Josué 17
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 So fekk Manasse-ætti sin lut; for Manasse var eldste son åt Josef. Makir, eldste son åt Manasse og far åt Gilead, var ein gjæv stridsmann; difor fekk han Gilead og Basanlandet.
1 Houve também sorte para a tribo de Manassés; pois ele fora o primogênito de José; isto é; para Maquir, o primogênito de Manassés, o pai de Gileade, porquanto ele era um homem de guerra, por isso possuiu Gileade e Basã.
2 Dei andre Manasse-sønerne fekk og land, kvar ættgrein for seg: borni åt Abiezer og sønerne åt Helek og borni åt Asriel og sønerne åt Sekem og sønerne åt Hefer og sønerne åt Semida; det var borni åt Manasse, son åt Josef, og ættgreinerne deira på mannssida.
2 Houve também sorte para o restante dos filhos de Manassés, pelas suas famílias; para os filhos de Abiezer, e para os filhos de Heleque, e para os filhos de Asriel, e para os filhos de Siquém, e para os filhos de Héfer, e para os filhos de Semida; estes eram os filhos homens de Manassés, o filho de José, pelas suas famílias.
3 Men Selofhad, son åt Hefer, som var son åt Gilead og soneson åt Makir, son åt Manasse, hadde ingi søner, berre døtter; og døtterne heitte Mahla og Noa og Hogla og Milka og Tirsa.
3 Porém, Zelofeade, o filho de Héfer, o filho de Gileade, o filho de Maquir, o filho de Manassés, não teve filhos, mas filhas; e estes são os nomes das suas filhas: Macla, Noa, Hogla, Milca e Tirza.
4 Dei gjekk fram for Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne, og tala so: «Herren sagde til Moses at han skulde gjeva oss odelsjord tilliks med frendarne våre.» So fekk dei odelsjord tilliks med farbrørne sine, soleis som Herren hadde sagt.
4 E elas se aproximaram diante de Eleazar, o sacerdote, e diante de Josué, o filho de Num, e diante dos príncipes, dizendo: O SENHOR ordenou a Moisés que nos desse herança no meio dos nossos irmãos. Portanto, segundo o mandamento do SENHOR, ele lhes deu herança no meio dos irmãos do seu pai.
5 Det var ti partar som fall på Manasse, umfram Gilead- og Basanlandet austanfor Jordan;
5 E caíram dez porções a Manassés, ao lado da terra de Gileade e Basã, as quais ficavam no outro lado do Jordão;
6 for døtterne åt Manasse fekk odel tilliks med sønerne hans. Men Gileadlandet hadde dei andre Manasse-ætterne fenge.
6 porque as filhas de Manassés tinham herança no meio dos seus filhos; e o restante dos filhos de Manassés possuía a terra de Gileade.
7 Fylkesdeilet åt Manasse gjekk frå Aser til Mikmetat, som ligg midt for Sikem; so tok bytestrengen til høgre til En-Tappuahgrenderne.
7 E o termo de Manassés era desde Aser até Micmetate, que está diante de Siquém; e o limite seguia ao longo do lado direito dos habitantes de En-Tapua.
8 Manasse fekk Tappuahbygdi; men Efraims-sønerne fekk byen; han låg tett innåt Manasseskiftet.
8 Ora, Manassés tinha a terra de Tapua; mas Tapua, no limite de Manassés, pertencia aos filhos de Efraim;
9 So gjekk fylkesdeilet ned til Kanabekken, på sudsida av bekken; men byarne der høyrde Efraim til, endå dei låg millom Manassebyarne. Sidan gjekk fylkesdeilet åt Manasse på nordsida av bekken, til det enda utmed havet;
9 e o termo descia até o rio Caná, em direção ao sul do rio; estas cidades de Efraim estão entre as cidades de Manassés; o termo de Manassés também era o lado norte do rio, e as suas saídas eram no mar;
10 Efraim fekk det som var sunnanfor, og Manasse det som var nordanfor. So var havet grensa, og sidan skifte dei med Aser i nord og med Issakar i aust.
10 na direção sul ficava o termo de Efraim, e na direção norte ficava o de Manassés, e o mar é o seu limite; e ambos se encontravam em Aser, ao norte, e em Issacar, a leste.
11 I Issakarsfylket og i Asersfylket fekk Manasse Bet-Sean med bygderne ikring, og Jibleam med bygderne ikring, og Dor med grender og bygder, og En-Dor med grender og bygder, og Ta’anak med grender og bygder, og Megiddo med grender og bygder, alt som låg under dei tri høgderne.
11 E Manassés tinha, em Issacar e em Aser, a Bete-Seã e as suas aldeias, e Ibleão e as suas aldeias, e os habitantes de Dor e as suas aldeias, e os habitantes de En-Dor e as suas aldeias, e os habitantes de Taanaque e as suas aldeias, e os habitantes de Megido e as suas aldeias, três regiões.
12 Men Manasse-sønerne vann ikkje taka desse byarne, og kananitarne fekk tak til å halda seg der i landet.
12 Contudo, os filhos de Israel não conseguiram expulsar os habitantes daquelas cidades; mas os cananeus queriam habitar naquela terra.
13 Då Israels-sønerne vart sterkare, nøydde dei kananitarne til å træla for seg, men dreiv deim ut gjorde dei ikkje.
13 Contudo, sucedeu que, quando os filhos de Israel estavam mais fortes, eles colocaram os cananeus sob tributo; mas não os expulsaram por completo.
14 Josefs-sønerne kom til Josva og sagde: «Kvi hev du gjeve oss berre ein lut til odel og eiga? Me er då eit mannsterkt folk, etter di Herren til dessa hev velsigna oss.»
14 E os filhos de José falaram a Josué, dizendo: Por que me deste só uma sorte e uma porção em herança, vendo que eu sou um povo grande, em vista do que o SENHOR me abençoou até aqui?
15 «Er de so fjølmente,» sagde Josva, «so gakk upp i skogen, og ryd dykk jord der i Perizit- og Refaitlandet, sidan Efraimsheidi er for trong for dykk.»
15 E Josué lhes respondeu: Se tu fores um povo grande, então sobe até a região da mata, e derruba para ti ali na terra dos ferezeus e dos gigantes, caso o monte Efraim te seja demasiado estreito.
16 «Heidi rekk ikkje til for oss,» svara Josef-sønerne, «og alle kananitarne som bur i dalbygderne, hev jarnvogner, både dei i Bet-Sean og grenderne der ikring, og dei på Jizre’elsletta.»
16 E os filhos de José disseram: O monte não é suficiente para nós; e todos os cananeus que habitam na terra do vale têm carruagens de ferro, tanto aqueles que são de Bete-Seã e as suas aldeias, como aqueles que são do vale de Jezreel.
17 Då sagde Josva til Josefs-ætti, Efraim og Manasse: «Mykje folk hev du, og sterk er du! Du skal få meir enn ein lut.
17 E Josué falou à casa de José, a saber, a Efraim e a Manassés, dizendo: Tu és um povo grande, e tens grande poder; tu não terás somente uma sorte;
18 Men det er ei fjellbygd du fær; det er skog der, og den lyt du hogga, og landet skal vera ditt til ytste endarne; for kananitarne skal du driva ut, endå dei hev jarnvogner, og endå dei er sterke.»
18 porém, o monte será teu, pois ele é uma mata, e tu o derrubarás; e as suas saídas serão tuas, pois tu expulsarás os cananeus, embora eles tenham carruagens de ferro, e embora sejam fortes.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Josué 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.