Lucas 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
1 Faltava pouco tempo para a Festa dos Pães sem Fermento , chamada Páscoa .
2 Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
2 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei procuravam um jeito para matar Jesus em segredo porque tinham medo do povo.
3 Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
3 Então Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze discípulos.
4 han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
4 Judas foi falar com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda do Templo para combinar a maneira como ele ia lhes entregar Jesus.
5 Dei vart glade og lova honom pengar.
5 Eles ficaram muito contentes e prometeram dar dinheiro a ele.
6 Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
6 Judas aceitou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus a eles, sem que o povo ficasse sabendo.
7 So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento , dia em que os judeus matavam carneirinhos para comemorar a Páscoa .
8 Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
8 Então Jesus deu a Pedro e a João a seguinte ordem:
9 «Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
9 Eles perguntaram: — Onde o senhor quer que a gente prepare o jantar?
10 «Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
10 Jesus respondeu:
11 og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
11 e digam ao dono dela: “O Mestre mandou perguntar a você onde fica a sala em que ele e os seus discípulos vão comer o jantar da Páscoa.”
12 Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
12 Então ele mostrará a vocês uma grande sala mobiliada, no andar de cima. Preparem ali o jantar.
13 So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
13 Os dois discípulos foram até a cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito. Então prepararam o jantar da Páscoa.
14 Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
14 Quando chegou a hora, Jesus sentou-se à mesa com os apóstolos
15 Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
15 e lhes disse:
16 for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
16 Pois eu digo a vocês que nunca comerei este jantar até que eu coma o verdadeiro jantar que haverá no
17 So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
17 Então Jesus pegou o cálice de vinho, deu graças a Deus e disse:
18 For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
18 Pois eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até que chegue o Reino de Deus.
19 Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
19 Depois pegou o pão e deu graças a Deus. Em seguida partiu o pão e o deu aos apóstolos, dizendo:
20 Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
20 Depois do jantar, do mesmo modo deu a eles o cálice de vinho, dizendo:
21 Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
21 Mas vejam: o traidor está aqui sentado comigo à mesa!
22 Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
22 Pois o
23 Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
23 Então os apóstolos começaram a perguntar uns aos outros quem seria o traidor.
24 Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
24 Os apóstolos tiveram uma forte discussão sobre qual deles deveria ser considerado o mais importante.
25 Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
25 Então Jesus disse:
26 So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, o mais importante deve ser como o menos importante; e o que manda deve ser como o que é mandado.
27 For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det ’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
27 Quem é o mais importante? É o que está sentado à mesa para comer ou é o que está servindo? Claro que é o que está sentado à mesa. Mas entre vocês eu sou como aquele que serve.
28 De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
28 — Vocês têm estado sempre comigo nos meus sofrimentos.
29 og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
29 Por isso, assim como o meu Pai me deu o direito de governar, eu também dou o mesmo direito a vocês.
30 de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
30 Vocês vão comer e beber à minha mesa no meu
31 Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
31 Jesus continuou:
32 Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
32 Mas eu tenho orado por você, Simão, para que não lhe falte fé. E, quando você voltar para mim, anime os seus irmãos.
33 «Herre,» sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
33 Então Pedro disse a Jesus: — Estou pronto para ser preso e morrer com o senhor!
34 «Eg segjer deg, Peter,» svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
34 Então Jesus afirmou:
35 So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting,» svara dei.
35 Depois Jesus perguntou aos discípulos: — Não faltou nada! — responderam eles.
36 «Men no lyt den som hev pung taka honom med,» sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
36 Então Jesus disse:
37 For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
37 Pois as
38 «Herre,» sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok,» svara han.
38 Aí os seus discípulos disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas.
39 So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
39 Jesus saiu e foi, como de costume, ao monte das Oliveiras; e os seus discípulos foram com ele.
40 Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
40 Quando chegou ao lugar escolhido, Jesus disse:
41 Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
41 Então se afastou a uma distância de mais ou menos trinta metros. Ajoelhou-se e começou a orar,
42 «Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
42 dizendo:
43 Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
43 [Então um anjo do céu apareceu e o animava.
44 Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
44 Cheio de uma grande aflição, Jesus orava com mais força ainda. O seu suor era como gotas de sangue caindo no chão.]
45 So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
45 Depois de orar, ele se levantou, voltou para o lugar onde os discípulos estavam e os encontrou dormindo, pois a tristeza deles era muito grande.
46 Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
46 E disse:
47 Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou uma multidão. Judas, um dos doze discípulos, que era quem guiava aquela gente, chegou perto de Jesus para beijá-lo.
48 Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
48 Mas Jesus disse:
49 Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
49 Quando os discípulos que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: — Senhor, devemos atacar essa gente com as nossas espadas?
50 Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
50 Um deles feriu com a espada o empregado do Grande Sacerdote , cortando a sua orelha direita.
51 Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
51 Mas Jesus ordenou: Aí tocou na orelha do homem e o curou.
52 So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
52 Em seguida disse aos chefes dos sacerdotes, aos oficiais da guarda do Templo e aos líderes judeus que tinham vindo para prendê-lo:
53 Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de ’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
53 Eu estava com vocês todos os dias no pátio do Templo, e vocês não tentaram me prender. Mas esta é a hora de vocês e também a hora do poder da escuridão.
54 So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
54 Eles prenderam Jesus e o levaram até a casa do Grande Sacerdote . E Pedro os seguia de longe.
55 Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
55 Quando acenderam uma fogueira no meio do pátio, Pedro foi e sentou-se com os que estavam em volta do fogo.
56 Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
56 Uma das empregadas o viu sentado ali perto da fogueira, olhou bem para ele e disse: — Este homem também estava com Jesus!
57 Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, eu nem conheço esse homem!
58 Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
58 Pouco tempo depois, um homem o viu ali e disse: — Você também é um deles! Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sou um deles.
59 Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
59 Mais ou menos uma hora depois, outro insistiu: — Você estava mesmo com ele porque também é galileu.
60 «Eg veit ’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
60 Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sei do que é que você está falando! Naquele instante, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
61 Então o Senhor virou-se e olhou firme para Pedro, e ele lembrou das palavras que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.”
62 Og han gjekk ut og gret sårt.
62 Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
63 Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
63 Os homens que estavam guardando Jesus zombavam dele e batiam nele.
64 Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
64 Taparam os olhos dele e perguntavam: — Quem foi que bateu em você? Adivinhe!
65 Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
65 E diziam muitas outras coisas para insultá-lo.
66 Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
66 Quando amanheceu, alguns líderes dos judeus, alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei se reuniram. Depois mandaram levar Jesus diante do Conselho Superior .
67 og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje,» svara han,
67 Então lhe disseram: — Diga para nós se você é o Ele respondeu:
68 «og um eg spør, svarar de ikkje.
68 E, se eu fizer uma pergunta, vocês não vão responder.
69 Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
69 Mas de agora em diante o
70 Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
70 Aí todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 «Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
71 E eles disseram: — Não precisamos mais de testemunhas. Nós mesmos ouvimos o que ele disse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.