Deuteronômio 14
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød;
1 Vós sois os filhos do Senhor, vosso Deus. Não vos fareis incisões, e não cortareis o cabelo pela frente em honra de um morto,
2 for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk.
2 porque és um povo consagrado ao Senhor, teu Deus, o qual te escolheu para ser um povo que lhe pertença de um modo exclusivo entre todas as outras nações da terra."
3 Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.
3 Não comerás coisa alguma abominável.
4 Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten,
4 Eis os animais que comereis: o boi, o cordeiro, a cabra, a gazela,
5 hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten.
5 a corça, o gamo, o antílope, o búfalo e a cabra montês.
6 Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
6 Comereis de todos os animais que têm a unha e o pé fendidos, e que ruminam.
7 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder,
7 Mas não comereis daqueles que somente ruminam ou somente tenham a unha e o pé fendidos, tais como o camelo, a lebre, o coelho, que ruminam mas não têm a unha fendida: tê-los-eis por impuros.
8 og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre.
8 Igualmente o porco, que tem a unha fendida mas não rumina: tê-lo-eis por impuro. Não comereis de suas carnes, nem tocareis nos seus cadáveres.
9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;
9 Dentre os animais que vivem nas águas, eis os que podereis comer: comereis tudo o que tem barbatanas e escamas;
10 men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder.
10 mas tudo o que não tiver barbatanas nem escamas tereis por impuro e não comereis.
11 Alle rene fugler kan I ete;
11 Comereis de todas as aves que são puras.
12 men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen
12 Eis as que não podereis comer: a águia, o falcão e o abutre,
13 og kråken og falken, og glenten efter sine arter,
13 o milhafre e toda variedade de falcão,
14 og alle ravnene efter sine arter,
14 toda espécie de corvo,
15 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
15 a avestruz, a andorinha, a gaivota e toda variedade de gavião,
16 kattuglen og hubroen og nattravnen
16 o mocho, a coruja, o açor,
17 og pelikanen og gribben og dykkeren
17 o caburé, o alcatraz, o íbis,
18 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
18 a cegonha e toda variedade de garça, a poupa e o morcego.
19 Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete.
19 Tereis por impuro todo inseto volátil: não comereis deles.
20 Men alt flyvende som er rent, kan I ete.
20 Mas comereis de toda ave pura.
21 I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
21 Não comereis animal algum encontrado morto. Dá-lo-ás ao estrangeiro que habita dentro de teus muros, e ele o comerá; ou então vendê-lo-ás a um estrangeiro, porque és um povo consagrado ao Senhor, teu Deus. Não cozeras um cabrito no leite de sua mãe.
22 Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.
22 Porás à parte o dízimo de todo fruto de tuas semeaduras, de tudo o que o teu campo produzir cada ano.
23 Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
23 Comerás na presença do Senhor, teu Deus, no lugar que ele tiver escolhido para nele residir o seu nome, o dízimo de teu trigo, de teu vinho e de teu óleo, bem como os primogênitos de teu rebanho grande e miúdo, para que aprendas a temer o Senhor, teu Deus, para sempre.
24 Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig,
24 Mas, se for muito longo o caminho, de modo que não possas transportá-lo - porque o lugar escolhido pelo Senhor, teu Deus, para nele residir o seu nome é afastado demais, e ele te cumulou de muitos bens -,
25 så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger.
25 venderás o dízimo e, levando o dinheiro {dessa venda} em tuas mãos, irás ao lugar escolhido pelo Senhor, teu Deus.
26 For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.
26 Comprarás ali com esse dinheiro tudo o que te aprouver, bois, ovelhas, vinho, bebidas fermentadas, tudo o que desejares, e comerás tudo isso em presença do Senhor, teu Deus, alegrando-te com tua família.
27 Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig.
27 Não negligenciarás o levita que vive dentro de teus muros, porque ele não recebeu como tu partilha nem herança.
28 Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,
28 No fim de três anos, porás de lado todos os dízimos da colheita desse {terceiro} ano, e depô-los-ás dentro de tua cidade,
29 og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.
29 para que o levita que não tem como tu partilha nem herança, o estrangeiro, o órfão e a viúva, que se encontram em teus muros, possam comer à saciedade, e que o Senhor, teu Deus, te abençoe em todas as obras de tuas mãos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Deuteronômio 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.