Mateus 12

Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Te sabeka ne Aldew te Peggimeley, nangipanew ensi Hisus ne diye migbaye te impamulaan te trigu. Ne seeye se me hibateen din nanggutasan, purisu nangetu sikandan te me trigu eyew egkeenen dan.
1 Naquela ocasião Jesus passou pelas lavouras de cereal no sábado. Seus discípulos estavam com fome e começaram a colher espigas para comê-las.
2 Piru te pegkakita dutu te me Parisiyu, migkahiyan dan e si Hisus, “Pitawa nu! Miggimu ka me hibateen nu te supak te Balaud te Aldew te Peggimeley.”
2 Os fariseus, vendo aquilo, lhe disseram: "Olha, os teus discípulos estão fazendo o que não é permitido no sábado".
3 Piru migtabak si Hisus, “Ware kew bes nakasabut te imbasa niyu meyitenged te innimu ni Dabid te miggutasan sikandan te me duma rin?
3 Ele respondeu: "Vocês não leram o que fez Davi quando ele e seus companheiros estavam com fome?
4 Migseled sikandin diye te baley te Manama wey migkeen te paan ne inhalad e diye te Manama. Ne sumale te kanta ne Balaud, kene egpakakeen dutu si Dabid wey ka me duma rin su ka me talagpanubad de ka intuhutan ne egpakakeen dutu.
4 Ele entrou na casa de Deus, e juntamente com os seus companheiros comeu os pães da Presença, o que não lhes era permitido fazer, mas apenas aos sacerdotes.
5 Ne ware kew bes nakasabut te imbasa niyu diye te Balaud te Manama ne nakasupak te Aldew te Peggimeley ka me talagpanubad diye te timplu? Piru ware sikandan nakasale.
5 Ou vocês não leram na Lei que, no sábado, os sacerdotes no templo profanam esse dia e, contudo, ficam sem culpa?
6 Piru egnangenan ku sikaniyu te due labew pad te timplu ne kayi kuntee.
6 Eu lhes digo que aqui está o que é maior do que o templo.
7 Emun ke nasabut niyu perem ka kaluwasan te seini se nakahi ne, ‘Kene ne iyan ku igkeupii ka igpanubad niyu ne me ayam, ke kene, ka hid-u niyu te duma.’ Sikan naa, kene niyud e perem senditi ka ware nakasale.
7 Se vocês soubessem o que significam estas palavras: ‘Desejo misericórdia, não sacrifícios’, não teriam condenado inocentes.
8 Su ka Anak te Etew iyan ahalen te Aldew te Peggimeley.”
8 Pois o Filho do homem é Senhor do sábado".
9 Nataman, mig-awe e si Hisus wey miggendiyad e te simbaan te me Hudiyu.
9 Saindo daquele lugar, dirigiu-se à sinagoga deles,
10 Ne diye, due etew ne nakengkeng se belad wey due degma me Parisiyu ne egpammitew te eleg ne katarengan ne igkasumbung dan si Hisus. Ne mig-insaan dan si Hisus ne migkahi, “Intuhut naan ded te Balaud ka pegpamawi te Aldew te Peggimeley?”
10 e estava ali um homem com uma das mãos atrofiada. Procurando um motivo para acusar Jesus, eles lhe perguntaram: "É permitido curar no sábado? "
11 Ne migtabak si Hisus, “Ke due karniru niyu ne neulug diye te lungag te Aldew te Peggimeley, kene niyu naa seeye egkuen? Egkuen iya!
11 Ele lhes respondeu: "Qual de vocês, se tiver uma ovelha e ela cair num buraco no sábado, não irá pegá-la e tirá-la de lá?
12 Piru subla pad ne labew ka etew du te karniru. Purisu kene ne supak te Balaud ka eggimu te meupiya te Aldew te Peggimeley.”
12 Quanto mais vale um homem do que uma ovelha! Portanto, é permitido fazer o bem no sábado".
13 Nataman, migkahiyan e ni Hisus ka etew ne nakengkeng se belad, “Ketenga nu ka belad nu.”
13 Então ele disse ao homem: "Estenda a mão". Ele a estendeu, e ela foi restaurada, e ficou boa como a outra.
14 Ne nanlihawang ka me Parisiyu wey migplanu ke egmenuwen dan te eggimatey si Hisus.
14 Então os fariseus saíram e começaram a conspirar sobre como poderiam matar Jesus.
15 Pegkanengnengi ni Hisus te planu ran, mig-awe e sikandin dutu. Ne masulug ne etew ka migsinundul kandin wey impamawian din ka langun ne egmanderalu,
15 Sabendo disso, Jesus retirou-se daquele lugar. Muitos o seguiram, e ele curou a todos os doentes que havia entre eles,
16 wey inteesan din sikandan te kene egpepangguhuren meyitenged kandin
16 advertindo-os que não dissessem quem ele era.
17 eyew egkatuman ka ingkahi ni prupita Isayas ne miggenendue:
17 Isso aconteceu para se cumprir o que fora dito pelo do profeta Isaías:
18 “Seini ka in-alam ku ne suluhuanen ku.
18 "Eis o meu servo, a quem escolhi, o meu amado, em quem tenho prazer. Porei sobre ele o meu Espírito, e ele anunciará justiça às nações.
19 Kene sikandin egpakig-apul wey ke egbalbalukan
19 Não discutirá nem gritará; ninguém ouvirá sua voz nas ruas.
20 Kene din eggepuen ka nabegkul ne luwey,
20 Não quebrará o caniço rachado, não apagará o pavio fumegante, até que leve à vitória a justiça.
21 Ne iyan egpallatengen te langun ne etew ka ngaran din.”
21 Em seu nome as nações porão sua esperança".
22 Nataman, due in-uuyan diye te ki Hisus ne etew ne nabutud wey neummew puun su migserepan te busew. Ne imbawian ni Hisus ka etew, ne dutu nakakite e wey nakalalag e sikandin.
22 Então levaram-lhe um endemoninhado que era cego e mudo, e Jesus o curou, de modo que ele pôde falar e ver.
23 Nawangalan ka langun ne etew, wey migkahi sikandin, “Seini buwa iya ka kabuhalan ni Dabid?”
23 Todo o povo ficou atônito e disse: "Não será este o Filho de Davi? "
24 Piru te pegkarineg dutu te me Parisiyu, migkahi sikandan, “Si Meibulan ne pangulu te me busew ka migbehey kandin te geem te pegpangalew te me busew.”
24 Mas quando os fariseus ouviram isso, disseram: "É somente por Belzebu, o príncipe dos demônios, que ele expulsa demônios".
25 Piru natahaan ni Hisus ka me suman-suman dan, purisu migkahiyan din sikandan, “Ka sabeka ne inged ne egmeun-unayey egmeeg-ehetey ka me etew, egkahuhus iya ka sika ne inged. Ne ka lungsud wey taltalaanak ne egmeun-unayey egmeeg-ehetey, kene iya sika egpakasasindeg.
25 Jesus, conhecendo os seus pensamentos, disse-lhes: "Todo reino dividido contra si mesmo será arruinado, e toda cidade ou casa dividida contra si mesma não subsistirá.
26 Ne emun ke eg-unayen ni Meibulan te egpangalew ka me duma rin, egmekeg-uney-uney red sikandan egmekeg-ehet. Na, egmenuwen dan naan e te egpasasindeg ka inged dan?
26 Se Satanás expulsa Satanás, está dividido contra si mesmo. Como, então, subsistirá seu reino?
27 Ne emun ke iyan ku pa inggamit ka geem ni Meibulan te pegpangalew te me busew, hentew naa ka migbehey te geem te me hibateen niyu ne egpangalew degma te me busew? Purisu ka me hibateen niyu ka mismu ne migpamalehet ne seyyup kew iya.
27 E se eu expulso demônios por Belzebu, por quem os expulsam os filhos de vocês? Por isso, eles mesmos serão juízes sobre vocês.
28 Piru migpangalew a te me busew pinaahi te Panisingan te Manama, sikan naa migpeila seini ne miggingume e diye te kaniyu ka Peghari te Manama.
28 Mas se é pelo Espírito de Deus que eu expulso demônios, então chegou a vocês o Reino de Deus.
29 “Ware egpakaseled diye te baley te manekal ne etew wey egpakaahew te me kasangkapan din te kene din pad eggun-aan te egbaku ka kamuney. Ke egkabaku din e ka kamuney henduen din pad egkaahew ka me kasangkapan.
29 "Ou como alguém pode entrar na casa do homem forte e levar dali seus bens, sem antes amarrá-lo? Só então poderá roubar a casa dele.
30 “Ka kene egpalapig keddiey, egkuntere keddiey; ka kene egbulig keddiey te pegpalibulung, egpegsuwey naa.
30 "Aquele que não está comigo, está contra mim; e aquele que comigo não ajunta, espalha.
31 Purisu egnangenan ku sikaniyu te egkapasaylu pad ka me sale te me etew wey ka pegbaley-baley ran te Manama, piru ka egbaley-baley te Panisingan te Manama kene iya egkapasaylu.
31 Por esse motivo eu lhes digo: todo pecado e blasfêmia serão perdoados aos homens, mas a blasfêmia contra o Espírito não será perdoada.
32 Minsan hentew ne eglemet te Anak te Etew, egkapasaylu red, piru ka minsan hentew ne eglemet te Panisingan te Manama, kene iya egkapasaylu te ware egtamanan.
32 Todo aquele que disser uma palavra contra o Filho do homem será perdoado, mas quem falar contra o Espírito Santo não será perdoado, nem nesta era nem na era que há de vir.
33 “Egbebehas te meupiya ka kayu ne meupiya, ne egbebehas degma te mareet ka kayu ne mareet, su egkeila ka kayu pinaahi te behas din.
33 "Considerem: uma árvore boa dá bom fruto; uma árvore ruim, dá fruto ruim, pois uma árvore é conhecida por seu fruto.
34 Sikaniyu se me uled! Egmenuwen niyu te eglalag te meupiya, te maddeet kew ma? Su ke nekey ka diye te pusung te etew, sika ka iglalag din.
34 Raça de víboras, como podem vocês, que são maus, dizer coisas boas? Pois a boca fala do que está cheio o coração.
35 Ka meupiya ne etew, eglalag te meupiya ligkat te meupiya ne pusung din. Piru ka mareet ne etew, eglalag te mareet ligkat te mareet ne pusung din.
35 O homem bom, do seu bom tesouro, tira coisas boas, e o homem mau, do seu mau tesouro, tira coisas más.
36 “Egnangenan ku sikaniyu te ka tagse lalag ne ware karuan ne eglalahen te me etew, egpanabaken dan sika te Aldew te Peggukum.
36 Mas eu lhes digo que, no dia do juízo, os homens haverão de dar conta de toda palavra inútil que tiverem falado.
37 Su eggukuman kew sumale te impanlalag niyu, ke eleg kew naa ne eglegparan wey se kene.”
37 Pois por suas palavras você será absolvido, e por suas palavras será condenado".
38 Nataman, due me talagpanulu te Balaud te Manama wey me Parisiyu ne migkahi diye te kandin, “Talagpanulu, keupian key ne egkita keykew ne eggimu te kein-inuwan puun te Manama.”
38 Então alguns dos fariseus e mestres da lei lhe disseram: "Mestre, queremos ver um sinal miraculoso feito por ti".
39 Ne migtabak si Hisus, “Ka me etew te kuntee ne timpu, amana ne mareet wey kenad ne maparuma-ruma te Manama. Migbuyu sikandan te kein-inuwan piru ware igpakita kandan gawas te kein-inuwan ne neyitabu ki Hunas ne sabeka ne prupita.
39 Ele respondeu: "Uma geração perversa e adúltera pede um sinal miraculoso! Mas nenhum sinal lhe será dado, exceto o sinal do profeta Jonas.
40 Iling ki Hunas te miggingumaan te tatelu ne aldew wey karusileman diye te getek te dakel ne ngalap te dahat, ne iling ded degma ka egkeyitabu te Anak te Etew. Su eggingumaan sikandin te tatelu ne aldew wey tatelu ne karusileman diye te diralem te tane.
40 Pois assim como Jonas esteve três dias e três noites no ventre de um grande peixe, assim o Filho do homem ficará três dias e três noites no coração da terra.
41 Te Aldew te Peggukum, egsasindeg ka matig-Ninibi duma kaniyu wey egsenditan kew nikandan su mig-inniyuhan dan ka me sale dan te pegkarineg dan te wali ni Hunas. Ne kuntee, kayid e ka labew pad ki Hunas.
41 Os homens de Nínive se levantarão no juízo com esta geração e a condenarão; pois eles se arrependeram com a pregação de Jonas, e agora está aqui o que é maior do que Jonas.
42 Te Aldew te Peggukum, egsasindeg duma kaniyu ka Rayna puun te Igkakawanan ne Balabahan dapit te Igsile wey egsenditan kew nikandin, su amana ne mariyu ka impuunan din te miggipanew eyew te pegpammineg te maralem ne kaalam ni Hari Sulumun. Ne kuntee, kayid e ka labew pad ki Sulumun.
42 A rainha do Sul se levantará no juízo com esta geração e a condenará, pois ela veio dos confins da terra para ouvir a sabedoria de Salomão, e agora está aqui o que é maior do que Salomão.
43 “Ne emun ke eg-awe e ka busew diye te etew, egleug-leug sikandin diye te mammara ne me inged eyew egpammitew te egkeyimelayan din. Ke ware egkakita rin,
43 "Quando um espírito imundo sai de um homem, passa por lugares áridos procurando descanso e não encontra,
44 egkahi e sikandin, ‘Eglibed e red diye te tapey ne migserepan ku.’ Ne emun ke egkakita rin te peglibed din ne ware mig-ugpe dutu ne migmalinis e wey naay-ayaran e nateil,
44 e diz: ‘Voltarei para a casa de onde saí’. Chegando, encontra a casa desocupada, varrida e em ordem.
45 eglihawang e man-e sikandin wey egpanguyan e te lein ne pitu ne busew ne subla pad ne mareet kandin. Ne egseled sikandan diye wey diyad e eg-ugpe; ne ka peg-ugpe te sika ne etew subla pad ne mareet du te an-anayan. Purisu iling ded due ka egkeyitabu kaniyu te mareet ne me etew.”
45 Então vai e traz consigo outros sete espíritos piores do que ele, e entrando passam a viver ali. E o estado final daquele homem torna-se pior do que o primeiro. Assim acontecerá a esta geração perversa".
46 Te sasangan pad ne eglalag si Hisus te me etew, migtetahad e diye te lihawangan ka iney rin wey me suled din su egkeupian ne egpakiglalag kandin.
46 Falava ainda Jesus à multidão quando sua mãe e seus irmãos chegaram do lado de fora, querendo falar com ele.
47 Ne due etew ne mignangen ki Hisus ne migkahi, “Due te lihawangan ka iney wey me suled nu su egkeupian ne egpakiglalag keykew.”
47 Alguém lhe disse: "Tua mãe e teus irmãos estão lá fora e querem falar contigo".
48 Piru migkahi si Hisus, “Nakataha ke naa ke hentew ka iney wey me suled ku?”
48 "Quem é minha mãe, e quem são meus irmãos? ", perguntou ele.
49 Ne dutu, impaninuru din e ka me hibateen din te migkahi, “Seini ka iney ku wey me suled ku!
49 E, estendendo a mão para os discípulos, disse: "Aqui estão minha mãe e meus irmãos!
50 Su ka minsan hentew ne eggimu te igkeupii te Amey ku ne diye te langit, iyan sika ka iney ku, ka suled ku, wey ka atebey ku.”
50 Pois quem faz a vontade de meu Pai que está nos céus, este é meu irmão, minha irmã e minha mãe".

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.