Mateus 26
To Ngü Mürü ka Me bete Gina Ngü (S Sudan) (MUH) vs VC
1 Te Yesu rï wü kpara ka-ye de ngü la nza tete, fü engu adu amala gara ngü ka cïnga fü ewü, gü ba,
1 — ausente —
2 “Yi wu eyi, gü ba, *Karama ka Pasïka ena atï fütanga sïkpï ꞌbasu? Gbü sïkpï ka karama la, wü vügü ka-ra ena azoro ra, *Ye Kpara ka Kpï, ato fü wü miri ka *Rüma, teka fü ewü abere ra, amörö füh *rü gbegbete.”
2 Ye know that after two days the passover takes place, and the Son of man is delivered up to be crucified.
3 Gbü wü sïkpï la, baka te Yesu ngbü erï wü kpara ka-ye, fü mere kpara füh kpökpö ka wü mere *kovo, de ïrï ye Kayafa ne, ayia kpah aï wü angbe cögbörö kpara ka wü *Yïsarayele ꞌburu, abiti agba ye.
3 Then the chief priests and the elders of the people were gathered together to the palace of the high priest who was called Caiaphas,
4 Fü ewü akpo angbü egïrï kaje, te ani ena azoro Yesu tete gbü zi, amörö.
4 and took counsel together in order that they might seize Jesus by subtlety and kill him;
5 Wüh gü ba, “Ani ceka ꞌbe, angü mere bi wü kpara biti te-wü eyi gbü Yerüsalema sene, teka amere mere karama ka Pasïka ne. Te ani zoro Yesu gbü jia ewü la, wüh ena aci ꞌburu de gü eküte ani! Te di bala, ani gïrï kaje, de ani zoro engu gbü zi.”
5 but they said, Not in the feast, that there be not a tumult among the people.
6 Ta gbü wü sïkpï la, wü Yesu ngbü ta engbü ka-wü agbü Betanïya, agba gara komoko de ïrï ye Sïmüna, ta te di de *jiakö te ye ne.
6 — ausente —
7 Fü gara würüse akoro amaka ewü, te ewü ngbü da ezü e kpala. Würüse la koro de züka *se-mü gbü enga kölökö, te ewü ngbü ese de mere bi jiase. Fü würüse la ayia atökö se-mü la ꞌburu gbü nzö Yesu.
7 a woman, having an alabaster flask of very precious ointment, came to him and poured it out upon his head as he lay at table.
8 Te wü *kpara ka Yesu wu ngü te würüse la mere bala ne, fü ngü la asiti eküte ewü. Fü ewü angbü emala ngü esüka wü, gü ba, “Arape! Wüh ngbü esiti mere bi jiase de bala, neh kü teka ne? Ah za züka e la, etökö kötö bü kükürü kükürü bala! Dela züka ngü?
8 But the disciples seeing it became indignant, saying, To what end {was} this waste?
9 Ah le ta de wüh za züka se-mü la, cïnzï de mere bi jiase, teka ale ta-ngü di eküte wü mürü cïnga.”
9 for this might have been sold for much and been given to the poor.
10 Amba Yesu wu fïngangü ka wü kpara ka-ye la eyi. Teka ngü la, fü ah ayia amala ngü fü ewü, gü ba, “Yi ngbü ekpülü würüse ne, teka ne? Yi ce engu ace! Ngü de te engu mere, te engu tökö se-mü di gbü nzö ra ne, ah de mere züka ngü gbü jia ra.
10 But Jesus knowing {it} said to them, Why do ye trouble the woman? for she has wrought a good work toward me.
11 Angü te yi le ale ta-ngü te wü mürü cïnga la, yi tï eyi amere ngü la gbü wü gara sïkpï, angü mere bi wü mürü cïnga ladü füh kotö ne. Amba nda-ra, du sïkpï ka-ra füh kotö ne mba cüküꞌdaye.
11 For ye have the poor always with you, but me ye have not always.
12 Würüse ne tökö se-mü ne gbü nzö ra, baka e te wüh ngbü emoko se-mü eküte kövö. Kükürü de, angü sïkpï ka kpi ka-ra koro eyi gbamari.
12 For in pouring out this ointment on my body, she has done it for my burying.
13 Ma ngbü emala fü yi dene zu ngü. Gbü wü sü ꞌburu, te wüh ena angbü emala ngari ra tete, fü wü kpara füh kotö ne, wüh ena angbü efï nga würüse ne, kpah da emala nga ngü de te engu mere ne.”
13 Verily I say to you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, that also which this {woman} has done shall be spoken of for a memorial of her.
14 Fütanga ngü la, fü *Yuda Keriyota, te di de biri kpara esüka wü *kpara ka Yesu nzükpa de füh ye ꞌbasu ne, ayia anü akoro kpaka wü mere *kovo ka wü Yïsarayele,
14 — ausente —
15 amala ngü fü ewü, gü ba, “Ni le eyi ato Yesu fü wü. Te di bala, wü ena ato fü ni neh ene?” Te wü mere kpara la je ngü la bala, fü ngü la areke te ewü. Fü ewü ayia ꞌduwa atanga jiase teke biri de füh ye nzükpa, ato fü Keriyota.
15 and said, What are ye willing to give me, and *I* will deliver him up to you? And they appointed to him thirty pieces of silver.
16 Te di bala, ah kpo bü gbü lö-ra engu la, fü Keriyota akpo angbü egïrï kaje, te ni ena agü tamu Yesu tete fü wü kpara la.
16 And from that time he sought a good opportunity that he might deliver him up.
17 Te sïkpï ka *Karama ka Pasïka koro tete na, fü wü *kpara ka Yesu ayia amala ngü fefe na, gü ba dene, “Mere kpara deyï, ani ena azü nda-ani karama ne, neh kaye? Ye mala emala fü ani, de ani nü teka areke sü engu na.”
17 — ausente —
18 Fü Yesu alügü ngü fü ewü, gü ba, “Wü nü enü agbü Yerüsalema, kpa gba gara kpara kpala, de wü mala ngü fefe, gü ba, ‘Mere kpara ka-ani tima ani kpaka ye, amala ngü fü ye, de ye to sü fü ni, teka fü ani akoro, azü karama ka Pasïka de wü kpara ka-ni gbügbü, angü sïkpï ka-ni koro eyi gbamari.’ ”
18 And he said, Go into the city unto such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near, I will keep the passover in thy house with my disciples.
19 Fü wü kpara la ayia anü, amere wü ngü la kpah ꞌburu, baka te Yesu mala fü ewü ne. Fü ewü ayia areke zü-e ka Karama ka Pasïka la ꞌburu kpa gba komoko la.
19 And the disciples did as Jesus had directed them, and they prepared the passover.
20 Etamurago la, fü wü Yesu ayia akoro, angbü kötö, akpo da ezü karama la de wü kpara ka-ye nzükpa de füh ye ꞌbasu ne.
20 And when the evening was come he lay down at table with the twelve.
21 Te wüh ngbü ezü e la tete, fü Yesu ayia amala ngü fü ewü, gü ba, “Ma ngbü emala fü yi dene zu ngü. Gara kpara ladü esüka yi sene, te ena ato ra fü wü vügü.”
21 And as they were eating he said, Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.
22 Te wüh je ngü la bala, fü ngü la ato mere cïnga emaguma ewü. Fü ewü akpo da eyi-ta Yesu te nga wü biri biri, gü ba dene, “Mere kpara, ah de ni? Ni ena ato ye me-ni?”
22 And being exceedingly grieved they began to say to him, each of them, Is it *I*, Lord?
23 Fü Yesu alügü ngü fü ewü, gü ba, “Ah de mene kpara, te a ngbü ezü e ake di tundu gbü gada biringbö ne. Ah ena ato ra fü wü vügü me-ye.
23 But he answering said, He that dips his hand with me in the dish, *he* it is who shall deliver me up.
24 De-ra, *Ye Kpara ka Kpï, ngü ka kpi ka-ra tï ka-ye kpini, de ngü ta te wüh ba gbü *Ngari Me ne. Amba mere cïnga ena adi fü mene kpara, te ena ato ra fü wü vügü ne, angü Me ena ato mere kuru tete. Ah reke ta pe, te wüh ena abï engu nda-wü de.”
24 The Son of man goes indeed, according as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; it were good for that man if he had not been born.
25 Te Yesu mala ngü la bala, fü *Yuda Keriyota, kpara te to Yesu fü wü vügü ne, adu ayi-ta Yesu, gü ba, “Mere kpara, ah ena adi de-ra?” Fü Yesu alügü ngü fefe, gü ba, “Ah ngbürü bala, mü mala eyi dela!”
25 And Judas, who delivered him up, answering said, Is it *I*, Rabbi? He says to him, *Thou* hast said.
26 Fütanga ngü te Yesu mala la, fü ewü adu angbü fï da ezü e ka-wü. Baka te ewü du ngbü ezü e ka-wü la, fü Yesu ayia akpo da emere gara ngü. Fü ah ayia aza ambata, agbo nga ïrï Me tekaka na, akukuru tütü. Fü ah ayia agafa fü wü kpara ka-ye la, gü ba, “Dene küte ra. Yi za eza, de yi zü.”
26 — ausente —
27 Fütanga ambata la, fü engu adu aza ndüꞌba de ngu *vinü gbü ye. Fü ah adu agbo nga ïrï Me fefeh na, ayia ato fü ewü, gü ba, “Yi za ngu vinü ne, yi nzö te nga yi ꞌburu,
27 And having taken {the} cup and given thanks, he gave {it} to them, saying, Drink ye all of it.
28 angü ah de *ngüte ra. Yi nzö ba e, te yi ngbü enzö *ngüte de wü Me. Angü ngüte ra engu ne, ah ena atökö, teka areke ngü ezengba wü kpara de wü Me, teka fü Me aboro wü *siti ngü ka-ewü.
28 For this is my blood, that of the {new} covenant, that shed for many for remission of sins.
29 Ngü te ma emala fü yi dene, ah de zu ngü. Akpo enatikine, ma tï anzö ngu vinü tïne kpo de, zalü akoro di gbü sïkpï te Me ena ao ra Mere Miri tete na.”
29 But I say to you, that I will not at all drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in the kingdom of my Father.
30 Te wüh zü karama la nza tete, fü ewü ayia abï ci ka Me. Fü ewü ayia ace sü la, anü sü ka-wü agbü sü te ewü ngbü eï, gü ba, Getesemane, te di esangü da de ïrï ye Olïve ne.
30 Depois do canto dos Salmos, dirigiram-se eles para o monte das Oliveiras.
31 Fütanga ngü la, o wü Yesu ngbü enü tete agbü Getesemane, fü ah adu amala ngü fü wü kpara ka-ye, gü ba, “Enatikine, gbü biti ne, yi ena akpe abaya ꞌburu ka cürü, ace ra kpikpi ra, baka e ta te wüh ba gbü *Ngari Me, gü ba, ‘Wüh ena amörö kpara, de te ngbü eceka kpï fütanga wü kambiliki ne, fü wü kambiliki la adu abaya ka-wü ꞌburu.’
31 Disse-lhes então Jesus: Esta noite serei para todos vós uma ocasião de queda; porque está escrito: Ferirei o pastor, e as ovelhas do rebanho serão dispersadas {Zc 13,7}.
32 Ngü ma! Te ma zükü gbü kpi eyi la, ma ena anü sü agbü *Galïlaya fi me-ra. Fü yi adu anü amaka ra kpala.”
32 Mas, depois da minha Ressurreição, eu vos precederei na Galiléia.
33 Fü Petero ayia amala ngü fü Yesu, gü ba, “Ni tï akpe nda-ni kü de! Ngü ma, te wü bu ni kpe ꞌburu la, ni tï ace nga ye nda-ni kü de.”
33 Pedro interveio: Mesmo que sejas para todos uma ocasião de queda, para mim jamais o serás.
34 Yesu gü ba, “Öꞌöö, Petero enga wüna, mü mala ngbürü mbi ne, amba ngü te ma ngbü emala dene, ah de zu ngü. Enatikine, gbü biti ne, o moko-ngü mï koko la de, mü ena acere nga mü du bata, gü ba, ‘Ni wu ra de.’ ”
34 Disse-lhe Jesus: Em verdade te digo: nesta noite mesma, antes que o galo cante, três vezes me negarás.
35 Fü Petero adu kpah amala ngü la kpekpeke, gü ba, “Ma tï acere nga ra kü de! Ngü ma, te ah kpah bü de kpi la, nih ena akpi ake nih ma! Ma kpe cürü de!” Fü gara wü *kpara ka Yesu ayia amala kpah ꞌburu bala.
35 Respondeu-lhe Pedro: Mesmo que seja necessário morrer contigo, jamais te negarei! E todos os outros discípulos diziam-lhe o mesmo.
36 Fütanga ngü la, fü wü Yesu anü akoro agbü Getesemane. Te wüh koro kpala, fü engu amala ngü fü wü kpara ka-ye, gü ba, “De-wü deyï, wü ngbü la sene. Ni ena anü nda-ni kpa edere sü, teka aku gba fü Me.”
36 Retirou-se Jesus com eles para um lugar chamado Getsêmani e disse-lhes: Assentai-vos aqui, enquanto eu vou ali orar.
37 Fü engu aza bü nzö Petero ake *Yakobo bete *Yüwane, anü de ewü cüküꞌdaye kpa edere sü. Fü mere cïnga bete fïngangü akpo da emere Yesu, fü mamaguma akpo da egürü.
37 E, tomando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu, começou a entristecer-se e a angustiar-se.
38 Fü engu ayia amala ngü fü wü Petero, gü ba, “Maguma ra ngbü eyi egürü de mere cïnga efa sü, teka ngü ka kpi, te ma ena akpi ne. Te di bala, yi ngbü gbamari ede ra sene, fü nih adi ecï sü tundu de nih ma.”
38 Disse-lhes, então: Minha alma está triste até a morte. Ficai aqui e vigiai comigo.
39 Fü Yesu ayia ace wü Petero, anü mba canza edere sü. Fü engu atï, abuka gbüra ye kötö, aku gba fü Me, agü ba, “Wüba, sïkpï ka-ra koro eyi dene! Te ah gbü jia mü mbi la, de mü za cïnga la eküte ra asidi. Amba ngü la, ma ce o eyi esaka mü. Ah le fü mü amere ba e te mü ngbü ele. Ah di ba e te ma le me-ra de.”
39 Adiantou-se um pouco e, prostrando-se com a face por terra, assim rezou: Meu Pai, se é possível, afasta de mim este cálice! Todavia não se faça o que eu quero, mas sim o que tu queres.
40 Fü engu ayia adu kpaka wü Petero, amaka ewü ꞌburu da era ara. Fü ah amala ngü fü wü Petero, gü ba, “Ah mere baye? Yi tï angbü ezükü, fü nih acï sü de nih ma mba cüküꞌdaye, nda-yi de?
40 Foi ter então com os discípulos e os encontrou dormindo. E disse a Pedro: Então não pudestes vigiar uma hora comigo...
41 Ah le de yi di ecï sü, da eku gba fü Me, angü *Satana ena afiti yi! Wayi, ah fanü, maguma yi ngbü ele ngü ka-ra, amba wazi yi, te yi ena amere ngü la di, nda ma.”
41 Vigiai e orai para que não entreis em tentação. O espírito está pronto, mas a carne é fraca.
42 Fü Yesu ayia ace ewü, adu anü kpah kpa edere sü, aku gba fü Me, gü ba, “Wüba, te mü le aza cïnga la eküte ra asidi de la, de ah ngbü bala, de mü mere emere baka e te mü ngbü ele, angü ma ce ngü la eyi esaka mü!”
42 Afastou-se pela segunda vez e orou, dizendo: Meu Pai, se não é possível que este cálice passe sem que eu o beba, faça-se a tua vontade!
43 Fü engu adu kpah amaka wü kpara ka-ye la, wüh tï ra ka-wü kpah eyi, angü ra zoro jia ewü eyi fa sü.
43 Voltou ainda e os encontrou novamente dormindo, porque seus olhos estavam pesados.
44 Fü Yesu adu kpah ace ewü, anü teka aku ebabata gba fü Me, emala fï bü ngü biringbö, baka mene te enga gina ne.
44 Deixou-os e foi orar pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 — ausente —
45 Voltou então para os seus discípulos e disse-lhes: Dormi agora e repousai! Chegou a hora: o Filho do Homem vai ser entregue nas mãos dos pecadores...
46 — ausente —
46 Levantai-vos, vamos! Aquele que me trai está perto daqui.
47 Baka te Yesu ngbü la fï bü emala ngü la fü wü kpara ka-ye, fü *Yuda Keriyota, te di biri kpara esüka wü *kpara ka Yesu nzükpa de füh ye ꞌbasu ne, ayia akoro de mere bi wü kpara gbü nga ye, te wü angbe cögbörö *kovo tima ewü, azoro Yesu. Wüh koro ta de wü mere maguruma, bete wü ngbondo esaka wü.
47 Jesus ainda falava, quando veio Judas, um dos Doze, e com ele uma multidão de gente armada de espadas e cacetes, enviada pelos príncipes dos sacerdotes e pelos anciãos do povo.
48 — ausente —
48 O traidor combinara com eles este sinal: Aquele que eu beijar, é ele. Prendei-o!
49 — ausente —
49 Aproximou-se imediatamente de Jesus e disse: Salve, Mestre. E beijou-o.
50 Fü Yesu alügü ngü fefe, gü ba, “Enga wüna, mene ngü, de te mü koro sene teka amere ne, de mü mere emere.” Fü wü kpara la ayia ꞌduwa, aka te-wü, azoro Yesu.
50 Disse-lhe Jesus: É, então, para isso que vens aqui? Em seguida, adiantaram-se eles e lançaram mão em Jesus para prendê-lo.
51 Fü gara kpara, esüka wü kpara ka Yesu, ayia agbi mere maguruma ka-ye, ade güje gara kpara ka tima ka mere kpara füh kpökpö, akolo gbö!
51 Mas um dos companheiros de Jesus desembainhou a espada e feriu um servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha.
52 Fü Yesu amala ngü fü kpara ka-ye la, gü ba, “Mü ce ngü la ace! Mü lügü maguruma ka-mü kpa da ye! Angü mene kpara te ngbü egü gü de maguruma, wüh ena amörö engu kpah de maguruma.
52 Jesus, no entanto, lhe disse: Embainha tua espada, porque todos aqueles que usarem da espada, pela espada morrerão.
53 Fïngangü ka-mü gü ba, ah le de ma mere gü? Te ma ena ale ta agü gü la, de bane ma ena ayi-ta Wüba, Me, de engu tima mere bi wü *malayïka fere, teka ale ta-ngü te ra. Mü wu bala de?
53 Crês tu que não posso invocar meu Pai e ele não me enviaria imediatamente mais de doze legiões de anjos?
54 Amba te ma ena amere ngü la ta bala la, ngü ta te wü *mürü dofo ba gbü *Ngari Me, gü ba, ‘Ma ena azü cïnga bala ne,’ ngü la ena mere te-ye baye baye?”
54 Mas como se cumpririam então as Escrituras, segundo as quais é preciso que seja assim?
55 Fü Yesu adu afü te-ye amala ngü fü wü kpara, te ewü koro azoro ye ne, gü ba, “Ah mere neh baye, te yi koro de wü mere maguruma, bete wü ngbondo esaka yi ne? Ma de siti kpara? Ma ngbü ta engbü etambasü *Mere Kambü ka Me ka-yi, da erï wü kpara de ngü ka Me gbü wü sïkpï ꞌburu ne, yi wu bala de? Yi le ta azoro ra kpala de, neh teka ne?
55 Depois, voltando-se para a turba, falou: Saístes armados de espadas e porretes para prender-me, como se eu fosse um malfeitor. Entretanto, todos os dias estava eu sentado entre vós ensinando no templo e não me prendestes.
56 Wayi, ngü ma! Yi tï eyi azoro ra. Angü wü ngü la ngbü emere te-ye bala, teka ngü ta te wü mürü dofo ba gbü Ngari Me, teka ra ne, de ah tï kpini.” Te wü kpara ka Yesu wu ngü la bala, fü ewü akpe ka-wü, abaya ꞌburu, ace Yesu bü kpikpi ye.
56 Mas tudo isto aconteceu porque era necessário que se cumprissem os oráculos dos profetas. Então os discípulos o abandonaram e fugiram.
57 Fü wü kpara, te ewü zoro Yesu ne, aza engu anü di kpa gba Kayafa, te di mere kpara füh kpökpö ka wü *Yïsarayele. Angü wü mere *kovo ka wü Yïsarayele biti te-wü eyi kpala, teka akolo ngü ka Yesu.
57 Os que haviam prendido Jesus levaram-no à casa do sumo sacerdote Caifás, onde estavam reunidos os escribas e os anciãos do povo.
58 Amba Petero, mü ngbü fï bü efa nga wü Yesu mba kpa sidi gbü zi, zalü koro di etambasü ka mere kpara füh kpökpö la. Fü mü anü arï angbü kötö esüka wü kpara ka tima ka mere kpara la, teka awu ngü te wüh ena amere de Yesu.
58 Pedro seguia-o de longe, até o pátio do sumo sacerdote. Entrou e sentou-se junto aos criados para ver como terminaria aquilo.
59 Fü wü angbe cögbörö kpara la abiti te-wü, akpo da egïrï mene wü kpara, te ena amala ngü eküte Yesu de wu, gü ba, “Engu mere *siti ngü eyi fanü,” teka de ani mörö engu tete na.
59 Enquanto isso, os príncipes dos sacerdotes e todo o conselho procuravam um falso testemunho contra Jesus, a fim de o levarem à morte.
60 Wüh gïrï ngü la ma, wüh maka nda-wü de! Angü mere bi wü kpara, te ewü koro mala siti ngü eküte Yesu ne, ngü ka-ewü ka-ye ꞌburu kpikpi ye kpikpi ye, angü ah ka-ye ꞌburu de wu. Fü wü gara kpara ꞌbasu ayia arü, amala ngü eküte Yesu de wu,
60 Mas não o conseguiram, embora se apresentassem muitas falsas testemunhas.
61 gü ba, “Komoko ne mala ta siti ngü, gü ba, ‘Ni ena amürü Mere Kambü ka-ani, ka Me, te wü kundu ani jï ne, ꞌburu asidi, fü ni adu ajï alügü gbü sïkpï ngbee bata kükürü.’ ”
61 Por fim, apresentaram-se duas testemunhas, que disseram: Este homem disse: Posso destruir o templo de Deus e reedificá-lo em três dias.
62 Te mere kpara füh kpökpö la je ngü la bala, fü ah ayia arü tikpi, amala ngü fü Yesu, gü ba, “De-mü, mü je la bi wü ngü, te wü kpara ngbü emala eküte mü ne! Mü tï alügü ngü de?”
62 Levantou-se o sumo sacerdote e lhe perguntou: Nada tens a responder ao que essa gente depõe contra ti?
63 Fü Yesu anga ka-ye tïïï, ah lügü ngü nda de. Fü mere kpara füh kpökpö la adu amala ngü fü Yesu, gü ba, “Ma ngbü ekïna mü te ïrï Me! Mü mala la zu ngü fü a! Mü ngbürü de Ye Me, te engu tima füh kotö ne, teka aküwa a?”
63 Jesus, no entanto, permanecia calado. Disse-lhe o sumo sacerdote: Por Deus vivo, conjuro-te que nos digas se és o Cristo, o Filho de Deus?
64 Fü Yesu alügü ngü fefe, gü ba, “Ah ngbürü bala, mü mala eyi dela. Amba ngü te ma ngbü emala fü yi dene, ah de kpeke ngü. Te gara, yi ena awu ra, *Ye Kpara ka Kpï, te ma ena angbü gbü kokpa ka Me, baka Mere Miri! Fü ra adu kpah akoro sene, de mere wazi ka Me, baka agö te biti te-ye teka alï!”
64 Jesus respondeu: Sim. Além disso, eu vos declaro que vereis doravante o Filho do Homem sentar-se à direita do Todo-poderoso, e voltar sobre as nuvens do céu.
65 Te mere kpara füh kpökpö je ngü te Yesu mala la, fü ah ayia asörö bongo de eküte ye ne ꞌduwa traaa! Fü engu amala ngü, gü ba, “Apa! Komoko ne le afü te-ye ba Me! Yi wu eyi? Ngü nza eyi dela! Nih edu kpah agïrï kpara, te ena amala nga siti ngü kaka, neh teka ne? Ah mala siti ngü ka-ye tïne cu eyi de komö ye dela!
65 A estas palavras, o sumo sacerdote rasgou suas vestes, exclamando: Que necessidade temos ainda de testemunhas? Acabastes de ouvir a blasfêmia!
66 Yi ngbü efï nda-yi neh baye?” Fü wü kpara la ango te nga wü ꞌburu wooo, gü ba, “Engu de siti kpara! Wüh mörö engu amörö!”
66 Qual o vosso parecer? Eles responderam: Merece a morte!
67 Fütanga ngü la, fü ewü ayia akpo da esü ngüsü gbügbüra na, da emï engu, kpah da ebebe engu.
67 Cuspiram-lhe então na face, bateram-lhe com os punhos e deram-lhe tapas,
68 Fü ewü angbü emala ngü fefe, gü ba, “Te ye de Ye Me la, de ye gü la ïrï kpara, te ngbü emï ye ne, fü ani!”
68 dizendo: Adivinha, ó Cristo: quem te bateu?
69 Baka te Petero ngbü ka-ye fï etambasü ka mere kpara la, fü gara jaji würüse, kpara ka tima ka mere kpara la, ayia akoro aceka jia Petero, ayi-tata na, gü ba, “Ye de neh da? Ye de süka wü kpara te ngbü endoro gbü nga Yesu ne de?”
69 Enquanto isso, Pedro estava sentado no pátio. Aproximou-se dele uma das servas, dizendo: Também tu estavas com Jesus, o Galileu.
70 Fü cürü ayia arï te Petero. Fü ah ayia acere nga ye, gbü jia ewü gbere, gü ba, “Ngü te ye ngbü emala la, ni wu nda-ni de! Ye gü neh fe?”
70 Mas ele negou publicamente, nestes termos: Não sei o que dizes.
71 Fü Petero ayia ka-ye sela, anü angbü kpa emöngïtï ka ꞌbaranga. Fü gara jaji würüse ka mere kpara la adu kpah awu engu, anü amala nganga fü wü kpara, te ewü ngbü de sela ne, gü ba “Wü ceka la! Komoko la, ah ka-ye de *kpara ka Yesu!”
71 Dirigia-se ele para a porta, a fim de sair, quando outra criada o viu e disse aos que lá estavam: Este homem também estava com Jesus de Nazaré.
72 Fü Petero adu kpah acere nga ye, gbere! Fü ah ayia akïna te-ye, gü ba, “Fanü fanü, ni wu kpara ka-wü la nda-ni kü de!”
72 Pedro, pela segunda vez, negou com juramento: Eu nem conheço tal homem.
73 Fütanga ngü la mba cüküꞌdaye, fü wü gara kpara, de te ewü ngbü gbü ꞌbaranga la, akoro kpaka Petero, amala ngü fefe, gü ba, “Ye zu de kpara ka Yesu, angü ye kpah de kpara ka *Galïlaya. Ani tï eyi awu ngü la, teka ri ye.”
73 Pouco depois, os que ali estavam aproximaram-se de Pedro e disseram: Sim, tu és daqueles; teu modo de falar te dá a conhecer.
74 Fü Petero ayia akïna te-ye kpo kpo kpo, gü ba, “Ma emala fü yi dene zu ngü te ïrï Me! Ma wu ngü ka komoko la nda-ra kü de! Ma su wu de!” Petero bü te emala ngü la bala, fü moko-ngü ayia amï koko.
74 Pedro então começou a fazer imprecações, jurando que nem sequer conhecia tal homem. E, neste momento, cantou o galo.
75 Fü Petero adu afï nga ri Yesu, de ta te engu mala fü ye, gü ba, “O moko-ngü mï koko la de, ye ena acere nga ye, du bata, gü ba, ‘Ni wu ni de,’ ne.” Fü Petero ayia akoro kpa etanü, akpo da eku gba, de mere cïnga emaguma ye ꞌduwa ba-neh-ene-la.
75 Pedro recordou-se do que Jesus lhe dissera: Antes que o galo cante, negar-me-ás três vezes. E saindo, chorou amargamente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.