Lucas 18
Norwegian Living NT (NOB_LBB) vs NAA
1 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
1 Jesus lhes contou uma parábola para mostrar que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não temia a Deus, nem respeitava ninguém.
3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
3 Havia também, naquela mesma cidade, uma viúva que sempre o procurava, dizendo: “Julgue a minha causa contra o meu adversário.”
4 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”
4 Por algum tempo, ele não a quis atender, mas depois pensou assim: “É bem verdade que eu não temo a Deus, nem respeito ninguém.
5 — ausente —
5 Porém, como esta viúva fica me incomodando, vou julgar a sua causa, para não acontecer que, por fim, venha a molestar-me.”
6 Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
6 Então o Senhor disse:
7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
7 Será que Deus não fará justiça aos seus escolhidos, que a ele clamam dia e noite, embora pareça demorado em defendê-los?
8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
8 Digo a vocês que, depressa, lhes fará justiça. Contudo, quando o Filho do Homem vier, será que ainda encontrará fé sobre a terra?
9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
9 Jesus também contou esta parábola para alguns que confiavam em si mesmos, por se considerarem justos, e desprezavam os outros:
10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
10 — Dois homens foram ao templo para orar: um era fariseu e o outro era publicano.
11 Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
11 O fariseu ficou em pé e orava de si para si mesmo, desta forma: “Ó Deus, graças te dou porque não sou como os demais homens, roubadores, injustos e adúlteros, nem ainda como este publicano.
12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedeltil Gud av alt jeg tjener.’
12 Jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo o que ganho.”
13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
13 O publicano, estando em pé, longe, nem mesmo ousava levantar os olhos para o céu, mas batia no peito, dizendo: “Ó Deus, tem pena de mim, que sou pecador!”
14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
14 Digo a vocês que este desceu justificado para a sua casa, e não aquele. Porque todo o que se exalta será humilhado; mas o que se humilha será exaltado.
15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
15 Traziam também as crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos, ao verem isso, os repreendiam.
16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
16 Jesus, porém, chamando as crianças para junto de si, disse:
17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
17 Em verdade lhes digo: Quem não receber o Reino de Deus como uma criança de maneira nenhuma entrará nele.
18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
18 Certo homem de destaque perguntou a Jesus: — Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
19 Jesus respondeu:
20 Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’ ”
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério”, “não mate”, “não furte”, “não dê falso testemunho”, “honre o seu pai e a sua mãe”.
21 Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21 Então o homem disse: — Tudo isso tenho observado desde a minha juventude.
22 Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
22 Ouvindo isso, Jesus lhe disse:
23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
23 Mas, ouvindo ele estas palavras, ficou muito triste, porque era riquíssimo.
24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
24 Jesus, vendo-o assim triste, disse:
25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
25 Porque é mais fácil um camelo passar pelo fundo de uma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus.
26 De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
26 Os que ouviram isto perguntaram: — Sendo assim, quem pode ser salvo?
27 Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
27 Mas Jesus respondeu:
28 Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
28 Então Pedro disse: — Eis que nós deixamos nossa casa e seguimos o senhor.
29 ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
29 Jesus lhes respondeu:
30 han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”
30 que não receba, no presente, muitas vezes mais e, no mundo por vir, receberá a vida eterna.
31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profeteneskrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
31 Chamando os doze para um lado, Jesus lhes disse:
32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndigheteneog kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
32 Ele será entregue aos gentios, que vão zombar dele, insultá-lo e cuspir nele.
33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredjedagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
33 Depois de açoitá-lo, eles o matarão, mas, ao terceiro dia, ressuscitará.
34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
34 Eles, porém, não entenderam nada disso. O significado dessas palavras lhes era encoberto, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
35 Aconteceu que, quando Jesus se aproximava de Jericó, um cego estava sentado à beira do caminho, pedindo esmolas.
36 — ausente —
36 E, ouvindo o barulho da multidão que passava, perguntou o que era aquilo.
37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
37 Anunciaram-lhe que Jesus, o Nazareno, estava passando.
38 begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,ha medfølelse med meg!”
38 Então ele gritou: — Jesus, Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 E os que iam na frente o repreendiam para que se calasse. Mas ele gritava cada vez mais: — Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. E, tendo ele chegado, Jesus perguntou:
41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” ”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”
41 — O que você quer que eu lhe faça? Ele respondeu: — Senhor, que eu possa ver de novo.
42 Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
42 Jesus lhe disse:
43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
43 Imediatamente ele passou a ver de novo e seguia Jesus, glorificando a Deus. Também todo o povo, vendo isto, dava louvores a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.