Marcos 9
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs VC
1 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Egnangenan ku sikaniyu te malehet: due me etew ne kayi kuntee ne kene pad egpatey taman te egkakita ran e ka Peghari te Manama ne egginguma duma te geem din.”
1 E dizia-lhes: Em verdade vos digo: dos que aqui se acham, alguns há que não experimentarão a morte, enquanto não virem chegar o Reino de Deus com poder.
2 Peglihad te hen-em ne aldew, induma ni Hisus ensi Pidru, si Santiyagu, wey si Huwan te migtakereg diye te matikang ne bubungan ne sikandan de. Te pegtengteng dan ki Hisus, nabalbalawan e sikandin.
2 Seis dias depois, Jesus tomou consigo a Pedro, Tiago e João, e conduziu-os a sós a um alto monte. E
3 Ne miglayag te kaangkag ka kumbale din, ne ware minsan hentew kayi te ampew te tane ne egpakapamaangkag te iling dutu.
3 transfigurou-se diante deles. Suas vestes tornaram-se resplandecentes e de uma brancura tal, que nenhum lavadeiro sobre a terra as pode fazer assim tão brancas.
4 Nataman, nakita ran ensi Ilyas wey Muwisis ne migpakiglalag ki Hisus.
4 Apareceram-lhes Elias e Moisés, e falavam com Jesus.
5 Ne migkahiyan ni Pidru si Hisus, “Talagpanulu, meupiya te kayi key kuntee. Eggimu key te tatelu ne leeb: sabeka ka keykew, sabeka ki Muwisis, wey sabeka ki Ilyas.”
5 Pedro tomou a palavra: Mestre, é bom para nós estarmos aqui; faremos três tendas: uma para ti, outra para Moisés e outra para Elias.
6 Nakahi rin sika su ware sikandin nakanengneng ke nekey ka iglalag din su nenaaldek ma sikandan.
6 Com efeito, não sabia o que falava, porque estavam sobremaneira atemorizados.
7 Ne due migginguma ne gapun ne migdalung kandan, ne due laheng ne migpuun dutu te gapun ne miggenendue, “Seini ka pinalangge ku ne Anak, pamineha niyu sikandin!”
7 Formou-se então uma nuvem que os encobriu com a sua sombra; e da nuvem veio uma voz: Este é o meu Filho muito amado; ouvi-o.
8 Ne due-rue ne migmanlangas-langas sikandan, piru ware nakita ran gawas ki Hisus.
8 E olhando eles logo em derredor, já não viram ninguém, senão só a Jesus com eles.
9 Ne taheed te egmatupang e sikandan te bubungan, migteesan sikandan ni Hisus ne kene egpepangguhuren ke nekey ka nakita ran taman te egkeuyag e ka Anak te Etew.
9 Ao descerem do monte, proibiu-lhes Jesus que contassem a quem quer que fosse o que tinham visto, até que o Filho do homem houvesse ressurgido dos mortos.
10 Sikan naa intuman dan iya ka ingkahi ni Hisus. Piru migmein-inseey sikandan se tatelu ke nekey ka kaluwasan te ingkahi rin ne egkeuyag din e.
10 E guardaram esta recomendação consigo, perguntando entre si o que significaria: Ser ressuscitado dentre os mortos.
11 Ne mig-insaan dan e si Hisus, “Mania te migkahi ka me talagpanulu te Balaud te Manama ne keilangan ne iyan eggun-a ki Kristu eggendini si Ilyas?”
11 Depois lhe perguntaram: Por que dizem os fariseus e os escribas que primeiro deve voltar Elias?
12 Migtabak si Hisus, “Malehet iya ne eggun-a eggendini si Ilyas eyew te peg-ayad-ayad te langun. Piru mania te nasulat te Kasulatan ne keilangan ne egbaybayaran wey egsamsamilian ka Anak te Etew?
12 Respondeu-lhes: Elias deve voltar primeiro e restabelecer tudo em ordem. Como então está escrito acerca do Filho do homem que deve padecer muito e ser desprezado?
13 Piru egnangenan ku sikaniyu te miggendinid e si Ilyas, wey innimu ran diye te kandin ka langun ne igkeupii ran ne eggimuwen sumale te nasulat te Kasulatan meyitenged kandin.”
13 Mas digo-vos que também Elias já voltou e fizeram-lhe sofrer tudo quanto quiseram, como está escrito dele.
14 Te peglibed enni Hisus diye te duma ne me hibateen din, nakita ran ka susuluhi ne etew ne miglingut kandan, wey due me talagpanulu te Balaud te Manama ne migpakig-apul kandan.
14 Depois, aproximando-se dos discípulos, viu ao redor deles grande multidão, e os escribas a discutir com eles.
15 Ne neinu-inu ka langun ne etew te pegkakita ran ki Hisus, wey namallahuy e sikandan ka migdugpu wey mig-elit-elit kandin.
15 Todo aquele povo, vendo de surpresa Jesus, acorreu a ele para saudá-lo.
16 Ne mig-insaan sikandan ni Hisus, “Nekey-a ka igmekeg-apul niyu?”
16 Ele lhes perguntou: Que estais discutindo com eles?
17 Due sabeka ne etew ne diye te kasuluhan ne migtabak, “Talagpanulu, in-uyan ku kayi te keykew ka anak ku ne lukes ne kene egpakalalag su inserepan te busew.
17 Respondeu um homem dentre a multidão: Mestre, eu te trouxe meu filho, que tem um espírito mudo.
18 Ne emun ke eg-umaan e sikandin te busew, egbalatey sikandin diye te tane. Ne egbubuke e ka be-be din wey egpakihet e te ngipen din, ne egkataman egkeleg e sikandin. Inhangyu ku ka me hibateen nu te peg-alew te busew piru ware sikandan nekeyimu.”
18 Este, onde quer que o apanhe, lança-o por terra e ele espuma, range os dentes e fica endurecido. Roguei a teus discípulos que o expelissem, mas não o puderam.
19 Ne migkahiyan ni Hisus sikandan, “Sikaniyu se me etew te kuntee ne timpu, ware pegpalintutuu niyu. Hendei bes taman ka pegduma-ruma ku kaniyu? Hendei bes taman ka peg-antus ku kaniyu? Uyana niyu ka bate kayi te keddi!”
19 Respondeu-lhes Jesus: Ó geração incrédula, até quando estarei convosco? Até quando vos hei de aturar? Trazei-mo cá!
20 Ne in-uyan dan e diye te kandin ka bate. Te pegkakita te busew ki Hisus, sahuhune ne in-umaan din e ka bate ne egbabuyen e, wey napeled diye te tane wey miglilid-lilid ne migbubuke se be-be.
20 Eles lho trouxeram. Assim que o menino avistou Jesus, o espírito o agitou fortemente. Caiu por terra e revolvia-se espumando.
21 Ne mig-insaan ni Hisus ka amey te bate, “Kamenu e kaluhey sikandin ka egkeiling due?”
21 Jesus perguntou ao pai: Há quanto tempo lhe acontece isto? Desde a infância, respondeu-lhe.
22 Kamasalig e sikandin el-elehi te busew te eggimatey pinaahi te pegdegpak kandin diye te hapuy wey diye te weyig. Ne emun ke due egkeyimu nu, ikeyid-u key wey bulihi key nikeykew!”
22 E o tem lançado muitas vezes ao fogo e à água, para o matar. Se tu, porém, podes alguma coisa, ajuda-nos, compadece-te de nós!
23 Ne migkahiyan sikandin ni Hisus, “Mania te migkahiyan a nikeykew ke due egkeyimu ku? Egkeyimu te etew ka langun ke due pegpalintutuu rin!”
23 Disse-lhe Jesus: Se podes alguma coisa!... Tudo é possível ao que crê.
24 Ne due-rue ne migpanguleyi ka amey te bate ne migkahi, “Migpalintutuu a, piru bulihi a su deisek de ka pegpalintutuu ku!”
24 Imediatamente exclamou o pai do menino: Creio! Vem em socorro à minha falta de fé!
25 Te pegkakita ni Hisus ne egmamallahuy e ka me etew ne egdalapak kandan, in-alew din e ka busew ne miggenendue, “Sikeykew se busew ne egpakapeummew wey egpakapabengel, egsuhu a keykew ne awe ka rue te bate wey kene kad e libed serep diye te kandin.”
25 Vendo Jesus que o povo afluía, intimou o espírito imundo e disse-lhe: Espírito mudo e surdo, eu te ordeno: sai deste menino e não tornes a entrar nele.
26 Migpanguleyi ka busew wey impakunkunaan din e ne egbabuyen ka bate wey nataman, miglihawang e sikandin. Ne hendue te migpatey e ka bate, purisu nangenen te me etew ne migpatey e sikandin.
26 E, gritando e maltratando-o extremamente, saiu. O menino ficou como morto, de modo que muitos diziam: Morreu...
27 Piru inggen-genan ni Hisus ka belad te bate wey impeenew rin, ne migsasindeg e ka bate.
27 Jesus, porém, tomando-o pela mão, ergueu-o e ele levantou-se.
28 Te peglasud enni Hisus te baley, mig-insaan e sikandin tugtuhesi te me hibateen din ne migkahi, “Mania te ware key nakaalew te busew?”
28 Depois de entrar em casa, os seus discípulos perguntaram-lhe em particular: Por que não pudemos nós expeli-lo?
29 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Egkaalew ka iling dutu ne busew pinaahi re te peg-ampu.”
29 Ele disse-lhes: Esta espécie de demônios não se pode expulsar senão pela oração.
30 Mig-awe sikandan te seeye ne inged wey diye migbaye te Galiliya. Ne kene igkeupii ni Hisus ne due egpakataha ke hendei sikandin,
30 Tendo partido dali, atravessaram a Galiléia. Não queria, porém, que ninguém o soubesse.
31 su eyew egpakapanulu sikandin te me hibateen din. Migkahiyan din sikandan, “Eg-akalan ka Anak te Etew wey igbehey diye te me etew ne eggimatey kandin, piru egkeuyag sikandin te igkatelu ne aldew.”
31 E ensinava os seus discípulos: O Filho do homem será entregue nas mãos dos homens, e matá-lo-ão; e ressuscitará três dias depois de sua morte.
32 Piru ware sikandan nakasabut te ingkahi rin, wey nenaaldek sikandan ne eg-inse kandin.
32 Mas não entendiam estas palavras; e tinham medo de lho perguntar.
33 Nataman, miggingume e sikandan diye te Kapirnaum. Ne hengkayi te diyad e sikandan te baley, mig-insaan e sikandan ni Hisus, “Nekey-a ka igmemekeg-apul niyu diye te dalan?”
33 Em seguida, voltaram para Cafarnaum. Quando já estava em casa, Jesus perguntou-lhes: De que faláveis pelo caminho?
34 Piru migmeeneng-eneng de sikandan tenged su iyan dan igmemekeg-apul diye te dalan ke hentew ka labew kandan.
34 Mas eles calaram-se, porque pelo caminho haviam discutido entre si qual deles seria o maior.
35 Ne migpinnuu si Hisus wey in-umew rin ka sapulu wey daruwa (12) ne me hibateen din wey migkahiyan, “Ke hentew seeye se egkeupian ne egkeyimu ne labew, keilangan ne egpariralem sikandin wey egpeyimu ne suluhuanen te langun.”
35 Sentando-se, chamou os Doze e disse-lhes: Se alguém quer ser o primeiro, seja o último de todos e o servo de todos.
36 Ne migkuwa sikandin te bate wey impataliware din kandan. Insapipi rin ka bate wey migkahi diye te kandan,
36 E tomando um menino, colocou-o no meio deles; abraçou-o e disse-lhes:
37 “Ka minsan hentew ne egdawat te iling kayi ne bate tenged su mig-ikul rin keddi, egdawat keddiey. Ne ka minsan hentew ne egdawat keddi, kene de ne sikeddiey ka egdawaten din su egdawaten din degma ka migpeuyan keddiey.”
37 Todo o que recebe um destes meninos em meu nome, a mim é que recebe; e todo o que recebe a mim, não me recebe, mas aquele que me enviou.
38 Ne migkahiyan ni Huwan si Hisus, “Talagpanulu, nakakita key te etew ne migpangalew te me busew pinaahi te ngaran nu, wey insaparan ney sikandin tenged su kene ta ne duma sikandin.”
38 João disse-lhe: Mestre, vimos alguém, que não nos segue, expulsar demônios em teu nome, e lho proibimos.
39 Piru migkahi si Hisus, “Kene niyu sapari sikandin su ware etew ne eggimu te kein-inuwan pinaahi te ngaran ku ne due-rue ne egtampele keddiey.
39 Jesus, porém, disse-lhe: Não lho proibais, porque não há ninguém que faça um prodígio em meu nome e em seguida possa falar mal de mim.
40 Su ka kene egpakig-ehet kanta, egpalapig kanta.
40 Pois quem não é contra nós, é a nosso favor.
41 Su egnangenan ku sikaniyu te malehet: ka minsan hentew ne egbehey kaniyu te senge ubab ne weyig tenged su sakup kew ni Kristu, egpakarawat iya sikandin te dasag din.
41 E quem vos der de beber um copo de água porque sois de Cristo, digo-vos em verdade: não perderá a sua recompensa.
42 “Piru ka minsan hentew ne egpuunan ne egpakasale ka sabeka te seini se me bate ne migpalintutuu wey migsalig keddi, meupiya pad ke eggiketan ka lieg din te dakel ne galingan ne batu wey igdegpak diye te dahat.
42 Mas todo o que fizer cair no pecado a um destes pequeninos que crêem em mim, melhor lhe fora que uma pedra de moinho lhe fosse posta ao pescoço e o lançassem ao mar!
43 — ausente —
43 Se a tua mão for para ti ocasião de queda, corta-a; melhor te é entrares na vida aleijado do que, tendo duas mãos, ires para a geena, para o fogo inextinguível
44 — ausente —
44 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
45 — ausente —
45 Se o teu pé for para ti ocasião de queda, corta-o fora; melhor te é entrares coxo na vida eterna do que, tendo dois pés, seres lançado à geena do fogo inextinguível
46 — ausente —
46 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
47 Ne emun ke iyan egpuunan ka mata nu ne egpakasale ka, lekata nu sika! Meupiya pad ke egseled ka diye te Migharian te Manama ne sabeka re ka mata, du te daruwa se mata ne igdegpak diye te linew ne hapuy.
47 Se o teu olho for para ti ocasião de queda, arranca-o; melhor te é entrares com um olho de menos no Reino de Deus do que, tendo dois olhos, seres lançado à geena do fogo,
48 Ne diye, kene egpammatey ka me iyas wey kene egkeebukan ka hapuy.
48 onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga.
49 “Keilangan ne egpakaneem-neem te keyirapan ka langun eyew egmeupiya, iling te ngalap ne eg-asinan eyew egmananam.
49 Porque todo homem será salgado pelo fogo.
50 “Meupiya ka asin piru ke egkawaraan e seini te nanam din, egmenuwen pad te pegpalibed kayi? Purisu bantey kew ne kene egkalaag ka keupiya niyu iling te asin, wey peup-upianey kew ka tagse sabeka.”
50 O sal é uma boa coisa; mas se ele se tornar insípido, com que lhe restituireis o sabor? Tende sal em vós e vivei em paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.