Jeremias 8
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 I den tidi, segjer Herren, skal dei taka beini åt Juda-kongarne og beini åt hovdingarne og beini åt prestarne og beini åt profetarne og beini åt Jerusalems-buarne ut or graverne deira,
1 Naquele tempo, diz o SENHOR, eles irão trazer para fora das suas sepulturas os ossos dos reis de Judá, e os ossos de seus príncipes, e os ossos dos sacerdotes, e os ossos dos profetas, e os ossos dos habitantes de Jerusalém.
2 og breida deim ut for soli og for månen og heile himmelheren, som dei elska og tente, og som dei for etter, og som dei søkte, og som dei tilbad. Dei vert ikkje samla og ikkje gravlagde; til møk utyver marki skal dei verta.
2 E, eles os espalharão perante o sol, e a lua, e todo o exército do céu, a quem eles têm amado, e a quem eles têm servido, e após quem eles têm andado, e a quem eles têm buscado, e a quem eles têm adorado. Eles não serão reunidos, nem serão enterrados. Eles serão por esterco sobre a face da terra.
3 Og all leivningen som vert leivd av denne vonde ætti, på alle stader der dei leivde, der som eg driv deim burt, skal velja dauden heller enn livet, segjer Herren, allhers drott.
3 E morte será escolhida ao invés de vida por todo o remanescente daqueles que sobrarem desta família maligna, que restarem em todos os lugares para onde eu os tenho impelido, diz o SENHOR dos Exércitos.
4 Og du skal segja med deim: So segjer Herren: Dett ein og stend ikkje upp att? eller gjeng ein burt og snur ikkje um att?
4 Além disso tu lhes dirás: Assim diz o SENHOR: Eles cairão e não se levantarão? Desviar-se-ão, e não retornarão?
5 Kvi hev då denne Jerusalems-lyden falle frå med eit ævelegt fråfall? Dei held fast på sitt svik og vil ikkje snu um att.
5 Por que, pois, se desvia este povo de Jerusalém por uma apostasia perpétua? Eles agarram-se firmemente ao engano, eles recusam-se a retornar.
6 Eg gav gaum og lydde: dei talar det som ikkje er rett, det finst ikkje den mann som angrar sin vondskap og segjer: «Kva hev eg gjort!» Alle saman hev dei snutt seg burt i laupet, likeins som ein hest som renner av stad i strid.
6 Eu escutei e ouvi, porém eles não falaram corretamente. Nenhum homem arrepende-se de sua perversidade, dizendo: O que eu tenho feito? Cada um atenta para o seu rumo, como o cavalo arroja-se para dentro da batalha.
7 Jamvel storken under himmelen veit sine tider, og turtelduva og svala og trana ansar på tidi når dei skal koma, men mitt folk kjenner ikkje Herrens rett.
7 Sim, a cegonha no céu conhece os seus tempos determinados, e a tartaruga, e o grou, e a andorinha observam o tempo de sua vinda, porém o meu povo não conhece o juízo do SENHOR.
8 Korleis kann de segja: «Me er Sise, og Herrens lov er hjå oss?» vanneleg, sjå, lygn-pennen åt dei skriftlærde hev gjort henne til lygn.
8 Como pois dizeis: Nós somos sábios, e a lei do SENHOR está conosco? Eis que certamente em vão fez ele isto, a pena dos escribas é vã.
9 Dei vise vert til skammar, dei vert tekne av ræddhug og rådløysa. Sjå, Herrens ord hev dei vanda; kvar skulde dei då hava visdom ifrå?
9 Os homens sábios estão envergonhados, eles estão consternados e capturados. Eis que rejeitaram a palavra do SENHOR, e que sabedoria há neles?
10 Difor vil eg gjeva konorne deira til andre, jorderne deira åt landvinnarar. For både små og store, alle saman søkjer dei låk vinning, både profet og prest, alle saman fer dei med svik.
10 Portanto darei as suas esposas a outros, e os seus campos para aqueles que os herdarão, pois cada um, desde o menor até o maior é dado à ganância, desde o profeta até o sacerdote, cada um deles comporta-se falsamente.
11 Og dei fer lettvint åt med å lækja skaden åt dotteri, folket mitt, med di dei segjer: «Fred, fred!» endå det ingen fred er.
11 Porque eles curaram a ferida da filha do meu povo superficialmente, dizendo: Paz, paz, quando não há paz.
12 Dei skal standa til skammar, for dei hev gjort skjemdarverk. Dei korkje skjemmest eller veit kva det er å blygjast. Difor skal dei falla med deim som fell; i si heimsøkjingstid skal dei snåva, segjer Herren.
12 Estavam pois envergonhados quando cometeram abominação? Não, de modo algum envergonharam-se, nem foram capazes de envergonhar-se. Portanto eles cairão no meio dos que caem. No momento da sua visitação, serão desmoralizados, diz o SENHOR.
13 Eg vil gjera av med deim, segjer Herren. Det bid ikkje druvor på vintreet og ikkje fikor på fiketreet, og lauvet er visna. Og eg sender deim slike som skal koma yver deim.
13 Eu certamente os consumirei, diz o SENHOR. Não haverá uvas na vinha, nem figos na figueira, e a folha irá murchar, e o que eu lhes dei deixarão de existir por causa deles.
14 Kvifor sit me i ro? Samla dykk og lat oss ganga inn i dei faste byarne og tynast der! for Herren, vår Gud, vil lata oss tynast og gjeva oss eitervatn å drikka, av di me hev synda imot Herren.
14 Por que nós nos sentamos imóveis? Reuni-vos e entremos nas cidades protegidas e estejamos ali em silêncio, pois o SENHOR nosso Deus nos emudeceu, e nos deu água de fel para beber, porque nós pecamos contra o SENHOR.
15 Me ventar på fred, men det kjem ikkje noko godt, på ei tid med lækjedom, og sjå - fælske.
15 Nós procuramos paz, porém não chegou bem algum; e o tempo da cura, e eis que nos sobreveio aflição!
16 Frå Dan høyrer ein frøsing av øykjerne hans, og for kneggjingi av dei spræke hestarne hans skjelv alt landet. Og dei kjem og et upp landet og det som i det er, byen og deim som i honom bur.
16 O resfolegar dos seus cavalos foi ouvido desde Dã. A terra toda tremeu ao som do relinchar dos seus fortes, porque eles chegaram e devoraram a terra, e tudo o que há nela, a cidade e aqueles que habitam nela.
17 For sjå, eg sender imot dykk ormar, basiliskar, som ikkje let seg mana burt, og dei skal bita dykk, segjer Herren.
17 Porque, eis que eu enviarei entre vós serpentes e cocatrices, contra as quais não haverá encantamento, e elas vos morderão, diz o SENHOR.
18 Å, kva kan hugsvala meg i sorgi! Hjarta er sjukt i meg.
18 No tempo em que eu me confortaria contra a tristeza, meu coração desfalece em mim.
19 Sjå, naudropi frå dotteri, folket mitt, ljomar frå eit land langt burte: «Er då ikkje Herren i Sion? eller er ikkje kongen hennar der?» - Kvi hev dei harma meg med gudebilæti sine, med fåfenglege framande gudar?
19 Eis a voz de choro da filha de meu povo por causa daqueles que habitam em uma região distante. Não está o SENHOR em Sião? Não está o seu rei dentro dela? Por que eles me provocaram a ira com as suas imagens esculpidas, e com estranhas vaidades?
20 Skurdonni er lidi, fruktonni er ende, men me er ikkje frelste.
20 A colheita passou, o verão está terminado, e nós não estamos salvos.
21 Eg er tynt for tjonet på dotteri, folket mitt, eg gjeng i syrgjeklæde, fæla hev teke meg.
21 Pela ferida da filha de meu povo estou ferido, estou de luto, o assombro tomou conta de mim.
22 Finst det då ikkje balsam i Gilead, eller bid det ingen lækjar der? Eller kvi hev ikkje dotteri, folket mitt, fenge bendsel på?
22 Não há bálsamo em Gileade? Não há médico lá? Por que então não se recuperou a saúde da filha do meu povo?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jeremias 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.