Eclesiastes 7
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
1 Boa fama vale mais que bom perfume; mais vale o dia da morte que o dia do nascimento.
2 Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
2 Melhor é ir para a casa onde há luto que para a casa onde há banquete. Porque aí se vê aparecer o fim de todo homem e os vivos nele refletem.
3 Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
3 Tristeza vale mais que riso, porque a tristeza do semblante é boa para o coração.
4 Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
4 O coração dos sábios está na casa do luto, o coração dos insensatos na casa da alegria.
5 Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
5 É melhor ouvir a reprimenda de um sábio que a canção de um tolo,
6 For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
6 porque qual o crepitar dos espinhos na caldeira, tal é o riso do insensato. E isso é ainda vaidade.
7 For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
7 A opressão torna um sábio insensato; os presentes corrompem o coração.
8 Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
8 Mais vale o fim de uma coisa que seu começo. Um espírito paciente vale mais que um espírito orgulhoso.
9 Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
9 Não cedas prontamente ao espírito de irritação; é no coração dos insensatos que reside a irritação.
10 Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
10 Não digas jamais: Como pode ser que os dias de outrora eram melhores que estes de agora? Porque não é a sabedoria que te inspira esta pergunta.
11 Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
11 A sabedoria é tão boa como uma herança, e é de proveito aos que vêem o sol.
12 For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
12 Pois está-se à sombra da sabedoria como se está à sombra do dinheiro: a utilidade do saber consiste em que a sabedoria dá vida ao que a possui.
13 Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
13 Considera a obra de Deus: quem poderá endireitar o que ele fez curvo?
14 På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
14 No dia da felicidade, sê alegre; no dia da desgraça, pensa; porque Deus fez uma e outra, de tal modo que o homem não descubra o futuro.
15 Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
15 No decurso de minha vã existência, vi tudo isso: há o justo que morre permanecendo justo e o ímpio que dura apesar de sua malícia.
16 Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
16 Não sejas justo excessivamente, nem sábio além da medida. Por que te tornarias estúpido?
17 Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
17 Não sejas excessivamente mau, e não sejas insensato. Por que haverias de morrer antes de tua hora?
18 Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
18 É bom que guardes isto, e que não negligencies aquilo: porque aquele que teme a Deus, realizará uma e outra coisa.
19 Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
19 A sabedoria dá ao sábio mais força que dez chefes de guerra reunidos numa cidade.
20 For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
20 Não há homem justo sobre a terra que faça o bem sem jamais pecar.
21 Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
21 Não prestes atenção em todas as palavras que se dizem, para que não ouças dizer que teu servo fala mal de ti;
22 For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
22 porque teu coração bem sabe que tu mesmo, muitas vezes, falaste mal dos outros.
23 Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
23 Tudo isso eu perscrutei com sabedoria. Eu disse comigo mesmo: Eu quero ser sábio. Mas a sabedoria ficou longe de mim.
24 Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
24 Aquilo que acontece é longínquo, profundo, profundo: quem o poderá sondar?
25 Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
25 Eu me apliquei de todo o coração a perscrutar, a sondar a sabedoria e a razão das coisas, a reconhecer que a maldade é uma loucura e a falta de razão uma demência.
26 Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
26 Eu descobri que a mulher é coisa mais amarga que a morte, porque ela é um laço, e seu coração é uma rede, e suas mãos, cadeias. Aquele que é agradável a Deus lhe escapa, mas o pecador será preso por ela.
27 Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
27 Eis o que encontrei, diz o Eclesiastes, procurando descobrir a razão de uma coisa depois de outra.
28 Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
28 Eis o que eu procuro continuamente sem descobrir: encontrei um homem entre mil, mas nenhuma mulher entre todas
29 Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
29 Somente encontrei isto: Deus criou o homem reto, mas é ele que procura os extravios.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Eclesiastes 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.