2 Timóteo 2
Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NAA
1 Niŋgeb urne, ge manaŋ Yesu Kristu beleŋ buniŋeŋ girde igiŋ igiŋ girde hi bana heŋbe mekerke Al Kuruŋ beleŋ faraŋ gurkeb tareŋ hawayiŋ.
1 Quanto a você, meu filho, fortifique-se na graça que há em Cristo Jesus.
2 Gebe hakot neya kuŋ heŋya saba girde hinhem. Gega ne po moŋ. Al hoyaŋ manaŋ saba girde hinhem gwahade goyen po Yesu niŋ saba girde hinhan. Niŋgeb al kura igiŋ hekkeŋ nurd yuntek irde keŋkela al saba yird yird mata nurde haŋ goyen yeneŋbe go mar goyen muŋ po yade saba girde hinhet gwahade goyen po saba yirde hayiŋ. Irkeb yeŋ wor mere goyen basaŋ heŋ al hoyaŋ wor saba yirde hinayiŋ.
2 E o que você ouviu de mim na presença de muitas testemunhas, isso mesmo transmita a homens fiéis, idôneos para instruir a outros.
3 Be, neŋ Yesu Kristuyen meteŋ marbe yeŋ ge teŋ kanduk yeneŋ hityen gega, goke ma busaharde hityen gwahade po, ge manaŋ fuleŋa al fudinde wor po yara heŋbe neŋ teŋ hityen gwahade po teŋ hayiŋ. Fuleŋa al fudinde wor pobe doyaŋ almiŋde mere nurde meteŋ teŋ heŋya kanduk kura kinyeŋ goyenpoga, go ma busaharyeŋ.
3 Participe dos meus sofrimentos como bom soldado de Cristo Jesus.
4 Irde fuleŋa al gobe doyaŋ almiŋ daha mat kura amaŋeŋ nurd nunyeŋ yeŋbe fuleŋa mar moŋde mata tubul teŋ fuleŋa marte mata goyen po gama irde hiyeŋ. Gobe meteŋeŋ gega, bada ma hiyyeŋ. Niŋgeb ge manaŋ gwahade po, Doyaŋ Al Kuruŋge beleŋ daha mat kura amaŋeŋ nurd nunyeŋ yeŋbe Al Kuruŋyen meteŋ alyen matabe meteŋeŋ gega, goyen po gama irde hayiŋ.
4 Nenhum soldado em serviço se envolve em negócios desta vida, porque o seu objetivo é agradar aquele que o recrutou.
5 Be, Yesuyen meteŋ al gote maya mere kurabe al kura kup yeŋ yeŋ karire hiyeŋ al gote mata yara. Al gobe kari gote mata goyen keŋkela ma gama irde kup yeŋ kuyeŋ gob epte ma muruŋgem tiyyeŋ. Hubu wor po. Be, karire niŋ mata miŋyaŋ gwahade goyen po, Yesuyen meteŋ mar beleŋ gama irtek mata manaŋ haŋ. Niŋgeb ge manaŋ yende meteŋ al niŋgeb, meteŋ marmiŋ gote mata keŋkela po gama irde hayiŋ. Gogab kame yeŋ beleŋ gote muruŋgem gunyeŋ.
5 Igualmente, o atleta não é coroado se não competir segundo as regras.
6 Be, Yesuyen meteŋ al gote siraw mere kurabe gahade. Be, biŋge meteŋ teŋbe kame nen nen nalu forok yeke ganuŋ wa biŋge goyen yade niyyeŋ? Al hoyaŋ moŋ. Meteŋ miŋ al gore wa foŋeŋ kaŋ niyyeŋ. Gega biŋgebe dulŋeŋ ma forok yeke niyyeŋ. Meteŋ kuruŋ wor po teŋ gab niyyeŋ. Niŋgeb ge manaŋ gwahade po, Yesu niŋ meteŋ kuruŋ po teŋ hayiŋ. Irde meteŋ go teŋ heŋya kandukŋeŋ wor po nurde hayiŋ goyenbe, kurut po yeŋ hayiŋ. Irkeb kame yeŋ beleŋ gote muruŋgem gunyeŋ.
6 O lavrador que trabalha deve ser o primeiro a participar dos frutos.
7 Be, mere girhem gabe Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ faraŋ gurkeb mere gote miŋ goyen tumŋaŋ igiŋ bebak tiyayiŋ geb, mere girhem gabe keŋkela dufay hawayiŋ.
7 Pense bem no que acabo de dizer, porque o Senhor dará a você compreensão em todas as coisas.
8 Be, bikkeŋ Israel marte doyaŋ al kuruŋ Dewit gote miŋde niŋ al Yesu Kristu, Al Kuruŋ beleŋ kamyiŋde mat isaŋ hekeb huwaryiŋ al goke bege sir ma yiyyeŋ. Yesu niŋ ginhem gabe mere fudinde ne beleŋ tagalde tukuŋ himyen gogo.
8 Lembre-se de Jesus Cristo, ressuscitado dentre os mortos, descendente de Davi, segundo o meu evangelho.
9 Munaŋ Yesu niŋ igiŋ ma nurde haŋ marbe daha mere goyen tagalde tukuyeŋ yeŋbe buluŋ buluŋ nirde kawe al kura nirtiŋ yara nade fere nirde koyare neraŋ hime gago. Goyenpoga Al Kuruŋyen mere Yesu niŋ yitiŋ goyen al budam nurde tukuŋ haŋ gobe al kura beleŋ epte ma isikamtek hi.
9 É por ele que estou sofrendo até algemas, como malfeitor. Mas a palavra de Deus não está algemada.
10 Be, Al Kuruŋyen merebe gwahade geb, Al Kuruŋ beleŋ nawaryiŋ gwahade po alya bereya kame yawareŋ yeŋ bikkeŋ dufaymiŋde basiŋa yiryiŋ goyen manaŋ mere goyen nurde gama irkeb yawaryeŋ. Irkeb go mar gobe Al Kuruŋ saŋiŋmiŋ turŋuŋ yaŋ goya hugiŋeŋ hinayiŋ goke teŋbe meteŋ teŋ himyen. Irde meteŋ teŋ heŋya kanduk kurayen kurayen yeneŋ himyen gega, mukku ma teŋ goya goya tareŋ po heŋ himyen.
10 Por esta razão, tudo suporto por causa dos eleitos, para que também eles obtenham a salvação que está em Cristo Jesus, com glória eterna.
11 Be, Yesu niŋ teŋbe kanduk yeneŋ yeneŋ goke mere fudinde kura gaha yeŋ haŋyen:
11 Fiel é esta palavra: “Se já morremos com ele, também viveremos com ele;
12 Yesu niŋ kanduk yeneŋ hityen gega, mukku ma teŋ saŋiŋ po hetek gobe kame yeŋya heŋ det kuruŋ gayen doyaŋ yirde hitek.
12 se perseveramos, também com ele reinaremos; se o negamos, ele, por sua vez, nos negará;
13 Neŋbe, “Yeŋ po gama irde hitek,” yeŋ hityen gega, soŋ heŋ hityen.
13 se somos infiéis, ele permanece fiel, pois de maneira nenhuma pode negar a si mesmo.”
14 Be, al kura yade saba yirde hayiŋ ginhem mar goyen saba girde hime gayen basaŋ heŋbe saba yirde bebak yirde hayiŋ. Usi saba marya usi meremiŋ goke kadom mohoŋde teŋ haŋ gobe det igiŋ kura ma forok yeŋ hiyen. Irde mere gwahade tikeb marmuyaŋ yirde haŋ mar gote dufaymiŋ manaŋ buluŋ wor po heŋ haŋyen. Niŋgeb saba yirde hayen mar goyen, “Usi saba mar goya kadom mohoŋde ma teŋ hinayiŋ,” yineŋ Al Kuruŋ diliŋde saŋiŋ po hayhay yirde hayiŋ.
14 Relembre a todos essas coisas, dando testemunho solene diante de Deus, para que evitem brigas a respeito de palavras, pois isso não serve para nada, a não ser para prejudicar os ouvintes.
15 Munaŋ Al Kuruŋyen meteŋ al igiŋbe Doyaŋ Almiŋ gote mere fudinde goyen fudinde mat tagalde al saba yirde hiyen. Irde meteŋ teŋ hi goke Al Kuruŋya alyat diliŋde memya ma heŋ hiyen. Niŋgeb ge manaŋ Al Kuruŋ beleŋ meteŋ alne igiŋ yeŋ neneŋ hiyeŋ yeŋ kurut wor po yeŋ hayiŋ.
15 Procure apresentar-se a Deus aprovado, como obreiro que não tem de que se envergonhar, que maneja bem a palavra da verdade.
16 Irde mere miŋ miŋmoŋ megen niŋ dufay buluŋ po ga kuruŋ hitiŋ mere teŋ teŋ mata goyen yilwa irde gisaw po hayiŋ. Go mata buluŋ goyen epte ma tubul titek haŋ marbe mata go po teŋ kuŋ kuŋ buluŋ wor po heŋ epte ma Al Kuruŋ palap irtek mata teŋ hinayiŋ geb, gago gineŋ hime.
16 Evite, igualmente, os falatórios inúteis e profanos, pois os que se entregam a isso avançarão cada vez mais na impiedade.
17 Go mar gote sababe al kura uliŋde usu kuruŋ kura forok yeŋ sikkeŋ bida heŋ kuŋ hiyeŋ go gwahade goyen po, Yesu nurd untiŋ mar gote dufaymiŋ buluŋ yiryeŋ. Mata buluŋ gwahade teŋ haŋ mar kurabe Himeneusya Filetusya gogo.
17 Além disso, a linguagem deles corrói como câncer. Entre esses estão Himeneu e Fileto,
18 Irem gobe Al Kuruŋyen mere fudinde goyen tubul teŋbe, “Yesu niŋ dufayniniŋ tareŋ irtiriŋ nalu goyenter tonniniŋ gergeŋ hamiŋ gobe kamtiŋde mat huward huward mata gogo forok yiriŋ. Niŋgeb ulniniŋ kamyeŋde mat huward huward matabe hubu,” yeŋ usi wor po teŋ haryen. Irkeb Yesu nurd untiŋ mar kurabe sabamiŋ nurdeb Yesu niŋ dufaymiŋ saŋiŋ irtiŋ goyen buluŋ heŋ haŋ.
18 que se desviaram da verdade, dizendo que a ressurreição já aconteceu, e estão pervertendo alguns em sua fé.
19 Gega Yesuyen alya bereya sios Al Kuruŋ beleŋ forok irtiŋ gobe tola tareŋ po yimiytiŋ go gwahade yara geb, go ma buluŋ hiyyeŋ, saŋiŋ po hiyeŋ. Sios goke Al Kuruŋyen asaŋdeb, “Doyaŋ Al Kuruŋbe alya bereyamiŋ goyen keŋkela nurd yuneŋ hi,” yitiŋ hi. Irdeb, “Al kura yiŋgeŋ ge yeŋ, ‘Nebe Doyaŋ Al Kuruŋyen al,’ yeŋ hi al gobe mata buluŋ teŋ teŋ mata tubul po tiyyeŋ,” yitiŋ hi.
19 Entretanto, o firme fundamento de Deus permanece, tendo este selo: “O Senhor conhece os que lhe pertencem.” E mais: “Afaste-se da injustiça todo aquele que professa o nome do Senhor.”
20 Be, sios bana igiŋ meteŋ titek alya bereya goke maya mere mat bebak gireŋ tihim. Be, hora alyen ya kuruŋ bana goŋbe koroŋ kurayen kurayen haŋ. Kurabe golya silwaya beleŋ keŋkela wor po yirtiŋ haŋ. Kurabe heya megeŋya beleŋ po mali maliŋeŋ yirtiŋ goyen manaŋ haŋ. Koroŋ kura golya silwaya beleŋ keŋkela wor po yirtiŋ gobe koroŋ igiŋ, damum hende wor po geb, dula matarebe koroŋ igiŋ goyen yade biŋge yerde nen haŋyen. Munaŋ heya megeŋya beleŋ mali maliŋeŋ yirtiŋ gobe koroŋ igiŋ moŋ geb, mali nebaŋya biŋge dikŋeŋ gwahade goyen gor yerde yukuŋ yemeyde haŋyen.
20 Ora, numa grande casa não há somente utensílios de ouro e de prata; há também de madeira e de barro. Alguns, para honra; outros, porém, para desonra.
21 Be, maya mere gote miŋbe gahade: al kura Yesu gama irde hi al beleŋ usi saba marya awalik heŋ saba buluŋmiŋ goyen ma gama irde yiŋgeŋ buluŋ ma hiyyeŋbe al gobe mel gote tikiŋ miŋmoŋ geb, Doyaŋ Almiŋ diliŋde wukkeŋ po hiyeŋ. Irde Doyaŋ Almiŋ gote meteŋ igiŋ goyen tumŋaŋ igiŋ titek ala hiyyeŋ. Niŋgeb koroŋ igiŋ gwahade gobe miŋ al beleŋ biŋge nen nen nalu karkuwaŋyaŋ biŋge igiŋ yerde nen haŋyen gwahade goyen po, al goyen manaŋ Doyaŋ Almiŋ beleŋ, “Al gabe wukkeŋ niŋgeb, keŋkela meteŋne tiyyeŋ,” yeŋbe meteŋmiŋ igiŋ untek hiyeŋ.
21 Assim, pois, se alguém se purificar destes erros, será utensílio para honra, santificado e útil ao seu senhor, estando preparado para toda boa obra.
22 Niŋgeb gebe al foŋeŋde dufay buluŋya mata buluŋya gobe yubul tiyayiŋ. Yubul teŋbe beger mat fudinde wor po Doyaŋ Al Kuruŋniniŋ doloŋ irde kasor irde haŋ mar beleŋ mata teŋ haŋyen gwahade goyen po teŋ hayiŋ. Matabe gahade: Al Kuruŋ diliŋde huwak po heŋ heŋ mata, yeŋ ge hekkeŋ nurd nurd mata, Doyaŋ Al Kuruŋya al hoyaŋya niŋ amaŋeŋ nurd nurd mata. Irde bege kamke igiŋ po heŋ heŋ mata. Mata igiŋ kuruŋ gwahade goke po biŋge kamtiŋeŋ teŋ hayiŋ.
22 Fuja das paixões da mocidade. Siga a justiça, a fé, o amor e a paz com os que, de coração puro, invocam o Senhor.
23 Irdeb al foŋeŋde mata kurabe kadom mohoŋde teŋ heŋbe gor mat arde haŋyen geb, gebe mata gwahade ma teŋ hayiŋ.
23 Evite as discussões insensatas e absurdas, pois você sabe que elas só provocam brigas.
24 Gebe Doyaŋ Al Kuruŋyen meteŋ al niŋgeb, meteŋ marmiŋde mata po gama ireŋ yeŋbe kadom mohoŋde ma teŋ hayiŋ. Gwaha titŋeŋbe bearar hende moŋ, bekkeŋde mere yirdeb igiŋ igiŋ yirde hayiŋ. Goyenbe al yuŋkureŋ yuŋkureŋ hitte po moŋ, tumŋaŋ ala po gwaha yirde hayiŋ. Irde al saba yird yird mata keŋkela nurde hayiŋ.
24 O servo do Senhor não deve andar metido em brigas, mas deve ser brando para com todos, apto para ensinar, paciente,
25 Munaŋ dufay buluŋ kerde asogo girde haŋ mar goyen bearar hende ma mere yirde hayiŋ. Bekkeŋde mere yirde keŋkela saba yirde heŋyabe Al Kuruŋ beleŋ mel goyen daha kura yirke mata buluŋmiŋ yubul teŋ Al Kuruŋ hitte biŋ mulgaŋ hekeb Al Kuruŋyen mere gote saba fudinde goyen keŋkela bebak tiwoŋ yeŋ nurdeya saba yirde hayiŋ.
25 disciplinando com mansidão os que se opõem a ele, na expectativa de que Deus lhes conceda não só o arrependimento para conhecerem a verdade,
26 Irdeb mel gobe Satanyen usi mere po gama irde haŋyen geb, saba yirde heŋyabe mel goyen sabage nurde buluŋde hite yeŋ biŋ bak yeke Satan gote usi go ma gama irwoŋ yeŋ nurdeya saba yirde hayiŋ.
26 mas também o retorno à sensatez, a fim de que se livrem dos laços do diabo, que os prendeu para fazerem o que ele quer.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Timóteo 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.