Lucas 14
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs ARA
1 Te sabeka ne Aldew te Peggimeley, miggendiye si Hisus te baley te sabeka ne pangulu te me Parisiyu eyew te pegkeen, wey in-ipat sikandin ay-ayari te me etew.
1 Aconteceu que, ao entrar ele num sábado na casa de um dos principais fariseus para comer pão, eis que o estavam observando.
2 Ne due etew diye te egkatangkaan din ne migpanlebag ka intiru ne lawa rin.
2 Ora, diante dele se achava um homem hidrópico.
3 Mig-inse si Hisus te me talagpanulu te Balaud te Manama wey me Parisiyu, “Intuhut naan ded te Balaud ka pegpamawi te Aldew te Peggimeley?”
3 Então, Jesus, dirigindo-se aos intérpretes da Lei e aos fariseus, perguntou-lhes: É ou não é lícito curar no sábado?
4 Piru ware sikandan migtabak. Ne inggen-genan ni Hisus ka etew wey imbawian din wey impeyipanew rin e.
4 Eles, porém, nada disseram. E, tomando-o, o curou e o despediu.
5 Ne migkahiyan ni Hisus sikandan, “Ke due anak niyu wey ke ayam naa ne neulug diye te belun te Aldew te Peggimeley, kene niyu naa egdagdahawan te egkuwa?”
5 A seguir, lhes perguntou: Qual de vós, se o filho ou o boi cair num poço, não o tirará logo, mesmo em dia de sábado?
6 Piru ware sikandan nakatabak meyitenged dutu.
6 A isto nada puderam responder.
7 Nasahinda ni Hisus ne due me mahaliyug ne mig-alam te pinnuuwan te me talahuren, purisu migpangguhud sikandin kandan te seini ne paney-paney:
7 Reparando como os convidados escolhiam os primeiros lugares, propôs-lhes uma parábola:
8 “Ke due egginggat keykew te sahakeen te kasal, kene ka pinnuu diye te pinnuuwan te talahuren ne me etew su hanew nu ke duen pad etew ne labew keykew.
8 Quando por alguém fores convidado para um casamento, não procures o primeiro lugar; para não suceder que, havendo um convidado mais digno do que tu,
9 Ne egdani-rani keykew seeye se migginggat kaniyu te daruwa wey egkahi, ‘Sikandin ka egpapinnuuwen ku kayi.’ Ne egkeyilawan kad e mule wey diye ke naan de egpakapinnuu te nakaledled ne pinnuuwan.
9 vindo aquele que te convidou e também a ele, te diga: Dá o lugar a este. Então, irás, envergonhado, ocupar o último lugar.
10 Ke due egginggat keykew, meupiya pad ke diye ka te nakaledled ne pinnuuwan eyew egdani-rani ka migginggat keykew ne egkahi, ‘Suled, halin ka kayi te meupiya ne egpinnuuwan.’ Ligkat due, egkarayan ka diye te tangkaan te langun ne etew.
10 Pelo contrário, quando fores convidado, vai tomar o último lugar; para que, quando vier o que te convidou, te diga: Amigo, senta-te mais para cima. Ser-te-á isto uma honra diante de todos os mais convivas.
11 Su ka minsan hentew ne egparibabew te pegkeetew rin, igpariralem, ne minsan hentew ne egpariralem te pegkeetew rin, igparibabew.”
11 Pois todo o que se exalta será humilhado; e o que se humilha será exaltado.
12 Ne migkahiyan ni Hisus ka migginggat kandin, “Ke eggilutu ka, kene nu iyan hinggata ka me alukuy nu wey me suled nu wey me karumaan nu wey me sumbaley nu ne meyaman su egpakasuli sikandan egginggat keykew, ne puun due egkasulian kad te miggimu nu kandan.
12 Disse também ao que o havia convidado: Quando deres um jantar ou uma ceia, não convides os teus amigos, nem teus irmãos, nem teus parentes, nem vizinhos ricos; para não suceder que eles, por sua vez, te convidem e sejas recompensado.
13 Ke eggilutu ka, iyan nu hinggata ka egkaayu-ayu wey ka me pungku wey ka me napiangan wey ka me butud.
13 Antes, ao dares um banquete, convida os pobres, os aleijados, os coxos e os cegos;
14 Ne keupianan nu su kene sikandan egpakasuli keykew. Iyan e egsuli keykew ka Manama te timpu ne egkeuyag ka me etew ne matareng.”
14 e serás bem-aventurado, pelo fato de não terem eles com que recompensar-te; a tua recompensa, porém, tu a receberás na ressurreição dos justos.
15 Te pegkarineg dutu te sabeka ne duma ran te egkekeen, migkahiyan din e si Hisus, “Keupianan te seeye se etew ne egpakakeen diye te Migharian te Manama!”
15 Ora, ouvindo tais palavras, um dos que estavam com ele à mesa, disse-lhe: Bem-aventurado aquele que comer pão no reino de Deus.
16 Ne migpangguhuran sikandin ni Hisus, “Due etew ne miggilutu te dakel ne egkeenen wey masalig ka me etew ne ingginggat din.
16 Ele, porém, respondeu: Certo homem deu uma grande ceia e convidou muitos.
17 Te miggingume e ka uras ne egsahakeen e, insuhu din e ka suluhuanen din eyew egnangenan seeye se impanginggat din te naandam e ka langun.
17 À hora da ceia, enviou o seu servo para avisar aos convidados: Vinde, porque tudo já está preparado.
18 Ka tagse sabeka kandan, mig-ealiddanan ne kene egpekeendiye. Migkahi ka an-anayan, ‘Kene ke re keenendueni su nakabeli a te tane wey keilangan ne egleuyen ku seini.’
18 Não obstante, todos, à uma, começaram a escusar-se. Disse o primeiro: Comprei um campo e preciso ir vê-lo; rogo-te que me tenhas por escusado.
19 Ne migkahi ka igkarangeb, ‘Kene ke re keenendueni su nakabeli a te sapulu ne baka ne eggendiyaan ku naa su eg-el-elehan ku igdaru.’
19 Outro disse: Comprei cinco juntas de bois e vou experimentá-las; rogo-te que me tenhas por escusado.
20 Migkahi ka igkatelu, ‘Iyam a nakaasawa sikan naa ka kena a egkaayun ne eggendiye.’
20 E outro disse: Casei-me e, por isso, não posso ir.
21 Seeye naa, miglibed e ka suluhuanen wey impangguhuran din e ka ahalen din. Nabelu-belu ka ahalen meyitenged dutu wey migkahiyan din ka suluhuanen din, ‘Hendiye ka dagdahew te kelesadda wey me dalan, wey dumaa nu kayi ka me etew ne egkaayu-ayu, me pungku, me butud wey ka nenapiangan.’
21 Voltando o servo, tudo contou ao seu senhor. Então, irado, o dono da casa disse ao seu servo: Sai depressa para as ruas e becos da cidade e traze para aqui os pobres, os aleijados, os cegos e os coxos.
22 Te ware naluhey, migkahi ka suluhuanen, ‘Ahalen, natuman e ka insuhu nu, piru ware napenu ka keenanan.’
22 Depois, lhe disse o servo: Senhor, feito está como mandaste, e ainda há lugar.
23 Ne migkahi ka ahalen din, ‘Hendiye ke pa man-e te me dalan wey diye te ligwang te siyudad wey pehesa nu ka me etew ne eggendini eyew egkapenu seini se baley ku.
23 Respondeu-lhe o senhor: Sai pelos caminhos e atalhos e obriga a todos a entrar, para que fique cheia a minha casa.
24 Egnangenan ku sikaniyu te ware minsan sabeka te seeye se hun-a ne inninggat ku ne egpakaheram te sahakeen ku!’ ”
24 Porque vos declaro que nenhum daqueles homens que foram convidados provará a minha ceia.
25 Due masulug ne me etew ne migduma ki Hisus te miggipanew. Ne miglilingey sikandin wey migkahiyan din sikandan,
25 Grandes multidões o acompanhavam, e ele, voltando-se, lhes disse:
26 “Minsan hentew ne eggendini te keddiey, ne kene din pad eg-engkeran ka igkatiglingey rin diye te amey rin wey iney rin wey asawa rin wey me anak din wey me suled din, wey kene din eg-engkeran ka kandin mismu ne igkeupii, kene egkaayun ne egkeyimu ne hibateen ku.
26 Se alguém vem a mim e não aborrece a seu pai, e mãe, e mulher, e filhos, e irmãos, e irmãs e ainda a sua própria vida, não pode ser meu discípulo.
27 Ne minsan hentew ne kene egtiang te kandin ne krus wey kene eg-ikul keddiey, kene egkeyimu ne hibateen ku.
27 E qualquer que não tomar a sua cruz e vier após mim não pode ser meu discípulo.
28 Ke due sabeka kaniyu ne egsuman-suman egpes-ek te matikang ne baley, eggun-aan din pad iya te egsuman-suman ke pila ka egkahastu rin wey ke egpekeeleg naa ka seleppi din taman te egkeimpusan ka baley.
28 Pois qual de vós, pretendendo construir uma torre, não se assenta primeiro para calcular a despesa e verificar se tem os meios para a concluir?
29 Su emun ke kene din eggimuwen sika, kema ke tibbal re egkapes-ekan ne kenad egkeimpusan, wey eglemetan e nasi sikandin te egpakakita dutu.
29 Para não suceder que, tendo lançado os alicerces e não a podendo acabar, todos os que a virem zombem dele,
30 Egkahi sikandan, ‘Et, egpaalag-alag ubag seini ne etew egbebaley ne kene bes egpekeimpus!’
30 dizendo: Este homem começou a construir e não pôde acabar.
31 Ne iling ded degma ke due sabeka ne Hari ne due sapulu ne libu (10,000) se sundalu rin ne egpakigbunu te lein ne Hari ne due daruwa ne pulu ne libu (20,000) se sundalu. Eggun-aan din pad iya te egsuman-suman ke egpakaatu naa sikandan ne egpakigsukub te Hari ne due daruwa ne pulu ne libu (20,000) se sundalu.
31 Ou qual é o rei que, indo para combater outro rei, não se assenta primeiro para calcular se com dez mil homens poderá enfrentar o que vem contra ele com vinte mil?
32 Ke suman-suman din ne kene sikandin egpakaatu, meupiya ne egsuhu sikandin te me etew rin te pegnangen te kuntere din taheed te diye pad te mariyu ne egpewusayey naan de sikandan.
32 Caso contrário, estando o outro ainda longe, envia-lhe uma embaixada, pedindo condições de paz.
33 Iling naan ded due, sumsumana niyu pa ke egpekeikul kew naa keddiey. Su minsan hentew ne kene egpekeengked te langun ne diye te kandin, kene egkeyimu ne hibateen ku.
33 Assim, pois, todo aquele que dentre vós não renuncia a tudo quanto tem não pode ser meu discípulo.
34 “Meupiya ka asin, piru ke egkaawaan e ka asin te nanam din, egmenuwen pad te pegpalibed te nanam din?
34 O sal é certamente bom; caso, porém, se torne insípido, como restaurar-lhe o sabor?
35 Warad karuan due wey kenad egkahamit diye te tane wey ke ig-ebunu naa, sikan naa ka igdegpak e. Purisu, ke egkeupian kew ne egpakasabut, sumsumana niyu ay-ayari ke nekey ka narineg niyu!”
35 Nem presta para a terra, nem mesmo para o monturo; lançam-no fora. Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.