Apocalipse 16
Meupiya ne panugtulen: Bibliya ne Matigsalug (MBTNT) vs NAA
1 Nataman, due narineg ku ne heemeni ne laheng ne diye egpuun te timplu. Migpakiglalag seini diye te pitu ne panalihan ne migkahi: “Hipanew kew e wey ibusbus niyud diye te kalibutan ka pitu ne yahung ne langet te Manama!”
1 Ouvi uma voz forte, vinda do santuário, dizendo aos sete anjos: — Vão e derramem sobre a terra as sete taças da ira de Deus.
2 Ne mig-ayun e ka an-anayan ne panalihan wey imbusbus din e ka tahu te yahung din diye te kalibutan. Ne dutu, nangehang e te susumpiti ka me etew ne migpakulit te kulit te makaliyas-liyas ne mananap wey migsimba te larawan din. Ka eg-itisen ne yahung (16:2).|src=" HK035A.TIF" size="col" ref="Ka Impakita ni Hisu Kristu 16:2"
2 O primeiro anjo foi e derramou a sua taça sobre a terra, e apareceram úlceras malignas e dolorosas nas pessoas que tinham a marca da besta e que adoravam a sua imagem.
3 Ne imbusbus e te ikarangeb ne panalihan ka tahu te yahung din diye te dahat. Ne migbaluy e ka dahat ne langesa iling te langesa te minatey, wey nammatey ka langun ne miggeheyinawa diye te dahat.
3 O segundo anjo derramou a sua taça no mar, e o mar se transformou em sangue, como de um morto, e morreu todo ser vivo que havia no mar.
4 Ne imbusbus e degma te igkatelu ne panalihan ka tahu te yahung din diye te me weyig wey diye te me sebseb, wey migbaluy e ka me weyig ne langesa.
4 O terceiro anjo derramou a sua taça nos rios e nas fontes de água, e eles se transformaram em sangue.
5 Ne narineg ku ka panalihan ne migbantey te weyig ne migkahi, “Sikeykew se Sabsabeka ne Matulus ne kayid dengan wey minsan kuntee, matareng ka peglegpad nu.
5 Então ouvi o anjo das águas dizendo: “Tu és justo, tu que és e que eras, o Santo, pois julgaste estas coisas.
6 Su impalangesa ran ka me keet-etawan nu minsan ka me prupita, sikan naa ka impeinum nu degma sikandan te langesa. Ne sika iya ka eleg kandan!”
6 Porque derramaram sangue de santos e de profetas, também lhes deste sangue para beber. É o que merecem.”
7 Ne nakarineg a te laheng ne migpuun diye te altar ne migkahi, “Malehet iya Magbebaye ne Maresen ne Manama, malehet wey matareng ka me legpad nu!”
7 Ouvi uma voz do altar, que dizia: “Certamente, ó Senhor Deus, Todo-Poderoso, verdadeiros e justos são os teus juízos.”
8 Ne imbusbus e te igkeep-at ne panalihan ka tahu te yahung din diye te aldew, wey intuhutan ka aldew ne egmeinit te mangune-kune eyew egkatutung ka me etew te keinit din.
8 O quarto anjo derramou a sua taça sobre o sol, e lhe foi dado queimar a humanidade com fogo.
9 Ne natutung ka me etew te mangune-kune ne keinit, wey imbaley-baley ran e ka ngaran te Manama ne iyan impuunan te seeye ne me salerep. Ne ware sikandan mig-inniyug te me sale dan wey ware migsaye kandin.
9 As pessoas se queimaram com o intenso calor e blasfemaram contra o nome de Deus, que tem autoridade sobre estes flagelos. Porém, não se arrependeram para darem glória a Deus.
10 Ne imbusbus e degma te igkalalimma ne panalihan ka tahu te yahung din diye te trunu te makaliyas-liyas ne mananap. Ne seeye naa, migmarusilem e ka migharian din, wey impangahat e te me etew ka me dile dan tenged te kasakit,
10 O quinto anjo derramou a sua taça sobre o trono da besta. O reino da besta ficou em trevas, e as pessoas mordiam a língua por causa da dor que sentiam
11 wey imbaley-baley ran ka Manama ne diye te langit tenged te kasakit wey te me kehang ne in-antus dan, wey ware sikandan mig-inniyug te maddeet ne hinimuwan dan.
11 e blasfemavam contra o Deus do céu por causa das angústias e das úlceras que sofriam. Porém, não se arrependeram de suas obras.
12 Ne imbusbus e degma te igkeen-em ne panalihan ka tahu te yahung din diye te dakel ne weyig ne Iyupratis, wey neetiyan e seeye su intahahe ne egpabayaan te me Hari ne egpuun te igsile.
12 O sexto anjo derramou a sua taça sobre o grande rio Eufrates. As águas do rio secaram, para que se preparasse o caminho dos reis que vêm do Oriente.
13 Ne due nakita ku ne tatelu ne busew ne egpekeiling te me bakbak. Ka sabeka ne busew miglihawang puun te be-be te salimbaweng, ka sabeka diye miglihawang te be-be te makaliyas-liyas ne mananap wey ka sabeka diye miglihawang te be-be te kene ne malehet ne prupita.
13 Então vi sair da boca do dragão, da boca da besta e da boca do falso profeta três espíritos imundos semelhantes a rãs.
14 Sikandan ka me busew ne miggimu te me kein-inuwan. Ne nangendiyaan te me busew ka me Hari te intiru ne kalibutan eyew eglibulungen te pegbubunu te Maresen ne Manama te dakel ne aldew rin.
14 São espíritos de demônios, operadores de sinais, e se dirigem aos reis do mundo inteiro a fim de ajuntá-los para a batalha do grande Dia do Deus Todo-Poderoso.
15 Ne migkahi ka Magbebaye, “Pammineg kew! Ka pegginguma ku egpekeiling te takawen ne egtigkew egginguma. Ne keupianan te seeye se kene eglipereng wey migsaluub layun te kumbale din eyew kene sikandin egpekeyipanew ne ware kukumbaleen wey kene egkeyilawan diye te tangkaan te me etew!”
15 “Eis que venho como vem o ladrão. Bem-aventurado aquele que vigia e guarda as suas vestes, para que não ande nu, e não se veja a sua vergonha.”
16 Ne inlibulung te me busew ka me Hari diye te inged ne egngaranan te Armagidun te Hibruwanen ne linalahan.
16 Então ajuntaram os reis no lugar que em hebraico se chama Armagedom.
17 Ne imbusbus e te igkapitu ne panalihan ka tahu te yahung din diye te aw-awangan, wey due meemen ne laheng ne migpuun te trunu ne diye te timplu ne miggenendue, “Napenge e!”
17 Então o sétimo anjo derramou a sua taça pelo ar. E uma voz forte saiu do santuário, do lado do trono, dizendo: — Está feito!
18 Ne miggeteb ka kilat wey due migderaheneg, wey migdagsang ka luhung wey miglilinug e te nenekali ne ware pad egkeilingan puun te duen e etew kayi te ampew te tane tenged su amana iya ne manekal ka seeye ne linug.
18 E sobrevieram relâmpagos, vozes e trovões, e ocorreu um grande terremoto, como nunca houve igual desde que há gente sobre a terra, tal foi o terremoto, forte e grande.
19 Ne puun due, nabaad te tatelu ka egkahuhud ne siyudad ne mabantug, wey nagguhus ka me siyudad te langun ne inged. Ne ware nalingawi te Manama ka mareet ne hinimuwan te me etew diye te Mabantug ne Babilunya, wey egpeinumen din sikandan te binu ne iyan ka mangune-kune ne langet din.
19 E a grande cidade se dividiu em três partes, e caíram as cidades das nações. E Deus se lembrou da grande Babilônia para dar-lhe o cálice do vinho do furor da sua ira.
20 Ne naawe ka langun ne me pulu wey warad bubungan ne egkakita.
20 Todas as ilhas fugiram, e os montes não foram achados.
21 Ne mig-uran te derakel ne apiyew ne me lalimma ne pulu (50) ne kilu ka kabehat te tagse sabeka. Neuluhan ka me etew wey imbaley-baley ran ka Manama tenged te apiyew su amana iya ne makaalat-halat ka seeye ne salerep.
21 Também desabou do céu sobre as pessoas uma grande chuva de granizo, com pedras que pesavam mais de trinta quilos. E, por causa do flagelo da chuva de pedras, as pessoas blasfemaram contra Deus, porque esse flagelo do granizo era terrível.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Apocalipse 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.