Lucas 10
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVT
1 Te pegkapenga dutu, mig-alam ka Magbebaye te pitu ne pulu wey daruwa (72) pad ne me hibateen din. Impeendiye din sikandan ne naatag diye te me lungsud wey me inged ne eggendiyaan din.
1 Depois disso, o Senhor escolheu outros setenta e dois discípulos e os enviou adiante, dois a dois, às cidades e aos lugares que ele planejava visitar.
2 Ne migkahiyan din sikandan, “Dakel ka eggaaniyen, piru deisek de ka talaggaani. Purisu ampu kew diye te Kamuney te eggaaniyen ne egpeuyan sikandin te me talaggaani diye te eggaaniyen.
2 Estas foram suas instruções: “A colheita é grande, mas os trabalhadores são poucos. Orem ao Senhor da colheita; peçam que ele envie mais trabalhadores para seus campos.
3 Hipanew kew! Igpeendiye ku sikaniyu ne egpekeiling te me nati te karniru diye te me etew ne egpekeiling te mabbulut ne me singgalung.
3 Agora vão e lembrem-se de que eu os envio como cordeiros no meio de lobos.
4 Kene kew uyan te kemuyut, kabil, wey sandal; kene kew sanggel eyew eg-elit-elit te minsan hentew diye te dalan.
4 Não levem dinheiro algum, nem bolsa de viagem, nem um par de sandálias extras. E não se detenham para cumprimentar ninguém pelo caminho.
5 Minsan nekey ne baley ne eglasuran niyu, seini ihun-a niyu te egkahi, ‘Ka keupianan egkaangken niyu.’
5 “Quando entrarem numa casa, digam primeiro: ‘Que a paz de Deus esteja nesta casa’.
6 Ne ke due mig-ugpe dutu ne likes ne egpakaangken te keupianan, egkaangken dan iya sika; piru ke kene dan ne likes, kene iya degma sikandan egpakaangken te keupianan.
6 Se os que vivem ali forem gente de paz, a bênção permanecerá; se não forem, a bênção voltará a vocês.
7 Diye kew re iya ugpe te baley ne egpamaneyikan niyu wey kene kew eggalin-halin. Keen kew wey inum kew te igsendad dan kaniyu, su seeye se egtrabahu, eleg iya ne egbayaran.
7 Permaneçam naquela casa e comam e bebam o que lhes derem, pois quem trabalha merece seu salário. Não fiquem mudando de casa em casa.
8 Ke eggendiye kew te lein ne lungsud wey egdawaten kew nikandan, keen kew te igsendad dan kaniyu.
8 “Quando entrarem numa cidade e ela os receber bem, comam o que lhes oferecerem.
9 Bawii niyu ka egmanderalu te sika ne lungsud wey kahii niyu sikandan, ‘Mahaan e egginguma kayi te kaniyu ka Peghari te Manama.’
9 Curem os enfermos e digam-lhes: ‘Agora o reino de Deus chegou até vocês’.
10 Piru ke egginguma kew diye te sabeka ne lungsud wey ke kene kew nikandan egdawaten, hendiye kew te me dalan wey kahii niyu ka me etew,
10 Mas, se uma cidade se recusar a recebê-los, saiam pelas ruas e digam:
11 ‘Minsan ka me alinepung te lungsud niyu ne migdekket kayi te paa ney, egpelpelen ney isip palinneu ne ware kew ikahale te Manama. Piru tantanuri niyu ne mahaan e egginguma ka Peghari te Manama.’
11 ‘Limpamos de nossos pés até o pó desta cidade em sinal de reprovação. E saibam disto: o reino de Deus chegou!’.
12 Egnangenan ku sikaniyu, te Aldew te Peggukum, maagkap pad ka iglegpad te Manama te matig-Suduma du te mahinged te sika ne lungsud.”
12 Eu lhes garanto que, no dia do juízo, até Sodoma será tratada com menos rigor que aquela cidade.
13 Migkahi sikandin, “Mekeyid-u-hid-u kew ka me matig-Kurasin! Mekeyid-u-hid-u kew ka me matig-Bitsayda, su emun ke diye pa perem te Tiru wey te Sidun himuwa ka me kein-inuwan ne innimu diye te kaniyu, naluhey ran de perem inniyuhi ka me sale dan ne migsaluub te saku wey migbubukbuk te abu diye te ulu ran.
13 “Que aflição as espera, Corazim e Betsaida! Porque, se nas cidades de Tiro e Sidom tivessem sido realizados os milagres que realizei em vocês, há muito tempo seus habitantes teriam se arrependido e demonstrado isso vestindo panos de saco e jogando cinzas sobre a cabeça.
14 Te Aldew te Peggukum, maagkap pad ka iglegpad te Manama te matig-Tiru wey matig-Sidun du te iglegpad kaniyu.
14 Eu lhes digo que, no dia do juízo, Tiro e Sidom serão tratadas com menos rigor que vocês.
15 Ne sikaniyu se matig-Kapirnaum, kahiyen niyu buwa ne egpakaparibabew kew taman diye te langit? Kene, nasi kew igdegpak diye te inged te me gimukud ne egngaranan te Hadis!”
15 E você, Cafarnaum, será elevada até o céu? Não, descerá até o lugar dos mortos”.
16 Ne migkahiyan din ka me hibateen din, “Ka minsan hentew ne egpammineg kaniyu, egpammineg degma keddiey. Ne ka minsan hentew ne eg-angge-angge kaniyu, eg-angge-angge degma keddiey wey ka eg-angge-angge keddiey, eg-angge-angge degma te migpeuyan keddiey.”
16 Então ele disse aos discípulos: “Quem aceita sua mensagem também me aceita, e quem os rejeita também me rejeita. E quem me rejeita também rejeita aquele que me enviou”.
17 Nataman, nakalibed e ka pitu ne pulu wey daruwa (72) ne me hibateen ne nahale-gale wey migkahi diye te ki Hisus, “Magbebaye, minsan ka me busew migparuma-ruma kanami pinaahi te peggamit ney te keykew ne ngaran!”
17 Quando os setenta e dois discípulos voltaram, relataram com alegria: “Senhor, até os demônios nos obedecem pela sua autoridade!”.
18 Ne migtabak si Hisus kandan, “Nakita ku si Meibulan ne neulug puun diye te langit iling te kilat.
18 Então ele lhes disse: “Vi Satanás caindo do céu como um relâmpago!
19 Pammineg kew! Imbehayan ku sikaniyu te geem eyew egkaayun kew ne egdiek te me uled wey me salipitsipit wey te langun ne geem te kuntere niyu. Ne kene kew egkamenu.
19 Eu lhes dei autoridade para pisarem sobre cobras e escorpiões, e sobre todo o poder do inimigo. Nada lhes causará dano.
20 Piru kene kew egkahale tenged te migparuma-ruma ka me busew kaniyu, ke kene, iyan niyu ikahale su nakalista ka me ngaran niyu diye te langit.”
20 Mas não se alegrem porque os espíritos impuros lhes obedecem; alegrem-se porque seus nomes estão registrados no céu”.
21 Te seeye ne timpu, imbehayan si Hisus te kahalaan te Panisingan te Manama ne migkahi si Hisus, “Ame, Manama te langit wey tane. Egpasalamatan ku sikeykew, su inneles nu seini puun te matagseb wey te utekan ne me etew wey impakita nu seini diye te me etew ne ware katuenan. Uya, Ame, natuman seini su iyan ma igkeupii nu.
21 Naquele momento, Jesus foi tomado da alegria do Espírito Santo e disse: “Pai, Senhor dos céus e da terra, eu te agradeço porque escondeste estas coisas dos que se consideram sábios e inteligentes e as revelaste aos que são como crianças. Sim, Pai, foi do teu agrado fazê-lo assim.
22 “Imbehey te Amey ku ka langun kayi te keddiey. Ne ware nekeila te Anak gawas te Amey, wey ware nekeila te Amey gawas te Anak wey seeye se igkeupii rin ne igpeila diye te Amey rin.”
22 “Meu Pai me confiou todas as coisas. Ninguém conhece verdadeiramente o Filho, a não ser o Pai, e ninguém conhece verdadeiramente o Pai, a não ser o Filho e aqueles a quem o Filho escolhe revelá-lo”.
23 Ne migtangke si Hisus diye te me hibateen wey migkahiyan din sikandan tugtuhesi, “Keupianan niyu te nakakita te nakita niyu!
23 Então, em particular, ele se voltou para os discípulos e disse: “Felizes os olhos que veem o que vocês viram.
24 Su egnangenan ku sikaniyu te masulug ka me prupita wey me Hari ne egkeupian ne egpakakita te nakita niyu, piru ware sikandan nakakita. Egkeupian sikandan ne egdineg te narineg niyu, piru ware sikandan nakarineg.”
24 Eu lhes digo: muitos profetas e reis desejaram ver o que vocês têm visto e ouvir o que vocês têm ouvido, mas não puderam”.
25 Ne dutu, due sabeka ne talagpanulu te Balaud te Manama ne migsasindeg ne mig-eleg-eleg ki Hisus pinaahi te peg-inse, “Talagpanulu, nekey naa ka eggimuwen ku eyew egkaangken ku ka umul ne ware egtamanan?”
25 Certo dia, um especialista da lei se levantou para pôr Jesus à prova com esta pergunta: “Mestre, o que preciso fazer para herdar a vida eterna?”.
26 Ne migtabak si Hisus kandin, “Nekey ma ka insulat diye te Balaud te Manama? Immenu nu ma seini te egsabut?”
26 Jesus respondeu: “O que diz a lei de Moisés? Como você a entende?”.
27 Ne migtabak ka talagpanulu te Balaud te Manama, “Geyinawei nu ka Magbebaye ne Manama nu ne egpuun te pusung nu wey egpuun te gimukud nu wey egpuun te keseg nu wey egpuun te suman-suman nu. Ne geyinawei nu degma ka duma nu iling te peggeyinawa nu te pegkeetew nu.”
27 O homem respondeu: “‘Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de toda a sua força e de toda a sua mente’ e ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’”.
28 Ne migtabak si Hisus, “Eleg ka tabak nu. Himuwa nu sika eyew egkarawat nu ka umul ne ware egtamanan.”
28 “Está correto!”, disse Jesus. “Faça isso, e você viverá.”
29 Piru egkeupian sikandin ne eg-ileen ne eleg ka kandin, sikan naa ka mig-inse man-e sikandin ki Hisus, “Hentew naa ka duma ku?”
29 O homem, porém, querendo justificar suas ações, perguntou a Jesus: “E quem é o meu próximo?”.
30 Ne migtabak si Hisus, “Due sabeka ne etew ne migtupang te Hirusalim peendiye te Hiriku. Inggepasan sikandin te me tulisan diye te deralanen wey in-ahawan te inuyanan din, wey lagkes ka insaluub din. Inggumian dan sikandin wey in-engkeran ne hapit e egpatey. Pig-atangan te me tulisan ka Hudiyu diye te dalan (10:30). |src=" CN01745B.TIF" size="span" ref="Lukas 10:30"
30 Jesus respondeu com uma história: “Certo homem descia de Jerusalém a Jericó, quando foi atacado por bandidos. Eles lhe tiraram as roupas, o espancaram e o deixaram quase morto à beira da estrada.
31 Na, due degma talagpanubad ne nakasalengan ne migtupang dutu. Te pegkakita rin te etew, mig-alihu sikandin te dalan wey miglihad de.
31 “Por acaso, descia por ali um sacerdote. Quando viu o homem caído, atravessou para o outro lado da estrada.
32 Natagtaheed duen e man-e miglihad dutu ne talagbulig te talagpanubad ne egngaranan te Libita. Pegkakita rin te etew, mig-alihu sikandin te dalan wey miglihad de.
32 Um levita fazia o mesmo caminho e viu o homem caído, mas também atravessou e passou longe.
33 Nataman, due sabeka ne etew ne matig-Samarya ne eglihad te seeye ne dalan. Pegkakita rin te etew, neyid-u amana sikandin
33 “Então veio um samaritano e, ao ver o homem, teve compaixão dele.
34 wey indugpu din ka etew wey imbawian din. Mig-itisan din te lana wey binu ka pali wey migbagkesan din e. Nataman, impeuntud din ka etew te unturanan din ne ayam wey indulung din diye te baley ne eg-ad-aranan. Ne intanggu rin sikandin diye.
34 Foi até ele, tratou de seus ferimentos com óleo e vinho e os enfaixou. Depois, colocou o homem em seu jumento e o levou a uma hospedaria, onde cuidou dele.
35 Te seup ne aldew, imbehayan din te daruwa ne dinaryu ne seleppi ka kamuney te baley wey migkahiyan, ‘Tangguwa nu sikandin. Ne emun ke egpakatimul ke pad egpakahastu, egbayaran ku re sikeykew te peglibed ku kayi.’ ”
35 No dia seguinte, deu duas moedas de prata ao dono da hospedaria e disse: ‘Cuide deste homem. Se você precisar gastar a mais com ele, eu lhe pagarei a diferença quando voltar’.
36 Ne mig-inse si Hisus ne migkahi, “Na, te keykew ne suman-suman, hentew dutu te tatelu ka miggeyinawa te seeye se inggepasan te me tulisan?”
36 “Qual desses três você diria que foi o próximo do homem atacado pelos bandidos?”, perguntou Jesus.
37 Ne migtabak ka talagpanulu te Balaud te Manama, “Seeye se etew ne neyid-u kandin.”
37 O especialista da lei respondeu: “Aquele que teve misericórdia dele”. Então Jesus disse: “Vá e faça o mesmo”.
38 Te migpabulus si Hisus ne miggipanew duma ka me hibateen din, migginguma sikandan diye te sabeka ne bariyu. Ne due sabeka ne malitan ne egngaranan ki Marta ne mig-elit-elit kandin diye te baley rin.
38 Jesus e seus discípulos seguiram viagem e chegaram a um povoado onde uma mulher chamada Marta os recebeu em sua casa.
39 Due suled din ne egngaranan ki Mariya ne migpinnuu diye te egkasikuwayan te Magbebaye ne si Hisus ka egpammineg te impanulu din.
39 Sua irmã, Maria, sentou-se aos pés de Jesus e ouvia o que ele ensinava.
40 Piru si Marta, egkatabikes e mule ka eg-andam te igsendad din engki Hisus. Sikan naa ka migparani sikandin ki Hisus wey migkahi, “Magbebaye, mania te ware nu sagmana ka suled ku ne migbalahad keddi ne egkatabikes te peg-andam te egkakeen? Kema, banasali nu sikandin ne egbulig keddiey.”
40 Marta, porém, estava ocupada com seus muitos afazeres. Foi a Jesus e disse: “Senhor, não o incomoda que minha irmã fique aí sentada enquanto eu faço todo o trabalho? Diga-lhe que venha me ajudar!”.
41 Ne migtabak ka Magbebaye kandin, “He Marta! Masulug amana igkalanu nu wey igkalaggew nu Marta.
41 Mas o Senhor respondeu: “Marta, Marta, você se preocupa e se inquieta com todos esses detalhes.
42 Ne sabeka re perem ka egkeilanganen, wey seini iya ka in-alam ni Mariya. Meupiya seini wey kene egkaangey diye te kandin.”
42 Apenas uma coisa é necessária. Quanto a Maria, ela fez a escolha certa, e ninguém tomará isso dela”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.