Atos 20

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT

NVT Nova Versão Transformadora

¹ Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

¹ Passado o tumulto, Paulo mandou chamar os discípulos e os encorajou. Então se despediu e partiu para a Macedônia.

² Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

² Enquanto estava lá, encorajou os discípulos em todas as cidades por onde passou. Em seguida, desceu à Grécia,

³ der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

³ onde ficou por três meses. Quando se preparava para navegar de volta à Síria, descobriu que alguns judeus conspiravam contra sua vida e decidiu voltar pela Macedônia.

⁴ Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

⁴ Alguns homens viajavam com ele: Sópatro, filho de Pirro, de Bereia; Aristarco e Secundo, de Tessalônica; Gaio, de Derbe; Timóteo; e Tíquico e Trófimo, da província da Ásia.

⁵ Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

⁵ Eles foram adiante e esperaram por nós em Trôade.

⁶ men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

⁶ Terminada a Festa dos Pães sem Fermento, embarcamos num navio em Filipos e, cinco dias depois, nos reencontramos em Trôade, onde ficamos uma semana.

⁷ På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

⁷ No primeiro dia da semana, nos reunimos com os irmãos de lá para o partir do pão. Paulo começou a falar ao povo e, como pretendia embarcar no dia seguinte, continuou até a meia-noite.

⁸ Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

⁸ A sala no andar superior onde estávamos reunidos era iluminada por muitas lamparinas.

⁹ Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

⁹ O discurso de Paulo se estendeu por horas, e um jovem chamado Êutico, que estava sentado no parapeito da janela, ficou muito sonolento. Por fim, adormeceu profundamente, caiu de uma altura de três andares e morreu.

¹⁰ Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

¹⁰ Paulo desceu, inclinou-se sobre o jovem e o abraçou. “Não se desesperem”, disse ele. “O rapaz está vivo!”

¹¹ Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

¹¹ Então todos subiram novamente, partiram o pão e comeram juntos. Paulo continuou a lhes falar até o amanhecer e depois partiu.

¹² De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

¹² Enquanto isso, o jovem foi levado para casa vivo, e todos sentiram grande alívio.

¹³ Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

¹³ Paulo foi por terra até Assôs, onde havia definido que devíamos esperar por ele, enquanto nós fomos de navio.

¹⁴ Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

¹⁴ Encontrou-se conosco em Assôs e navegamos juntos até Mitilene.

¹⁵ Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

¹⁵ No dia seguinte, passamos em frente à ilha de Quios. No outro dia, atravessamos para a ilha de Samos e, um dia depois, chegamos a Mileto.

¹⁶ For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

¹⁶ Paulo havia decidido não aportar em Éfeso, pois não queria passar mais tempo na província da Ásia. Tinha pressa de chegar a Jerusalém, se possível, para a Festa de Pentecostes.

¹⁷ Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

¹⁷ Por isso, em Mileto, mandou chamar os presbíteros da igreja de Éfeso.

¹⁸ Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

¹⁸ Quando chegaram, ele lhes disse: “Vocês sabem que, desde o dia em que pisei na província da Ásia até agora,

¹⁹ at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

¹⁹ fiz o trabalho do Senhor humildemente e com muitas lágrimas. Suportei as provações decorrentes das intrigas dos judeus

²⁰ hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

²⁰ e jamais deixei de dizer a vocês o que precisavam ouvir, seja publicamente, seja em seus lares.

²¹ idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

²¹ Anunciei uma única mensagem tanto para judeus como para gregos: é necessário que se arrependam, se voltem para Deus e tenham fé em nosso Senhor Jesus.

²² Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

²² “Agora, impelido pelo Espírito, vou a Jerusalém. Não sei o que me espera ali,

²³ men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

²³ senão que o Espírito Santo me diz, em todas as cidades, que tenho pela frente prisão e sofrimento.

²⁴ Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

²⁴ Mas minha vida não vale coisa alguma para mim, a menos que eu a use para completar minha carreira e a missão que me foi confiada pelo Senhor Jesus: dar testemunho das boas-novas da graça de Deus.

²⁵ Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

²⁵ “Agora sei que nenhum de vocês, a quem anunciei o reino, me verá outra vez.

²⁶ Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

²⁶ Por isso, declaro hoje que, se alguém se perder, não será por minha culpa,

²⁷ for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

²⁷ pois não deixei de anunciar tudo que Deus quer que vocês saibam.

²⁸ Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

²⁸ “Portanto, cuidem de si mesmos e do rebanho sobre o qual o Espírito Santo os colocou como bispos, a fim de pastorearem sua igreja, comprada com seu próprio sangue.

²⁹ Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

²⁹ Sei que depois de minha partida surgirão em seu meio falsos mestres, lobos ferozes que não pouparão o rebanho.

³⁰ ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

³⁰ Até mesmo entre vocês se levantarão homens que distorcerão a verdade a fim de conquistar seguidores.

³¹ Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

³¹ Portanto, vigiem! Lembrem-se dos três anos que estive com vocês, de como dia e noite nunca deixei de aconselhar com lágrimas cada um de vocês.

³² Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

³² “E, agora, eu os entrego a Deus e à mensagem de sua graça que pode edificá-los e dar-lhes uma herança junto com todos que ele separou para si.

³³ Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

³³ “Jamais cobicei a prata, o ouro ou as roupas de alguém.

³⁴ I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

³⁴ Vocês sabem que estas minhas mãos trabalharam para prover as minhas necessidades e as dos que estavam comigo.

³⁵ I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

³⁵ Fui exemplo constante de como podemos, com trabalho árduo, ajudar os necessitados, lembrando as palavras do Senhor Jesus: ‘Há bênção maior em dar que em receber’”.

³⁶ Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

³⁶ Quando Paulo terminou de falar, ajoelhou-se e orou com eles.

³⁷ De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

³⁷ Todos choraram muito enquanto se despediam dele com abraços e beijos.

³⁸ men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

³⁸ O que mais os entristeceu foi ele ter dito que nunca mais o veriam. Então eles o acompanharam até o navio.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Atos 20 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →