Lucas 18
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH
1 Ne migpangguhuran ni Hisus ka me hibateen din te sabeka ne panunggilingan eyew te pegpanulu kandan ne keilangan ne layun eg-ampu wey kene egkapelaan.
1 Jesus contou a seguinte parábola , mostrando aos discípulos que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Ne migkahi si Hisus, “Diye te sabeka ne siyudad, due sabeka ne huwis ne kene egkaaldek te Manama wey kene egtahud te minsan hentew ne etew.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não
3 Te seeye ne siyudad, due degma balu ne malitan ne layun eglibed-libed eggendiye te huwis eyew te pegpepangabang te kandin ne kasu. Migkahi ka balu, ‘Pangabangi a nikeykew su due me kuntere ku!’
3 Nessa cidade morava uma viúva que sempre o procurava para pedir justiça, dizendo: “Ajude-me e julgue o meu caso contra o meu adversário!”
4 Te an-anayan migkene-kene ne egpangabang ka huwis, piru te katamanan nakakahi sikandin diye te geyinawa rin, ‘Minsan kena a egkaaldek te Manama wey te me minsan hentew,
4 — Durante muito tempo o juiz não quis julgar o caso da viúva, mas afinal pensou assim: “É verdade que eu não temo a Deus e também não respeito ninguém.
5 piru tenged su layun eglibed-libed ka balu kayi te keddi, egpangabangan kud e. Su kema ke egkeupul ad tenged te peglibed-libed din.’ ”
5 Porém, como esta viúva continua me aborrecendo, vou dar a sentença a favor dela. Se eu não fizer isso, ela não vai parar de vir me amolar até acabar comigo.”
6 Ne migkahi ka Magbebaye ne si Hisus, “Sumsumana niyu ka inlalag te huwis minsan kene din ne matareng.
6 E o Senhor continuou:
7 Na, kene naa degma egpangabangan te Manama ka me etew ne in-alam din ne migpangananey te aldew wey marusilem? Eglamu-lamu naa ka Manama ne egpangabang kandan?
7 Será, então, que Deus não vai fazer justiça a favor do seu próprio povo, que grita por socorro dia e noite? Será que ele vai demorar para ajudá-lo?
8 Egnangenan ku sikaniyu, egdagdahawan din te egpangabang sikandan. Piru te peglibed te Anak te Etew, duen bu red egkakita rin ne me etew kayi te ampew te tane ne due pegpalintutuu?”
8 Eu afirmo a vocês que ele julgará a favor do seu povo e fará isso bem depressa. Mas, quando o
9 Due me etew ne migsusuman-suman ne matareng en iya sikandan, wey migdew-ey te duma. Ne puun due, migpangguhuran sikandan ni Hisus te seini ne panunggilingan.
9 Jesus também contou esta parábola para os que achavam que eram muito bons e desprezavam os outros:
10 “Due daruwa ne etew ne miggendiye te timplu eyew te peg-ampu. Ka sabeka Parisiyu wey ka dangeb talagsukut te buhis.
10 — Dois homens foram ao Templo para orar. Um era
11 Ne migsasindeg ka Parisiyu ne mig-ampu te kandin, ‘Migpasalamat a keykew Manama ne kena a ne iling te duma ne leheren, limbungen, wey egpanlibug. Migpasalamat a ne kena a man-e ne iling te sika se talagsukut te buhis.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho, assim: “Ó Deus, eu te agradeço porque não sou avarento, nem desonesto, nem imoral como as outras pessoas. Agradeço-te também porque não sou como este cobrador de impostos.
12 Ne egpuasa a man-e te daruwa ne aldew tagse simana, wey egbehey a te igkasapulu te langun ne egkaseleppi ku.
12 Jejuo duas vezes por semana e te dou a décima parte de tudo o que ganho.”
13 Piru ka talagsukut te buhis diye de migsasindeg te mariyu wey ware sikandin migleng-ag diye te langit. Piru impandabi rin de mule ka kumeng din tenged te pegkalaggew wey migkahi, ‘Manama, ikeyid-u a nikeykew se makasesale!’
13 — Mas o cobrador de impostos ficou de longe e nem levantava o rosto para o céu. Batia no peito e dizia: “Ó Deus, tem pena de mim, pois sou pecador!”
14 Na, egnangenan ku sikaniyu te sikandin ka in-isip te Manama ne matareng te peg-uli din, kene ne seeye se Parisiyu. Su ka minsan hentew ne egparibabew te pegkeetew rin, igpariralem, piru minsan hentew ne egpariralem te pegkeetew rin, igparibabew.”
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Due me etew ne mig-uyan te me anak dan diye te ki Hisus eyew igpasamsam kandin. Pegkakita dutu te me hibateen, insaparan dan sikandan.
15 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos viram isso e repreenderam aquelas pessoas.
16 Piru impeparani ni Hisus ka me bate wey migkahiyan din ka me hibateen din, “Balahara niyu re due ka me bate ne egparani keddiey wey kene niyu sikandan sapari, su nasakup te Migharian te Manama ka me bate ne iling kayi.
16 Então Jesus chamou as crianças para perto de si e disse:
17 Egnangenan ku sikaniyu te malehet: emun ke kene niyu egdawaten ka Peghari te Manama iling te pegdawat te me bate, kene kew iya egpakalagkes dutu.
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem não receber o Reino de Deus como uma criança nunca entrará nele.
18 Mig-inse ka sabeka ne pangulu te me Hudiyu diye te ki Hisus, “Meupiya ne talagpanulu, nekey-a ka eggimuwen ku eyew egkarawat ku ka umul ne ware egtamanan?”
18 Certo líder judeu perguntou a Jesus: — Bom Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
19 Ne migtabak si Hisus kandin, “Mania te ingngaranan a nikeykew te meupiya? Sabeka re ka meupiya, ka Manama.
19 Jesus respondeu:
20 Nakanengneng kad e te me suhu: ‘Kene ka panlibug, kene ka himatey, kene ka panakew, kene ka pamalehet te ubat, wey tahura nu ka amey nu wey iney nu.’ ”
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério, não mate, não roube, não dê falso testemunho contra ninguém, respeite o seu pai e a sua mãe.”
21 Migtabak ka etew, “Intantanuran kud sika langun ligkat te pegkabatei ku.”
21 O homem respondeu: — Desde criança eu tenho obedecido a todos esses mandamentos.
22 Te pegkarineg ni Hisus kayi, migkahiyan din ka etew, “Sabeka naan de ka ware nu pad neyimu. Ibelegye nu ka langun ne karatuan nu, wey ipamehey nu ka halin diye te egkengaayu-ayu eyew due karatuan nu diye te langit. Ne egkataman, libed ka kayi wey ikul ka keddi.”
22 Quando Jesus ouviu isso, disse:
23 Piru te pegkarineg dutu te etew, miglungku sikandin su subla ne meyaman sikandin.
23 Quando o homem ouviu isso, ficou muito triste, pois era riquíssimo.
24 Ne migtengtengan ni Hisus ka etew ne miglungku wey migkahi, “Amana ne malised te me meyaman ka pegseled te Migharian te Manama!
24 Vendo a tristeza dele, Jesus disse:
25 Malemu pad ka pegserep te ayam ne kamilyu diye te lungag te simat du te pegseled te meyaman diye te Migharian te Manama.”
25 É mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
26 Ne mig-inse seeye se nakarineg dutu, “Hentew bes naan de ka egkaluwas?”
26 Os que ouviram isso perguntaram: — Então, quem é que pode se salvar?
27 Ne migtabak si Hisus, “Ka kene egkeyimu te etew, egkeyimu te Manama.”
27 Jesus respondeu:
28 Ne migkahi si Pidru, “Na, sikanami seini, mig-engkeran ney ka langun ne kanami eyew te peg-ikul keykew.”
28 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos a nossa família e seguimos o senhor.
29 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Egnangenan ku sikaniyu te malehet: ka minsan hentew ne eg-engked te baley rin, wey ke asawa rin, me suled din naa, wey ke amey wey iney rin, me anak din naa tenged te Peghari te Manama,
29 Jesus respondeu:
30 egpakaangken te subla pad te seini ne timpu. Te egginguma ne timpu, egpakarawat sikandin te umul ne ware egtamanan.
30 receberá ainda nesta vida muito mais e, no futuro, receberá a vida eterna.
31 Impasuwey ni Hisus te me etew ka sapulu wey daruwa (12) ne hibateen din wey migkahiyan din, “Pammineg kew! Eggendiye kid e te Hirusalim ne egkatuman e ka langun ne insulat te me prupita meyitenged te Anak te Etew.
31 Jesus levou os doze discípulos para um lado e disse:
32 Ne igbehey sikandin diye te kene ne me Hudiyu, wey eglemetan sikandin wey egpeyilawan, wey eg-il-ileban sikandin.
32 Ele será entregue aos não judeus, e estes vão zombar dele, insultá-lo, cuspir nele
33 Eglampesan sikandin wey eggimatayan, piru egkeuyag sikandin te igkatelu ne aldew.”
33 e bater nele; e depois o matarão. Mas no terceiro dia ele ressuscitará.
34 Piru ware nakasabut ka me hibateen te igpasabut dutu, su inneles kandan ka kaluwasan te inlalag din.
34 Os discípulos não entenderam nada do que Jesus disse. O que essas palavras queriam dizer estava escondido deles, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Te nakarani-rani e si Hisus diye te inged ne Hiriku, due sabeka ne butud ne migpinnuu diye te ilis te dalan ka egpamuyu.
35 Jesus já estava chegando perto da cidade de Jericó. Acontece que um cego estava sentado na beira do caminho, pedindo esmola.
36 Te nakarineg sikandin te due masulug ne etew ne eglihad, mig-inse sikandin, “Nekey-a ka rue?”
36 Quando ouviu a multidão passando, ele perguntou o que era aquilo.
37 Migkahi ka me etew diye te kandin, “Eglihad si Hisus ne matig-Nasarit.”
37 — É Jesus de Nazaré que está passando! — responderam.
38 Seeye naa, migpanguleyi sikandin ne migkahi, “E Hisus! Kabuhalan ni Dabid! Ikeyid-u a nikeykew!”
38 Aí o cego começou a gritar: — Jesus,
39 Ne insaparan sikandin te me etew ne miggun-a ne egpeen-enengen e, piru nanasnasian de iya sikandin migpanaman-taman migpanguleyi ne migkahi, “Kabuhalan ni Dabid! Ikeyid-u a nikeykew!”
39 As pessoas que iam na frente o repreenderam e mandaram que ele calasse a boca. Mas ele gritava ainda mais: — Filho de Davi, tenha pena de mim!
40 Migsanggel si Hisus wey insuhu ne eg-uyanen ka butud diye te kandin. Te nakarani-rani e ka butud, mig-insaan e sikandin ni Hisus,
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. Quando ele chegou perto, Jesus perguntou:
41 “Nekey-a ka igkeupii nu ne eggimuwen ku due te keykew?”
41 — O que é que você quer que eu faça? — Senhor, eu quero ver de novo! — respondeu ele.
42 Ne migkahiyan sikandin ni Hisus, “Egpakakita kad e! Iyan nekeuli keykew ka pegpalintutuu nu.”
42 Então Jesus disse:
43 Ne sahuhune ne nakakite e sikandin wey migsinundul e ki Hisus, wey indayan din ka Manama. Ka langun ne etew ne nakakita dutu, migdayan degma sikandan te Manama.
43 No mesmo instante o homem começou a ver e, dando glória a Deus, foi seguindo Jesus. E todos os que viram isso começaram a louvar a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.