Lucas 9
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVT
1 Due timpu ne in-umew ni Hisus ka sapulu wey daruwa (12) ne hibateen din wey impamehayan din te geem wey katenged te pegpangalew te langun ne me busew wey pegpamawi te egpanderalu.
1 Jesus reuniu os Doze e lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e curar enfermidades.
2 Ne impeyipanew rin sikandan eyew te pegpangguhud meyitenged te Peghari te Manama wey egpamawi te egpanderalu.
2 Depois, enviou-os para anunciar o reino de Deus e curar os enfermos.
3 Ne migkahiyan din sikandan, “Kene kew uyan te minsan nekey te peggipanew niyu: kene kew uyan te tuked, kabil, keenen, seleppi, wey eg-ilisan niyu ne kumbale.
3 Ele os instruiu, dizendo: “Não levem coisa alguma em sua jornada. Não levem cajado, nem bolsa de viagem, nem comida, nem dinheiro, nem mesmo uma muda de roupa extra.
4 Minsan nekey ne baley ne egpamaneyikan niyu, diye kew re iya ugpe taman te eg-awe kew e man-e dutu ne inged;
4 Aonde quer que forem, hospedem-se na mesma casa até partirem da cidade.
5 Ne minsan nekey ne baley ne kene egdawat kaniyu, engkeri niyu sika ne inged wey pelpela niyu ka alinepung diye te paa niyu isip palinneu ne ware sikandan ikahale te Manama.”
5 E, se uma cidade se recusar a recebê-los, sacudam a poeira dos pés ao saírem, em sinal de reprovação”.
6 Nataman, nangipanew e ka me hibateen ni Hisus wey nangendiye te lein-lein ne me inged ka migpangguhud te Meupiya ne Panugtulen wey migpamawi te nanderalu.
6 Então começaram a percorrer os povoados, anunciando as boas-novas e curando os enfermos.
7 Si Hari Hirudis ne iyan migmandu te Galiliya, nakarineg meyitenged te langun ne neyitabu. Ne nalibeg amana sikandin su due me etew ne migkahi ne neuyag kun si Huwan ne Talagbewutismu.
7 Quando Herodes Antipas ouviu falar de tudo que Jesus fazia, ficou perplexo, pois alguns diziam que João Batista havia ressuscitado dos mortos.
8 Migkahi man-e ka duma ne me etew ne miglibed kun si Ilyas. Ne migkahi pad man-e ka duma ne due sabeka ne prupita dengan ne neuyag kun kuntee.
8 Outros acreditavam que Jesus era Elias, ou um dos antigos profetas que tinha voltado à vida.
9 Ne migkahi si Hirudis, “Impatempuhan kud e te ulu si Huwan. Hentew naa seini ne etew ne masulug se guhuren meyitenged kandin ne egkarineg ku?” Ne dakel ka peg-iman-iman ni Hirudis ne egpakakita ki Hisus.
9 “Eu decapitei João”, dizia Herodes. “Então quem é o homem sobre quem ouço essas histórias?” E procurava ver Jesus.
10 Nataman, nanlibed e ka me hibateen ni Hisus wey impangguhuran dan sikandin te langun ne neyimu ran. Ne induma rin e sikandan wey miggendiye te sabeka ne lungsud ne egngaranan te Bitsayda.
10 Quando os apóstolos voltaram, contaram a Jesus tudo que tinham feito. Em seguida, Jesus se retirou para a cidade de Betsaida, a fim de estar a sós com eles.
11 Te pegkanengneng dutu te masulug ne me etew, migsinundul e sikandan engki Hisus. Ne insagsahipe ni Hisus ka me etew wey impanugtulan din meyitenged te Peghari te Manama wey impamawian din ka egmanderalu.
11 As multidões descobriram seu paradeiro e o seguiram. Ele as recebeu, ensinou-lhes a respeito do reino de Deus e curou os que estavam enfermos.
12 Ne hengkayi te eglineb e ka aldew, migparani ki Hisus ka sapulu wey daruwa (12) ne hibateen din ne migkahi, “Peendiyaa nu ka me etew te marani ne me bariyu wey me kamet eyew egpakapammitew sikandan te egkakeen wey egkeyirehaan dan su kayi ki pe ma te inged ne ware mahinged.”
12 No fim da tarde, os Doze se aproximaram e lhe disseram: “Mande as multidões aos povoados e campos vizinhos, para que encontrem comida e abrigo para passar a noite, pois estamos num lugar isolado”.
13 Piru migkahiyan din sikandan, “Sikaniyu ka egbehey kandan te egkakeen.”
13 Jesus, porém, disse: “Providenciem vocês mesmos alimento para eles”. “Temos apenas cinco pães e dois peixes”, responderam. “Ou o senhor espera que compremos comida para todo esse povo?”
14 (Me lalimma ne libu (5,000) ka kasuluhan te me lukes dutu.)
14 Havia ali cerca de cinco mil homens. Jesus respondeu: “Digam a eles que se sentem em grupos de cinquenta”.
15 Intuman seeye te me hibateen ne impapinnuu ran e ka langun.
15 Os discípulos seguiram sua instrução, e todos se sentaram.
16 Ne ingkuwa ni Hisus ka lalimma ne malisen ne paan wey ka daruwa ne malisen ne ngalap te weyig, ne migleng-ag sikandin diye te langit ne migpasalamat te Manama. Nataman, impanepik-tepik din e ka paan wey impamehey rin e diye te me hibateen din eyew igpepamehey diye te me etew. Impamehey te pegkeen ka me hibateen ni Hisus diye te me etew (9:16). |src=" CN01718B.TIF" size="span" ref="Lukas 9:16"
16 Jesus tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, partiu-os em pedaços e os entregou aos discípulos para que distribuíssem ao povo.
17 Ne nangeen sikandan langun wey nenabulung-bulung, wey nakalimud pad sikandan te sapulu wey daruwa (12) ne liyang ne napenu te same dan.
17 Todos comeram à vontade, e os discípulos encheram ainda doze cestos com as sobras.
18 Due timpu ne mig-ampu si Hisus ne migsabsabeka, ne ka me hibateen din diye ded te marani. Ne mig-insaan din sikandan, “Hentew e kun naa sumale te me etew?”
18 Certo dia, Jesus orava em particular, acompanhado apenas dos discípulos. Ele lhes perguntou: “Quem as multidões dizem que eu sou?”.
19 Ne migtabak sikandan, “Migkahi ka duma ne sikeykew kun si Huwan ne Talagbewutismu. Ka duma degma migkahi ne sikeykew kun si Ilyas, wey ka duma migkahi ne sabeka ke kun te me prupita dengan ne neuyag ded.”
19 Os discípulos responderam: “Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros ainda, que é um dos profetas antigos que ressuscitou”.
20 Ne mig-inse si Hisus kandan, “Piru ke sikaniyu ka egpalalahen, hentew e naa iya?”
20 “E vocês?”, perguntou ele. “Quem vocês dizem que eu sou?” Pedro respondeu: “O senhor é o Cristo enviado por Deus!”.
21 Piru migteesan sikandan ni Hisus wey impanpanayan ne kene igpepanugtul seini te minsan hentew.
21 Jesus advertiu severamente seus discípulos de que não dissessem a ninguém quem ele era.
22 Ne mig-abey sikandin ne migkahi, “Ka Anak te Etew keilangan ne amana eg-antus te masumpit ne igpeula-ula kandin wey egsamsamilian te me igbuyag te me Hudiyu wey me pangulu te me talagpanubad wey me talagpanulu te Balaud te Manama. Eggimatayan sikandin wey egkeuyag te igkatelu ne aldew.”
22 “É necessário que o Filho do Homem sofra muitas coisas”, disse. “Ele será rejeitado pelos líderes do povo, pelos principais sacerdotes e pelos mestres da lei. Será morto, mas no terceiro dia ressuscitará.”
23 Ne migkahiyan din ka langun ne etew, “Ke hentew seeye se egkeupian ne eg-ikul keddiey, keilangan ne eg-engked te kandin ne igkeupii wey egtiang te kandin ne krus te tagse aldew wey eg-ikul keddiey.
23 Disse ele à multidão: “Se alguém quer ser meu seguidor, negue a si mesmo, tome diariamente sua cruz e siga-me.
24 Su seeye se egkeupian ne egluwas te kandin ne umul, nasi egkawaraan kayi, piru seeye se egkawaraan te kandin ne umul tenged keddiey, egpakarawat te umul ne ware egtamanan.
24 Se tentar se apegar à sua vida, a perderá. Mas, se abrir mão de sua vida por minha causa, a salvará.
25 Nekey naa ka egkakuwa te etew ke egkaangken din ka langun ne tahu kayi te ampew te tane piru egkaware ka umul din? Ware iya!
25 Que vantagem há em ganhar o mundo inteiro, mas perder ou destruir a própria vida?
26 Su emun ke igkeyilew a duma te lalag ku te minsan hentew, igkeyilew ku degma sikandin te timpu ne eggingume e ka Anak te Etew duma te katelesan din wey te Amey wey te matulus ne me panalihan.
26 Se alguém se envergonhar de mim e de minha mensagem, o Filho do Homem se envergonhará dele quando vier em sua glória e na glória do Pai e dos santos anjos.
27 Egnangenan ku sikaniyu te malehet: due me etew ne kayi kuntee ne kene pad egpatey taman te kene dan pad egkakita ka Peghari te Manama.”
27 Eu lhes digo a verdade: alguns que aqui estão não morrerão antes de ver o reino de Deus!”.
28 Me walu e ne aldew ka miglihad puun te peglalag ni Hisus te seeye, induma rin si Pidru, si Huwan wey si Santiyagu wey migtakereg diye te bubungan eyew eg-ampu.
28 Cerca de oito dias depois, Jesus levou consigo Pedro, João e Tiago a um monte para orar.
29 Te mig-ampu e si Hisus, nabalbalawan ka ulaula rin wey miglayag te kaangkag ka kumbale din.
29 Enquanto ele orava, a aparência de seu rosto foi transformada, e suas roupas se tornaram brancas e resplandecentes.
30 Ne sahuhune ne due daruwa ne etew ne migpakiglalag kandin. Sikandan ensi Muwisis wey Ilyas,
30 De repente, Moisés e Elias apareceram e começaram a falar com Jesus.
31 ka migpakita ne miglayag te katelesan, wey migpakiglalag sikandan ki Hisus meyitenged te kamatayen din diye te Hirusalim ne mahaan e egkatuman.
31 Tinham um aspecto glorioso e falavam sobre a partida de Jesus, que estava para se cumprir em Jerusalém.
32 Nakaliplipereng si Pidru wey ka me duma rin te seeye ne timpu. Te napukew e sikandan, nakita ran ka layag ni Hisus wey te daruwa ne etew ne migdangdang kandin.
32 Pedro e os outros lutavam contra o sono, mas acabaram despertando e viram a glória de Jesus e os dois homens que estavam com ele.
33 Te eg-awe e seeye se daruwa ne etew diye te tangkaan ni Hisus, migkahiyan sikandin ni Pidru, “Ahalen, meupiya te kayi key kuntee. Eggimu key te tatelu ne leeb: sabeka ka keykew, sabeka ki Muwisis, wey sabeka ki Ilyas.” (Nakahi rin sika su ware sikandin nakanengneng ke nekey ka iglalag din.)
33 Quando Moisés e Elias iam se retirando, Pedro, sem saber o que dizia, falou: “Mestre, é maravilhoso estarmos aqui! Vamos fazer três tendas: uma será sua, uma de Moisés e outra de Elias”.
34 Te miglalag pad si Pidru, due gapun ne migdalung kandan ne nenaaldek ka me hibateen su nabunbunan e sikandan te gapun.
34 Enquanto ele ainda falava, uma nuvem surgiu e os envolveu, enchendo-os de medo.
35 Ne natagtaheed, due laheng ne egpuun due te gapun ne migkahi, “Iyan seini ka Anak ku ne in-alam ku. Pamineha niyu sikandin!”
35 Então uma voz que vinha da nuvem disse: “Este é meu Filho, meu Escolhido. Ouçam-no!”.
36 Te warad e laheng diye te gapun, si Hisus naan de ka nasame. Pegkapenga dutu, migpeeneng-eneng de ka me hibateen din wey ware sabeka kandan ne migpanugtul te minsan hentew meyitenged te nakita ran.
36 Quando a voz silenciou, só Jesus estava ali. Naquela ocasião, os discípulos não contaram a ninguém o que tinham visto.
37 Te seup ne aldew, nanupang e sikandan puun te bubungan. Ne due susuluhi ne me etew ne migsinug-ung ki Hisus.
37 No dia seguinte, quando desceram do monte, uma grande multidão veio ao encontro de Jesus.
38 Ne due sabeka ne etew dutu ne migbalbalukan ne migkahi, “Talagpanulu! Pitawa nu pa ubag seini se lukes ne anak ku su sabsabeka pe man de iya.
38 Um homem na multidão gritou: “Mestre, suplico-lhe que veja meu filho, o único que tenho!
39 Eg-umaan sikandin te busew ne sahuhune ne egpanguleyi sikandin wey egkelkelen ne egkataman egbubuke e ka be-be din. Amana sikandin egbaybayari wey kenad iya egpeuwey-uwayen te masakit!
39 Um espírito impuro se apodera dele e o faz gritar. Lança-o em convulsões e o faz espumar pela boca. Sacode-o violentamente e quase nunca o deixa em paz.
40 Inhangyu ku ka me hibateen nu te peg-alew te busew piru ware dan naalew.”
40 Supliquei a seus discípulos que o expulsassem, mas eles não conseguiram”.
41 Migkahi si Hisus, “Sikaniyu se me etew te kuntee ne timpu, ware pegpalintutuu niyu wey seyyup ka suman-suman niyu! Hendei bes taman ka pegduma-ruma ku kaniyu? Hendei bes taman ka peg-antus ku kaniyu? Uyana niyu ka bate kayi te keddi!”
41 Jesus disse: “Geração incrédula e corrompida! Até quando estarei com vocês e terei de suportá-los?”. Então disse ao homem: “Traga-me seu filho”.
42 Te pegparani te bate diye te ki Hisus, impabahed sikandin te busew diye te tane wey egbabuyen e sikandin. Piru in-alew ni Hisus ka busew ne imbawian din ka bate. Ne inlibed din e ka bate diye te amey rin.
42 Quando o menino se aproximou, o demônio o derrubou no chão, numa convulsão violenta. Jesus, porém, repreendeu o espírito impuro, curou o menino e o devolveu ao pai.
43 Ne nawangalan ka me etew te amana ne maresen ka Manama.
43 Todos se espantaram com a grandiosidade do poder de Deus. Enquanto todos se maravilhavam com seus feitos, Jesus disse aos discípulos:
44 “Tantanuri niyu seini se iglalag ku kaniyu: mahaan e igbehey ka Anak te Etew diye te me etew.”
44 “Ouçam-me e lembrem-se do que lhes digo: o Filho do Homem será traído e entregue em mãos humanas”.
45 Piru ware sikandan nakasabut te kaluwasan kayi. Inneles seini kandan eyew kene dan egpakasabut, wey nenaaldek sikandan ne eg-inse kandin meyitenged kayi.
45 Eles, porém, não entendiam essas coisas. O significado estava escondido deles, de modo que não eram capazes de compreender e tinham medo de perguntar.
46 Te seeye ne timpu, migpaap-apuley ka me hibateen ke hentew ka labew kandan.
46 Os discípulos começaram a discutir sobre qual deles seria o maior.
47 Piru nakanengneng si Hisus te me suman-suman dan. Sikan naa, migkuwa sikandin te bate wey impasasindeg din diye te andang din.
47 Jesus, conhecendo seus pensamentos, trouxe para junto de si uma criança pequena
48 Ne migkahiyan din sikandan, “Ka minsan hentew ne egdawat te seini ne bate tenged su mig-ikul rin keddi, egdawat keddiey. Ne ka minsan hentew ne egdawat keddiey, egdawat degma te migpeuyan keddiey. Su ka kene ne impurtanti kaniyu langun, iyan sikandin labew.”
48 e disse: “Quem recebe uma criança como esta em meu nome recebe a mim, e quem me recebe também recebe aquele que me enviou. Portanto, o menor entre vocês será o maior”.
49 Migkahiyan sikandin ni Huwan, “Ahalen, nakakita key te etew ne migpangalew te me busew pinaahi te ngaran nu wey insaparan ney sikandin tenged su kene ta ne duma sikandin.”
49 João disse a Jesus: “Mestre, vimos alguém usar seu nome para expulsar demônios; nós o proibimos, pois ele não era do nosso grupo”.
50 Piru migkahi si Hisus, “Kene niyu sapari sikandin su ka kene egpakig-ehet kaniyu egpalapig kaniyu.”
50 “Não o proíbam!”, disse Jesus. “Quem não é contra vocês é a favor de vocês.”
51 Te marani e ka aldew ne egbatunen e si Hisus diye te langit, nasabeka ka suman-suman din ne eggendiye din te Hirusalim.
51 Como se aproximava o tempo de ser elevado ao céu, Jesus partiu com determinação para Jerusalém.
52 Purisu due impewun-a rin ne me etew diye te sabeka ne bariyu te Samarya eyew te peg-andam te egtuenan din.
52 Enviou mensageiros adiante até um povoado samaritano, a fim de fazerem os preparativos para sua chegada.
53 Piru ware sikandin dawata te me etew te seeye ne inged su diye nahud sikandin egpatangke te Hirusalim.
53 Contudo, os habitantes do povoado não receberam Jesus, porque parecia evidente que ele estava a caminho de Jerusalém.
54 Te pegkanengneng dutu te me hibateen din ne ensi Santiyagu wey Huwan, migkahiyan dan sikandin, “Magbebaye, egkeupian ke naa ne egbuyu key te hapuy puun te langit eyew egkasilaban sikandan?”
54 Percebendo isso, Tiago e João disseram a Jesus: “Senhor, quer que mandemos cair fogo do céu para consumi-los?”.
55 Piru miglilingey si Hisus wey migsaparan din sikandan.
55 Jesus, porém, se voltou para eles e os repreendeu.
56 Ne migpabulus sikandan ne miggipanew diye te lein ne inged.
56 E seguiram para outro povoado.
57 Te sasangan pad sikandan ne eggipanew, due sabeka ne etew ne migkahi diye te ki Hisus, “Eg-ikul a keykew minsan hendei ka eggendiye.”
57 Quando andavam pelo caminho, alguém disse a Jesus: “Eu o seguirei aonde quer que vá”.
58 Ne migtabak si Hisus kandin, “Due eggelesan te me laku wey due salag te me manuk-manuk te aw-awangan, piru ka Anak te Etew ware mule egkeyimmelayan.”
58 Jesus respondeu: “As raposas têm tocas onde morar e as aves têm ninhos, mas o Filho do Homem não tem sequer um lugar para recostar a cabeça”.
59 Ne migkahiyan din ka lein ne etew, “Ikul ka keddi.”
59 E a outra pessoa ele disse: “Siga-me”. O homem, porém, respondeu: “Senhor, deixe-me primeiro sepultar meu pai”.
60 Piru intabak sikandin ni Hisus, “Balahad e ka me minatey ne eglebeng te kandan ne minatey. Piru sikeykew mule, hipanew ka wey ipangguhud nu ka meyitenged te Peghari te Manama.”
60 Jesus respondeu: “Deixe que os mortos sepultem seus próprios mortos. Você, porém, deve ir e anunciar o reino de Deus”.
61 Duen pad man-e migkahi diye te ki Hisus, “Ahalen, eg-ikul a keykew, piru tuhuti e pa ne eg-uli su egpana-tahe e pad te pamilya ku.”
61 Outro, ainda, disse: “Senhor, eu o seguirei, mas deixe que antes me despeça de minha família”.
62 Piru migtabak si Hisus kandin, “Minsan hentew ne egdaru ne layun eglililingey, kene ne likes ne egkasakup te Migharian te Manama.” Iling kayi ka paahi te pegdaru dengan (9:62). |src=" HK066A.TIF" size="span" ref="Lukas 9:62"
62 Mas Jesus lhe disse: “Quem põe a mão no arado e olha para trás não está apto para o reino de Deus”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.