Isaías 63
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.
1 Quem é este que vem de Edom, da cidade de Bozra, com as roupas manchadas de vermelho? Quem é este vestido de trajes reais, que marcha em sua grande força? “Sou eu, o S Sou eu, o S
2 Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?
2 Por que suas roupas estão vermelhas, como se você tivesse pisado uvas?
3 Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.
3 “Pisei uvas sozinho no tanque de prensar; não havia ninguém para me ajudar. Em minha ira, esmaguei meus inimigos como se fossem uvas. Em minha fúria, pisoteei meus adversários; seu sangue manchou minhas roupas.
4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;
4 Chegou a hora de vingar meu povo, de resgatá-los de seus opressores.
5 og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,
5 Admirei-me porque ninguém se apresentou para ajudar os oprimidos. Então eu mesmo intervim para salvá-los com meu braço forte, e minha fúria me susteve.
6 og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne* i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden. / {* JES 19, 14; 24, 20. JER 48, 26.}
6 Em minha ira, esmaguei as nações; eu as fiz cambalear e cair e derramei seu sangue na terra.”
7 Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.
7 Falarei do amor do S enhor , louvarei o S Eu me alegrarei em sua grande bondade por Israel, que ele concedeu conforme sua misericórdia e seu imenso amor.
8 Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem.
8 Ele disse: “São meu próprio povo; certamente não me trairão outra vez”; por isso ele se tornou seu Salvador.
9 I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.
9 Em todo o sofrimento deles, ele também sofreu e ele mesmo os salvou. Em seu amor e misericórdia, ele os resgatou; levantou-os e nos braços os carregou ao longo dos anos.
10 Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem.
10 Mas eles se rebelaram e entristeceram seu Espírito Santo. Por isso ele se tornou seu inimigo e lutou contra eles.
11 Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem,
11 Então eles se lembraram dos dias passados, quando Moisés tirou o povo do Egito. Clamaram: “Onde está aquele que conduziu Israel através do mar, com Moisés como pastor? Onde está aquele que enviou seu Espírito Santo para estar no meio de seu povo?
12 han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn,
12 Onde está aquele que manifestou seu poder quando Moisés levantou a mão, que dividiu o mar diante deles e assim tornou seu nome conhecido para sempre?
13 han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet?
13 Onde está aquele que os conduziu pelo fundo do mar? Eram como magníficos cavalos selvagens, correndo pelo deserto sem tropeçar.
14 Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn.
14 Como o gado que desce para um vale tranquilo, o Espírito do S Sim, tu conduziste teu povo e tornaste teu nome glorioso”.
15 Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig.
15 Ó S enhor , olha dos céus! Olha para nós de tua santa e gloriosa habitação! Onde estão o zelo e o poder que costumavas mostrar em nosso favor? Onde estão tua misericórdia e compaixão?
16 For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.
16 Certamente ainda és nosso Pai! Ainda que Abraão e Jacó continuarias, S és nosso Redentor desde as eras passadas.
17 Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!
17 Por que permitiste, S enhor , que nos desviássemos de teus caminhos? Por que nos endureceste o coração, para que deixássemos de te temer? Volta, pois somos teus servos, as tribos que são tua propriedade.
18 En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.
18 Por pouco tempo teu povo santo possuiu teu lugar santo; agora nossos inimigos o destruíram.
19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.
19 Parece que nunca pertencemos a ti; é como se nunca tivéssemos sido teu povo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Isaías 63, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.