Josué 5
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 Alle amoritarkongarne vestanfor Jordan og alle kananitarkongarne utmed havet vart so rædde at dei reint vilde uvita då det spurdest at Herren hadde turka ut Jordan for Israels-folket medan dei for yver, og dei hadde ingen hug meir til å taka att med Israels-sønerne.
1 E sucedeu que, quando todos os reis dos amorreus, que estavam no lado oeste do Jordão, e todos os reis dos cananeus, que estavam perto do mar, ouviram que o SENHOR havia secado as águas do Jordão diante dos filhos de Israel, até que tivessem atravessado, o seu coração derreteu, tampouco restou neles espírito, por causa dos filhos de Israel.
2 I det same bilet sagde Herren til Josva: «Gjer deg steinknivar og umskjer Israels-sønerne att!»
2 Naqueles dias o SENHOR disse a Josué: Faz para ti facas afiadas e circuncida novamente os filhos de Israel pela segunda vez.
3 So gjorde Josva seg steinknivar og umskar Israels-sønerne på ein haug som sidan vert kalla Huvudhaugen.
3 E Josué fez para si facas afiadas, e circuncidou os filhos de Israel no outeiro dos prepúcios.
4 Men at Josva laut umskjera deim, det hadde seg so: Alt folket som for frå Egyptarland, alle karar, alle våpnføre menner, hadde døytt burt i øydemarki på vegen frå Egyptarland.
4 E esta é a causa pela qual Josué circuncidou: todo o povo que veio do Egito, os que eram machos, todos os homens de guerra, morreram no deserto pelo caminho, depois de saírem do Egito.
5 No var alle dei som for frå Egyptarland umskorne, men av deim som vart fødde på ferdi i øydemarki, var ingen umskoren.
5 Assim, todo o povo que saiu era circuncidado, mas todo o povo que nasceu no deserto, pelo caminho, enquanto eles saíam do Egito, eles não haviam circuncidado.
6 For i fyrti år laut Israels-sønerne ferdast i øydemarki, til dess heile folket, alle våpnføre menner som for frå Egyptarland, var daude og burte; dei vilde ikkje lyda Herrens ord, difor svor han deim til at dei ikkje skulde få sjå det landet han hadde lova federne deira å gjeva oss, eit land som fløymer med mjølk og honning.
6 Porque os filhos de Israel caminharam quarenta anos no deserto, até que todas as pessoas, que eram homens de guerra, que saíram do Egito, foram consumidas, porque elas não obedeceram a voz do SENHOR, aos quais o SENHOR jurou que não lhes mostraria a terra, a que o SENHOR jurou aos seus pais que nos daria: uma terra da qual flui leite e mel.
7 Men i staden for deim let han borni deira veksa upp; deim var det Josva umskar; for dei gjekk endå med huvehold, av di dei ikkje hadde vorte umskorne på ferdi.
7 E os seus filhos, os quais ele levantou em seu lugar, a estes Josué circuncidou, pois eram incircuncisos, porque não os haviam circuncidado ao longo do caminho.
8 Då dette var frå seg gjort, og heile folket var umskore, heldt dei seg i ro i lægret til såri hadde batna.
8 E sucedeu que, quando eles terminaram de circuncidar todo o povo, eles permaneceram nos seus lugares no acampamento, até ficarem curados.
9 Og Herren sagde til Josva: «I dag hev eg velt av dykk egyptarskammi.» Sidan hev den staden vore kalla Gilgal alt til denne dag.
9 E o SENHOR disse a Josué: Neste dia eu revolvi de sobre vós a reprovação do Egito. Portanto, o nome do lugar é chamado Gilgal até este dia.
10 Medan Israels-sønerne låg i læger attmed Gilgal, heldt dei påske på Jerikomoarne den fjortande dagen i månaden, um kvelden.
10 E os filhos de Israel acamparam em Gilgal, e celebraram a páscoa no décimo quarto dia do mês, ao entardecer, nas planícies de Jericó.
11 Og dagen etter påske åt dei av landsens grøda; usyrt brød og steikte aks åt dei den dagen.
11 E eles comeram do velho grão da terra, na manhã seguinte à páscoa, pães ázimos e semente tostada nesse mesmo dia.
12 Same dagen traut manna; for no åt Israels-folket av landsens grøda, og sidan fekk dei ikkje meir manna, men tok same året til å eta av det som var avla i Kana’ans-landet.
12 E cessou o maná na manhã após eles terem comido do velho grão da terra; os filhos de Israel também não tiveram mais o maná; mas naquele ano eles comeram do fruto da terra de Canaã.
13 Då Josva var innmed Jeriko, hende det honom noko: Best som han lyfte upp augo, vart han var ein mann som stod beint framfyre honom med eit drege sverd i handi. Då gjekk Josva burt til mannen og sagde: «Er du av våre folk, eller høyrer du til fienden?»
13 E sucedeu que, quando Josué estava próximo de Jericó, levantou ele os olhos e olhou, e eis que havia lá um homem que se lhe opunha com a sua espada desembainhada em sua mão; e Josué foi até ele e lhe disse: És tu por nós, ou pelos nossos adversários?
14 «Nei», svara han, «eg er hovdingen yver Herrens her. No er eg komen.» Josva fall på kne og bøygde seg til jordi og sagde: «Kva hev herren min å segja tenaren sin?»
14 E ele disse: Não, mas venho agora como capitão do exército do SENHOR. E Josué caiu com a sua face em terra, e o adorou, e disse-lhe: O que diz o meu senhor ao seu servo?
15 Då svara hovdingen yver Herrens her: «Drag skoen av foten din! for den staden du stend på, er heilag.» Og Josva gjorde so.
15 E o capitão do exército do SENHOR disse a Josué: Desata o teu calçado do teu pé; pois o lugar sobre o qual tu estás é santo. E Josué assim o fez.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Josué 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.