João 7
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NVT
1 Pegkapenga dutu, migleug-leug si Hisus diye te Galiliya. Kene sikandin egleug-leug diye te Hudiya, su egbentaanan sikandin te eggimatey te me Hudiyu.
1 Depois disso, Jesus viajou pela Galileia. Queria ficar longe da Judeia, onde os líderes judeus planejavam sua morte.
2 Te seeye ne timpu, mahaan e ka sahakeen te me Hudiyu ne egngaranan te Sahakeen te me Balungbalung,
2 Logo, porém, chegou o tempo da celebração judaica chamada Festa das Cabanas,
3 wey migkahiyan si Hisus te me suled din, “Awe ka kayi wey hendiye ka te Hudiya su eyew egpakakita ka me hibateen nu te me kein-inuwan ne eggimuwen nu.
3 e os irmãos de Jesus lhe disseram: “Saia daqui e vá à Judeia, onde seus seguidores poderão ver os milagres que realiza.
4 Su ware etew ne eggeles te eggimuwen din ke egkeupian sikandin ne egpabantug. Ne puun su eggimu ke ma te iling due, panengnenga nu nasi ka me etew kayi te ampew te tane meyitenged keykew!”
4 Você não se tornará famoso escondendo-se dessa forma. Se você pode fazer coisas tão maravilhosas, mostre-se ao mundo!”.
5 (Nalalag sika te me suled ni Hisus su minsan sikandan, ware migpalintutuu wey migsalig kandin.)
5 Pois nem mesmo seus irmãos criam nele.
6 Ne migkahiyan sikandan ni Hisus, “Kene pad eleg keddi kuntee ne eggendiye, piru egkaayun kew mule te minsan ken-u.
6 Jesus respondeu: “Agora não é o momento certo de eu ir, mas vocês podem ir a qualquer hora.
7 Kene egkaayun ne egdumutan kew te me etew kayi te ampew te tane, piru egdumutan a mule nikandan su impamalehetan ku ne mareet ka hinimuwan dan.
7 O mundo não pode odiá-los, mas a mim ele odeia, pois eu o acuso de fazer o mal.
8 Hendiye kew e te sahakeen. Kene e pad eggendiye su kene pad ne eleg ka timpu ne eggimuwen ku ka eleg ne eggimuwen ku.”
8 Vão vocês. Eu ainda não irei a essa festa, pois meu tempo ainda não chegou”.
9 Sika ka inlalag din kandan wey migpalunggehaat pad sikandin diye te Galiliya.
9 Tendo dito isso, permaneceu na Galileia.
10 Te nangipanew e ka me suled ni Hisus peendiye te sahakeen, migsinundul e degma si Hisus piru ware migpeeyang-heyang.
10 Contudo, depois que seus irmãos partiram para a festa, ele também foi, mas em segredo, permanecendo distante dos olhos do público.
11 Ne impammitew sikandin te me pangulu te me Hudiyu diye te sahakeen wey nanginse sikandan ke hendeid e sikandin.
11 Os líderes judeus tentavam encontrá-lo na festa e perguntavam se alguém o tinha visto.
12 Te seeye ne kalibulungan, masalig ka egmana-naasey meyitenged kandin. Ka duma migkahi, “Meupiya sikandin ne etew.” Piru ka duma migkahi degma, “Kene ne malehet sika, su eg-akalan din de ka me etew.”
12 Havia muita discussão a seu respeito entre as multidões. Alguns afirmavam: “Ele é um homem bom”, enquanto outros diziam: “Ele não passa de um impostor, que engana o povo”.
13 Piru ware sabeka kandan ne egpakawangal-wangal meyitenged kandin su egkaaldek sikandan te me pangulu te me Hudiyu.
13 Mas ninguém tinha coragem de falar sobre ele em público, por medo dos líderes judeus.
14 Te mahaan e egpekegliware ka sahakeen, miggendiye si Hisus te timplu wey migpanulu.
14 Então, na metade da festa, Jesus subiu ao templo e começou a ensinar.
15 Ne dutu, neinu-inu ka me pangulu te me Hudiyu wey migkahi, “Immenu rin buwa te pegkateu te ware ma sikandin nekeiskuyla?”
15 Os judeus que estavam ali ficaram admirados ao ouvi-lo. “Como ele sabe tanto sem ter estudado?”, perguntavam.
16 Seeye naa, intabak sikandan ni Hisus, “Ka pegpanulu ku, kene egpuun kayi te keddiey, ke kene, diye egpuun te Manama ne migsuhu keddi.
16 Jesus lhes respondeu: “Minha mensagem não vem de mim mesmo; vem daquele que me enviou.
17 Minsan hentew ne egkeupian ne eggimu te igkeupii te Manama, egpakanengneng ke diye naa egpuun te Manama ka pegpanulu ku wey ke kayi re egpuun te keddiey.
17 Quem quiser fazer a vontade de Deus saberá se meu ensino vem dele ou se falo por mim mesmo.
18 Ka etew ne eglalag puun te kandin de ne suman-suman, egpabantug te pegkeetew rin. Piru ka etew ne iyan igpabantug ka migsuhu kandin, egkapalintutuuwan wey kene ne ubaten.
18 Aquele que fala por si mesmo busca sua própria glória, mas quem procura honrar aquele que o enviou diz a verdade, e não mentiras.
19 Imbehayan kew ni Muwisis te Balaud te Manama, menu ma iya? Piru ware minsan sabeka kaniyu ne migtuman te Balaud, su emun ke migtuman kew pa perem, kena a nikaniyu eggimatayan.”
19 Moisés lhes deu a lei, mas nenhum de vocês obedece a ela. Então por que procuram me matar?”.
20 Ne migtabak ka me etew, “Migserepan kad te busew! Hentew ma ka egkeupian ne eggimatey keykew?”
20 A multidão respondeu: “Você está possuído por demônio! Quem procura matá-lo?”.
21 Ne migtabak si Hisus, “Duen de innimu ku te Aldew te Peggimeley wey neinu-inu kew e langun
21 Jesus respondeu: “Eu fiz um milagre no sábado, e vocês ficaram admirados.
22 minsan nekeg-iling ki re iya. Su due impanulu ni Muwisis kaniyu ne pegtuli te me anak niyu (minsan kene ne diye egbunsud sika te ki Muwisis su diye te kaap-apuan din), ne innimu niyu sika minsan ke Aldew te Peggimeley.
22 No entanto, vocês também trabalham no sábado quando obedecem à lei da circuncisão que Moisés lhes deu, embora, na verdade, a circuncisão tenha começado com os patriarcas, muito antes da lei de Moisés.
23 Ke egtulien niyu ka sabeka ne bate te Aldew te Peggimeley eyew te pegtuman te Balaud ni Muwisis, ne mania te nabelu kew keddi te imbawian ku ka sabeka ne etew te Aldew te Peggimeley?
23 Pois, se o tempo certo de circuncidar seu filho cai no sábado, vocês realizam a cerimônia, a fim de não quebrar a lei de Moisés. Então por que ficam indignados comigo pelo fato de eu curar um homem no sábado?
24 Kene niyu hukumi ka etew pinaahi te egkakita niyu ne hinimuwan din, ke kene, hukumi niyu sikandin pinaahi te eleg ne gantangan wey palabian.”
24 Não julguem de acordo com as aparências, mas julguem de maneira justa”.
25 Ne due me matig-Hirusalim ne migkahi, “Hendue te seini ma iya ne etew ka egbentaanan dan te eggimatey?
25 Alguns do povo, que moravam em Jerusalém, começaram a perguntar uns aos outros: “Não é este o homem a quem procuram matar?
26 Na, pitawa niyud te egpanulu man e mule sikandin kayi te kasuluhan, wey ware igkaapul te me pangulu ta kandin! Kema buwa ke nakanengneng e sikandan te sikandin ka Kristu?
26 Aqui está ele, porém, falando em público, e não lhe dizem coisa alguma. Será que nossos líderes acreditam que ele é o Cristo?
27 Piru nakanengneng ki ke hendei migpuun ka seini ne etew. Ne ka Kristu mule ke egginguma, ware egpakanengneng ke hendei sikandin egpuun.”
27 Mas como pode ser este homem? Sabemos de onde ele vem. Quando o Cristo vier, ninguém saberá de onde ele é”.
28 Seeye naa, migbalbalukan si Hisus te pegpanulu din diye te timplu ne migkahi, “Malehet naan iya ne nekeila kew keddi wey nakanengneng kew ke hendei a egpuun? Ka malehet, wara a mig-uney-uney miggendini, ke kene, impeendini e re. Egkasalihan sikandin se migsuhu keddi, wey ware kew nekeila kandin.
28 Enquanto ensinava no templo, Jesus disse em alta voz: “Sim, vocês me conhecem e sabem de onde eu venho. Mas não estou aqui por minha própria conta. Aquele que me enviou é verdadeiro, e vocês não o conhecem.
29 Piru nekeila a mule kandin, su diye a migpuun te kandin wey sikandin ka migsuhu keddi.”
29 Mas eu o conheço, porque venho dele, e ele me enviou a vocês”.
30 Ne puun due, egdakepen dan e perem sikandin, piru ware egpakaaku tenged su ware pad migginguma ka kandin ne timpu.
30 Então tentaram prendê-lo, mas ninguém pôs as mãos nele, porque ainda não havia chegado sua hora.
31 Piru masalig ka me etew diye ne migpalintutuu wey migsalig kandin. Migkahi sikandan, “Emun ke egginguma ka Kristu, kene buwa sikandin egpekeyimu te kein-inuwan ne subla pad te neyimu te seini ne etew!”
31 Muitos entre as multidões no templo creram nele e diziam: “Afinal, alguém espera que o Cristo faça mais sinais do que este homem tem feito?”.
32 Nakarineg ka me Parisiyu te igmegna-naasey te me etew meyitenged ki Hisus, purisu sikandan wey ka me pangulu te me talagpanubad, migsuhu te me talagbantey te timplu ne egparakepen ki Hisus.
32 Quando os fariseus ouviram que as multidões sussurravam essas coisas, eles e os principais sacerdotes enviaram guardas do templo para prendê-lo.
33 Ne migkahi si Hisus, “Kene naan de egkaluhey ka timpu ne egmekegduma ki, egkataman, eglibed ad man-e diye te migsuhu keddi.
33 Jesus, porém, lhes disse: “Estarei com vocês só um pouco mais. Então voltarei para aquele que me enviou.
34 Egpammitawen a nikaniyu piru kena ad nikaniyu egkakita su ka eggendiyaan ku, kene niyu egkeendiyaan.”
34 Vocês procurarão por mim, mas não me encontrarão. E não poderão ir para onde eu vou”.
35 Ne migmein-inseey ka me pangulu te me Hudiyu ne miggenendue, “Hendei bes sikandin eggendiye mania te kene ta sikandin egkakita? Eggendiye buwa sikandin te me siyudad te me Grigu ne nangubpaan te me karumaan ta ne me Hudiyu eyew diyad e man-e egpanulu?
35 Os judeus se perguntavam: “Para onde ele pretende ir? Será que planeja partir e ir aos judeus em outras terras? Talvez até ensine aos gregos!
36 Su migkahi sikandin, ‘Egpammitawen a nikaniyu piru kena ad nikaniyu egkakita,’ wey, ‘Kene kew egpekeendiye te eggendiyaan ku.’ Na, nekey buwa ka igpasabut din due?”
36 O que ele quer dizer quando fala: ‘Vocês procurarão por mim, mas não me encontrarão’ e ‘Não poderão ir para onde eu vou’?”.
37 Ne migginguma ka katammanan ne aldew te sahakeen ne iyan ka amana ne impurtanti ne aldew. Te seeye ne aldew, migsasindeg si Hisus ne migbalbalukan, “Hentew seeye se nammaraan, parani kew keddi wey inum kew.
37 No último dia, o mais importante da festa, Jesus se levantou e disse em alta voz: “Quem tem sede, venha a mim e beba!
38 Su sumale te nasulat diye te Kasulatan, ‘Ka minsan hentew ne egpalintutuu wey egsalig keddi, egtulayas te pusung din ka weyig ne egpakabehey te umul.’ ”
38 Pois as Escrituras declaram: ‘Rios de água viva brotarão do interior de quem crer em mim’”.
39 Iyan igpasabut ni Hisus kayi ne seeye se egpalintutuu wey egsalig kandin, egpakarawat te Panisingan te Manama. Su ware pad ibehey ka Panisingan te Manama te seeye ne timpu, tenged su ware pad sikandin imbantug te Manama pinaahi te pegbatun kandin.
39 Quando ele falou de “água viva”, estava se referindo ao Espírito que seria dado mais tarde a todos que nele cressem. Naquela ocasião o Espírito ainda não tinha sido dado, pois Jesus ainda não havia sido glorificado.
40 Masalig ne me etew te seeye ne kalibulungan ka nakarineg te ingkahi rin wey nakakahi, “Malehet iya ne sikandin ka Prupita ne egtetaharan ta!”
40 Quando as multidões o ouviram dizer isso, alguns declararam: “Certamente este homem é o profeta por quem esperávamos”.
41 Ne migkahi degma ka duma, “Sikandin iya ka Kristu!”
41 Outros afirmaram: “Ele é o Cristo”. E ainda outros disseram: “Não é possível! O Cristo virá da Galileia?
42 Su nasulat diye te Kasulatan ne ka Kristu diye egpuun te kabuhalan ni Dabid, wey diye eglesut te Bitlihim ne ugpaan ni Dabid.”
42 As Escrituras afirmam claramente que o Cristo nascerá da linhagem real de Davi, em Belém, o povoado onde o rei Davi nasceu”.
43 Seeye naa, nabaad ka me etew meyitenged te suman-suman dan ki Hisus.
43 Assim, a multidão estava dividida a respeito de Jesus.
44 Egkeupian ka duma ne egdakepen dan e perem sikandin, piru ware egpakaaku ne egdakep kandin.
44 Alguns queriam que ele fosse preso, mas ninguém pôs as mãos nele.
45 Nataman, miglibed e ka me talagbantey te timplu diye te me pangulu te talagpanubad wey te me Parisiyu. Ne mig-insaan sikandan, “Mania te ware niyu uyana sikandin kayi?”
45 Quando os guardas do templo voltaram sem ter prendido Jesus, os principais sacerdotes e fariseus perguntaram: “Por que vocês não o trouxeram?”.
46 Ne migtabak ka me talagbantey, “Ware de due etew ne nekeiling kandin ke eglalag!”
46 “Nunca ouvimos alguém falar como ele!”, responderam.
47 Ne mig-insaan sikandan te me Parisiyu, “Ew, naakalan kew bes e degma nikandin?
47 “Vocês também foram enganados?”, zombaram os fariseus.
48 Duen naan e natahaan niyu ne me pangulu te me Hudiyu wey ke Parisiyu naa ne migpalintutuu e kandin?
48 “Por acaso um de nós que seja, entre os líderes ou fariseus, crê nele?
49 Seeye se me etew ne nalibulung, ware nakataha te Balaud ni Muwisis, purisu indilus sikandan te Manama!”
49 As multidões ignorantes o seguem, mas elas não têm conhecimento da lei. São amaldiçoadas!”
50 Ne due sabeka ne Parisiyu ne si Nikudimu, ne migpakigkite e dengan ki Hisus ne migkahi kandan,
50 Então Nicodemos, o líder que antes havia se encontrado com Jesus, perguntou:
51 “Sumale te kanta ne Balaud, kene ki egpekewukum ne nakasale ka sabeka ne etew te kene te pad egkewusey wey egkanengnengan ka neyimu rin.”
51 “A lei permite condenar um homem antes mesmo de haver uma audiência?”.
52 Ne migtabak sikandan, “Egpekeiling ka degma te matig-Galiliya! Kema, ug-ugsiya nu ka Kasulatan wey egkanengnengan nu ne ware prupita ne egpuun te Galiliya.”
52 “Você também é da Galileia?”, responderam eles. “Procure e veja por si mesmo: nenhum profeta vem da Galileia!”
53 [Nataman, nanguli e sikandan langun.
53 Então todos foram para casa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.