1 Coríntios 11
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC
1 Vert mine etterfylgjarar, liksom eg fylgjer etter Kristus!
1 Sede meus imitadores, como também eu, de Cristo.
2 Eg rosar dykk, brør, at de minnest meg i alle ting, og at de held fast på mine fyreskrifter, so som eg gav dykk deim.
2 E louvo-vos, irmãos, porque em tudo vos lembrais de mim e retendes os preceitos como vo-los entreguei.
3 Men eg vil de skal vita, at hovudet for kvar mann er Kristus, og hovudet for kvinna er mannen, og hovudet for Kristus er Gud.
3 Mas quero que saibais que Cristo é a cabeça de todo varão, e o varão, a cabeça da mulher; e Deus, a cabeça de Cristo.
4 Kvar mann som bed eller talar profetord og då hev noko på hovudet, han vanærar hovudet sitt.
4 Todo homem que ora ou profetiza, tendo a cabeça coberta, desonra a sua própria cabeça.
5 Men kvar kvinna som bed eller talar profetord utan hovudbunad, ho vanærar hovudet sitt; for det er eitt og det same som ho var raka.
5 Mas toda mulher que ora ou profetiza com a cabeça descoberta desonra a sua própria cabeça, porque é como se estivesse rapada.
6 For dersom ei kvinna ikkje brukar hovudbunad, so lat henne og klyppa av seg håret; men er det usømelegt for ei kvinna å klyppa eller raka av seg håret, so lat henne bruka hovudbunad!
6 Portanto, se a mulher não se cobre com véu, tosquie-se também. Mas, se para a mulher é coisa indecente tosquiar-se ou rapar-se, que ponha o véu.
7 For ein mann skal ikkje hava noko på hovudet, då han er Guds bilæte og æra; men kvinna er mannsens æra.
7 O varão, pois, não deve cobrir a cabeça, porque é a imagem e glória de Deus, mas a mulher é a glória do varão.
8 For mannen er ikkje av kvinna, men kvinna av mannen.
8 Porque o varão não provém da mulher, mas a mulher, do varão.
9 For mannen vart ikkje heller skapt for kvinna skuld, men kvinna for mannen skuld.
9 Porque também o varão não foi criado por causa da mulher, mas a mulher, por causa do varão.
10 Difor skal kvinna hava lydskyldnads-merke på hovudet for englarne skuld.
10 Portanto, a mulher deve ter sobre a cabeça sinal de poderio, por causa dos anjos.
11 Men i Herren er korkje kvinna noko framfor mannen eller mannen noko framfor kvinna.
11 Todavia, nem o varão é sem a mulher, nem a mulher, sem o varão, no Senhor.
12 For liksom kvinna er av mannen, so er og mannen ved kvinna; og alt er av Gud.
12 Porque, como a mulher provém do varão, assim também o varão provém da mulher, mas tudo vem de Deus.
13 Døm hjå dykk sjølve! Er det sømelegt at ei kvinna bed til Gud utan hovudbunad?
13 Julgai entre vós mesmos: é decente que a mulher ore a Deus descoberta?
14 Lærer ikkje sjølve naturi dykk, at um ein mann let håret veksa langt, er det honom til vanæra,
14 Ou não vos ensina a mesma natureza que é desonra para o varão ter cabelo crescido?
15 men um ei kvinna let håret veksa langt, er det henne til æra? for det lange håret er gjeve henne til sveip.
15 Mas ter a mulher cabelo crescido lhe é honroso, porque o cabelo lhe foi dado em lugar de véu.
16 Men dersom nokon vil vera trættekjær, so hev ikkje me den sedvane, og ikkje Guds kyrkjelydar heller.
16 Mas, se alguém quiser ser contencioso, nós não temos tal costume, nem as igrejas de Deus.
17 Men når eg fyreskriv dette, rosar eg ikkje at de kjem saman, ikkje til det betre, men til det verre.
17 Nisto, porém, que vou dizer-vos, não vos louvo, porquanto vos ajuntais, não para melhor, senão para pior.
18 For fyrst so høyrer eg, at når de kjem saman i kyrkjelyden, so er der usamnad hjå dykk, og eg trur det for ein deil.
18 Porque, antes de tudo, ouço que, quando vos ajuntais na igreja, há entre vós dissensões; e em parte o creio.
19 For det lyt vera serflokkar hjå dykk, so dei velrøynde kann verta openberre millom dykk.
19 E até importa que haja entre vós heresias, para que os que são sinceros se manifestem entre vós.
20 Når de so kjem saman, vert det ikkje Herrens nattverd det et.
20 De sorte que, quando vos ajuntais num lugar, não é para comer a Ceia do Senhor.
21 For når de et, so tek kvar fyrst sin eigen mat, og den eine hungrar, men den andre fyller seg.
21 Porque, comendo, cada um toma antecipadamente a sua própria ceia; e assim um tem fome, e outro embriaga-se.
22 Hev de ikkje hus til å eta og drikka i? Eller vanvyrder de Guds kyrkja og vanærar deim som ingen ting hev? Kva skal eg segja dykk? Skal eg rosa dykk? I dette rosar eg dykk ikkje.
22 Não tendes, porventura, casas para comer e para beber? Ou desprezais a igreja de Deus e envergonhais os que nada têm? Que vos direi? Louvar-vos-ei? Nisso não vos louvo.
23 For eg hev fenge frå Herren det som eg og hev yvergjeve dykk, at Herren Jesus, den natti han vart sviken, tok han eit brød,
23 Porque eu recebi do Senhor o que também vos ensinei: que o Senhor Jesus, na noite em que foi traído, tomou o pão;
24 og takka og braut det og sagde: «Dette er min likam som er for dykk. Gjer dette til minne um meg!»
24 e, tendo dado graças, o partiu e disse: Tomai, comei; isto é o meu corpo que é partido por vós; fazei isto em memória de mim.
25 Like eins tok han og kalken etter kveldverden og sagde: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. So ofte som de drikk av han, so gjer dette til minne um meg!»
25 Semelhantemente também, depois de cear, tomou o cálice, dizendo: Este cálice é o Novo Testamento no meu sangue; fazei isto, todas as vezes que beberdes, em memória de mim.
26 For so ofte som de et dette brødet og drikk denne kalken, so forkynner de Herrens daude, til dess han kjem.
26 Porque, todas as vezes que comerdes este pão e beberdes este cálice, anunciais a morte do Senhor, até que venha.
27 Difor, den som et brødet og drikk Herrens kalk uverdigt, han vert skuldig i Herrens likam og blod.
27 Portanto, qualquer que comer este pão ou beber o cálice do Senhor, indignamente, será culpado do corpo e do sangue do Senhor.
28 Men kvart menneskje prøve seg sjølv, og so ete han av brødet og drikke av kalken!
28 Examine-se, pois, o homem a si mesmo, e assim coma deste pão, e beba deste cálice.
29 For den som et og drikk, han et og drikk seg sjølv til dom, når han ikkje gjer skil på Herrens likam.
29 Porque o que come e bebe indignamente come e bebe para sua própria condenação, não discernindo o corpo do Senhor.
30 Difor er det mange veike og sjuke hjå dykk, og mange sovnar av.
30 Por causa disso, há entre vós muitos fracos e doentes e muitos que dormem.
31 Men dersom me dømde oss sjølve, vart me ikkje dømde.
31 Porque, se nós nos julgássemos a nós mesmos, não seríamos julgados.
32 Men når me vert dømde, vert me refste av Herren, so me ikkje skal verta fordømde saman med verdi.
32 Mas, quando somos julgados, somos repreendidos pelo Senhor, para não sermos condenados com o mundo.
33 Difor, mine brør, når de kjem saman til å eta, so skift med kvarandre!
33 Portanto, meus irmãos, quando vos ajuntais para comer, esperai uns pelos outros.
34 Men dersom nokon hungrar, so ete han heime, so de ikkje skal koma saman til dom. Det andre skal eg fyreskriva når eg kjem.
34 Mas, se algum tiver fome, coma em casa, para que vos não ajunteis para condenação. Quanto às demais coisas, ordená-las-ei quando for ter convosco.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 1 Coríntios 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.