Habacuque 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}
1 Esta é uma oração do profeta Habacuque, feita em forma de hino.
2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}
2 Ó Senhor , ouvi falar do que tens feito e estou cheio de Faze agora, em nosso tempo, as coisas maravilhosas que fizeste no passado, para que nós também as vejamos. Mesmo que estejas tem compaixão de nós!
3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.
3 Deus vem vindo da terra de Edom, o Santo Deus vem do monte Parã. A sua e na terra todos o louvam.
4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.
4 Ele brilha como a luz, e raios de luz saltam da sua mão, onde se esconde o seu poder.
5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.
5 Na frente dele vão pragas terríveis, e atrás vêm doenças mortais.
6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.
6 Ele para, e a terra treme; ele olha para as nações, e elas ficam com medo. Os montes antigos se abalam, caem as velhas montanhas por onde ele tem andado desde a eternidade.
7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.
7 Vi que os povos de Cuchã estão aflitos e que os moradores de Midiã estão com medo.
8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?
8 É contra os rios, ó Senhor , que estás irado? É contra o mar que estás furioso? É por isso que montas os teus cavalos e vens vitorioso no teu carro de guerra?
9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}
9 Pegas o teu arco e te preparas para atirar as tuas flechas. Tu cavas a terra com enchentes.
10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.
10 As montanhas te viram e tremeram; uma tromba-d'água caiu do céu. As águas debaixo da terra rugiram; as suas ondas imensas se levantaram.
11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.
11 O sol e a lua deixaram de brilhar quando viram o brilho das tuas flechas e a luz brilhante da tua lança.
12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.
12 Na tua ira, marchaste pela terra inteira, na tua fúria, pisaste as nações.
13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}
13 Saíste para salvar o teu povo, para salvar o rei que escolheste. Feriste o chefe dos maus e acabaste completamente com o seu exército.
14 Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}
14 Com as tuas flechas, mataste o comandante dos soldados quando avançavam como uma tempestade para nos atacar; eles vinham orgulhosos, querendo nos destruir como quem mata um pobre em segredo.
15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.
15 Montado nos teus cavalos marchaste pelo mar, pelas ondas furiosas do mar.
16 Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}
16 Quando ouvi tudo isso, fiquei assustado, e os meus lábios tremeram de medo. Perdi todas as forças e não pude ficar de pé. Portanto, vou esperar, tranquilo, o dia em que Deus castigará aqueles que nos atacam.
17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}
17 Ainda que as figueiras não produzam frutas, e as ainda que não haja azeitonas para apanhar nem trigo para colher; ainda que não haja mais ovelhas nos campos nem gado nos currais,
18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.
18 mesmo assim eu darei graças ao Senhor e louvarei a Deus, o meu Salvador.
19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.
19 O Senhor Deus é a minha força. Ele torna o meu andar firme como o de uma e me leva para as montanhas, onde estarei seguro.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Habacuque 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.