Lucas 11
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVI
1 Te seeye ne timpu, mig-ampu si Hisus diye te sabeka ne inged. Te pegkapenga rin te peg-ampu, due migkahi ne sabeka ne hibateen din, “Magbebaye, panulua key nikeykew te peg-ampu, iling ki Huwan te migpanulu te kandin ne me hibateen.
1 Certo dia Jesus estava orando em determinado lugar. Tendo terminado, um dos seus discípulos lhe disse: "Senhor, ensina-nos a orar, como João ensinou aos discípulos dele".
2 Ne migtabak si Hisus kandan, “Henduena niyu kayi te eg-ampu:
2 Ele lhes disse: "Quando vocês orarem, digam: ‘Pai! Santificado seja o teu nome. Venha o teu Reino.
3 Ibehey nu kanami ka egkeilanganen ney te tagse aldew ne egkeenen
3 Dá-nos cada dia o nosso pão cotidiano.
4 wey pasayluwa key te me sale ney,
4 Perdoa-nos os nossos pecados, pois também perdoamos a todos os que nos devem. E não nos deixes cair em tentação’ ".
5 Ne migkahiyan ni Hisus ka me hibateen din, “Panunggiling ke due alukuy nu, wey eggendiye ka te baley rin te egliware te marusilem wey egkahi kandin, ‘Suled, pasambaye e pa te tatelu ne timman ne paan,
5 Então lhes disse: "Suponham que um de vocês tenha um amigo e que recorra a ele à meia-noite e diga: ‘Amigo, empreste-me três pães,
6 su due alukuy ku ne sikan pad iya migginguma wey ware igpakapakeen ku kandin.’
6 porque um amigo meu chegou de viagem, e não tenho nada para lhe oferecer’.
7 Ne egtabak sikandin diye te seled, ‘Kene ad nikeykew banggawa su inlekeban kud e ka gumawan wey nangibat key e se taltalaanak. Sikan naa ka kene ad egpekeenew eyew egbehayan ka te egkakeen.’
7 "E o que estiver dentro responda: ‘Não me incomode. A porta já está fechada, e meus filhos estão deitados comigo. Não posso me levantar e lhe dar o que me pede’.
8 Na, egnangenan ku sikaniyu, minsan kene sikandin eg-enew wey egbehey keykew te egkakeen minsan alukuy kew, piru eg-enew sikandin wey egbehey keykew te ingkeilangan nu puun su kene ka egkeyilew ne eglasi-lasi ne egbuyu.
8 Eu lhes digo: embora ele não se levante para dar-lhe o pão por ser seu amigo, por causa da importunação se levantará e lhe dará tudo o que precisar.
9 Purisu egnangenan ku sikaniyu te buyu kew ne egbehayan kew; pammitew kew ne egpakakita kew; panektek kew ne eglukatan kew.
9 "Por isso lhes digo: Peçam, e lhes será dado; busquem, e encontrarão; batam, e a porta lhes será aberta.
10 Su seeye se egbuyu, egbehayan; wey seeye se egpammitew, egpakakita; wey seeye se egpanektek, eglukatan.
10 Pois todo o que pede, recebe; o que busca, encontra; e àquele que bate, a porta será aberta.
11 Sikaniyu se me amey, ke egbuyu ka anak niyu te ngalap, nasi niyu naa sikandin egbehayan te uled?
11 "Qual pai, entre vocês, se o filho lhe pedir um peixe, em lugar disso lhe dará uma cobra?
12 Ne ke egbuyu sikandin te atelug, egbehayan niyu naa sikandin te salipitsipit? Kene iya!
12 Ou se pedir um ovo, lhe dará um escorpião?
13 Ne sikaniyu, minsan makasesale kew, egkateu kew red ne egbehey te meupiya diye te me anak niyu. Ne ka Amey niyu ne diye te langit, subla pad ne egbehey te Panisingan din diye te egbuyu kandin!”
13 Se vocês, apesar de serem maus, sabem dar boas coisas aos seus filhos, quanto mais o Pai que está no céu dará o Espírito Santo a quem o pedir! "
14 Ne due timpu ne mig-alew si Hisus te busew ne ummew ne migserep te etew. Te nakalihawang e ka busew, nakalalag e ka etew wey neinu-inu ka me etew.
14 Jesus estava expulsando um demônio que era mudo. Quando o demônio saiu, o mudo falou, e a multidão ficou admirada.
15 Piru due me etew ne migkahi, “Si Meibulan ne pangulu te me busew ka migbehey kandin te geem te pegpangalew te me busew.”
15 Mas alguns deles disseram: "É por Belzebu, o príncipe dos demônios, que ele expulsa demônios".
16 Ka duma migbuyu sikandan ki Hisus ne egpapitawen te kein-inuwan ne egpuun te langit eyew te peg-eleg-eleg kandin.
16 Outros o punham à prova, pedindo-lhe um sinal do céu.
17 Piru natahaan ni Hisus ka me suman-suman dan, purisu migkahiyan din sikandan, “Ka sabeka ne inged ne egmeun-unayey egmeeg-ehetey ka me etew, egkahuhus iya ka sika ne inged. Ne ka taltalaanak ne egmeeg-ehetey, egmekegsuwey.
17 Jesus, conhecendo os seus pensamentos, disse-lhes: "Todo reino dividido contra si mesmo será arruinado, e uma casa dividida contra si mesma cairá.
18 Ne emun ke eg-unayen ded ni Meibulan te eg-ehet ka me sakup din, egmenuwen dan naan e te egpasasindeg ka inged dan? Su migkahi kew ne migpangalew a te me busew tenged su imbehayan a ni Meibulan te geem.
18 Se Satanás está dividido contra si mesmo, como o seu reino pode subsistir? Digo isso porque vocês estão dizendo que expulso demônios por Belzebu.
19 Ne emun ke iyan ku pa inggamit ka geem ni Meibulan te pegpangalew te me busew, hentew naa ka migbehey te geem te me hibateen niyu ne egpangalew degma te me busew? Purisu ka me hibateen niyu ka mismu ne migpamalehet ne seyyup kew iya.
19 Se eu expulso demônios por Belzebu, por quem os expulsam os filhos de vocês? Por isso, eles mesmos estarão como juízes sobre vocês.
20 Na, puun su migpangalew ku ka me busew pinaahi te geem te Manama, migpeila seini ne miggingume e diye te kaniyu ka Peghari te Manama.
20 Mas se é pelo dedo de Deus que eu expulso demônios, então chegou a vocês o Reino de Deus.
21 “Ke due sabeka ne etew ne manekal, ne kumplitu te panganiban te pegbantey te baley rin, kene egkeubalan ka me kasangkapan din.
21 "Quando um homem forte, bem armado, guarda sua casa, seus bens estão seguros.
22 Piru ke eglusuran sikandin te manmanekal pad kandin ne etew, egkatalu iya sikandin. Egpanguen e ka insalsalihan din ne me panganiban, wey egba-baaren e ka me kasangkapan din.
22 Mas quando alguém mais forte o ataca e vence, tira-lhe a armadura em que confiava e divide os despojos.
23 “Ka kene egpalapig keddiey, egkuntere keddiey; ka kene egbulig keddiey te pegpalibulung, egpegsuwey naa.”
23 "Aquele que não está comigo é contra mim, e aquele que comigo não ajunta, espalha.
24 Ne migpabulus si Hisus ka miglalag, “Ne emun ke eglihawang e diye te etew ka busew, egleug-leug sikandin diye te mammara ne me inged eyew egpammitew te egkeyimelayan din. Ke kene sikandin egpakakita, egkahi sikandin, ‘Eglibed e red diye te tapey ne inserepan ku.’
24 "Quando um espírito imundo sai de um homem, passa por lugares áridos procurando descanso, e não o encontrando, diz: ‘Voltarei para a casa de onde saí’.
25 Seeye naa, ke eglibed din wey ke egkakita rin ne malinis e ka geyinawa te etew wey meupiye e ka pegkapanines dutu,
25 Quando chega, encontra a casa varrida e em ordem.
26 egligwang sikandin ne eg-uyan te pitu pad man-e ne me busew ne subla pad ne maddeet kandin, ne egseled sikandan wey eg-ugpe dutu. Te katammanan, egkanasnasian pad egmareet ka seeye ne etew.”
26 Então vai e traz outros sete espíritos piores do que ele, e entrando passam a viver ali. E o estado final daquele homem torna-se pior do que o primeiro".
27 Te nakapenge e si Hisus ka miglalag, due sabeka ne malitan diye te taliware te me etew ne migpanguleyi diye te kandin ne migkahi, “Keupianan te seeye se malitan ne mig-anak wey migpasusu keykew!”
27 Quando Jesus dizia estas coisas, uma mulher da multidão exclamou: "Feliz é a mulher que te deu à luz e te amamentou".
28 Piru migtabak si Hisus, “Keupianan te seeye se egpammineg te lalag te Manama wey egtuman kayi.”
28 Ele respondeu: "Antes, felizes são aqueles que ouvem a palavra de Deus e lhe obedecem".
29 Te egkatimtimulan e ka kasulug te me etew ne nakaalingkus ki Hisus, migkahi sikandin, “Amana ne mareet ka me etew te kuntee ne timpu! Migbuyu sikandan te kein-inuwan piru ware igpakita kandan gawas te kein-inuwan ne neyitabu ki Hunas.
29 Aumentando a multidão, Jesus começou a dizer: "Esta é uma geração perversa. Ela pede um sinal miraculoso, mas nenhum sinal lhe será dado, exceto o sinal de Jonas.
30 Iling ki Hunas ne neyimu ne palinneu te me etew diye te Ninibi, ka Anak te Etew degma, iyan egkeyimu ne palinneu te me etew te kuntee ne timpu.
30 Pois assim como Jonas foi um sinal para os ninivitas, o Filho do homem também o será para esta geração.
31 Te Aldew te Peggukum, egsasindeg ka Rayna te Igkakawanan ne Balabahan dapit te Igsile duma te me etew te kuntee ne timpu wey egsenditan din sikandan su amana ne mariyu ka impuunan din te miggipanew eyew te pegpammineg te maralem ne katuenan ni Hari Sulumun. Ne kuntee, kayid e ka labew pad ki Sulumun.
31 A rainha do Sul se levantará no juízo com os homens desta geração e os condenará, pois ela veio dos confins da terra para ouvir a sabedoria de Salomão, e agora está aqui o que é maior do que Salomão.
32 Te Aldew te Peggukum, egpangenew degma ka me matig-Ninibi duma te me etew te kuntee ne timpu wey egsenditan dan sikandan. Su mig-inniyug sikandan te me sale dan te pegkarineg dan te wali ni Hunas. Ne kuntee, kayid e ka labew pad ki Hunas.”
32 Os homens de Nínive se levantarão no juízo com esta geração e a condenarão; pois eles se arrependeram com a pregação de Jonas, e agora está aqui o que é maior do que Jonas".
33 Ne migpabulus pad si Hisus ka migkahi, “Ware egpareket te sulu ne iggeles wey egsuuban naa te gantangan, ke kene, igpatawan-tawan din iya igtahu eyew egkalayahan seeye se egseled te baley.
33 "Ninguém acende uma candeia e a coloca em lugar onde fique escondida ou debaixo de uma vasilha. Pelo contrário, coloca-a no lugar apropriado, para que os que entram possam ver a luz.
34 Ka mata nu, sulu te lawa nu. Ke malayag ka pegtengteng nu, malayag degma ka intiru ne lawa nu; piru ke marusilem ka pegtengteng nu, marusilem degma ka intiru ne lawa nu.
34 Os olhos são a candeia do corpo. Quando os seus olhos forem bons, igualmente todo o seu corpo estará cheio de luz. Mas quando forem maus, igualmente o seu corpo estará cheio de trevas.
35 Purisu ayad-ayad ka su kema ke ka layag ne egkahiyen nu ne due te keykew, marusilem bes.
35 Portanto, cuidado para que a luz que está em seu interior não sejam trevas.
36 Ke napenu te layag ka intiru ne lawa nu wey ke ware baad te lawa nu ne marusilem, eglayag iya ka intiru ne lawa nu iling te sulu ne nakateng-ew due te keykew.”
36 Logo, se todo o seu corpo estiver cheio de luz, e nenhuma parte dele estiver em trevas, estará completamente iluminado, como quando a luz de uma candeia brilha sobre você".
37 Te nakapenge e si Hisus ne miglalag, due sabeka ne Parisiyu ne migginggat kandin te egkeen. Seeye naa, migdume e si Hisus wey miglagpu migkeen duma kandin.
37 Tendo terminado de falar, um fariseu o convidou para comer com ele. Então Jesus foi, e reclinou-se à mesa;
38 Neinu-inu ka Parisiyu te nakakita ki Hisus ne migkeen ne ware migpanlu-lu te belad din.
38 mas o fariseu, notando que Jesus não se lavara cerimonialmente antes da refeição, ficou surpreso.
39 Puun due, migkahi ka Magbebaye diye te kandin, “Sikaniyu se me Parisiyu, miglinisan niyu ka lawa te pakawan wey pinggan, piru malindit ka diye te seled. Iling kew naa degma rue su napenu te halamlam wey te langun ne mareet ka diralem niyu.
39 Então o Senhor lhe disse: "Vocês, fariseus, limpam o exterior do copo e do prato, mas interiormente estão cheios de ganância e da maldade.
40 Sikaniyu se egkengeungel! Innimu te Manama ka dapit te ligwang wey iling ded man-e ka dapit te seled.
40 Insensatos! Quem fez o exterior não fez também o interior?
41 Purisu ibehey niyu te egkengaayu-ayu ka tahu te me pakawan wey me pinggan niyu, wey egmalinis ka langun diye te kaniyu.
41 Mas dêem o que está dentro do prato como esmola, e verão que tudo lhes ficará limpo.
42 “Mekeyid-u-hid-u kew kangkuwa me Parisiyu! Migbehey kew diye te Manama te igkasapulu ne baad te me leggu niyu iling te hirbabuwina wey kaningag wey me duma pad ne me leggu, piru imbalahad niyu ka katareng wey peggeyinawa te Manama. Keilangan ne egbehey kew te igkasapulu ne baad, piru kene niyu balahara ka duma ne panulu.
42 "Ai de vocês, fariseus, porque dão a Deus o dízimo da hortelã, da arruda e de toda a sorte de hortaliças, mas desprezam a justiça e o amor de Deus! Vocês deviam praticar estas coisas, sem deixar de fazer aquelas.
43 “Mekeyid-u-hid-u kew me Parisiyu! Su eg-alam kew te me mateles ne pinnuuwan diye te me simbaan te me Hudiyu, wey egkeupian kew ne egtahuren te me etew diye te me palingkiyan.
43 "Ai de vocês, fariseus, porque amam os lugares de honra nas sinagogas e as saudações em público!
44 Mekeyid-u-hid-u kew! Iling kew te me lebeng ne ware tuus ne ware de nanengnengi te me etew ne nariekan dan bes e.”
44 "Ai de vocês, porque são como túmulos que não se vêem, por sobre os quais os homens andam sem o saber! "
45 Ne due sabeka ne talagpanulu te Balaud te Manama ne migkahi kandin, “Talagpanulu, te peglalag nu te iling due, impeyilawan key degma nikeykew!”
45 Um dos peritos na lei lhe respondeu: "Mestre, quando dizes essas coisas, insultas também a nós".
46 Ne migtabak si Hisus, “Mekeyid-u-hid-u kew degma se me talagpanulu te Balaud te Manama! Impatiang niyu ka me etew te me dinulan ne bebehati ne egtiangen, piru sikaniyu mismu kenad iya egbulig minsan deisek de te pegtiang kayi.
46 "Quanto a vocês, peritos na lei", disse Jesus, "ai de vocês também! porque sobrecarregam os homens com fardos que dificilmente eles podem carregar, e vocês mesmos não levantam nem um dedo para ajudá-los.
47 Mekeyid-u-hid-u kew iya! Migpangimu kew te lebenganan te me prupita ne impangimatayan te me kaapuan niyu.
47 "Ai de vocês, porque edificam os túmulos dos profetas, sendo que foram os seus próprios antepassados que os mataram.
48 Sikan naa, sikaniyu mismu ka migpamalehet wey mig-uyun te innimu te kaapuan niyu, su sikandan ka miggimatey te me prupita wey sikaniyu ka miggimu te sabalanan dan.
48 Assim vocês dão testemunho de que aprovam o que os seus antepassados fizeram. Eles mataram os profetas, e vocês lhes edificam os túmulos.
49 Tenged kayi, migkahi ka matagseb ne Manama, ‘Egpeuyanan ku sikandan te me prupita wey me suluhuanen; wey eggimatayan dan ka duma wey ka duma egbaybayaran dan.’
49 Por isso, Deus disse em sua sabedoria: ‘Eu lhes mandarei profetas e apóstolos, dos quais eles matarão alguns, e a outros perseguirão’.
50 Purisu, eglegparan ka me etew te kuntee ne timpu tenged te peggimatey ran te langun ne me prupita puun pad dengan te peggimu te kalibutan,
50 Pelo que, esta geração será considerada responsável pelo sangue de todos os profetas, derramado desde o princípio do mundo:
51 puun te peggimatey ki Abil peendiye te ki Sakariyas ne innimatayan diye te elat-elat te altar wey te timplu. Uya, egnangenan ku sikaniyu, eglegparan ka me etew te kuntee ne timpu meyitenged te langun ne me prupita ne impangimatayan.
51 desde o sangue de Abel até o sangue de Zacarias, que foi morto entre o altar e o santuário. Sim, eu lhes digo, esta geração será considerada responsável por tudo isso.
52 “Mekeyid-u-hid-u kew ka me talagpanulu te Balaud te Manama! Inggeles niyu ka yabi ne iyan perem egpakalukat te gumawan te baley te katuenan; piru sikaniyu mismu, kene kew egseled wey imbalabahan niyu seeye se egseled!”
52 "Ai de vocês, peritos na lei, porque se apoderaram da chave do conhecimento. Vocês mesmos não entraram e impediram os que estavam prestes a entrar! "
53 Te peg-awe ni Hisus diye, amana sikandin dew-aya te me talagpanulu te Balaud te Manama wey te me Parisiyu. Ne miglaslasiyan dan sikandin te eg-inse te masulug ne me inse,
53 Quando Jesus saiu dali, os fariseus e os mestres da lei começaram a opor-se fortemente a ele e a interrogá-lo com muitas perguntas,
54 su eggeraman dan sikandin te egsahilut pinaahi te peglalag din eyew egkarakep dan sikandin ke egkaseyyup din.
54 esperando apanhá-lo em algo que dissesse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.