João 1
Bagung Pinegsulutan et Empuꞌ (PLW) vs NAA
1 Dut sengkepunan maya ne Ya in pegngeranen Beres, kebayaꞌ et Empuꞌ Banar dut langit ating Beres, bekeꞌ atin neng Beres, Empuꞌ Banar.
1 No princípio era o Verbo, e o Verbo estava com Deus, e o Verbo era Deus.
2 Ating Beres kebayaꞌ et Empuꞌ dut sengkepunan.
2 Ele estava no princípio com Deus.
3 Ginuna et ating Beres ginsan neng keginisan sabab et tahag et Empuꞌ. Dipara ating Beres kaya negmendyari ginsan neng neguna.
3 Todas as coisas foram feitas por ele, e, sem ele, nada do que foi feito se fez.
4 Dut ating Beres puun et biyag, bekeꞌ ating biyag siluꞌ et mengeꞌ taaw.
4 A vida estava nele e a vida era a luz dos homens.
5 Ating siluꞌ megtetlang dut kelingban, segwaꞌ ating siluꞌ diki melkepan et kelingban.
5 A luz resplandece nas trevas, e as trevas não prevaleceram contra ela.
6 Indyari, maya sembatung lelaki tinahag teyeg dut Empuꞌ ingaran ye si Juan.
6 Houve um homem enviado por Deus, e o nome dele era João.
7 Natuꞌ si Juan supaya megsaksiꞌ, bekeꞌ megpesebanar pasal et ating siluꞌ, apang ginsan taaw kekingeg sampay mengandel et siluꞌ.
7 Este veio como testemunha para testificar a respeito da luz, para que todos viessem a crer por meio dele.
8 Diki lang si Juan atin siluꞌ, imbes ya natuꞌ supaya menaksiꞌ pasal et ating siluꞌ.
8 Ele não era a luz, mas veio para dar testemunho da luz,
9 Na, ating tantung siluꞌ, ingin bersen ating beres, na tumlang dut ginsan et taaw, negeatuꞌ ne atuʼt dunyaꞌ.
9 a verdadeira luz, que, vinda ao mundo, ilumina toda a humanidade.
10 Ating siluꞌ in pesi, natuꞌ ne et dunyaꞌ. Misan dunyaꞌ neguna sabab ye, segwaꞌ ketaawan kaya nekekilala dut kenye.
10 O Verbo estava no mundo, o mundo foi feito por meio dele, mas o mundo não o conheceu.
11 Nepeatuꞌ ating siluꞌ dut kedye na atin kenyeng bangsa, segwaꞌ dye na atin kenyeng ginuna, kaya megterima kenye.
11 Veio para o que era seu, e os seus não o receberam.
12 Segwaꞌ sebarang megterima ating Beres, sampay pengandel dut ingaran ye, dye in metingkag na mengeꞌ yegang et Empuꞌ.
12 Mas, a todos quantos o receberam, deu-lhes o poder de serem feitos filhos de Deus, a saber, aos que creem no seu nome,
13 Na dye in megmendyaring mengeꞌ yegang et Empuꞌ, diki teyeg dut duguꞌ etawa keinginan et bilug, etawa napsuꞌ et megesawa, temed ipinegyegang dut Empuꞌ sabab et kegeayen et Empuꞌ.
13 os quais não nasceram do sangue, nem da vontade da carne, nem da vontade do homem, mas de Deus.
14 Na, ating Beres negmendyaring taaw samat kityu bekeꞌ liminegdeng et sementaraꞌ atuʼt kityu. Nebiriꞌ tyu benyar et kenyeng ketaasan. Na itue, ketaasan et kesemba-sembatung yegang et Empuꞌ Amaꞌ. Na Ya baha et redyikiꞌ bekeꞌ keberbenaran.
14 E o Verbo se fez carne e habitou entre nós, cheio de graça e de verdade, e vimos a sua glória, glória como do unigênito do Pai.
15 Si Juan negpesebanar pasal ating Beres. Merensag beres i Juan, megsusugid kwan ye, “Itue ne pesi Ya, na pegsugiren ku in, ‘Na Ya ne pebibinyan dut daken, temed lebi nega set daken sabab ya una nega dut daken tiyeg negaʼt sengkepunan.’ ”
15 João dá testemunho a respeito dele e exclama: — Este é aquele de quem eu dizia: “Ele vem depois de mim, mas é mais importante do que eu, pois já existia antes de mim.”
16 Sabab Ya, ating Beres, puspus et kasi. Indyari, ginsan tyu meraliꞌ neketerima et redyikiꞌ ye daran-peraran.
16 Porque todos nós temos recebido da sua plenitude e graça sobre graça.
17 Sabab ating Keseraan et Empuꞌ binggey tagnaꞌ pebiyaꞌ dut ki Moises, segwaꞌ redyikiꞌ bekeꞌ keberbenaran et Empuꞌ binggey kityu sabab ki Jesus Kristo. Ya in pegingeranen dye Beres et Empuꞌ.
17 Porque a lei foi dada por meio de Moisés; a graça e a verdade vieram por meio de Jesus Cristo.
18 Kaya sinu-sinu nekebiriꞌ et Empuꞌ, selyu lang ating sembebatung yegang ye, na dut abiꞌ et Empuꞌ Amaꞌ. Na Ya negpebunayag et Empuꞌ dut kityu, sabab ya saliꞌsaliꞌ et Empuꞌ.
18 Ninguém jamais viu Deus; o Deus unigênito, que está junto do Pai, é quem o revelou.
19 Na, atin masa pesebanar i Juan pasal et Empuꞌ. Ganang diminateng ne mengeꞌ dinaak et mengeꞌ pegibuten et tawʼt Judio mawaʼt lungsud et Jerusalem, dinaak in mengeꞌ pariꞌ bekeꞌ mengeꞌ Lebita supaya ingkuten si Juan baꞌ sinu ya.
19 Este foi o testemunho de João, quando os judeus lhe enviaram de Jerusalém sacerdotes e levitas para perguntar: “Quem é você?”
20 Kaya ne negpeilu si Juan, segwaꞌ pinesebenaran ye ne, kwan ye, “Lein lang aku Kristo neng mememawing megderateng.”
20 Ele confessou e não negou; confessou: — Eu não sou o Cristo.
21 Iningkut dye ya, “Baꞌ kwantin, sinu ke? Ikew be si Elias neng tarus tagnaꞌ?” Kwan ye, “Lein lang aku.” Nengingkut dye peuliꞌ, kwan dye, “Ikew takuꞌ Atin Tarus?” Sinambag i Juan, “Lein.”
21 Diante disso, lhe perguntaram: — Quem é você, então? Você é Elias? Ele disse: — Não sou. Então perguntaram: — Você é o profeta? Ele respondeu: — Não, não sou.
22 Dut ketimpus-timpusan kwan dye, “Sinu ke? Tubagaꞌ kay supaya maya mesugid kay dut negtahag damen. Enu mesugid mu pasal et diri mu?”
22 Disseram-lhe, então: — Diga quem é você, para podermos dar uma resposta àqueles que nos enviaram. O que é que você diz a respeito de si mesmo?
23 Si Juan siminambag dut bebresen i Isaias na tarus et Empuꞌ, kwan ye, “Aku,
23 Então ele respondeu: — Eu sou “a voz do que clama no deserto: Endireitem o caminho do Senhor”, como disse o profeta Isaías.
24 Na, itueng mengeꞌ dinaak teyeg et mengeꞌ Pariseo, na metaas neng pegibuten et mengeꞌ tawʼt Judio.
24 Ora, os que haviam sido enviados eram do grupo dos fariseus.
25 Nemengingkut gasi kenye, “Manu pegbewtismu ke baꞌ diki ikew Kristo, etawa si Elias, etawa Atin Tarus megtetagey kityung bangsa?”
25 E perguntaram a João: — Então por que você batiza, se não é o Cristo, nem Elias, nem o profeta?
26 “Pegbewtismu ku daken et danum,” sambag i Juan, “segwaꞌ maya megtitiyeg eset pinegketngaan myu na diki myu nekilala.
26 João respondeu: — Eu batizo com água, mas no meio de vocês está alguém que vocês não conhecem.
27 Ya na meglulundug daken. Diki lang teupen na aku memabad et sisiget et tempaꞌ ye, sabab diri ya lebing metaas daken.”
27 Ele vem depois de mim, mas não sou digno de desamarrar as correias das suas sandálias.
28 Itue neinabu dut lungsud et Betania dut dipag et danum et Jordan, na baꞌ embe pegbewtismuan i Juan.
28 Essas coisas aconteceram em Betânia, do outro lado do Jordão, onde João estava batizando.
29 Leing eldew nebiriꞌ i Juan si Jesus megsesentin kenye. Kwan i Juan, “Siyekiꞌ myu si Jesus, antangen ye bibili neng iungsud et Empuꞌ, na mengugad et salaꞌ ginsan taaw et sengkedunyaan!
29 No dia seguinte, vendo que Jesus vinha em sua direção, João disse: — Eis o Cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo!
30 Ya ne in pesi pegbentuan ku kwit tiꞌ, ‘Na sembatung lelaki na meglulundug daken, lebi nega et daken, sabab meguna nega dut daken tiyeg sengkepunan.’
30 Este é aquele a respeito de quem eu falava, quando disse: “Depois de mim vem um homem que é mais importante do que eu, porque já existia antes de mim.”
31 Misan aku, kaya sewd ku na Ya ne atin pesi, segwaꞌ angkan aku pegbewtismu et danum supaya mepebunayag Ya dut mengeꞌ tawʼt bangsa et Israel.
31 Eu mesmo não o conhecia, mas vim batizando com água a fim de que ele fosse manifestado a Israel.
32 — ausente —
32 E João testemunhou, dizendo: — Vi o Espírito descer do céu como pomba e pousar sobre ele.
33 — ausente —
33 Eu não o conhecia; aquele, porém, que me enviou a batizar com água me disse: “Aquele sobre quem você vir descer e pousar o Espírito, esse é o que batiza com o Espírito Santo.”
34 Nebiriꞌ ku na atin neinabu, sampay pepesebenaran ku na itue ne, si Jesus ating Yegang et Empuꞌ Banar.”
34 Pois eu mesmo vi e dou testemunho de que ele é o Filho de Deus.
35 Siminunud neng eldew, nepeuliꞌ gasi dut danum et Jordan si Juan bekeꞌ duwang pepengenaran ye.
35 No dia seguinte, João estava outra vez na companhia de dois dos seus discípulos
36 Ganang nebiriꞌ i Juan si Jesus megtetalib, kwan ye, “Siyekiꞌ myu tiꞌ be, Bibili neng ipesimayaꞌ et Empuꞌ.”
36 e, vendo Jesus passar, disse: — Eis o Cordeiro de Deus!
37 Ganang nekingeg et duwang pepengenaran ating bebresen i Juan, nepeselundung dye ki Jesus.
37 Os dois discípulos, ouvindo-o dizer isso, seguiram Jesus.
38 Peglingew i Jesus nebiriꞌ Ye dye na megseselundung kenye. Pegketbes iningkut Ye dye, “Enu pegtutulusen myu?” Kwan dye, “Rabi, retian ye ‘Menunulduꞌ’, embe peglelegdengan Mu?”
38 E Jesus, voltando-se e vendo que o seguiam, disse-lhes: Eles disseram: — Rabi, onde o senhor mora? (“Rabi” quer dizer “Mestre”.)
39 “Aniꞌ kew,” kwan i Jesus, “Apang mebiriꞌ myu.” Angkansa nememayaꞌ dye bekeꞌ nebiriꞌ dye baꞌ embe peglelegdengan ye. Diminuntin dye mengeꞌ lisag epat et mapun. Na ginebi dye ne duntin.
39 Jesus respondeu: Então eles foram, viram onde Jesus estava morando e ficaram com ele aquele dia. Eram mais ou menos quatro horas da tarde.
40 Si Andres neng tipused i Simon Pedro na sembatu dut duwa tiꞌ na nekekingeg et pegbebresen i Juan, bekeꞌ nepeselundung ki Jesus.
40 André, o irmão de Simão Pedro, era um dos dois que tinham ouvido o testemunho de João e seguido Jesus.
41 Megtuy tinulus i Andres tipused yeng si Simon bekeꞌ tinuturanan ye, “Ne,” kwan ye, “Nebiriꞌ kay ne atin Mesias!” Ingin bersen, atin Kristo.
41 Ele encontrou primeiro o seu próprio irmão, Simão, a quem disse: — Achamos o Messias! (“Messias” quer dizer “Cristo”.)
42 Pegketbes binibit ye si Simon dut ki Jesus. Na siminyek kenye si Jesus bekeꞌ negsugid, “Ikew si Simon, yegang i Juan. Pengeranan ku ne ikew tiban et Sepas.”
42 E o levou a Jesus. Jesus olhou para ele e disse:
43 Pegdiklem nepikiran i Jesus pinegmenunga sumurung dut Galilea. Nebiriꞌ ye si Pelipe, kwan ye dut kenye, “Mayaꞌ daken.”
43 No dia seguinte, Jesus resolveu ir para a Galileia e encontrou Filipe, a quem disse:
44 Si Pelipe samat ki Andres bekeꞌ ki Pedro, teyeg dye ginsan dut lungsud et Betsaida.
44 Esse Filipe era de Betsaida, cidade de André e de Pedro.
45 Nebiyanan i Pelipe si Natanael. Pegketbes sinugiran ye ya, “Nebiyanan kay ne na sembatung sinurat tagnaꞌ i Moises dut Keseraan et Empuꞌ bekeꞌ gasi sinurat et mengeꞌ tarus et Empuꞌ na Ya si Jesus tawʼt Nasaret, neng yegang i Jose.”
45 Filipe encontrou Natanael e lhe disse: — Achamos aquele de quem Moisés escreveu na Lei, e a quem se referiram os profetas: Jesus, o Nazareno, filho de José.
46 “Tawʼt Nasaret! Maya takuꞌ lumiwan na menunga teyeg duntin?” ingkut i Natanael. “Aniꞌ ke, siyekiꞌ!” kwan i Pelipe.
46 Então Natanael perguntou: — De Nazaré pode sair alguma coisa boa? Filipe respondeu: — Venha ver!
47 Ganang nebiriꞌ i Jesus si Natanael megsusurung kenye, kwan i Jesus, “Anie e taaw et Israel banar, ya diki mengdurupang.”
47 Jesus viu Natanael se aproximar e disse a respeito dele:
48 “Enukwan mu aku nekilala?” ingkut i Natanael. Timinubag si Jesus, “Mura ke tiningkag i Pelipe, nebiriꞌ ku ne lagi ikew dut sirung et puun et igus.”
48 Natanael perguntou a Jesus: — De onde o senhor me conhece? Jesus respondeu:
49 Pegketbes negsugid si Natanael, “Rabi, ikew ne tuꞌ yegang et Empuꞌ, ikew ne tuꞌ surutan et Israel.”
49 Então Natanael exclamou: — Mestre, o senhor é o Filho de Deus! O senhor é o Rei de Israel!
50 Kwan i Jesus, “Nengandel ke sabab lang dut sinugid ku dimu na nebiriꞌ ku ne lagi ikew dut sirung et puun et igus? Kebiriꞌ ke nega et derekerang ginis na luwas nega et itue.”
50 Ao que Jesus lhe respondeu:
51 Pegketbes sinugid i Jesus dut ginsan, “Sugiren ku kemyu et keberbenaran, mebiriꞌ myu meukaban langit, bekeꞌ mengeꞌ dereakan et Empuꞌ tumindal mineug pesurung dut daken, ating Yegang et Taaw.”
51 E acrescentou:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.