Lucas 7
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH
1 Te nakapenga si Hisus ne miglalag diye te me etew, miggendiyad sikandin te Kapirnaum.
1 Quando Jesus acabou de dizer essas coisas ao povo, foi para a cidade de Cafarnaum.
2 Dutu, due kepitan te me sundalu te Ruma ne migdaluwan te uripen din ne inggeyinawaan din, wey egkabigtawan e.
2 Havia ali um oficial romano que tinha um empregado a quem estimava muito. O empregado estava gravemente doente, quase morto.
3 Te pegkarineg te kepitan meyitenged ki Hisus, migsuhu sikandin te me igbuyag te me Hudiyu eyew eghangyu ki Hisus ne eggendiye te baley rin eyew egbawian ka uripen din.
3 Quando o oficial ouviu falar de Jesus, enviou alguns líderes judeus para pedirem a ele que viesse curar o seu empregado.
4 Ne miggendiye sikandan te ki Hisus wey migpeyid-u-hid-u amana kandin ne migkahi, “Bulihi nu ubag seini ne etew ne likes ne egpangabangan.
4 Eles foram falar com Jesus e lhe pediram com insistência: — Esse homem merece, de fato, a sua ajuda,
5 Miggeyinawaan ki nikandin se me Hudiyu wey migpasasindeg pad man-e sikandin te simbaan ta.”
5 pois estima muito o nosso povo e até construiu uma sinagoga para nós.
6 Sikan naa, migdume e si Hisus kandan. Te marani e sikandan te baley te kepitan, migsuhu ka kepitan te me alukuy rin te pegsinug-ung ki Hisus eyew te pegkahi kandin, “Magbebaye, kene kad e biyat-biyat su kena a ne likes ne egpepamaneyik keykew te baley ku.
6 Então Jesus foi com eles. Porém, quando já estava perto da casa, o oficial romano mandou alguns amigos dizerem a Jesus: — Senhor, não se incomode, pois eu não mereço que entre na minha casa.
7 Sika ka egpuunan ne wara ad iya migbul-ug migdani keykew. Piru ilalag nu re ne egkeulian iya ka suluhuanen ku.
7 E acho também que não mereço a honra de falar pessoalmente com o senhor. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
8 Nakanengneng a kayi, uya su minsan degma sikeddi, due labew keddiey ne me upisyal wey due degma me sakup ku ne me sundalu. Ke egnangenan ku ka sabeka, ‘Hendiye ka,’ eggendiye iya sikandin. Ne emun ke egnangenan ku ka dangeb, ‘Hendini ka,’ eggendini iya sikandin. Ne emun ke egnangenan ku ka uripen ku, ‘Himuwa nu seini,’ eggimuwen din iya seeye.”
8 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
9 Te pegkarineg ni Hisus dutu, neinu-inu sikandin wey migbalikid sikandin wey migkahi diye te keet-etawan ne migsinundul kandin, “Ware e pad nakakita te iling kayi karakel ne pegpalintutuu te etew, minsan kayi te Israil!”
9 Jesus ficou muito admirado quando ouviu isso. Então virou-se e disse para a multidão que o seguia:
10 Te nakalibed e diye te baley ka insuhu te kepitan, nakita ran ne neulian e ka uripen din.
10 Aí os amigos do oficial voltaram para a casa dele e encontraram o empregado curado.
11 Te ware naluhey, miggendiye si Hisus te siyudad te Nain; migduma kandin ka me hibateen din wey ka susuluhi ne me etew.
11 Pouco tempo depois Jesus foi para uma cidade chamada Naim. Os seus discípulos e uma grande multidão foram com ele.
12 Te egpalinggumaan e sikandan te gumawan te siyudad, iyan degma peglihawang te me etew ne amana ne susuluhi ka eglebeng te minatey. Sabsabeka ne anak te balu ka migpatey.
12 Quando ele estava chegando perto do portão da cidade, ia saindo um enterro. O defunto era filho único de uma viúva, e muita gente da cidade ia com ela.
13 Te pegkakita ni Hisus te balu, neyimenawan sikandin dutu wey migkahiyan din ka balu, “Kene ka sinehew.”
13 Quando o Senhor a viu, ficou com muita pena dela e disse:
14 Ne migdugpu si Hisus ne migsamsam te lungun wey migsanggel ka me etew ne migyeyayung kayi. Ne migkahi si Hisus, “Tatu, enew ka!”
14 Então ele chegou mais perto e tocou no caixão. E os que o estavam carregando pararam. Então Jesus disse:
15 Ne mig-enew e ka minatey wey miglalag e. Ne imbehey e ni Hisus seeye diye te iney rin.
15 O moço sentou-se no caixão e começou a falar, e Jesus o entregou à mãe.
16 Ne dutu, mig-umaan te liyas ka langun ne etew, wey insaye dan ka Manama. Migkahi sikandan, “Miggendiniyan ki te maresen ne prupita! Migtantanuran ded te Manama ka keet-etawan din!”
16 Todos ficaram com muito medo e louvavam a Deus, dizendo: — Que grande
17 Nekeempet te intiru ne Hudiya wey diye te me duma pad ne inged ka guhuren wey panugtulen meyitenged ki Hisus.
17 Essas notícias a respeito de Jesus se espalharam por todo o país e pelas regiões vizinhas.
18 Ne impanugtulan si Huwan te me hibateen din meyitenged te langun ne neyitabu. Puun due, mig-umew si Huwan te daruwa te me hibateen din
18 Os discípulos de João Batista contaram tudo isso a ele. Aí João chamou dois deles
19 wey impeendiye din sikandan te Magbebaye eyew egpeinseen ke sikandin naan e iya ka egtetaharan dan wey ke egtetahad naan pad sikandan te lein.
19 e os enviou ao Senhor Jesus para perguntarem: “O senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?”
20 Te nekeume e sikandan diye te ki Hisus, migkahiyan dan e sikandin, “Impeendini key ni Huwan ne Talagbewutismu eyew te peg-inse keykew ke sikeykew naan e iya ka egtetaharan ney wey ke egtetahad key naan pad te lein?”
20 Então eles foram até o lugar onde Jesus estava e disseram: — João Batista nos mandou perguntar o seguinte: o senhor é aquele que ia chegar ou devemos esperar outro?
21 Te seeye ne timpu, due masulug ne me etew ne impamawian ni Hisus te nalein-lein ne me dalu ran wey te masumpit ne egmanggeramen dan. Impangalew rin man-e ka me busew puun te migmanerepan wey masulug degma ka me butud ne impamawian din.
21 Naquele momento Jesus curou muitas pessoas das suas doenças e dos seus sofrimentos, expulsou espíritos maus e também curou muitos cegos.
22 Ne intabak din ka me sinuhuan ni Huwan, “Libed kew diye te ki Huwan wey guhuri niyu sikandin ke nekey ka nakita niyu wey narineg niyu. Guhuri niyu sikandin te ka me butud egmakakite e, ka me pungku egmekeyipanew e, ka me ibungen neneulian e, ka me bengel egmakarineg e, wey ka me minatey neneuyag e, wey ka egkengaayu-ayu, napangguhuran e te Meupiya ne Panugtulen.
22 Depois respondeu aos discípulos de João:
23 Keupianan te seeye se ware migduwa-ruwa meyitenged keddiey.”
23 E felizes são as pessoas que não duvidam de mim!
24 Te nekeyipanew e seeye se sinuhuan ni Huwan, miglalag si Hisus diye te masulug ne me etew meyitenged ki Huwan, “Te peggendiye niyu ki Huwan diye te inged ne ware mahinged, nekey-a ka in-iman-iman niyu ne egtengtengan? Etew naa ne egpekeiling te tibehew ne hendei re iya tapid egbanlaya te kalamag?
24 Quando os discípulos de João foram embora, Jesus começou a dizer ao povo o seguinte a respeito de João:
25 Ke kene, nekey-a ka miggendiyaan niyu ne egtengtengan? Etew naa ne migsaluub te mahal ne kumbale? Sikandan se migsaluub te meupiya ne kumbale wey meupiya se peg-ugpe, mig-ugpe diye te me mateles ne ugpaan.
25 O que foram ver? Um homem bem-vestido? Ora, os que se vestem bem e vivem no luxo moram nos palácios!
26 Na, nekey naa iya ka in-iman-iman niyu ne egtengtengan te peggendiye niyu? Prupita naa? Uya, piru egnangenan ku sikaniyu te subla pad si Huwan te prupita,
26 Então me digam: o que foram ver? Um
27 su sikandin ka nasulat te Kasulatan ne miggenendue, ‘Igpewun-a ku keykew ka suluhuanen ku ne iyan eg-andam te dalan ne egbayaan nu.’ ”
27 Porque João é aquele a respeito de quem as
28 Ne migkahi pad man-e si Hisus, “Egnangenan ku sikaniyu te ware de due neetew kayi te ampew te tane ne subla pad ki Huwan, piru minsan hentew ne kene ne impurtanti diye te Migharian te Manama, subla pad iya ki Huwan.”
28 — Eu digo a vocês que de todos os homens que já nasceram João é o maior. Porém quem é o menor no
29 Pegkarineg dutu te me etew, mig-uyun sikandan langun minsan ka me talagsukut te buhis ne eleg ka Manama, su migpabewutismu ma sikandan ki Huwan.
29 Os cobradores de impostos e todo o povo ouviram isso. Eles eram aqueles que haviam obedecido às ordens justas de Deus e tinham sido batizados por João.
30 Piru ware mig-uyun ka me Parisiyu wey ka me talagpanulu te Balaud te Manama te igkeupii te Manama kandan, wey ware sikandan migpabewutismu ki Huwan.
30 Mas os fariseus e os mestres da Lei não quiseram ser batizados por João e assim rejeitaram o plano de Deus para eles.
31 Ne migpabulus si Hisus ka migkahi, “Nekey buwa ka egpeilingan ku te me etew te kuntee ne timpu, wey ke nekey ka egkeilingan dan?
31 E Jesus terminou, dizendo:
32 Egpekeiling sikandan te me bate ne naminnuu diye te palingkiyan ne egpangumew te duma ran ne egkahi, ‘Migpamulendahan ney e sikaniyu piru ware kew migsesayew, mig-ulahingan ney e sikaniyu te peglungku piru ware kew migmaninehew!’
32 Elas são como crianças sentadas na praça. Um grupo grita para o outro:
33 Te peggendini ni Huwan ne Talagbewutismu, migpuasa sikandin wey ware mig-inum te binu, ne migkahi kew, ‘Migserepan sikandin te busew!’
33 João Batista jejua e não bebe vinho, e vocês dizem: “Ele está dominado por um demônio.”
34 Ne migginguma degma ka Anak te Etew ne migkeen wey mig-inum te binu, ne migkahi kew degma, ‘Pitawa niyu seini ne etew, bel-is wey taleinum, wey alukuy te me talagsukut te buhis wey te me makasesale.’
34 O
35 Piru ka kamalehetan meyitenged te kaalam te Manama, egkakita diye te mig-ikul kandin.”
35 Mas aqueles que aceitam a sabedoria de Deus mostram que ela é verdadeira.
36 Due sabeka ne Parisiyu ne migginggat ki Hisus ne eglagpu egkeen kandin. Sikan naa ka miggendiye si Hisus te baley rin eyew egkeen.
36 Um fariseu convidou Jesus para jantar. Jesus foi até a casa dele e sentou-se para comer.
37 Te seeye ne siyudad, due sabeka ne malitan ne makasesale iya. Te pegkarineg din ne migkeen si Hisus diye te baley te Parisiyu, miggendiye sikandin ne mig-uyan te mahal ne peemut ne diye itahu te alabastru.
37 Naquela cidade morava uma mulher de má fama. Ela soube que Jesus estava jantando na casa do fariseu. Então pegou um frasco feito de alabastro , cheio de perfume,
38 Ne migsasindeg sikandin diye te peka ni Hisus dapit te paa. Migsinehew sikandin wey nasubid te luwe din ka paa ni Hisus wey impunasan din seeye te bulbul rin wey inggarekan din. Ne in-itisan din e te peemut ka paa ni Hisus.
38 e ficou aos pés de Jesus, por trás. Ela chorava e as suas lágrimas molhavam os pés dele. Então ela os enxugou com os seus próprios cabelos. Ela beijava os pés de Jesus e derramava o perfume neles.
39 Te pegkakita dutu te Parisiyu ne migginggat ki Hisus, migkahi sikandin diye te geyinawa rin, “Ke malehet ne prupita seini ne etew, egkanengnengan din perem ke nekey ne malitan seini se migsamsam kandin, su makasesale seini ne malitan.”
39 Quando o fariseu viu isso, pensou assim: “Se este homem fosse, de fato, um profeta , saberia quem é esta mulher que está tocando nele e a vida de pecado que ela leva.”
40 Piru migkahiyan sikandin ni Hisus, “Simun, due iglalag ku keykew.”
40 Jesus então disse ao fariseu: — Fale, Mestre! — respondeu Simão.
41 Ne migkahi si Hisus, “Due daruwa ne etew ne nekeutang diye te talagpasambey te seleppi. Ka sabeka nekeutang te lalimma ne gatus (500) ne dinaryu, wey ka sabeka lalimma ne pulu (50).
41 Jesus disse:
42 Ne puun su neelin ne kene sikandan egpakabayad, sikan naa ka imbalahad e ka me utang dan te migpasambey kandan. Ne kuntee, hentew naa te daruwa ka dakel se geyinawa diye te talagpasambey te seleppi?”
42 mas nenhum dos dois podia pagar ao homem que havia emprestado. Então ele perdoou a dívida de cada um. Qual deles vai estimá-lo mais?
43 Ne migtabak si Simun, “Te keddi ne suman-suman, seeye se dakel se utang ne warad e pabayara.”
43 — Eu acho que é aquele que foi mais perdoado! — respondeu Simão.
44 Ne miglilingey si Hisus diye te malitan wey migkahi ki Simun, “Nakita nu seini se malitan? Te pegseled ku kayi te baley nu, wara a nikeykew behayi te weyig eyew iglu-lu ku te paa ku. Piru inlu-luan din mule ka paa ku te luwe din wey impunasan din te bulbul din.
44 Então virou-se para a mulher e disse a Simão:
45 Wara a hareki nikeykew te peg-alumama nu keddiey, piru ganna re mule sikandin ka miggarek te paa ku bunsud pad te pegginguma ku kayi.
45 Você não me beijou quando cheguei; ela, porém, não para de beijar os meus pés desde que entrei.
46 Ware nu baluhuwi te lana ka ulu ku, piru imbaluhuwan din mule te peemut ka paa ku.
46 Você não pôs azeite perfumado na minha cabeça , porém ela derramou perfume nos meus pés.
47 Purisu egnangenan ku sikeykew, impasaylu e kuntee ka dakel ne sale din su amana ne dakel ka geyinawa rin keddi. Piru ka etew ne impasaylu e ka deisek ne sale din, deisek de ka geyinawa rin keddi.”
47 Eu afirmo a você, então, que o grande amor que ela mostrou prova que os seus muitos pecados já foram perdoados. Mas onde pouco é perdoado, pouco amor é mostrado.
48 Ne migkahiyan ni Hisus ka malitan, “Impasaylu e ka me sale nu.”
48 Então Jesus disse à mulher:
49 Ne seeye se me etew ne miglagpu kandin te migkeen, migkahi diye te geyinawa ran, “Hentew buwa seini ne etew ne egpasaylu te me sale?”
49 Os que estavam sentados à mesa começaram a perguntar: — Que homem é esse que até perdoa pecados?
50 Ne migkahiyan ni Hisus ka malitan, “Ka pegpalintutuu nu ka nakaluwas keykew. Uli ka ne meupiye e se geyinawa.”
50 Mas Jesus disse à mulher:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.