Eclesiastes 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
1 Para tudo há uma ocasião, e um tempo para cada propósito debaixo do céu:
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
2 tempo de nascer e tempo de morrer, tempo de plantar e tempo de arrancar o que se plantou,
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
3 tempo de matar e tempo de curar, tempo de derrubar e tempo de construir,
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
4 tempo de chorar e tempo de rir, tempo de prantear e tempo de dançar,
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
5 tempo de espalhar pedras e tempo de ajuntá-las, tempo de abraçar e tempo de se conter,
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
6 tempo de procurar e tempo de desistir, tempo de guardar e tempo de lançar fora,
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
7 tempo de rasgar e tempo de costurar, tempo de calar e tempo de falar,
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
8 tempo de amar e tempo de odiar, tempo de lutar e tempo de viver em paz.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
9 O que ganha o trabalhador com todo o seu esforço?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
10 Tenho visto o fardo que Deus impôs aos homens.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
11 Ele fez tudo apropriado a seu tempo. Também pôs no coração do homem o anseio pela eternidade; mesmo assim este não consegue compreender inteiramente o que Deus fez.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
12 Descobri que não há nada melhor para o homem do que ser feliz e praticar o bem enquanto vive.
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
13 Descobri também que poder comer, beber e ser recompensado pelo seu trabalho, é um presente de Deus.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
14 Sei que tudo o que Deus faz permanecerá para sempre; a isso nada se pode acrescentar, e disso nada se pode tirar. Deus assim faz para que os homens o temam.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
15 Aquilo que é, já foi, e o que será já foi anteriormente; Deus investigará o passado.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
16 Descobri também que debaixo do sol: No lugar da justiça havia impiedade, no lugar da retidão, ainda mais impiedade.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
17 Pensei comigo mesmo: O justo e o ímpio, Deus julgará a ambos, pois há um tempo para todo propósito, um tempo para tudo o que acontece.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
18 Também pensei: Deus prova os homens para que vejam que são como os animais.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
19 O destino do homem é o mesmo do animal; o mesmo destino os aguarda. Assim como morre um, também morre o outro. Todos têm o mesmo fôlego de vida; o homem não tem vantagem alguma sobre o animal. Nada faz sentido!
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
20 Todos vão para o mesmo lugar; vieram todos do pó, e ao pó todos retornarão.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
21 Quem pode dizer se o fôlego do homem sobe às alturas e se o fôlego do animal desce para a terra?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
22 Por isso concluí que não há nada melhor para o homem do que desfrutar do seu trabalho, porque esta é a sua recompensa. Pois, quem poderá fazê-lo ver o que acontecerá depois de morto?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Eclesiastes 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.