Marcos 1
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVT
1 Seini ka Meupiya ne Panugtulen meyitenged ki Hisu Kristu ne anak te Manama, ne migbunsud
1 Este é o princípio das boas-novas a respeito de Jesus Cristo, o Filho de Deus.
2 sumale te impasulat te Manama ki prupita Isayas,
2 Iniciou-se como o profeta Isaías escreveu: “Envio meu mensageiro adiante de ti, e ele preparará teu caminho.
3 Due egpanguleyi diye te mammara ne inged ne kene egkeugpaan ne egkahi:
3 Ele é uma voz que clama no deserto: ‘Preparem o caminho para a vinda do Senhor! Abram a estrada para ele!’”.
4 Ne natuman sika te pegginguma ni Huwan diye te mammara ne inged ne kene egkeugpaan ne migpamewutismu wey migwali ne migkahi, “Inniyuhi niyu ka me sale niyu wey pabewutismu kew eyew egpasayluwen te Manama ka me sale niyu.”
4 Esse mensageiro era João Batista. Ele apareceu no deserto, pregando o batismo como sinal de arrependimento para o perdão dos pecados.
5 Ne nangendiye te kandin ka masulug ne me etew puun te Hirusalim wey ka me etew puun diye te langun ne lungsud te prubinsya te Hudiya. Ne nekegsendit e sikandan wey impangguhud dan e ka me sale dan, wey imbewutismuwan e sikandan ni Huwan diye te weyig ne Hurdan.
5 Gente de toda a Judeia, incluindo os moradores de Jerusalém, saía para ver e ouvir João. Quando confessavam seus pecados, ele os batizava no rio Jordão.
6 Ne ka kumbale ni Huwan, innimu ligkat te bulbul te kamilyu wey ka sinturun din innimu ligkat te laplap te ayam. Ne talangas de wey teneb ka egkeenen din.
6 João vestia roupas tecidas com pelos de camelo, usava um cinto de couro e alimentava-se de gafanhotos e mel silvestre.
7 Ne migwali sikandin ne miggenendue, “Due egpakasinundul keddi ne subla pad ne maresen keddiey. Ne kena a ne likes ne eg-usengul ka eggekad te hiket te sandal din.
7 João anunciava: “Depois de mim virá alguém mais poderoso que eu, alguém tão superior que não sou digno de me abaixar e desamarrar as correias de suas sandálias.
8 Egbewutismu a kaniyu te weyig, piru sikandin ka egbewutismu kaniyu te Panisingan te Manama.”
8 Eu os batizo com água, mas ele os batizará com o Espírito Santo!”.
9 Te seeye ne timpu, miggendiye te ki Huwan si Hisus ne diye egpuun te Nasarit ne sakup te prubinsya te Galiliya. Ne dutu imbewutismuwan e sikandin ni Huwan diye te weyig ne Hurdan.
9 Certo dia, Jesus veio de Nazaré da Galileia, e João o batizou no rio Jordão.
10 Te peggakap e ni Hisus, sahuhune ne nakita rin ka langit ne nalukatan wey miglene ka Panisingan te Manama diye te kandin ne egpekeiling te seleppati.
10 Enquanto saía da água, viu o céu se abrir e o Espírito Santo descer sobre ele como uma pomba.
11 Ne due laheng ne egpuun diye te langit ne migkahi, “Sikeykew ka pinalangge ku ne Anak. Amana a nahale keykew.”
11 E uma voz do céu disse: “Você é meu Filho amado, que me dá grande alegria”.
12 Ne due-rue ne impeendiye sikandin te Panisingan te mammara ne inged ne kene egkeugpaan.
12 Em seguida, o Espírito conduziu Jesus ao deserto,
13 Ne diye sikandin tintala ni Meibulan seled te hep-at ne pulu (40) ne aldew. Due degma me mabbulut ne mahintalunan diye piru intanggu sikandin te me panalihan te Manama.
13 onde ele foi tentado por Satanás durante quarenta dias. Estava entre animais selvagens, e anjos o serviam.
14 Te naprisu e si Huwan, miggendiye si Hisus te Galiliya ne migwali te Meupiya ne Panugtulen ne egpuun te Manama.
14 Depois que João foi preso, Jesus foi para a Galileia, onde anunciou as boas-novas de Deus.
15 Migkahi sikandin, “Miggingume e ka timpu ne intagne dengan. Mahaan e ka Peghari te Manama. Inniyuhi niyu ka me sale niyu wey palintutuu kew te Meupiya ne Panugtulen!”
15 “Enfim chegou o tempo prometido!”, proclamava. “O reino de Deus está próximo! Arrependam-se e creiam nas boas-novas!”
16 Te peglihad ni Hisus diye te ilis te Lanew te Galiliya, nakita rin si Simun wey ka suled din ne si Andris ne migpamiyale, su mangngengalap ma sikandan. Ka me talagngengalap diye te balangey ran (1:16). |src=" HK074C.TIF" size="span" ref="Markus 1:16"
16 Enquanto andava à beira do mar da Galileia, Jesus viu Simão e seu irmão André. Jogavam redes ao mar, pois viviam da pesca.
17 Ne migkahiyan ni Hisus sikandan, “Ikul kew keddiey wey eggimuwen ku sikaniyu ne mangngengalap te me etew.”
17 Jesus lhes disse: “Venham! Sigam-me, e eu farei de vocês pescadores de gente”.
18 Ne due-rue ne mig-engkeran dan ka me biyale dan wey mig-ikul e kandin.
18 No mesmo instante, deixaram suas redes e o seguiram.
19 Te pegpabulus ni Hisus diye te kewun-aan, nakita rin si Santiyagu wey ka suled din ne si Huwan ne me anak ni Sibidiyu. Diye sikandan te balangey ran ka egpanupak te me biyale dan,
19 Pouco mais adiante, Jesus viu Tiago e João, filhos de Zebedeu, consertando redes num barco.
20 wey due-rue ne in-umew sikandan ni Hisus. Ne in-engkeran dan e ka amey ran diye te balangey duma te me suluhuanen ne inakat dan te egpamiyale wey mig-ikul e sikandan kandin.
20 Chamou-os de imediato e eles também o seguiram, deixando seu pai, Zebedeu, no barco com os empregados.
21 Ne miggendiye ensi Hisus te Kapirnaum. Te pegginguma te Aldew te Peggimeley, migseled si Hisus diye te simbaan te me Hudiyu wey migpanulu te me etew.
21 Jesus e seus seguidores foram à cidade de Cafarnaum. Quando chegou o sábado, entrou na sinagoga e começou a ensinar.
22 Ne neinu-inu ka me etew te kandin ne pegpanulu su due geem te pegpanulu din, wey kene ne iling te me talagpanulu te Balaud te Manama.
22 O povo ficou admirado com seu ensino, pois ele falava com verdadeira autoridade, diferentemente dos mestres da lei.
23 Due-rue ne miglepew diye te simbaan ka etew ne migserepan te busew ne migbalbalukan
23 De repente, um homem ali na sinagoga, possuído por um espírito impuro, gritou:
24 ne migkahi, “Hisus ne matig-Nasarit! Nekey-a ka eggimuwen nu kayi te kanami? Iyan nu innendini ka egdereet kanami? Nekeila a keykew; sikeykew ka Matulus ne Impeuyan te Manama!”
24 “Por que vem nos importunar, Jesus de Nazaré? Veio para nos destruir? Sei quem é você: o Santo de Deus!”.
25 Piru insaparan sikandin ni Hisus te migkahi, “Peeneng-eneng ka wey awe ka due te kandin!”
25 “Cale-se!”, repreendeu-o Jesus. “Saia deste homem!”
26 Ne dutu, in-umaan e te busew ka etew ne egbabuyen e, ne migpanguleyi te meemen wey mig-awe e ka busew diye te kandin.
26 Então o espírito impuro soltou um grito, sacudiu o homem violentamente e saiu dele.
27 Ne neinu-inu sikandan langun dutu ne migmein-inseey ka tagse sabeka ne miggenendue, “Nekey buwa seini? Iyam seini ne pegpanulu ne due geem! Minsan ka me busew egpalintutuu te me suhu din!”
27 Todos os presentes ficaram admirados e começaram a discutir o que tinha acontecido. “Que ensinamento novo é esse?”, perguntavam. “Como tem autoridade! Até os espíritos impuros obedecem às ordens dele!”
28 Ne puun dutu, mahaan de nekeempet te intiru ne prubinsya te Galiliya ka guhuren meyitenged ki Hisus.
28 As notícias a respeito de Jesus se espalharam rapidamente por toda a região da Galileia.
29 Ne dutu, miglihawang e sikandan te simbaan te me Hudiyu wey miggendiyad e te baley enni Simun wey Andris. Migduma degma ensi Santiyagu wey si Huwan.
29 Depois que Jesus saiu da sinagoga com Tiago e João, foram à casa de Simão e André.
30 Miggibat-hibat ka malitan ne anuhang ni Simun su miglusungan, wey te sikan de innangenan dan e si Hisus meyitenged kandin.
30 A sogra de Simão estava de cama, com febre. Imediatamente, falaram a seu respeito para Jesus.
31 Ne indugpu ni Hisus ka malitan wey miggen-genan din ka belad wey impeenew rin e. Ne due-rue ne neulian e ka malitan wey intanggu rin e sikandan.
31 Ele foi até ela, tomou-a pela mão e ajudou-a a levantar-se. A febre a deixou, e ela passou a servi-los.
32 Te seeye ne maapun, te miglineb e ka aldew, impanguyan te me etew diye te ki Hisus ka langun ne migmanderalu wey ka migpanerepan te me busew.
32 Ao entardecer, depois que o sol se pôs, trouxeram a Jesus muitos enfermos e possuídos por demônios.
33 Ne susuluhi ne me etew te seeye ne siyudad ka miglibulung diye te lama te baley.
33 Toda a cidade se reuniu à porta da casa para observar.
34 Ne impamawian ni Hisus ka masulug ne egmanderalu te nalein-lein ne egmanggeramen dan, wey impangalew rin degma ka masulug ne me busew piru ware din palalaha tenged su nekeila sikandan kandin.
34 Então Jesus curou muitas pessoas que sofriam de diversas enfermidades e expulsou muitos demônios. Não permitia, porém, que os demônios falassem, pois sabiam quem ele era.
35 Te sikan pad egkasi-si ka kaliwaswasan, mig-enew e si Hisus wey miggendiyad e te inged ne ware etew, ne diye mig-ampu sikandin.
35 No dia seguinte, antes do amanhecer, Jesus se levantou e foi a um lugar isolado para orar.
36 Ne impammitew e sikandin enni Simun.
36 Mais tarde, Simão e os outros saíram para procurá-lo.
37 Te nakita ran e si Hisus, ingkahiyan dan e, “Egpammitawen ka te langun ne etew.”
37 Quando o encontraram, disseram: “Todos estão à sua procura!”.
38 Ne ingkahiyan din sikandan, “Na, kuwa kid su eggendiye ki te marani ne me lungsud eyew egpakawali a degma diye, su seini iya ka innendini ku.”
38 Jesus respondeu: “Devemos prosseguir para outras cidades e lá também anunciar minha mensagem. Foi para isso que vim”.
39 Ne in-empet din te pegwali ka me simbaan te me Hudiyu wey te pegpangalew te me busew ka intiru ne Galiliya.
39 Então ele viajou por toda a região da Galileia, pregando nas sinagogas e expulsando demônios.
40 Ne due ibungen ne migparani ki Hisus ne migpanimbuel wey migpeyid-u-hid-u ne migkahi, “Ke egkeupian ka, egkabawian a nikeykew.”
40 Um leproso veio e ajoelhou-se diante de Jesus, implorando para ser curado: “Se o senhor quiser, pode me curar e me deixar limpo”.
41 Neyid-u si Hisus te etew, seeye naa ingketeng din ka belad din wey insamsam din e ka etew te migkahi, “Uya, igkeupii ku. Egkeulian ka!”
41 Cheio de compaixão, Jesus estendeu a mão e tocou nele. “Eu quero”, respondeu. “Seja curado e fique limpo!”
42 Ne due-rue ne naawe ka ibung din, wey neulian e iya sikandin.
42 No mesmo instante, a lepra desapareceu e o homem foi curado.
43 Ne impeyipanew e ni Hisus ka etew wey inteesan pegpeheti
43 Então Jesus se despediu dele com uma forte advertência:
44 te migkahi, “Kene nu ipangguhud seini te minsan hentew. Ke kene, hendiye ka te talagpanubad wey papitew ka kandin ne warad e ka dalu nu, wey panubad ka sumale te insuhu ni Muwisis eyew te pegpamalehet te me etew ne neulian kad e.”
44 “Não conte isso a ninguém. Vá e apresente-se ao sacerdote para que ele o examine. Leve a oferta que a lei de Moisés exige pela sua purificação. Isso servirá como testemunho”.
45 Piru miggipanew ka etew wey nasi iempet iwangal-wangal ka neyitabu diye te kandin. Sikan naa, kenad e egpahawa-hawa si Hisus ne eggendiye te me lungsud. Ne diye naan de sikandin mig-ugpe te inged ne ware mahinged, piru nasi nangendiye te kandin ka me etew ne migpuun te nalein-lein ne me inged.
45 O homem, porém, saiu e começou a contar a todos o que havia acontecido. Por isso, em pouco tempo, grandes multidões cercaram Jesus, e ele já não conseguia entrar publicamente em cidade alguma. E, embora se mantivesse em lugares isolados, gente de toda parte vinha até ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.