João 18
Totontepec Mixe NT (MTO_WBT) vs NTLH
1 Ku veꞌe chapko̱jtsku̱jx, vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús je̱ yꞌixpa̱jkpata̱jk du̱ma̱a̱didi je̱tseꞌe du̱tinajxti je̱ tukjo̱v juuꞌ veꞌe Cedrón du̱xa̱a̱j, je̱tseꞌe jye̱ꞌydi je̱m jadoꞌk adoꞌom joma veꞌe toꞌk je̱ olivos ku̱pu̱kam. Je̱m tseꞌe tya̱jkidi.
1 Depois de fazer essa oração, Jesus saiu com os discípulos e foi para o outro lado do riacho de Cedrom. Havia ali um jardim, onde Jesus entrou com eles.
2 Yꞌíxaiva tseꞌe je̱ it je̱ Judas, je̱ꞌe̱ juuꞌ veꞌe je̱ Jesús du̱pa̱a̱mnup je̱m je̱ jayu kya̱ꞌm juuꞌ veꞌe tsoꞌoxpa̱jkju̱dup, ku̱x may naxeꞌe je̱m je̱ Jesús du̱ma̱a̱tꞌó̱tsta je̱ yꞌixpa̱jkpata̱jk.
2 Judas, o traidor, conhecia aquele lugar porque Jesus tinha se reunido muitas vezes ali com os discípulos.
3 Ax je̱m tseꞌe je̱ Judas jye̱ꞌy ma̱a̱t je̱ tojpata̱jk je̱ts je̱ tsapta̱kmutoompata̱jk; je̱ teeꞌta̱jk je̱ vyintsa̱nda je̱ts je̱ fariseota̱jkta, je̱ꞌe̱ tseꞌe ke̱jxju̱du. Je̱m tseꞌe je̱ Jesús du̱nu̱na̱jkxta kuna̱ꞌa̱k kutu̱ꞌkx, je̱ ku̱p ma̱a̱t je̱ts je̱ tsojx ma̱a̱t.
3 Então Judas foi ao jardim com um grupo de soldados e alguns guardas do Templo mandados pelos chefes dos sacerdotes e pelos fariseus . Eles estavam armados e levavam lanternas e tochas.
4 Ax ñu̱jaꞌvi tseꞌe je̱ Jesús nu̱jom juuꞌ veꞌe tónjup kó̱tsjup, je̱ꞌe̱ ka̱jx tseꞌe je̱ Jesús yꞌana̱jkxijidi je̱tseꞌe yꞌamo̱tutú̱vijidi: ―¿Pa̱n tseꞌe mꞌíxtidup?
4 Jesus sabia de tudo o que lhe ia acontecer. Por isso caminhou na direção deles e perguntou:
5 Je̱tseꞌe yꞌatso̱o̱jvjidi: ―Je̱ Jesús, je̱ nazarétit jayu. Vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús yꞌatsa̱a̱jv: ―A̱ts xa je̱ꞌe̱ veꞌe. Je̱ Judas juuꞌ veꞌe du̱pa̱a̱mnup je̱ Jesús je̱m je̱ jayu kya̱ꞌm juuꞌ veꞌe tsoꞌoxpa̱jkju̱dup, je̱m tseꞌe du̱ma̱a̱dada je̱ jayu juuꞌ veꞌe mya̱a̱tje̱ꞌydu.
5 — Jesus de Nazaré! — responderam. Judas, o traidor, estava com eles.
6 Ku veꞌe je̱ Jesús vyaajñ: “A̱ts xa je̱ꞌe̱ veꞌe”, vanꞌit tseꞌe yꞌu̱xna̱jkxti je̱tseꞌe ñaxka̱daakti.
6 Quando Jesus disse: “Sou eu”, eles recuaram e caíram no chão.
7 Vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús yꞌamo̱tutú̱vijidinuva: ―¿Pa̱n tseꞌe mꞌíxtidup? Je̱tseꞌe vyaandinuva: ―Je̱ Jesús, je̱ nazarétit jayu.
7 Jesus perguntou outra vez: — Jesus de Nazaré! — tornaram a responder.
8 Vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús ña̱ꞌmu̱xjidinuva: ―Ta̱ xa a̱ts miitseꞌe nna̱a̱jmada je̱ts a̱ts je̱ꞌe̱ veꞌe. Pa̱n a̱ts tseꞌe xꞌíxtidup, maso̱ꞌo̱ktats a̱ts ya̱ njayu je̱tseꞌe ña̱jkxtinit.
8 Jesus disse:
9 Je̱ꞌe̱ ka̱jxts ya̱ꞌa̱ veꞌe veꞌem jyajty je̱tseꞌe tyoojnji kyo̱jtsji juuꞌ veꞌe viinm je̱ Jesús kyo̱jts ku veꞌe vyaajñ je̱ts ni toꞌka veꞌe kyavinto̱ki je̱ꞌe̱ pa̱n pa̱n jatyeꞌe je̱ Tyeeꞌ mo̱o̱jyju.
9 Jesus disse isso para que se cumprisse o que ele tinha dito antes: “Pai, de todos aqueles que me deste, nenhum se perdeu.”
10 Mya̱a̱t tseꞌe vyeꞌna je̱ Simón Pedro toꞌk je̱ yajkxy tsojx, vanꞌit tseꞌe du̱yakpítsum je̱ yajkxy tsojx je̱tseꞌe du̱ku̱spojxji toꞌk adoꞌom je̱ yꞌakaꞌyu̱n taatsk juuꞌ veꞌe Malco du̱xa̱a̱ji, je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta, je̱ꞌe̱ts je̱ꞌe̱ veꞌe je̱ tyoompa yꞌijt.
10 Aí Simão Pedro tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou a orelha direita dele. O nome do empregado era Malco.
11 Ax jidu̱ꞌu̱m tseꞌe je̱ Jesús du̱nu̱u̱jmi je̱ Pedro: ―Pa̱a̱mnuva je̱ myajkxy tsojx je̱p tya̱jk ja̱a̱tp. Pa̱n cha̱jkp xa veꞌe a̱ts je̱ nTeeꞌ je̱ts a̱tseꞌe ntsaachpaaꞌtu̱t, ¿kaꞌats a̱ts nꞌiteꞌe je̱ tsaachpaatu̱n nyaknáxu̱t?
11 Mas Jesus disse a Pedro:
12 Je̱ tojpata̱jk ma̱a̱t je̱ꞌe̱ juuꞌ veꞌe yakkutojku̱xju̱dup ma̱a̱t je̱ tsapta̱kmutoompata̱jk, je̱ꞌe̱ tseꞌe du̱majtstu je̱ Jesús je̱tseꞌe du̱tsoomdi.
12 Em seguida os soldados, o comandante e os guardas do Templo prenderam Jesus e o amarraram.
13 Vanꞌit tseꞌe du̱yakna̱jkxti tooꞌva̱jkp je̱p je̱ Anás tya̱kꞌap. Je̱ ma̱j ónu̱k Anás, je̱ Caifás je̱ mya̱ꞌvu̱tts je̱ꞌe̱ veꞌe yꞌijt; je̱ts je̱ Caifás, je̱ꞌe̱ tseꞌe je̱ joojnt veꞌnip teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta.
13 Então o levaram primeiro até a casa de Anás. Anás era o sogro de Caifás, que naquele ano era o Grande Sacerdote .
14 Nay je̱ꞌe̱jyam tseꞌe je̱ Caifás juuꞌ veꞌe du̱ꞌako̱jtsi je̱ israeejlit jáyuda je̱ts je̱ꞌe̱ je̱ yꞌo̱ꞌyinda je̱ꞌe̱ veꞌe je̱tseꞌe toꞌkji je̱ jayu du̱kuꞌo̱o̱ꞌkat je̱ jyáyuda.
14 Caifás era quem tinha dito aos líderes judeus que era melhor para eles que morresse apenas um homem pelo povo.
15 Pyana̱jkxtu tseꞌe je̱ Jesús je̱ Simón Pedro je̱ts jadoꞌk je̱ myuꞌixpa̱jkpa. Je̱ myuꞌixpa̱jkpa, íxajats je̱ꞌe̱ veꞌe yꞌijt je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta vanꞌit. Ax je̱ ixpa̱jkpa tseꞌe ta̱jki je̱p je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta tyaagujkp, je̱ Jesuuseꞌe du̱paꞌu̱xꞌo̱o̱ki.
15 Simão Pedro foi seguindo Jesus, junto com outro discípulo. Esse discípulo era conhecido do Grande Sacerdote e por isso conseguiu entrar no pátio da casa dele junto com Jesus.
16 Je̱ Pedro, jékumts je̱ꞌe̱ veꞌe tyaajñ. Je̱ꞌe̱ ka̱jx tseꞌe pyítsum je̱ ixpa̱jkpa juuꞌ veꞌe íxaja je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta vanꞌit, je̱tseꞌe du̱ma̱a̱tnakyo̱jtsji je̱ ta̱ꞌa̱xta̱jk juuꞌ veꞌe je̱ zaguán du̱ꞌixꞌijtp, je̱tseꞌe du̱yakta̱jki je̱ Pedro.
16 Mas Pedro ficou do lado de fora, perto da porta. O outro discípulo, que era conhecido do Grande Sacerdote, saiu e falou com a empregada que tomava conta da porta. Então ela deixou Pedro entrar
17 Vanꞌit tseꞌe je̱ ta̱ꞌa̱xta̱jk du̱nu̱u̱jmi je̱ Pedro: ―¿Ka mítsap vineꞌe nu̱toꞌk xi jayu je̱ yꞌixpa̱jkpa? Je̱tseꞌe je̱ Pedro yꞌatsa̱a̱jv: ―Kaꞌa, ka á̱tsap xa je̱ꞌe̱.
17 e lhe perguntou: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Eu, não! — respondeu ele.
18 Xojxp tseꞌe vanꞌit je̱ it, je̱ꞌe̱ ka̱jx tseꞌe je̱ toompata̱jk ma̱a̱t je̱ tsapta̱kmutoompata̱jk du̱pa̱a̱mdi je̱ ja̱a̱jn je̱ juꞌu ma̱a̱t, je̱p tseꞌe du̱vinté̱nada je̱tseꞌe xyamda. Je̱p tseꞌe je̱ Pedro tyéniva xyaampa.
18 Por causa do frio, os empregados e os guardas tinham feito uma fogueira e estavam se aquecendo de pé, em volta dela. Pedro estava de pé, no meio deles, aquecendo-se também.
19 Je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta vanꞌit, je̱ꞌe̱ tseꞌe du̱ꞌamo̱tutu̱vi je̱ Jesús pa̱n ti veꞌe tyoondup kyo̱jtstup je̱ yꞌixpa̱jkpata̱jk je̱ts ti veꞌe je̱ Jesús je̱ jayu tyukꞌixp.
19 O Grande Sacerdote fez algumas perguntas a Jesus a respeito dos seus seguidores e dos seus ensinamentos.
20 Je̱tseꞌe je̱ Jesús ña̱ꞌmu̱xji: ―Nu̱ke̱ꞌxnatá̱kani je̱ꞌe̱ veꞌe juuꞌ a̱tseꞌe tu̱nka̱ts je̱ja anañu̱joma je̱ jayu vyinkujk, ijtpts a̱tseꞌe tu̱nyakꞌixpu̱k je̱p tsaptu̱jkp je̱ts je̱p ma̱ja̱ tsaptu̱jkp, je̱p joma veꞌe ñayꞌamókajada anañu̱joma je̱ israeejlit jáyuda, ka ayuꞌutsapts a̱tseꞌe juuꞌ tu̱nka̱ts.
20 E Jesus respondeu:
21 ¿Tya̱jxts a̱tseꞌe xꞌamo̱tutu̱va? Je̱ꞌe̱ mits amo̱tutu̱va pa̱n pa̱n jaty a̱tseꞌe tu̱xꞌamo̱tunaxta, vaꞌants je̱ꞌe̱ veꞌe mvaꞌnu̱xjada pa̱n ti jaty a̱tseꞌe tu̱nka̱ts, ñu̱jaꞌvidupts je̱ꞌe̱ veꞌe juuꞌ jaty a̱tseꞌe tu̱nka̱ts.
21 Então, por que o senhor está me fazendo essas perguntas? Pergunte aos que me ouviram, pois eles sabem muito bem o que eu disse a eles.
22 Ku veꞌe je̱ Jesús veꞌem vyaajñ, vanꞌit tseꞌe nu̱toꞌk je̱ tsapta̱kmutoompa juuꞌ veꞌe paaꞌténijup, je̱ꞌe̱ tseꞌe du̱ꞌakupa̱ꞌkxi je̱ Jesús, je̱tseꞌe du̱nu̱u̱jmi: ―¿Veꞌemeꞌe xꞌatsa̱v ya̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta?
22 Quando Jesus disse isso, um dos guardas do Templo que estavam ali deu-lhe uma bofetada e disse: — Isso é maneira de falar com o Grande Sacerdote?
23 Je̱tseꞌe je̱ Jesús yꞌatso̱o̱jvji: ―Pa̱n kaꞌa xa je̱ꞌe̱ veꞌe yꞌo̱ya juuꞌ a̱tseꞌe tu̱nka̱ts, nu̱kó̱tsu̱ts nꞌit joma veꞌe kyaꞌo̱ya; ax pa̱n o̱yts je̱ꞌe̱ veꞌe juuꞌ a̱tseꞌe tu̱nka̱ts, ¿tya̱jxts a̱tseꞌe tu̱xꞌakupa̱ꞌkxa?
23 — Se eu disse alguma mentira, prove que menti! — respondeu Jesus. — Mas, se eu falei a verdade, por que é que você está me batendo?
24 Vanꞌit tseꞌe je̱ Anás je̱ Jesús tsumu̱pu̱kna du̱tuknu̱kejx je̱ teeꞌ Caifás, teeꞌ je̱ꞌe̱ veꞌe yꞌijtpa juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta.
24 Depois Anás mandou Jesus, ainda amarrado, para Caifás, o Grande Sacerdote.
25 Namvaateꞌe je̱ Pedro jya̱nꞌaténiva, vanꞌit tseꞌe yaknu̱u̱jmi: ―¿Ka mítsap vineꞌe nu̱toꞌk xi jayu je̱ yꞌixpa̱jkpa? Vanꞌit tseꞌe je̱ Pedro du̱kanatyukpa̱jkjinuva je̱ Jesús. Jidu̱ꞌu̱m tseꞌe vyaajñ: ―Kaꞌa, ka á̱tsap xa je̱ꞌe̱.
25 Pedro ainda estava lá, de pé, aquecendo-se perto do fogo. Então lhe perguntaram: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Não, eu não sou! — respondeu ele.
26 Vanꞌit tseꞌe yꞌamo̱tutú̱vijinuva nu̱toꞌk je̱ toompa juuꞌ veꞌe du̱toojnjip je̱ teeꞌ juuꞌ veꞌe du̱nu̱vintsa̱nika̱jxp je̱ teeꞌta̱jkta, je̱ꞌe̱ myugoꞌok juuꞌ veꞌe je̱ Pedro kyu̱spojxji je̱ tyaatsk, je̱tseꞌe vyaajñ: ―¿Ka jé̱map a̱ts mitseꞌe tu̱nꞌix olivos ku̱pu̱kam jo̱o̱tm ma̱a̱t ya̱ꞌa̱?
26 Um dos empregados do Grande Sacerdote , parente do homem de quem Pedro tinha cortado a orelha, perguntou: — Será que eu não vi você com ele no jardim?
27 Ax kaꞌa tseꞌe yꞌuknatyukpa̱jkjinuva je̱ Pedro je̱ Jesús. Je̱ꞌyji tseꞌe toꞌk je̱ naꞌatseev yꞌayaaxy.
27 E outra vez Pedro disse que não. E no mesmo instante o galo cantou.
28 Ku veꞌe je̱ Jesús du̱yaktso̱o̱ꞌndi je̱p je̱ Caifás tya̱kꞌap, vanꞌit tseꞌe du̱yakna̱jkxti je̱m joma veꞌe je̱ Pilato yakkutuk, jajtu̱kuvaannup tseꞌe je̱ it vyeꞌna. Kaꞌa tseꞌe tya̱jkidi je̱p tu̱jkp je̱ israeejlit jayu ku̱x vaꞌajts je̱ꞌe̱ veꞌe ñaajkꞌituvaꞌanjada, ku̱x pa̱n ku̱tya̱jkidi veꞌe, kaꞌa tseꞌe ku̱yꞌo̱ꞌyixjidi je̱tseꞌe ku̱du̱kaaydi je̱ pascua xa̱a̱j aꞌox.
28 Depois levaram Jesus da casa de Caifás para o palácio do Governador romano. Já era de manhã cedo. Os líderes judeus não entraram no palácio porque queriam continuar puros , conforme a religião deles; pois só assim poderiam comer o jantar da Páscoa .
29 Je̱ꞌe̱ ka̱jx tseꞌe je̱ Pilato pyítsum je̱p tu̱jkp joma veꞌe yakkutuk. Je̱ rómait yakkutojkpa juuꞌ veꞌe je̱ ma̱ja̱ kutojku̱n du̱ka̱ꞌmip vanꞌit, je̱ꞌe̱ tseꞌe je̱ kutojku̱n mo̱o̱jyju. Vanꞌit tseꞌe je̱ nu̱may jayu du̱nu̱u̱jmidi: ―¿Tiseꞌe mtuknu̱xa̱ꞌa̱idup ya̱ jayu?
29 Então o governador Pilatos saiu, foi encontrar-se com eles e perguntou: — Que acusação vocês têm contra este homem?
30 Je̱tseꞌe yꞌatso̱o̱jvjidi: ―Pa̱n ka je̱ to̱kin toompap xa ya̱ꞌa̱ veꞌe ku̱yꞌit, kaꞌats a̱a̱ts mits ya̱ꞌa̱ veꞌe je̱ xyu̱p ntukka̱ta̱ka.
30 Eles responderam: — O senhor acha que nós lhe entregaríamos este homem se ele não tivesse cometido algum crime?
31 Vanꞌit tseꞌe je̱ Pilato ña̱ꞌmu̱xjidi: ―Pavitsta miits ya̱ꞌa̱ je̱ts to̱kimpayo̱ꞌo̱yda ax joꞌn vyaꞌañ je̱ mpavaꞌnu̱nda. Vanꞌit tseꞌe yꞌatso̱o̱vdi: ―Kaꞌa xa a̱a̱ts miitseꞌe xyakjajtjada je̱ts a̱a̱tseꞌe nyakjayuꞌo̱o̱ꞌku̱t.
31 Pilatos disse: — Levem este homem e o julguem vocês mesmos, de acordo com a Então eles responderam: — Nós não temos o direito de matar ninguém.
32 Veꞌem tseꞌe jyajty je̱tseꞌe tyoojnji juuꞌ veꞌe je̱ Jesús kyo̱jts pa̱n vintso̱ veꞌe yꞌo̱o̱ꞌku̱t.
32 Isso aconteceu assim para que se cumprisse o que Jesus tinha dito quando falou a respeito de como ia morrer .
33 Vanꞌit tseꞌe je̱ Pilato tya̱jkinuva je̱p joma veꞌe yakkutuk, je̱tseꞌe je̱ Jesús du̱vatsa̱a̱jv, je̱tseꞌe du̱ꞌamo̱tutu̱vi: ―¿Je̱ Israeejlit Jayu Yakkutojkpa mitseꞌe?
33 Pilatos tornou a entrar no palácio, chamou Jesus e perguntou: — Você é o rei dos judeus?
34 Vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús yꞌatso̱o̱jvji: ―¿Je̱ mꞌavintso̱ vinmaꞌyu̱n ka̱jx a̱ts mits ya̱ꞌa̱ veꞌe xꞌamo̱tutu̱va, ukpu̱ jayu veꞌe veꞌem mna̱ꞌmu̱xjup?
34 Jesus respondeu:
35 Vanꞌit tseꞌe je̱ Pilato yꞌatso̱o̱jvji: ―Ka je̱ israeejlit jáyuvap xa a̱tseꞌe. Je̱ mjáyuda ma̱a̱t je̱ teeꞌta̱jk je̱ vyintsa̱nda, je̱ꞌe̱ tseꞌe yam a̱ts nka̱ꞌm tu̱mpá̱mjada. ¿Ti mitseꞌe tu̱xtún?
35 — Por acaso eu sou judeu? — disse Pilatos. — A sua própria gente e os chefes dos sacerdotes é que o entregaram a mim. O que foi que você fez?
36 Vanꞌit tseꞌe je̱ Jesús yꞌatso̱o̱jvji: ―Ka yaja naxviijnap xa a̱tseꞌe nyakkutuk. Pa̱n yaja xa a̱tseꞌe ku̱nyakkutuk, kaꞌa tseꞌe ku̱du̱kuva̱jkti pa̱n pa̱n jaty a̱tseꞌe xpana̱jkxtup je̱ts a̱tseꞌe je̱m je̱ israeejlit jayu kya̱ꞌm nyakpá̱mu̱t. Ka yájapts a̱tseꞌe nyakkutuk.
36 Jesus respondeu:
37 Vanꞌit tseꞌe je̱ Pilato ña̱ꞌmu̱xji: ―¿Tis, yakkutojkpa mitseꞌe? Je̱tseꞌe je̱ Jesús yꞌatsa̱a̱jv: ―Je̱ꞌe̱ xa a̱tseꞌe, veꞌem ax joꞌn tu̱xka̱ts. Je̱ꞌe̱ ka̱jx xa a̱tseꞌe nkeꞌx je̱ts je̱ꞌe̱ ka̱jxts a̱tseꞌe nmiijn yaja naxviijn je̱ts a̱tseꞌe je̱ tu̱va̱ko̱jtsu̱n mpá̱mu̱t je̱ tyu̱v je̱ꞌe̱ ka̱jx. Anañu̱joma pa̱n pa̱n jatyeꞌe du̱kutyoondup je̱ tyu̱v je̱ꞌe̱, yꞌamo̱tunajxtupts je̱ꞌe̱ veꞌe juuꞌ a̱tseꞌe nka̱jtsp.
37 — Então você é rei? — perguntou Pilatos.
38 Vanꞌit tseꞌe je̱ Pilato ña̱ꞌmu̱xji: ―¿Tis je̱ꞌe̱ veꞌe je̱ tyu̱v je̱ꞌe̱? Ku je̱ Jesús je̱ yꞌo̱o̱ꞌku̱n kyutujk (Mt. 27.15‑31; Mr. 15.6‑20; Lc. 23.13‑25) Ku veꞌe je̱ Pilato veꞌem vyaajñ, vanꞌit tseꞌe pyítsumnuva je̱tseꞌe du̱muko̱jtstinuva je̱ israeejlit jáyuda, je̱tseꞌe du̱nu̱u̱jmidinuva: ―Kaꞌa xa a̱tseꞌe ya̱ jayu ti to̱kin mpaatyja.
38 — O que é a verdade? — perguntou Pilatos. Depois de dizer isso, Pilatos saiu outra vez para falar com a multidão e disse: — Não vejo nenhum motivo para condenar este homem.
39 Ixtáñ xa miitseꞌe xjaye̱pta je̱ts a̱ts miitseꞌe nmaso̱o̱kjadat toꞌk je̱ poxu̱nta̱kjayu vimpaascua xa̱a̱j. Vanꞌit tseꞌe je̱ jayu du̱ꞌamo̱tutú̱vidi: ―¿Mtso̱jktupeꞌe je̱ts a̱ts miitseꞌe nmaso̱o̱kjadat ya̱ Israeejlit Jayu Yakkutojkpa?
39 Mas, de acordo com o costume de vocês, eu sempre solto um prisioneiro na ocasião da Páscoa . Vocês querem que eu solte para vocês o rei dos judeus?
40 Vanꞌit tseꞌe ma̱kk vyaandi: ―¡Kaꞌa, ka je̱ꞌe̱p! ¡Maso̱ꞌo̱ku̱ je̱ Barrabás! Ax me̱e̱ꞌtspats je̱ꞌe̱ veꞌe yꞌijt je̱ Barrabás.
40 Todos começaram a gritar: — Não, ele não! Nós queremos que solte Barrabás! Acontece que esse Barrabás era um criminoso.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.