Mateus 22
Norwegian Version (NOR) vs VC
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
1 Jesus tornou a falar-lhes por meio de parábolas:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
2 The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
3 and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
4 Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
5 But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
6 And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew {them}.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
7 And {when} the king {heard of it he} was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
8 Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
9 go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
10 And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
11 And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
12 And he says to him, {My} friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
14 For many are called ones, but few chosen ones.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
15 — ausente —
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
16 And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
17 tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
18 But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
19 Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
20 And he says to them, Whose {is} this image and superscription?
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
21 They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
22 And when they heard {him}, they wondered, and left him, and went away.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
23 — ausente —
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
24 saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
25 Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
26 In like manner also the second and the third, unto the seven.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
27 And last of all the woman also died.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
28 In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
29 And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
31 Quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que Deus vos disse:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaac e o Deus de Jacó {Ex 3,6}? Ora, ele não é Deus dos mortos, mas Deus dos vivos.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
33 E, ouvindo esta doutrina, as turbas se enchiam de grande admiração.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
34 Sabendo os fariseus que Jesus reduzira ao silêncio os saduceus, reuniram-se
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
35 e um deles, doutor da lei, fez-lhe esta pergunta para pô-lo à prova:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
36 Mestre, qual é o maior mandamento da lei?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
37 Respondeu Jesus: Amarás o Senhor teu Deus de todo teu coração, de toda tua alma e de todo teu espírito {Dt 6,5}.
38 Dette er det største og første bud.
38 Este é o maior e o primeiro mandamento.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás teu próximo como a ti mesmo {Lv 19,18}.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
40 Nesses dois mandamentos se resumem toda a lei e os profetas.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
41 Como os fariseus se agrupassem, Jesus interrogou-os:
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
42 Que pensais vós de Cristo? De quem é filho? Responderam: De Davi!
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
43 Como então, prosseguiu Jesus, Davi, falando sob inspiração do Espírito, chama-o Senhor, dizendo:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
44 O Senhor disse a meu Senhor: Senta-te à minha direita, até que eu ponha teus inimigos por escabelo dos teus pés {Sl 109,1}?
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
45 Se, pois, Davi o chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
46 Ninguém pôde responder-lhe nada. E, depois daquele dia, ninguém mais ousou interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.