usalan ye et beleybey.
34 Jesus usava parábolas para dizer tudo isso ao povo. Ele não dizia nada a eles sem ser por meio de parábolas.
35 Binwat ye itue apang metuman itueng pegsugiren et Empuꞌ pebiyaꞌ tarus ye, kwan,
35 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito: “Usarei parábolas quando falar com esse povo e explicarei coisas desconhecidas desde a criação do mundo.”
36 Pegketbes tinirengan ne i Jesus itueng mengeꞌ taaw ampaꞌ ne siminled dut benwa. Nepekabiꞌ kenyeng mengeꞌ pepengenaran na nengingkut kenye, kwan dye, “Iperetiaꞌ be damen itueng beleybey pasal et meyaat neng ilemunen dut uma.”
36 Então Jesus deixou a multidão e voltou para casa. Os discípulos chegaram perto dele e perguntaram: — Conte para nós o que quer dizer a
37 Itue sinambag i Jesus kedye, kwan, “Ating sembatu na nenasad et menungang pungu, atin aku neng Yegang et Taaw.
37 Jesus respondeu:
38 Itueng uma tuꞌ, atin ne kedunyaan. Sebarang mengeꞌ taaw na pegmilikan et Empuꞌ, atin ne menungang pungu. Indyari sebarang mengeꞌ taaw na pegmilikan i Seytan, atin ne meyeyaat neng ilemunen.
38 O terreno é o mundo. As sementes boas são as pessoas que pertencem ao .
39 Naꞌ ating kebanta na nenasad et kwantin, kaya ne sumaliꞌ baꞌ diki si Seytan. Itueng pegkekeyg atin ne ketimpusan et dunyaꞌ, indyari itueng mengeꞌ megpebilinaʼt Empuꞌ, atin ne mengengeyg.
39 O inimigo que semeia o joio é o próprio Diabo. A colheita é o fim dos tempos, e os que fazem a colheita são os anjos.
40 Na baꞌ enukwan pegtimungen itueng ilemunen pegketbes tutungen, megsepantun kwantin gasi meinabu dut ketimpusaʼt dunyaꞌ.
40 Assim como o joio é ajuntado e jogado no fogo, assim também será no fim dos tempos.
41 Atin masa, tehagen ku neng Yegang et Taaw mengeꞌ dereakan ku, indyari timungen dye mewanan dut pegmilikan ku et itueng ginsan na negmendyaring sebaban et keselaan dut sebayaꞌ dye, bekeꞌ ginsan na megpemuwat et meraat.
41 O Filho do Homem mandará os seus anjos, e eles ajuntarão e tirarão do seu Reino todos os que fazem com que os outros pequem e também todos os que praticam o mal.
42 Indyari ipesbur dut megbebaga neng apuy. Duntin dye ne na megsiyak bekeꞌ megringetnget kedyeng mengeꞌ nipen.
42 Depois os anjos jogarão essas pessoas na fornalha de fogo, onde vão chorar e ranger os dentes de desespero.
43 Indyari tumlang samat eldew itueng mengeꞌ metitignaꞌ na taaw dut Pengmilikaʼt kedyeng Empuꞌ. Sebarang maya ikingeg, atin mengingeg!”
43 Então o povo de Deus brilhará como o sol no Reino do seu Pai. Se vocês têm ouvidos para ouvir, então ouçam.
44 “Itueng Pegmilikaʼt Empuꞌ dut langit, antangan ye samat kementirian na limbeng dut sembatung uma. Nekali et sembatung taaw, pegketbes tinimbunan ye peuliꞌ. Dut deklaʼt enep, nanew ya, indyari pinegelen ye ginsan neng pengartaꞌ ye, pegketbes inlen ye ne atin neng uma.”
44 — O
45 “Megsepantun kwantin gasi, itueng Pengmilikan et Empuꞌ dut langit, atin samat sembatung taaw megtutulus et mergang buligaꞌ.
45 — O
46 Ganang neketulus neʼt sembatung buligaꞌ neng pinekemergaꞌ, ya in nuliꞌ ne, pegketbes pineelen ye ginsan neng pengartaꞌ ye, indyari inlen ye ne buligaꞌ tiꞌ.”
46 Quando encontra uma pérola que é mesmo de grande valor, ele vai, vende tudo o que tem e compra a pérola.
47 Indyari negtuturan nega si Jesus et sembatung beleybey, kwan ye, “Itueng Pengmilikan et Empuꞌ dut langit, megsepantun gasi et sembatung melekbang neng rambat na tinaan dut dagat, indyari nekeisiꞌ et lein-leing ginisan et seraꞌ.
47 — O
48 Ganang nebaha ne, rinayak ne dut deplakan. Indyari nemengarung itueng mengeꞌ taaw apang tingtimungen ne itueng seraꞌ. Sinunuꞌ dye dut susunuan itueng mengeꞌ menununga, segwaꞌ sebarang meyeyaat in pinenimbag ne.
48 E, quando está cheia, os pescadores a arrastam para a praia e sentam para separar os peixes: os que prestam são postos dentro dos cestos, e os que não prestam são jogados fora.
49 Kwantin gasi meinabu dut ketbesan et dunyaꞌ. Dumateng mengeꞌ dereakan et Empuꞌ, seririen mengeꞌ taaw neng negkesalaꞌ bekeꞌ mengeꞌ taaw neng metitignaꞌ.
49 No fim dos tempos também será assim: os anjos sairão, e separarão as pessoas más das boas,
50 Indyari ipesbur ne itueng mengeꞌ mekesesalaꞌ tiꞌ dut megbebaga neng apuy. Duntin memeniyak dye bekeꞌ megriringetnget kedyeng nipen.”
50 e jogarão as pessoas más na fornalha de fogo. E ali elas vão chorar e ranger os dentes de desespero.
51 “Neretian myu ne be takuꞌ itueng ginsan?” ingkut i Jesus kedye. “Eꞌ be,” sambag dye.
51 Então Jesus perguntou aos discípulos: — Sim! — responderam eles.
52 Indyari sinugid ye kedye, kwan, “Angkansa pesi, kede menunulduꞌ et Keseraan na mengandel et Empuꞌ bekeꞌ kenyeng Pegmilik dut langit, atin samat sembatung empuꞌ et benwa na pengisiꞌ et mengeꞌ menungang ginisan na bagu bekeꞌ lelagi dut kenyeng teteguan.”
52 Jesus disse:
53 Ganang netbes ne i Jesus negtuturan et itueng mengeꞌ beleybeyen, nugad ne ya duntin.
53 Quando Jesus acabou de contar essas parábolas , saiu dali
54 Nuliꞌ ne ya dut lungsud ye. Menulduꞌ ya dut kedyeng Pengempuan naꞌ Benwa, tingkageʼt sinagoga. Nemegliꞌliluꞌ sebarang nekekingeg kenye. Kwan dye, “Embe takuꞌ neisian ye et kesesewran neng itueng taaw tuꞌ? Enukwan takuꞌ ya mekepemuwat et mengeꞌ keliꞌliluꞌ?
54 e voltou para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado. Ele ensinava na sinagoga , e os que o ouviam ficavam admirados e perguntavam: — De onde vêm a sabedoria dele e o poder que ele tem para fazer milagres?
55 Diki be takuꞌ yegang itue et mememaal et benwa? Diki be takuꞌ si Maria kenyeng induꞌ? Bekeꞌ de Jakob, Jose, Simon, bekeꞌ si Judas na kenyeng mengeꞌ ketipusdan neng mengeꞌ kelelekian?
55 Por acaso ele não é o filho do carpinteiro? A sua mãe não é Maria? Ele não é irmão de Tiago, José, Simão e Judas?
56 Indyari ginsaʼt kenyeng mengeꞌ ketipusdang kelilibunan pegeeldengan dye atue, diki be? Embe takuꞌ nesewran ye itueng ginsan?”
56 Todas as suas irmãs não moram aqui? De onde é que ele consegue tudo isso?
57 Pegketbes negkesimbakud dye dut kenye, sampay negmendinan pengandel kenye.
57 Por isso ficaram desiludidos com ele. Mas Jesus disse:
58 Indyari, sabab et diki dye mengandel, diki ya memuwat duntin et mekansang neng keliꞌliluꞌ.
58 Jesus não pôde fazer muitos milagres ali porque eles não tinham fé.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.