2 Crônicas 30
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.
1 E enviou Ezequias por todo Israel e Judá, e também escreveu cartas a Efraim e a Manassés, para que eles viessem à casa do SENHOR em Jerusalém, para celebrar a páscoa ao SENHOR Deus de Israel.
2 Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;
2 Porque o rei havia tomado conselho, com os seus príncipes, e com toda a congregação em Jerusalém, para celebrar a páscoa no segundo mês.
3 for de kunde ikke holde den med det samme*, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem. / {* d.e. i den første måned.}
3 Porquanto eles não puderam guardá-la naquele tempo, porque os sacerdotes não haviam se santificado suficientemente, nem o povo havia se reunido em Jerusalém.
4 Det syntes kongen og hele menigheten var rett.
4 E isto agradou ao rei e a toda a congregação.
5 De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.
5 Assim, eles estabeleceram um decreto para fazer proclamação por todo o Israel, desde Berseba até Dã, para que viessem celebrar a páscoa ao SENHOR Deus de Israel em Jerusalém; porque em muito tempo não haviam feito isto do tal modo que estava escrito.
6 Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;
6 Assim, foram os mensageiros com as cartas, do rei, e dos seus príncipes, por todo o Israel e Judá, e de acordo com o mandamento do rei, dizendo: Vós, filhos de Israel, tornai-vos novamente ao SENHOR Deus de Abraão, Isaque e Israel, e ele retornará ao remanescente de vós que escapastes das mãos dos reis da Assíria.
7 vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.
7 E não sejais como os vossos pais, e como os vossos irmãos, os quais transgrediram contra o SENHOR Deus dos seus pais, que por isso, entregou-lhes à desolação, como vós vedes.
8 Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.
8 Agora, não endureçais o vosso pescoço como os vossos pais, mas rendei-vos ao SENHOR, e entrai no seu santuário, o qual ele santificou para sempre; e servi ao SENHOR vosso Deus, para que a ardência da sua ira possa se desviar de vós.
9 For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.
9 Porque se voltardes ao SENHOR, os vossos irmãos e os vossos filhos acharão compaixão diante daqueles que os levam cativos, de modo que eles adentrarão novamente esta terra; porque o SENHOR vosso Deus é gracioso e misericordioso, e não desviará a sua face de vós, caso vós retorneis a ele.
10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.
10 Assim, os mensageiros passaram de cidade em cidade, pela região de Efraim e Manassés, chegando até Zebulom; porém, riram ao escárnio e zombaram deles.
11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.
11 Todavia, alguns de Aser, e Manassés, e de Zebulom se humilharam, e vieram a Jerusalém.
12 Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.
12 Também em Judá esteve a mão de Deus, para dar-lhes um coração para fazerem o mandamento do rei e dos príncipes, pela palavra do SENHOR.
13 Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.
13 E ali em Jerusalém se reuniu muito povo para celebrar a festa dos pães ázimos, no segundo mês, uma congregação mui grande.
14 Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.
14 E levantaram-se e removeram os altares que estavam em Jerusalém, e todos os altares para incenso eles removeram, e os lançaram no ribeiro de Cedrom.
15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;
15 Então, sacrificaram o cordeiro pascal no décimo quarto dia do segundo mês; e os sacerdotes e os levitas ficaram envergonhados, e se santificaram, e trouxeram as ofertas queimadas para dentro da casa do SENHOR.
16 de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.
16 E eles se puseram de pé no seu lugar segundo o seu costume, de acordo com a lei de Moisés, o homem de Deus; e os sacerdotes aspergiam o sangue que recebiam das mãos dos levitas.
17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.
17 Porque havia muitos na congregação que não estavam santificados; por isso os levitas tinham o encargo de sacrificar o cordeiro pascal por todo aquele que não estava limpo, para santificá-lo ao SENHOR.
18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi
18 Porque uma multidão de pessoas, a saber, muitos de Efraim e Manassés, Issacar e Zebulom, não haviam se purificado, mesmo assim eles comeram da páscoa diferentemente do que estava escrito. Porém, Ezequias orou por eles, dizendo: O SENHOR, que é bom, perdoa, todo aquele
19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det*! / {* d.e. om han enn ikke er ren efter loven.}
19 que prepara o seu coração para buscar Deus, o SENHOR Deus dos seus pais, embora ele não esteja limpo de acordo com a purificação do santuário.
20 Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet* folket. / {* SLM 41, 5. JES 6, 10.}
20 E o SENHOR atentou a Ezequias, e curou o povo.
21 Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.
21 E os filhos de Israel que estavam presentes em Jerusalém celebraram a festa dos pães ázimos por sete dias com grande júbilo; e os levitas e os sacerdotes louvaram ao SENHOR dia após dia, cantando ao SENHOR, ao som de instrumentos altissonantes.
22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.
22 E Ezequias falou de um jeito consolador a todos os levitas que ensinavam o bom conhecimento do SENHOR; e eles comeram ao longo de toda a festa sete dias, oferecendo ofertas de paz, e fazendo confissão ao SENHOR Deus dos seus pais.
23 Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.
23 E toda a assembleia tomou conselho para celebrar outros sete dias; e celebraram outros sete dias com júbilo.
24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.
24 Porque Ezequias, rei de Judá, deu à congregação mil novilhos e sete mil ovelhas; e os príncipes deram à congregação mil novilhos e dez mil ovelhas; e um grande número de sacerdotes se santificou.
25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.
25 E toda a congregação de Judá, com os sacerdotes e os levitas, e toda a congregação que saiu de Israel, e os estrangeiros que saíram da terra de Israel, e os que habitavam em Judá, regozijaram-se.
26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.
26 Assim houve um grande júbilo em Jerusalém; porque desde o tempo de Salomão, o filho de Davi, rei de Israel, não havia algo semelhante em Jerusalém.
27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.
27 Então, os sacerdotes e levitas se levantaram e abençoaram o povo; e a sua voz foi ouvida, e a sua oração subiu até o seu santo lugar de habitação, a saber, até o céu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Crônicas 30, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.