Marcos 4

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ

¹ Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

¹ E ele começou outra vez a ensinar à beira do mar; e havia se juntado a ele uma grande multidão, de modo que ele entrou num barco sobre o mar, e assentou-se; e toda a multidão estava em terra junto ao mar.

² Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

² E ele ensinava-lhes muitas coisas por parábolas, e lhes dizia na sua doutrina:

³ Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

³ Ouvi: Eis que saiu um semeador a semear;

⁴ og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁴ e aconteceu que, ao semear, uma parte caiu à beira do caminho, e vieram as aves do céu e comeram-na.

⁵ Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

⁵ E caiu uma parte em terreno pedregoso, onde não havia muita terra; e logo brotou, porque não havia terra profunda;

⁶ og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁶ mas, saindo o sol, foi queimada; e por não ter raiz, secou.

⁷ Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

⁷ E outra parte caiu entre espinhos, cresceram, sufocaram-na, e não deu fruto.

⁸ Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

⁸ E outra caiu em boa terra, e produziu fruto que cresceram e aumentaram; e produziu uns trinta, e uns sessenta e alguns cem.

⁹ Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

⁹ E ele disse-lhes: Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.

¹⁰ Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

¹⁰ E, estando ele só, os que estavam junto dele com os doze perguntavam-lhe acerca da parábola.

¹¹ Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

¹¹ E ele disse-lhes: A vós é concedido conhecer o mistério do reino de Deus; mas aos de fora todas estas coisas são apresentadas por parábolas;

¹² forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

¹² para que vendo, eles possam ver, e não percebam; e, ouvindo, eles possam ouvir, e não entendam; para que a qualquer momento, eles não se convertam, e seus pecados sejam perdoados.

¹³ Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

¹³ E ele disse-lhes: Não entendeis esta parábola? Como, pois, entendereis todas as parábolas?

¹⁴ Såmannen sår ordet.

¹⁴ O semeador semeia a palavra;

¹⁵ Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁵ estes são os que estão à beira do caminho, em quem a palavra é semeada; mas ouvindo-a, imediatamente vem Satanás e tira a palavra que foi semeada nos seus corações.

¹⁶ Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

¹⁶ E da mesma forma são os semeados em lugares pedregosos; os quais, ouvindo a palavra, imediatamente a recebem com alegria;

¹⁷ og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

¹⁷ mas não têm raiz em si mesmos, e então duraram por algum tempo; depois, sobrevindo aflição ou perseguição por causa da palavra, imediatamente se escandalizaram.

¹⁸ Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

¹⁸ E os que foram semeados entre os espinhos, esses ouvem a palavra;

¹⁹ og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

¹⁹ e os cuidados deste mundo, e os enganos das riquezas e as ambições das demais coisas, sufocam a palavra, e ela se torna infrutífera.

²⁰ Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

²⁰ Mas os que foram semeados em boa terra, os que ouvem a palavra e a recebem, e produzem fruto, alguns trinta vezes, alguns sessenta, e outros cem.

²¹ Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

²¹ E ele lhes disse: Vem uma candeia para ser colocada sob um alqueire, ou debaixo da cama? E não para ser colocada sobre um castiçal?

²² For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

²² Porquanto não há nada escondido que não seja manifesto; nem coisa alguma mantida em segredo, que não se torne pública.

²³ Om nogen har ører å høre med, han høre!

²³ Se algum homem tem ouvidos para ouvir, ouça.

²⁴ Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

²⁴ E disse-lhes: Fiquem atentos ao que ouvis. Com a medida com que medis isso vos será medido, e a vós que ouvis ainda mais será acrescentado.

²⁵ For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁵ Porque aquele que tem, a ele será dado; e aquele que não tem, dele será tomado até aquilo que tem.

²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁶ E ele disse: Assim é o reino de Deus, como se um homem lançasse semente à terra;

²⁷ og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁷ e vai dormir e se levanta noite e de dia, e a semente brota e cresce, e ele nem sabe como.

²⁸ Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁸ Porque a terra por si mesma produz fruto, primeiro a folha, depois a espiga, e por último o grão na espiga.

²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

²⁹ Mas quando o fruto está maduro, imediatamente ele mete a foice, porque é chegada a colheita.

³⁰ Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³⁰ E ele disse: A que assemelharemos o reino de Deus? Ou com que comparação o compararemos?

³¹ Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³¹ É como um grão de mostarda, que, quando se semeia na terra, é a menor de todas as sementes que há na terra;

³² og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³² mas, tendo sido semeado, cresce, e torna-se a maior de todas as hortaliças, e cria grandes ramos, de tal maneira que as aves do céu podem abrigar-se à sua sombra.

³³ Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³³ E com muitas parábolas como estas, lhes falava a palavra, conforme podiam ouvi-la.

³⁴ og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

³⁴ Mas sem parábolas ele não lhes falava; e quando eles estavam a sós, explicava todas as coisas a seus discípulos.

³⁵ Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

³⁵ E, naquele dia, sendo já tarde, disse-lhes: Passemos para o outro lado.

³⁶ Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

³⁶ E, despedindo a multidão, levaram-no consigo, assim como estava, no barco; e havia também com ele outros pequenos barcos.

³⁷ Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

³⁷ E se levantou grande tempestade de vento, e as ondas batiam no barco, de modo que já se enchia.

³⁸ Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

³⁸ E ele estava na parte de trás do barco, dormindo sobre uma almofada; e eles o acordaram, dizendo-lhe: Mestre, não te preocupa que pereçamos?

³⁹ Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

³⁹ E ele, levantando-se, repreendeu o vento e disse ao mar: Paz, aquieta-te. E o vento cessou, e houve grande calmaria.

⁴⁰ Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

⁴⁰ E ele disse-lhes: Por que sois temerosos? Ainda não tendes fé?

⁴¹ Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

⁴¹ E eles temeram muito, e diziam uns aos outros: Que espécie de homem é este, que até o vento e o mar lhe obedecem?

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Marcos 4 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →