2 Coríntios 11
Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs BKJ
1 Be, nebe deŋ beleŋ nurde muŋ kura kukuwamŋeŋ yara nurd nunnayiŋ mat mere kura direŋ tihim. Niŋgeb goke ma nurdeb nubul tike mere tiyeŋ.
1 Quisera Deus vós suportásseis um pouco em minha loucura! Mas de fato me suportais.
2 Be, Al Kuruŋbe alya bereyamiŋ beleŋ yeŋ ge ma nurde det hoyaŋ niŋ kuŋ hikeb goke biŋ ar yeŋ hiyen gwahade goyen po, ne wor deŋ beleŋ det hoyaŋ niŋ po nurde haŋ goke bene ar yeŋ hi. Be, bere foŋeŋ kura alya ma kuŋ hitiŋ gwahade goyen al kura mekerd uneŋ haŋyen gwahade goyen po, deŋ goyen al uŋkureŋ Yesu Kristu po mekerd uneŋ yeŋ biŋa timiriŋ.
2 Porque tenho ciúme sobre vós com ciúme divino; porque vos desposei com um marido, para vos apresentar como uma virgem pura a Cristo.
3 Goyenpoga haŋkapya wor po unyum usi dufay kuruŋ miŋyaŋ gore Ewa usi irke mata buluŋde katyiŋ gwahade goyen po, bitiŋde mat fudinde wor po Yesu Kristu niŋ nurde meteŋ teŋ hinhan goyen tubul teŋ det hoyaŋ niŋ naŋkeneŋ kuŋ hinak yeŋ kafuram nurde himyen.
3 Mas eu temo que, de algum modo, assim como a serpente enganou Eva com a sua sutileza, que as suas mentes sejam corrompidas da simplicidade que há em Cristo.
4 Daniŋ mere ga dineŋ hime? Gobe al kura deŋ hitte waŋ neŋ beleŋ Yesu niŋ momoŋ dirtiriŋ goyen ma momoŋ dirdeb mere hoyaŋ momoŋ dirde haŋ gega, goke buluŋeŋ ma nurde igiŋ yeŋ haŋ geb, gago dineŋ hime. Irde Holi Spirit neŋ beleŋ dunteke tamiŋ goyen moŋ, mel gore hoyaŋ wor po dunke fudinde yeŋ haŋ. Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ wor gwahade po, mel gore hoyaŋ wor po dinke igiŋ yeŋ nurde haŋ.
4 Porque, se alguém for pregar-vos outro Jesus que nós não temos pregado, ou se recebeis outro espírito que não recebestes, ou outro evangelho que não aceitastes, vós o podeis suportar.
5 Deŋ hitte waŋ saba hoyaŋ dirde haŋ mar beleŋ yiŋgeŋ ge yeŋ, “Neŋbe Yesuyen mere basaŋ mar aposel karkuwaŋ, irde aposel hoyaŋ gote folek wor po,” yeŋ haŋ. Goyenpoga nebe mel gore epte ma fole nirtek haŋ yeŋ nurde hime.
5 Porque suponho que em nada fui inferior aos superapóstolos.
6 Fudinde, nebe al beleŋ nurde keŋkela bebak titek mat mere teŋ teŋ al moŋ. Gega nebe Al Kuruŋyen merebe keŋkela wor po bebak teŋ himyen. Neŋbe gwahade teŋ hityen goyen belŋeŋ budam mat keŋkela wor po dikala dirde hityen.
6 Mas, embora eu seja rude no discurso, contudo não o sou no conhecimento; mas nos temos feito conhecidos totalmente entre vós em todas as coisas.
7 Be, nebe Yesu niŋ yitiŋ Al Kuruŋyen mere igiŋ goyen deŋ hitte tagalde hinhem gega, goke damu nirnayiŋ ma dineŋ hinhem. Gobe neb mata gwaha mat nigeŋbe al deŋnem moŋ heŋ deŋbe al deŋtiŋ yaŋ dirmewoŋ yeŋ nurdeb gogo teŋ hinhem. Goyenbe go teŋ hinhem gobe buluŋ teŋ hinhem yeŋ nurde haŋ? Moŋ, gwahade moŋ geb!
7 Porventura, eu cometi ofensa, humilhando-me, para que vós fôsseis exaltados, porque vos preguei o evangelho de Deus gratuitamente?
8 Nebe deŋ ge teŋ meteŋ teŋ hinhemyabe naŋa hoyaŋde niŋ sios beleŋ faraŋ nurde hora nuneŋ hinhan. Niŋgeb nebe deŋ faraŋ durd durd niŋ teŋbe mel gote hora kawe teŋ hime yeŋ nurde hinhem.
8 Eu roubei outras igrejas, recebendo delas salário, para vos servir.
9 Irde deŋya heŋyabe det kuraŋ nurdeb faraŋ nurnaŋ yeŋ gusuŋaŋ ma dirde hinhem. Gobe kadne yago Masedonia naŋare niŋ Yesuyen alya bereya kura beleŋ det kuraŋ amu heŋ hinhem goyen nunamiŋ geb, deŋ supahaktiŋde kanduk ma yerde hinhem gogo. Niŋgeb deŋya hinhetya faraŋ niŋ gusuŋaŋ ma dirde hinhem gwahade po, kame wor supahaktiŋde kanduk kura ma kerde heŋ.
9 e quando eu estava presente convosco, quando tive necessidade, não fui uma carga para nenhum homem. Porque, o que estava me faltando, os irmãos que vieram da Macedônia supriram; e em todas as coisas me guardei de vos ser um fardo, e ainda me guardarei.
10 Niŋgeb supahaktiŋde kanduk kura ma kerde himyen goke turuŋ turuŋ teŋ himyen goyen deŋ haŋ Akaia naŋa bana goŋ niŋ al kura beleŋ epte ma utaŋ nirnayiŋ. Yesu Kristuyen mere fudindebe ne bana hi geb, fudinde wor po yeŋ hime.
10 Como a verdade de Cristo está em mim, nenhum homem me impedirá de me gloriar nas regiões da Acaia.
11 Ga yeŋ hime gabe deŋ ge amaŋeŋ ma nurde duneŋ hime geb, gago yeŋ hime? Moŋ! Al Kuruŋbe ne beleŋ deŋ ge amaŋeŋ nurde duneŋ hime goyen keŋkela nurde hi!
11 Por quê? Porque não vos amo? Deus o sabe.
12 Nebe teŋ himyen gwahade po muruŋgem moŋ meteŋ teŋ heŋ. Gogab al kura yiŋgeŋ ge yeŋ, “Neŋbe Pol meteŋ teŋ hi gwahade po teŋ hite,” yeŋ al momoŋ yirde yiŋgeŋ ge turuŋ turuŋ teŋ teŋ belŋeŋ niŋ naŋkeneŋ haŋ mar gote beleŋmiŋ pet tiyeŋ.
12 Mas o que eu faço o farei, para que eu possa cortar ocasião aos que desejam ocasião, no que eles se gloriam, sejam achados assim como nós.
13 Goyenbe daniŋ gwaha tiyeŋ? Gobe go mar gob usi aposel, al usi yird yird meteŋ teŋ haŋ mar, irde al diliŋde Yesu Kristuyen aposel fudinde yeŋ denwoŋ yeŋ nurde usi mata teŋ haŋ mar geb, gogo yiŋgeŋ ge turuŋ turuŋ teŋ teŋ beleŋmiŋ pet tiyeŋ.
13 Porque tais são falsos apóstolos, obreiros enganosos, transformando-se em apóstolos de Cristo.
14 Satan wor igiŋ yiŋgeŋ Al Kuruŋyen miyoŋ tareŋmiŋ turŋuŋ yaŋ goyen fakŋuŋde heŋ al diliŋde forok yiyyeŋ geb, usi aposel gore usi mata teŋ haŋ gobe det tiŋeŋ moŋ. Niŋgeb goke kukuwamŋeŋ ma nurde hime.
14 E não é de admirar, porque o próprio Satanás se transfigura em anjo de luz.
15 Niŋgeb Satan gote meteŋ mar gore al diliŋde mata huwak niŋ meteŋ teŋ haŋ mar yeŋ denwoŋ yeŋ nurde usi mata teŋ haŋyen goke hurkuŋkat ma teŋ himyen. Matamiŋ gote muruŋgem buluŋbe nalu funaŋde yeŋ tetek go po tenayiŋ.
15 Portanto, não é grande coisa, se os seus ministros também são transformados em ministros da justiça; cujo fim será conforme as suas obras.
16 Be, sopte momoŋ direŋ tihim: deŋ haŋ bana goyen al kura ne niŋ yeŋ, “Polbe kukuwa,” ma yeŋ hinayiŋ. Goyenbe kukuwa yeŋ nennayiŋ goyen wor igiŋ. Gote merem moŋ geb, ne kukuwa al gare nigeŋ ge muŋ kura turuŋ turuŋ tiyeŋ goke buluŋeŋ ma nurd nunnayiŋ.
16 Eu digo novamente: Nenhum homem me julgue um tolo, do contrário, recebei-me como tolo, para que me glorie um pouco.
17 Ga dineŋ hime gabe Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ mere nuntiŋ goyen ma dineŋ hime. Nebe deŋ beleŋ kukuwa al nineŋ haŋ gwahade goyen po, kukuwa al heŋbe gago nigeŋ ge turuŋ turuŋ teŋ hime.
17 O que digo, não o digo segundo o Senhor, mas como por tolice, nesta confiança de gloriar-me.
18 Al budam wor po megen niŋ mata gama irde yiŋgeŋ ge turuŋ turuŋ teŋ haŋyen geb, ne wor gwaha tiyeŋ.
18 Vendo que muitos se gloriam segundo a carne, eu também me gloriarei.
19 Deŋbe dufay wukkekniniŋ yaŋ yeŋ nurde haŋ. Gega kukuwa mar pel yirtekdebe go mar goke buluŋeŋ ma nurde haŋ geb, deŋ wor kukuwa wor po!
19 Porque suportais os tolos alegremente, sendo vós sensatos.
20 Deŋbe al kura beleŋ meteŋ marmiŋ dulŋeŋ dirde iŋgogaha dirde haŋ goke buluŋeŋ ma nurde haŋyen. Irde usi dirde dettiŋ komkom heŋ, dapŋa dirŋeŋ yara dirde uluŋtiŋyaŋ seŋ durde haŋyen gega, goke buluŋeŋ ma nurde haŋyen.
20 Porque sois sofredores, se um homem vos leva para a servidão, se um homem vos devora, se um homem vos toma, se um homem se exalta, se um homem vos fere na face.
21 Neŋbe saŋiŋniniŋ miŋmoŋ geb, deŋ beleŋ mata gwahade teŋ haŋyen gwahade ma teŋ hityen goke memyak nurde hime!
21 Para vergonha minha o digo, falo como se estivéssemos enfraquecidos. Mas naquilo em que alguém é ousado (falo tolamente) eu também sou ousado.
22 Mel gobe yiŋgeŋ ge yeŋ, “Neŋbe Hiburu mar,” yeŋ haŋ? Be, ne wor Hiburu mar al. Irde Israel mar yeŋ haŋ? Gwahade kenem ne wor Israel niŋ al. Irde Abrahamyen asem weŋ yeŋ haŋ? Ne wor Abrahamyen asem geb.
22 Eles são hebreus? Eu também sou. São israelitas? Eu também sou. São a semente de Abraão? Eu também sou.
23 Irde mel gore Yesu Kristuyen meteŋ mar yeŋ haŋ? Ne wor Yesu Kristuyen meteŋ al gega, mel gote folek wor po. Ga dineŋ hime gabe kukuwa al beleŋ yeŋ hi yara dineŋ hime gega, fudinde dineŋ hime! Ne tareŋ po meteŋ teŋ himyen gobe yende folek. Irde meteŋ teŋ teŋ goke wawuŋ budam koyare hinhem gega, mel gobe wawuŋ budamde moŋ. Irde al beleŋ wawuŋ budam mununeŋ hike soŋ soŋ kamde hinhem gega, mel gobe gwahade ma hinhan.
23 Eles são ministros de Cristo? (eu falo como um tolo) eu sou mais; em trabalhos mais abundantes; em açoites acima da medida; em prisões mais frequentes; em perigo de morte, muitas vezes.
24 Wawuŋ siptesoŋoŋde al beleŋ nukuŋ Yuda mar diliŋde nerke Yuda mar beleŋ kaŋde wawuŋ 39 gayen nusulak nirke soŋ kammiriŋ.
24 Dos judeus cinco vezes recebi quarenta açoites, exceto um.
25 Irde wawuŋ karwore Rom mar beleŋ nukuŋ nukware mununamiŋ. Wawuŋ kurabe hora po mununamiŋ. Irde wawuŋ karworebe hakwa buluŋ hekeb soŋ kammiriŋ. Irde naŋkahal uŋkureŋya wawuŋ uŋkureŋya maybare hinhem.
25 Três vezes eu fui açoitado com varas, uma vez eu fui apedrejado, três vezes sofri naufrágio, uma noite e um dia passei nas profundezas;
26 Nebe naŋa kurayaŋ kurayaŋ kuŋ heŋyabe fe beleŋ soŋ nade hinhan. Irde al gasa yirniŋ yirniŋ yirde kawe yirde haŋyen mar beleŋ mununke soŋ soŋ kamde hinhem. Irde miŋniniŋ uŋkureŋ Yuda mar beleŋ mununke soŋ soŋ kamde hinhem. Al miŋ hoyaŋ beleŋ wor gwahade po nirde hinhan. Taunyaŋ heŋ, kurareb sawsawa po kuruŋ naŋa bana heŋ, kurareb makaŋ alare heŋbe soŋ kamde hinhem. Irde al kura Yesu nurd uneŋ hite usi teŋ haŋ mar gore buluŋ nirke soŋ kamde hinhem.
26 em viagens, muitas vezes em perigos de águas, em perigos de ladrões, em perigos dos da minha própria nação, em perigos dos pagãos, em perigos na cidade, em perigos no deserto, em perigos no mar, em perigos entre os falsos irmãos;
27 Nebe meteŋ kuruŋ po teŋ ulne misiŋ kuruŋ po kateŋ hinhem. Irde bindereŋ kanduk forok yeŋ hike wawuŋ kayaŋ teŋ himyen. Irde kurarebe biŋgeya feya niŋ kamde himyen. Irde kurarebe biŋge miŋmoŋ kuŋ himyen. Irde kurareb ulne umŋam moŋ geb, meŋe niŋ soŋ kamde hinhem.
27 em exaustão e dor, em vigílias muitas vezes, em fome e sede, em jejum muitas vezes, no frio e na nudez.
28 Kanduk kuruŋ yeneŋ hinhem go hendebe Yesuyen alya bereya sios kuruŋ goke manaŋ dufay heŋbe hugiŋeŋ kandukŋeŋ wor po nurde himyen.
28 Além das coisas exteriores, o que vem sobre mim diariamente, o cuidado de todas as igrejas.
29 Mel goyen kura yul yekeb ne wor yul yeŋ himyen. Irde al kura mata buluŋde katkeb goke bene misiŋ wor po nurde himyen.
29 Quem é fraco, e eu não sou fraco? Quem está ofendido, e eu não me inflamo?
30 Munaŋ det kura goke turuŋ turuŋ tiye yeweŋbe tareŋnem moŋ goyen kawan ird ird det goke po gab turuŋ turuŋ teŋ heŋ.
30 Se for necessário gloriar-me, gloriar-me-ei nas coisas que dizem respeito à minha fraqueza.
31 Doyaŋ Al Kuruŋniniŋ Yesu Naniŋ Al Kuruŋbe neŋ beleŋ hugiŋeŋ turuŋ irde hitek al. Yeŋ beleŋ po gab mere dirde hime gayen usi yeŋ ma nurde hi.
31 O Deus e Pai de nosso Senhor Jesus Cristo, que é bendito para sempre, sabe que eu não minto.
32 Ne Damaskus taunde hinhemyabe gor niŋ doyaŋ al kuruŋ Aretasyen meteŋ al beleŋ nad fere nire yeŋ fuleŋa marmiŋ hulyaŋ yirke nawarniŋ yeŋ taun gote hora koya kuruŋ gote yamere pet tiyamiŋ.
32 Em Damasco, o governador sob o rei Aretas, guardou a cidade dos damascenos com uma guarnição, desejosos de me prenderem;
33 Goyenpoga kadne beleŋ koya kuruŋ hende hoyaŋ goyen yameŋde mat tiri bana nerde hulyaŋalde palgir nirke siŋare kateŋ busaharmiriŋ.
33 e por uma janela, dentro de um cesto, fui descido em um muro, e escapei das suas mãos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Coríntios 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.