Lucas 20

YISU KILISI ANE BINGE VIE GIENGK IWAL AVOS (KBM) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 As mate ti Yisu gisov lum yamar aplo gile be ginei mateu ve amolmol givang. Be bambamo ebe emb kulkul da ane ok tis gidung ebe emb Mose ane yaun dabin ok be tis Juda as awaga subu, eisir iro is ate sut bekob
1 E aconteceu, num daqueles dias, que, estando ele ensinando o povo no templo e anunciando o evangelho, sobrevieram os principais dos sacerdotes e os escribas com os anciãos
2 ete ivang itangi Yisu ile be inei; “Mie unei lavo itangi amei kob. Wali mie gulgum gen bambamo etenik ve amol ret ane gwangne? Be amol ret geb ane gwangne gitangi mie beti nolik mie gubielk Jerusalem be gulgum ve guvinvin amolmol tepwengge ile ihlang ikwai lum yamar aplo?”
2 e falaram-lhe, dizendo: Dize-nos: com que autoridade fazes essas coisas? Ou quem é que te deu esta autoridade?
3 Be Yisu giwel eisir avos be ginei atob ayeu nautani yem ve yaun ti ane nimungg bekob; “Ande ma, be yem unei yaun etek lavo itangi ayeu kob.
3 E, respondendo ele, disse-lhes: Também eu vos farei uma pergunta: dizei-me, pois:
4 Wali Jon ebe ges bui sanggu gipil amolmol ok gigas gwangne nangge inend beti gilgum kulkul etok? Nangge amolmol me nangge Pomate ane?”
4 o batismo de João era do céu ou dos homens?
5 Be eisir ebe iutani Yisu ok inei ve is ate be inei, “Atob eitit tanei ret? Ginei eitit tanei Pomate geb ane gwangne gitangi Jon, ok-ti atob ei ninei; ‘Be nam nambed be yem aplongg aim givin Jon ite?’
5 E eles arrazoavam entre si, dizendo: Se dissermos: do céu, ele nos dirá: Então, por que o não crestes?
6 Bemem ginei eitit tanei Jon gigas ane gwangne nangge amolmol, atob amolmol bambamo etenik ines eitit ve vat. Ve eisir itpweng are gikwai inei Jon ei Pomate ane amol kulkul ane ti ebe ginei Pomate avo ok.”
6 E, se dissermos: dos homens, todo o povo nos apedrejará, pois têm por certo que João era profeta.
7 Beti eisir iwel Yisu avo be inei, “Amei tangg amei gisgil.”
7 E responderam que não sabiam de onde era.
8 Be Yisu ginei gitangi eisir, “Dangetok be ayeu ok atob nanei Amol ebe geb ane gwangne gitangi ayeu be galgum gen bambamo etok ok binge nitangi yem ite weik etok ge.”
8 E Jesus lhes disse: Tampouco vos direi com que autoridade faço isto.
9 Bekob Yisu ginei bingai ti gitangi amolmol be ginei; “Amol ti givro ane wain um ti. Bekob amol nok tis ane amolmol kulkul ane kakie gisov dongke be inei atob um nok ane tivie ninggas kulkul etok ane ano tavlu nivin. Beti amol nok geb ane um wain nok gisov amolmol ebe ve inemb ei ane gen dabin ok bais ve inemb dabin, be ei ate gimdil be gile ve gibweg nam dabe ti nangge taku undib ge ti.
9 E começou a dizer ao povo esta parábola: Certo homem plantou uma vinha, e arrendou-a a
10 Ei gibweg etok love aiweng ebe ve inpis wain ano ok meng gihlang, kob ei gihlin ane amol kulkul ane ti be gile ve nivwat ane amol bamo nok ane mone nangge eisir ebe ipis wain nok ane ano ok. Bemem eisir ebe emb wain dabin ok es amol nok bekob ihlin be givang bage apo-ngge ve ginumul gile.
10 E, no devido tempo, mandou um servo aos lavradores, para que lhe dessem dos frutos da vinha; mas os lavradores, espancando-o, mandaram-no vazio.
11 Beti um tivie gihlin ane amol kulkul ane ti vukuri be gile. Bemem eisir ebe emb wain dabin ok es amol nok be ilgum ei tiate-tiate bekob ihlin ei be givang sin-ge ve ginumul gile weik etok ge.
11 E tornou ainda a mandar outro servo; mas eles, espancando também a este e afrontando-
12 Be um tivie gihlin ane amol ti vukuri gile bemem eisir ebe emb um wain dabin ok es amol nok weik etok ge be ikari ei gihlang gikwai um aplo.
12 E tornou ainda a mandar um terceiro; mas eles, ferindo também a este,
13 Beti um tivie gibweg be tang gitung, atob ayeu nalgum eisir etenik nam nambed? Bekob ginei, ‘Ayeu nalek nahlin natungg dongke ebe tang givin ei gitlek ok be nile, veik atob eisir indi be inei etok ayeu natungg be atob inpasang ei vie-ngge niwei bais taptape-ngge.’
13 E disse o senhor da vinha: Que farei? Mandarei o meu filho amado; talvez, vendo-o, o respeitem.
14 Bemem givin ebe amolmol ebe emb um wain dabin ok ili ebe um nok tivie natu ebe gitangi eisir gile ok, be inei ve is ate be inei, ‘Um etenik ane tivie natu ete ginme nik be eitit tanes ei vunu nikwai. Veik tan-gas um wain etenik ve it.’
14 Mas, vendo-o os lavradores, arrazoaram entre si dizendo: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, para que a herança seja nossa.
15 Beti eisir emb amol nok ta be ikari gile gihlang gikwai um aplo bekob ile es ei vunu. Be Yisu ginei, Ginei um nok ane tivie nimbielk, okob atob nilgum ret nitangi amolmol ete emb ei ane um dabin ok?
15 E, lançando-o fora da vinha,
16 Atob ei nes eisir ete emb ei ane um dabin ok vunkunu be nemb kulkul etok nisov amolmol vaku bais ve inemb dabin. Bemem amolmol iute yaun etok be inei, “Ma yapin! Etok gitangi ite.”
16 Irá, e destruirá estes lavradores, e dará a outros a vinha. E, ouvindo eles isso, disseram: Não seja assim!
17 Yisu na giro eisir ta bekob ginei, “Yem usam yaun ebe warik Pomate ane amolmol kulkul ane iro ok be utpweng are gikwai me ma? Yaun nok ginei dangeteik;
17 Mas ele, olhando para eles, disse: Que é isto, pois, que está escrito? A pedra que os edificadores reprovaram, essa foi feita cabeça da esquina.
18 Amol ti ginei gibieg gisov twelk etok atob ei ninggas tiate, bemem ginei Pomate nes amol ti, amol etok atob nile suksukus weik ebe seksek ok.”
18 Qualquer que cair sobre aquela pedra ficará em pedaços, e aquele sobre quem ela cair será feito em pó.
19 Gidung ebe emb Mose ane yaun dabin ok be tis bambamo ebe emb kulkul da ane ok, itpweng are inei Yisu ginei bing-ai etok gipil eisir. Beti eisir tas vavis be ilgum ve inemb Yisu ta tis sawa etok ge bemem ipelk ve amolmol.
19 E os principais dos sacerdotes e os escribas procuravam lançar mão dele naquela mesma hora; mas temeram o povo, porque entenderam que contra eles dissera esta parábola.
20 Beti eisir tas gitung ve inei bwayage be indi sawa vie-ngge ti okob. Be eisir nok ivgo amolmol subu be inei yaun gisov eisir ve inde be inaute Yisu ane yaun ebe ginei-ginei ok be ginei Yisu ginei yaun ti gitlek okob eisir inemb ei ta be in-gas ei intangi amol bamo ebe geb eisir dabin ok inde.
20 E, trazendo- o debaixo de olho, mandaram espias que se fingiam de justos, para o apanharem em alguma palavra e o entregarem à jurisdição e poder do governador.
21 Beti eisir nok ile be ilgum weik ebe eisir amolmol yaun ano ane ok be iutani Yisu be inei; “Gidung, Amei atpweng are gikwai anei miam yaun ebe gunei be gubul amolmol nangge lum mateu ane aplo ok, yaun etok ano molge. Be mie tam gitung amolmol ebe tis ares ok, me eisir ebe tis ares ite ok bamo molge ite. Mie gubul amolmol ve yaun ano ebe Pomate tang gitung ve atob nilgum nitangi amolmol ok roro-ngge.
21 E perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, nós sabemos que falas e ensinas bem e retamente e que não consideras a aparência da pessoa, mas ensinas com verdade o caminho de Deus.
22 Dangetok be Mie unei yaun etenik lavo itangi amei kob, ve gitangi ebe atob amei anemb mone takes ane nitangi Rom as amol bamo ebe geb amolmol dabin ok me ma?”
22 É-nos lícito dar tributo a César ou não?
23 Bemem Yisu ande gitpweng gen ebe eisir tas gitung giengk aplos ge ok are gikwai, beti ginei gitangi eisir be ginei;
23 E, entendendo ele a sua astúcia, disse-lhes: Por que me tentais?
24 “Unes mone nok ano ti ru be ayeu nali kob, nanei amol ret dalgo be tis are ete giengk mone nik?”
24 Mostrai-me uma moeda. De quem tem a imagem e a inscrição? E, respondendo eles, disseram: De César.
25 Be eisir iwel Yisu avo be inei, “Eteik Rom as amol bamo ebe geb amolmol dabin ok are be tis dalgo ete giengk mone eteik.” Be Yisu ginei, “Dangetok be unemb Rom as amol bamo ane gen ninumul nitangi ei ate nile, be unemb Pomate ane gen nitangi Pomate nile!”
25 Disse-lhes, então: Dai, pois, a César o que
26 Eisir nok tas gitung yapin ve inei inautani Yisu ve yaun takes nok ane veik ginei Yisu ninei yaun ti nitlek okob eisir atob inemb ei ta, bemem ilgum be ili ma. Be ikuri vunu-ngge ve Yisu ane yaun ebe ginei ok ane be tumi-ngge ivarkei.
26 E não puderam apanhá-lo em palavra alguma diante do povo; e, maravilhados da sua resposta, calaram-se.
27 Sadukai subu ivang itangi Yisu ile, (Eisir Sadukai nok ebe inei amolmol ebe imat vunu ok asonge matawas be inamdil vukuri ite ok) be iutani Yisu be inei,
27 E, chegando-se alguns dos saduceus, que dizem não haver ressurreição, perguntaram-lhe,
28 “Mose giro yaun eteik be geb gitangi amei; ‘Ve amol ti ginei gimat vunu gikwai arwe be sulu natus ma, okob amol nok male atob nemb avie tupe nok veik nes nunus vier niwel amol ebe gimat vunu ok.’
28 dizendo: Mestre, Moisés nos deixou escrito que, se o irmão de alguém falecer, tendo mulher e não deixar filhos, o irmão dele tome a mulher e suscite posteridade a seu irmão.
29 Dangetok be amol ti tis male-nggen imbweg, eisir nok gitangi bage tavlu be ano ailu (7). Be amol mate ane geb avie ti bemem kob gimat vunu be gabu natus ma.
29 Houve, pois, sete irmãos, e o primeiro tomou mulher e morreu sem filhos;
30 Bekob amol ebe gile gisa amol mate ane ok geb avie tupe nok, bemem bwayage kob ei gimat vunu weik etok ge be gabu natus ma.
30 e o segundo
31 Bekob amol luvwe ti ane geb avie nok vukuri, bemem gimat dongke nok ge gipil sotol kawe be male etok tepwengge be imat vunkunu be ma.
31 e o terceiro também a tomaram, e, igualmente, os sete. Todos eles morreram e não deixaram filhos.
32 Be bwayage kob avie etok ok gimat vunu givin weik etok ge.
32 E, por último, depois de todos, morreu também a mulher.
33 Be eisir Sadukai inei gitangi Yisu be inei, “Asonge nindeb mul ane nivin ebe amolmol ebe imat vunkunu ok ve matawas be inamdil vukuri ok, okob atob eisir bage tavlu be ano ailu etok as amol ret ninggas avie etok ve arwe? Ve sotol kawe be male etok tepwengge emb avie dongke etok ve arwas.”
33 Portanto, na ressurreição, de qual deles será a mulher, pois que os sete por mulher a tiveram?
34 Be Yisu giwel Sadukai avos be ginei; “Galkik sawa etenik ge ete avie be amol emb is ate.
34 E, respondendo Jesus, disse-lhes: Os filhos deste mundo casam-se e dão-se em casamento,
35 Bemem asonge nindeb mul ane nivin ebe amolmol ebe imat vunkunu ok ve inamdil vukuri nangge taku gimat ane ok, okob avie be amol ebe aplos givin Pomate ok wat inemb is ate vukuri dangete galkik ilgum-ilgum nik ite.
35 mas os que forem havidos por dignos de alcançar o mundo vindouro e a ressurreição dos mortos nem hão de casar, nem ser dados em casamento;
36 Atob eisir meinahlang weik ebe Pomate ane angela kulkul ane ok be wat inmat vunu vukuri ite, ve Pomate ei ate ges eisir itin vukuri nangge taku gimat ane be gili eisir weik ebe natu-nggen ok.
36 porque já não podem mais morrer, pois são iguais aos anjos e são filhos de Deus, sendo filhos da ressurreição.
37 Bemem luev ebe ve tanamdil vukuri nangge taku gimat ane ok ete Mose ginei lavo ve eitit gikwai, ve Mose ginei yaun gipil yev ebe meng gihlang sin-gege nangge sangas be gen taku tis ei natunatu ite ok be ginei; ‘Amol Bamo ei Ablaham gabu Isak be Jakob as Pomate. Be Ei gibweg ebe warik be atob nimbweg dangetok.’
37 E que os mortos hão de ressuscitar também o mostrou Moisés junto da sarça, quando chama ao Senhor Deus de Abraão, e Deus de Isaque, e Deus de Jacó.
38 Be yaun etok ane dabe dangeteik, Pomate gili eisir weik ebe imbweg matawas ok. Be Pomate Ei amolmol ebe asonge inmat vunu vukuri ok as Pomate ite, Ei amolmol ebe asonge inambweg matawas nemb ta-ngge nindeb mul ane ok as Pomate.”
38 Ora, ele vivem todos.
39 Be gidung ebe emb Mose ane yaun dabin ok inei, “Gidung, Mie gunei am yaun etenok avo vie molge.”
39 E, respondendo alguns dos escribas, disseram: Mestre, disseste bem.
40 Be eisir ipelk be iutani Yisu ve yaun dangetok ane vukuri ite.
40 E não ousavam perguntar-lhe mais coisa alguma.
41 Be givin sawa etok ge Yisu giutani amolmol be ginei; “Namnambed be yem utal Amol Bamo ebe geb amolmol tepwengge ru ok unei Dawit Natu?”
41 E ele lhes disse: Como dizem que o Cristo é Filho de Davi?
42 Ve Dawit ei ate giro yaun etenik gisov kapia ti are Sam (Pesalem), be ginei;
42 Visto como o mesmo Davi diz no livro dos Salmos: Disse o
43 love amolmol valir ane tepwengge inatwep miam gwangne ane lu inde okob.’
43 até que eu ponha os teus inimigos por escabelo de teus pés.
44 Be Yisu ginei, Ginei Dawit nital amol nok ninei Pomate, okob atob tantal amol nok tanei Dawit Natu ge ite, bemem Dawit ane Amol Bamo ei givin weik etok ge.”
44 Se Davi lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
45 Amolmol tepwengge imbweg ve iute Yisu ane yaun ebe ginei ginei ok. Bekob Yisu ginei gitangi ane singamolomb gen be ginei;
45 E, ouvindo-o todo o povo, disse Jesus aos seus discípulos:
46 “Eisir ebe emb Mose ane yaun dabin ok as luev subu tiate molge, dangetok be nangg-aim undi aim ate-ngge. Eisir iro kambam undib bambamo be ilauk ivang nam luvwe luvwe be tas givin ve amolmol inde vunge ve eisir be avos nivwat eisir ares. Be tas givin ve inambweg nindeb taku ebe ve amolmol tepwengge matanos nitut nimbweg eisir ok.
46 Guardai-vos dos escribas, que querem andar com vestes compridas e amam as saudações nas praças, e as principais cadeiras nas sinagogas, e os primeiros lugares nos banquetes;
47 Eisir ilgum ve ivalval avie gaptol ebe nolge arwas-gen imat ikwai is ok as nam be ivai-vaina as gen. Bekob es-miengk undib molge gitangi Pomate. Bemem asonge nindeb mul ane atob eisir in-gas vavavne bamo molge.”
47 que devoram as casas das viúvas, fazendo, por pretexto, largas orações. Estes receberão maior condenação.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.