Eclesiastes 1
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Ord av Preikaren, son åt David, konge i Jerusalem.
1 Estas são as palavras do Mestre, filho de Davi, que reinou em Jerusalém.
2 Fåfengt, fåfengt! segjer Preikaren, fåfengt, fåfengt! Alt er fåfengt.
2 “Nada faz sentido”, diz o Mestre. “Nada faz o menor sentido.”
3 Kva vinning hev mannen av alt si møda som han møder seg med under soli?
3 O que as pessoas ganham com todo o seu árduo trabalho debaixo do sol?
4 Ætt gjeng, og ætt kjem, medan jordi æveleg stend.
4 Gerações vêm e gerações vão, mas a terra permanece a mesma.
5 Og soli renn, og soli glar, og ho skundar seg att til staden sin der som ho plar renna.
5 O sol nasce, o sol se põe e, logo, retorna a seu lugar para nascer outra vez.
6 Vinden gjeng imot sud og snur seg mot nord, han snur seg og snur seg og kjem attende til kringlaupet sitt.
6 O vento sopra para o sul, depois para o norte; dá voltas e mais voltas, soprando em círculos.
7 Alle elvar renn ut i havet, men havet vert ikkje fullt, dit som elvarne fyrr hev runne, held dei alltid på å renna.
7 Os rios correm para o mar, mas ele nunca se enche; a água retorna aos rios e corre novamente para o mar.
8 Allting strevar so ingen det ut kann segja, ikkje vert auga mett av å sjå, og ikkje vert øyra fyllt av å høyra.
8 Tudo é tão cansativo que não há como descrever. Não importa quanto vemos, nunca ficamos satisfeitos; não importa quanto ouvimos, nunca nos contentamos.
9 Det som hev vore, er det som skal vera, og det som hev hendt, er det som skal henda; det finst inkje nytt under soli.
9 A história simplesmente se repete. O que foi feito antes será feito outra vez. Nada debaixo do sol é realmente novo.
10 Skulde dei segja um noko: «Sjå, dette er nytt!» - so hev det longe vore til i fordums tider som var fyre oss.
10 De vez em quando, alguém diz: “Isto é novidade!”. O fato, porém, é que nada é realmente novo.
11 Me hev inkje minne um deim som fyrr hev livt, og dei som sidan skal koma, vil ikkje heller liva i minnet hjå deim som etterpå kjem.
11 Não nos lembramos do que aconteceu no passado, e as gerações futuras tampouco se lembrarão do que fazemos hoje.
12 Eg, Preikaren, var konge yver Israel i Jerusalem.
12 Eu, o Mestre, fui rei de Israel e vivi em Jerusalém.
13 Eg lagde hugen på å granska og å ransaka med visdom alt det som hender under himmelen. Det er ei leid plåga som Gud hev gjeve mannsborni å plågast med.
13 Dediquei-me a buscar o entendimento e a usar a sabedoria para examinar tudo que se faz debaixo do céu. Descobri que Deus deu uma existência trágica à humanidade.
14 Eg såg på alt det som hender under soli, og so var det fåfengt alt i hop og jag etter vind.
14 Observei tudo que acontece debaixo do sol e, de fato, nada faz sentido; é como correr atrás do vento.
15 Det bogne kann ikkje beinkast, og det vantande kann ikkje reknast.
15 O que está errado não pode ser corrigido; o que ainda falta não pode ser recuperado.
16 Eg tenkte med meg sjølv: «Sjå no hev eg vunne meg større og rikare visdom enn alle dei som hev rådt yver Jerusalem fyre meg, og hjarta mitt hev set visdom og kunnskap i rikt mål.»
16 Disse a mim mesmo: “Sou mais sábio que todos os reis que governaram em Jerusalém antes de mim. Tenho mais sabedoria e conhecimento que eles”.
17 Eg lagde hugen på å skyna visdomen og skyna vitløysa og dårskap. Men eg skyna at det var jag etter vind det og.
17 Então me dediquei a aprender de tudo: desde a sabedoria até a loucura e a insensatez. Descobri, por experiência, que procurar essas coisas também é como correr atrás do vento.
18 For med mykje visdom du mykje gremmest, og aukar du kunnskap, so aukar du kvida.
18 Quanto maior a sabedoria, maior a aflição; quanto maior o conhecimento, maior a tristeza.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Eclesiastes 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.