João 9
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NTLH
1 Taheed te eggiphipanew si Hisus, due nakita rin ne etew ne nabutud puun te peglesut din.
1 Jesus ia caminhando quando viu um homem que tinha nascido cego.
2 Ne mig-insaan sikandin te me hibateen din, “Talagpanulu, sale din naa wey ke sale te amey wey iney rin ka egpuunan ne nabutud sikandin puun te peglesut din?”
2 Os seus discípulos perguntaram: — Mestre, por que este homem nasceu cego? Foi por causa dos pecados dele ou por causa dos pecados dos pais dele?
3 Ne migtabak si Hisus, “Nabutud sikandin, kene ne puun te sale din wey ke sale naa te amey wey iney rin. Neyitabu ka iling kayi su eyew egkakita te me etew ka geem te Manama pinaahi kandin.
3 Jesus respondeu:
4 Keilangan ne eggimuwen ta ka me himu te migsuhu keddi taheed te maaldew pad, su egginguma ka marusilem ne warad egpekeyimu.
4 Precisamos trabalhar enquanto é dia, para fazer as obras daquele que me enviou. Pois está chegando a noite, quando ninguém pode trabalhar.
5 Ne taheed te kayi e pad te ampew te tane, sikeddiey ka egpakalayag te langun ne etew.”
5 Enquanto estou no mundo, eu sou a luz do mundo.
6 Te pegkapenga rin te eglalag, mig-ileb sikandin diye te tane wey inluyang din ka in-ileban din. Nataman, impulitan din ka mata te etew
6 Depois de dizer isso, Jesus cuspiu no chão, fez um pouco de lama com a saliva, passou a lama nos olhos do cego
7 wey migkahiyan din, “Hendiye ka te lanew te Silui wey pandep-ug ka diye.” (Insuhu ka kaluwasan te Silui.) Purisu miggipanew e ka etew wey migpandep-ug, ne egpakakite e sikandin te peglibed din.
7 e disse: O cego foi, lavou o rosto e voltou vendo.
8 Ka me sumbaley rin wey ka me etew ne nakakita kandin te egpampamuyu pad, nekeinse sikandan ne eggenendue, “Hendue te seini ka etew ne egpinpinnuu ne egpampamuyu?”
8 Os seus vizinhos e as pessoas que costumavam vê-lo pedindo esmola perguntavam: — Não é este o homem que ficava sentado pedindo esmola?
9 Due duma ne migkahi, “Uya, sika iya.” Piru due duma ne migkahi, “Kene ne sika. Egpekegsahid de ka ulaula ran.”
9 — É! — diziam alguns. — Não, não é. Mas é parecido com ele! — afirmavam outros. Porém ele dizia: — Sou eu mesmo.
10 Ne mig-insaan dan sikandin, “Mania te egpakakita kad e?”
10 — Como é que agora você pode ver? — perguntaram.
11 Ne migtabak sikandin, “Migluluyang te tane ka etew ne egngaranan ki Hisus, wey impulit din e te mata ku. Ne insuhu ad nikandin ne egpeendiyeen te lanew te Silui wey egpepandep-uhen. Purisu miggendiya a degma wey migpandep-ug, ne nataman, nakakita ad.”
11 Ele respondeu: — O homem chamado Jesus fez um pouco de lama, passou a lama nos meus olhos e disse: “Vá ao tanque de Siloé e lave o rosto.” Então eu fui, lavei o rosto e fiquei vendo.
12 Ne mig-inse e man-e sikandan, “Hendeid e sikandin?”
12 — Onde está esse homem? — perguntaram. — Não sei! — respondeu ele.
13 Nataman, mig-uyan dan e diye te me Parisiyu ka etew ne nabutud dengan.
13 Então levaram aos fariseus o homem que havia sido cego.
14 Aldew seeye te Peggimeley te inluyang ni Hisus ka tane wey imbawian din ka butud.
14 O dia em que Jesus havia feito lama e curado o homem da cegueira era um sábado.
15 Nataman, mig-insaan e man-e te me Parisiyu ka etew ke mania te nakakita rin e. Ne migkahi ka etew diye te kandan, “Impulitan din te inluyang ne tane ka mata ku, ne nataman, migpandep-ug a wey nakakita ad.”
15 Aí os fariseus também perguntaram como ele tinha sido curado. — Ele pôs lama nos meus olhos, eu lavei o rosto e agora estou vendo — respondeu o homem.
16 Ne migkahi ka duma ne me Parisiyu, “Kene ne diye te Manama egpuun ka seini ne etew su ware migtuman te Balaud te Aldew te Peggimeley.”
16 Alguns fariseus disseram: — O homem que fez isso não é de Deus porque não respeita a E outros perguntaram: — Como pode um pecador fazer milagres tão grandes? E por causa disso houve divisão entre eles.
17 Purisu mig-abayan e man-e insei te me Parisiyu ka etew, “Nekey-a ka igkalalag nu meyitenged kandin, su egkahiyen nu ne imbawian din ka mata nu?”
17 Então os fariseus tornaram a perguntar ao homem: — Você diz que ele curou você da cegueira. E o que é que você diz dele? — Ele é um
18 Piru ware migpalintutuu ka me pangulu te Hudiyu ne butud sikandin dengan ne egpakakite e kuntee. Ne puun due, impeumew ran ka amey wey iney rin.
18 Os líderes judeus não acreditavam que ele tinha sido cego e que agora podia ver. Por isso chamaram os pais dele
19 Mig-insaan nikandan ka amey wey iney te etew, “Anak niyu iya seini se egkahiyen niyu ne nakapaney nabutud? Ne mania te egpakakite e sikandin kuntee?”
19 e perguntaram: — Esse homem é filho de vocês? Vocês dizem que ele nasceu cego. E como é que agora ele está vendo?
20 Ne migtabak ka amey wey iney te etew, “Malehet iya ne anak ney sikandin, wey malehet degma ne nakapaney sikandin nabutud.
20 Os pais responderam: — Sabemos que ele é nosso filho e que nasceu cego.
21 Piru ware key nakataha ke mania te nakakite e sikandin wey ke hentew ka migbawi kandin. Insei niyu sikandin su dakel e wey egkateu e ne egtabak.”
21 Mas não sabemos como é que ele agora pode ver e não sabemos também quem foi que o curou. Ele é maior de idade; perguntem, e ele mesmo poderá explicar.
22 Seeye ka nakahi ran puun su naaldek sikandan te me pangulu te me Hudiyu. Su neuyunan e nahud te me Hudiyu ne emun ke due eg-angken ne si Hisus iya ka Kristu, kenad e eg-ileen ne sakup pad te simbaan te me Hudiyu.
22 Os pais disseram isso porque estavam com medo, pois os líderes judeus tinham combinado expulsar da sinagoga quem afirmasse que Jesus era o Messias .
23 Sika ka egpuunan te nakakahi ka amey wey iney rin, “Insei niyu sikandin su dakel e!”
23 Foi por isso que os pais disseram: “Ele é maior de idade; perguntem a ele.”
24 Nataman, impeumew ran e man-e ka etew ne nabutud dengan wey mig-insaan, “Pahunlibet ka te Manama ne egpangguhud ka te malehet, su nakanengneng key ne makasesale ka etew ne migbawi keykew.”
24 Então os líderes judeus chamaram pela segunda vez o homem que tinha sido cego e disseram: — Jure por Deus que você vai dizer a verdade. Nós sabemos que esse homem é pecador.
25 Ne migtabak ka etew, “Ware a nakataha ke makasesale naa sikandin wey ke kene. Iyan ku re natahaan ne butud a dengan, ne kuntee egpakakita ad.”
25 Ele respondeu: — Se ele é pecador, eu não sei. De uma coisa eu sei: eu era cego e agora vejo!
26 Ne mig-inse e man-e sikandan kandin, “Nekey ka innimu rin diye te keykew? Immenu rin e te egbawi ka mata nu?”
26 — O que foi que ele fez a você? Como curou você da cegueira? — tornaram a perguntar.
27 Migtabak sikandin, “Impangguhuran kud e sikaniyu piru ware kew migpalintutuu. Ne mania te egkeupian kew pad man-e ne egpammineg kayi? Egkeupian kew degma ne egkeyimu ne me hibateen din?”
27 O homem respondeu: — Eu já disse, e vocês não acreditaram. Por que querem ouvir isso outra vez? Por acaso vocês também querem ser seguidores dele?
28 Miglanglangitan dan sikandin wey migkahiyan, “Sikeykew re iya ka hibateen din! Piru sikanami, me hibateen key ni Muwisis.
28 Então eles o xingaram e disseram: — Você é que é seguidor dele! Nós somos seguidores de Moisés.
29 Nakanengneng key te migpakiglalag ka Manama ki Muwisis, piru meyitenged te sika ne etew, minsan se egpuunan ne ware ney en iya nataheyi ke hendei!”
29 Sabemos que Deus falou com Moisés; mas este homem, nós nem mesmo sabemos de onde ele é.
30 Ne migtabak ka etew, “Etuwey, amana seini! Imbawian din mule ka mata ku, ne migkahi kew te ware kew nakataha ke hendei sikandin migpuun!
30 Ele respondeu: — Que coisa esquisita! Vocês não sabem de onde ele é, mas ele me curou.
31 Nakataha ki ne kene egpamminehen te Manama ka me makasesale. Piru seeye se egtahud wey egtuman te pegbuut te Manama, egpamminehen din mule.
31 Sabemos que Deus não atende pecadores, mas ele atende os que o respeitam e fazem a sua vontade.
32 Puun te peggimu te kalibutan, ware de due egkabantug ne egpakabawi te mata te etew ne nakapaney nabutud.
32 Desde que o mundo existe, nunca se ouviu dizer que alguém tivesse curado um cego de nascença.
33 Ke kene egpuun diye te Manama ka seini ne etew, ware egkeyimu rin.”
33 Se esse homem não fosse enviado por Deus, não teria podido fazer nada.
34 Ne migtabak sikandan, “Makasesale ka puun te peglesut nu, ne kuntee, iyan key re ubag egpanuluen nikeykew?” Ne puun dutu, impaawe e sikandin diye te simbaan te me Hudiyu.
34 Eles disseram: — Você nasceu cheio de pecado e é você que quer nos ensinar? E o expulsaram da sinagoga.
35 Nakarineg si Hisus te impaawe e seeye se etew diye te simbaan te me Hudiyu. Te nakita rin e ka etew, migkahiyan din e, “Egpalintutuu ka wey egsalig te Anak te Etew?”
35 Jesus ficou sabendo que tinham expulsado o homem da sinagoga . Foi procurá-lo e, quando o encontrou, perguntou:
36 Ne migtabak ka etew, “Magbebaye, nangeni a ke hentew sikandin su eyew egpakapalintutuu wey egpakasalig a kandin!”
36 Ele respondeu: — Senhor, quem é o Filho do Homem para que eu creia nele?
37 Ne migkahiyan sikandin ni Hisus, “Nakakita kad e kandin wey sikandin iya ka migpakiglalag keykew kuntee.”
37 Jesus disse:
38 Ne migkahi ka etew, “Egpalintutuu a Magbebaye.” Ne migpanimbuel sikandin ka migsimba ki Hisus.
38 — Eu creio, Senhor! — disse o homem. E se ajoelhou diante dele.
39 Migkahi si Hisus, “Miggendini a te ampew te tane eyew te peggukum te me etew. Ne eyew seeye se me butud te kamalehetan egpakakita, wey seeye se egpakakita kayi, egkabutud.”
39 Então Jesus afirmou:
40 Due me Parisiyu diye te lenged din ne nakarineg te inlalag din. Ne mig-insaan dan sikandin, “Me butud key bes degma seini?”
40 Alguns fariseus que estavam com ele ouviram isso e perguntaram: — Será que isso quer dizer que nós também somos cegos?
41 Ne migtabak si Hisus, “Emun ke butud kew perem te kamalehetan, ware perem sale niyu. Piru puun su migkahi kew te egpakakita kew kayi, migpasabut naa sika te ware pad naawe ka sale niyu.”
41 — Se vocês fossem cegos, não teriam culpa! — respondeu Jesus. — Mas, como dizem que podem ver, então continuam tendo culpa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.