Marcos 6
Au NT (AVT_WBT) vs NVI
1 Jisas kɨnaaiwɨr wit ik ek ken kiun wit kɨrak eik. Mɨt nɨrak hɨr nisesik.
1 Jesus saiu dali e foi para a sua cidade, acompanhado dos seus discípulos.
2 Hɨrak ken kiun witeik, maain wɨ sabat ham, hɨrak ken kekre wɨnak kerek mɨt nekine hɨm me Moses neitai en, hɨrak katɨp mɨt miyapɨr hɨm me God. Hɨr nemtewek, hɨr nehɨnhɨn natɨp nar ik: “Keimɨn ketpɨwek hɨm im te hɨrak ketpaiyem? Karkeik te hɨrak kertei menmen im? Hɨrak kɨrɨak menmen yaaim nɨpaa haiu ap mɨrem au.
2 Quando chegou o sábado, começou a ensinar na sinagoga, e muitos dos que o ouviam ficavam admirados. "De onde lhe vêm estas coisas? ", perguntavam eles. "Que sabedoria é esta que lhe foi dada? E estes milagres que ele faz?
3 Mɨtɨk ik ek hɨrak kime wɨnak kerekek. Hɨrak nɨkan ke Maria. Hɨrak heiyiuwe ke Jems, Josep, Judas tetike Saimon. Yenterer nɨrak nau in netikewai. Hɨrak Mɨtɨk Iuwe au. Hɨrak mɨtɨk weinɨk kepɨr ke haiu mɨt keriyen.” Te hɨr han toenuk neriuwerek nɨneinɨk.
3 Não é este o carpinteiro, filho de Maria e irmão de Tiago, José, Judas e Simão? Não estão aqui conosco as suas irmãs? " E ficavam escandalizados por causa dele.
4 Jisas ketpor kar ik: “Mɨtɨk hak katɨp mɨt menmen God keteiknɨwekem, niuk mɨrak iuwe men heriyai heriyai merer wit wit. Te niuk mɨrak ap iuwe keit wit kɨrak, o weiwɨk miutɨp mɨrak o miye haai kikrek o yenterer nɨrak au.”
4 Jesus lhes disse: "Só em sua própria terra, entre seus parentes e em sua própria casa, é que um profeta não tem honra".
5 Hɨrak ap kɨrɨak menmen yaaim yapɨrwe nɨpaa mɨt ap nɨrem au, te hɨrak kewis his mentar mɨt nɨnap kekekpi hɨr nɨre yaain manpenuk neit.
5 E não pôde fazer ali nenhum milagre, exceto impor as mãos sobre alguns doentes e curá-los.
6 Hɨrak kenke kekreri kentar mɨt in ap han kitetik.
6 E ficou admirado com a incredulidade deles. Então Jesus passou a percorrer os povoados, ensinando.
7 Hɨrak kari mɨt hiswiyen wik nɨrak (12) nau hɨrak ketpor menmen. Hɨrak ketpor menmen, hɨrak kenkeri keriuweti nɨre wik wik nen nerer wit wit. Hɨrak kewisi hɨr nekrehɨr kɨrak nepɨr herwe enun nanɨno nankeipɨn mɨt.
7 Chamando os Doze para junto de si, enviou-os de dois em dois e deu-lhes autoridade sobre os espíritos imundos.
8 Hɨrak ketpor hɨm iuwe te hɨr ap nanɨt menmen yapɨrwe neiyɨm nanɨno au emɨt! Pewek o wapnake o menmen au. Paap kerekek te hɨr neke tɨ neriuwerek.
8 Estas foram as suas instruções: "Não levem nada pelo caminho, a não ser um bordão. Não levem pão, nem saco de viagem, nem dinheiro em seus cintos;
9 Hɨr neriuwet su, te saket wik au emɨt, miutɨp keremem. Hɨrak ketpor kar ik:
9 calcem sandálias, mas não levem túnica extra;
10 “Me wɨ yi yaino yayu yayɨkre wɨnak hak, yi ap yayɨm menmen eirer wɨnak ham au emɨt. Wɨnak kiutɨp kerekek ere yi yainaaiwɨr wit yaino wit hak.
10 sempre que entrarem numa casa, fiquem ali até partirem;
11 Mɨt ne wit hak ap neriyi mɨt naanmampri yayɨt wɨnak kɨr nanɨmtau hɨm mi au, yi einaaiwɨr mɨt in einepep toni waniu (o win) mau hɨt mit, te yi yeteiknor hɨr nɨrɨak enum.”
11 e, se algum povoado não os receber nem os ouvir, sacudam a poeira dos seus pés quando saírem de lá, como testemunho contra eles".
12 Hɨrak ketpor epei au, hɨr mɨt nɨrak nen natɨp mɨt miyapɨr han hɨm me God me hɨrak katɨp mɨt hɨr nanweikɨn sip nanwet menmen enum.
12 Eles saíram e pregaram ao povo que se arrependesse.
13 Hɨr nepɨr herwe enun yapɨrwe nekeipɨn mɨt, hɨr newen wel mentar mɨt nɨnap, te hɨr nɨre yaain.
13 Expulsavam muitos demônios, ungiam muitos doentes com óleo e os curavam.
14 Mɨtɨk iuwe King Herot kinɨn naanmɨpre mɨt ne Isrel, hɨrak kertei menmen Jisas kɨrɨakem kentar Jisas niuk mɨrak iuwe te mɨt hɨr nertei menmen hɨrak kɨrɨakem hɨr netpim nerer wit wit. Te Herot kemtewek. Mɨt han natɨp nar ik: “Jon kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar hɨrak nepei kaa, te hɨrak pɨke kekrit kepu. Mar im te hɨrak kɨrɨak menmen yaaim nɨpaa haiu mɨt ap mɨrem au.”
14 O rei Herodes ouviu falar dessas coisas, pois o nome de Jesus havia se tornado bem conhecido. Algumas pessoas estavam dizendo: "João Batista ressuscitou dos mortos! Por isso estão operando nele poderes miraculosos".
15 Te mɨt han natɨp nar ik: “Hɨrak Jisas ik hɨrak Ilaisa kerekek.” Mɨt han natɨp: “Au, hɨrak kɨre mɨt profet nɨpaa natɨp hɨm me God newepyapɨrem natɨp mɨt em.”
15 Outros diziam: "Ele é Elias". E ainda outros afirmavam: "Ele é um profeta, como um dos antigos profetas".
16 Herot kemtewem, hɨrak han kitet kar ik: “Hɨrak Jon nɨpaa hi eriuwet mɨtɨk hak ken kerekir teruk kɨrak paan kewen keket, hɨrak pɨke kekrit kau keit.”
16 Mas quando Herodes ouviu essas coisas, disse: "João, o homem a quem decapitei, ressuscitou dos mortos! "
17 Nɨpaa Jon hɨrak epei katɨp Herot kar ik: “Ti hewaank Herodias mɨte pe nɨkik kit ti hetɨwe. Menmen im hɨram ap yaaim au, hɨram enum!” Herot han enuk keriuwet mɨt nɨrak hɨr netenen Jon nesenkekik newisɨk kekre wɨnak enuk kentar mɨte pe Herot nɨkik kɨrak niuk mɨrak Filip, hɨrak herot ketɨwe.
17 Pois o próprio Herodes tinha dado ordens para que prendessem João, o amarrassem e o colocassem na prisão, por causa de Herodias, mulher de Filipe, seu irmão, com a qual se casara.
18 — ausente —
18 Porquanto João dizia a Herodes: "Não te é permitido viver com a mulher do teu irmão".
19 Herodias hɨre han enuk ware waunep Jon, te hɨre taau.
19 Assim, Herodias o odiava e queria matá-lo. Mas não podia fazê-lo,
20 Herot kɨnaain Jon. Hɨrak kertei Jon mɨtɨk yaaik kises hɨm me God. Te Herot naanmɨprewek. Wɨ kerek herot kemtau hɨm mɨrak hɨrak kɨnaain. Te hɨrak wen pɨke hanhan kakɨmtau hɨm mɨrak kakteipim kerekek.
20 porque Herodes temia a João e o protegia, sabendo que ele era um homem justo e santo; e quando o ouvia, ficava perplexo. Mesmo assim gostava de ouvi-lo.
21 Maain wɨ ham Herodias hanhan wemirɨr Herot mɨtɨk kɨre hɨrak kaknep Jon. Wɨ im Herot han kitet wɨ nɨpaa miye pɨrak winaak, te hɨrak kemani menmen kakwet mɨt nɨrak ne gavman netike mɨt kerek naanmɨpre mɨt ne ami netike mɨt niuk mɨr iuwe neit provins Galili hɨrak kakwetɨr menmen hɨr nanɨm.
21 Finalmente chegou uma ocasião oportuna. No seu aniversário, Herodes ofereceu um banquete aos seus líderes mais importantes, aos comandantes militares e às principais personalidades da Galiléia.
22 Hɨr naam epei au, Herodias nɨki pɨre wan wɨrɨre winor henye. Hɨr mɨt han yaaik iuwe neriuwerep, te Herot ketpɨwe kar ik: “Ti itauhi me menmen ti hanhanem, te hi tewen ewetitem.
22 Quando a filha de Herodias entrou e dançou, agradou a Herodes e aos convidados. O rei disse à jovem: "Peça-me qualquer coisa que você quiser, e eu lhe darei".
23 Menmen mekam ti itauhiyem hi ewetitem. Ti itauhi me menmen hi naanmɨprewem te hi enke pɨnam ewetitem hi wen hetenen pɨnam.”
23 E prometeu-lhe sob juramento: "Seja o que for que me pedir, eu lhe darei, até a metade do meu reino".
24 Hɨrak katɨp epei au, hɨre wen witeik witehi miye pɨre war ik: “Hi ehitɨwekhi mekam?” Hɨre miye wetpɨwe war ik: “Ti ehitɨwekhi me mɨtɨk kakno kaknep mɨtɨk Jon Baptais kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar hɨrak kakweto paan kɨrak.”
24 Ela saiu e disse à sua mãe: "Que pedirei? " "A cabeça de João Batista", respondeu ela.
25 Hɨre pɨke wan waswas wetpɨwek hɨm iuwe war ik: “In ek ti eweto paan ke Jon ekɨkre tɨkenup.”
25 Imediatamente a jovem apressou-se em apresentar-se ao rei com o pedido: "Desejo que me dês agora mesmo a cabeça de João Batista num prato".
26 Herot kemtau hɨm im, hɨrak han enuk. Te nɨpaa hɨrak ketpɨwe hɨm iuwe, mɨt yapɨrwe nemtewek. Te hɨrak kɨnapen kaknep Jon, te hɨrak yɨnk enuk katɨp mɨte auye.
26 O rei ficou muito aflito, mas por causa do seu juramento e dos convidados, não quis negar o pedido à jovem.
27 Te hɨrak kesiuwe mɨtɨk ken kerekir Jon teruk kɨrak kekre wɨnak enuk.
27 Assim enviou imediatamente um carrasco com ordens para trazer a cabeça de João. O homem foi, decapitou João na prisão
28 Hɨrak kewis paan kɨrak kekre tɨkenup hɨrak pɨke keiyɨk kan kewet mɨte rek. Hɨre wen witeik wewet miye pɨre paan ke Jon.
28 e trouxe sua cabeça num prato. Ele a entregou à jovem, e esta a deu à sua mãe.
29 Maain mɨt ne Jon nertei hɨrak epei kaa, hɨr nen wɨnak enuk neit yɨnk kɨrak neiyɨk nan newisɨk kekre hei.
29 Tendo ouvido isso, os discípulos de João vieram, levaram o seu corpo e o colocaram num túmulo.
30 Mɨt aposel ne Jisas pɨke nan netpɨwek menmen hɨr nɨrɨakem natɨp mɨt miyapɨr em.
30 Os apóstolos reuniram-se a Jesus e lhe relataram tudo o que tinham feito e ensinado.
31 Hɨrak ketpor kar ik: “Yi eitikewa haiu mamno wit weinɨk mamu mamɨt ein.” Hɨrak katɨp kar ik kentar mɨt yapɨrwe nan netpor wanewik ere wɨtaan, te hɨr ap nau naam menmen taau.
31 Havia muita gente indo e vindo, a ponto de eles não terem tempo para comer. Jesus lhes disse: "Venham comigo para um lugar deserto e descansem um pouco".
32 Hɨr hɨras nau bot nepno wit weinɨk.
32 Assim, eles se afastaram num barco para um lugar deserto.
33 Te mɨt yapɨrwe ne wit yapɨrwe nɨri hɨr nen, hɨr nerteiri hɨr neimɨn, te hɨr mɨt miyapɨr nesiuknen ninɨn nen wit weinɨk eik ek nemeriyor hɨr nanɨnen.
33 Mas muitos dos que os viram retirar-se, tendo-os reconhecido, correram a pé de todas as cidades e chegaram lá antes deles.
34 Jisas kenke kɨnaaiwɨr bot ken kiun tenhaan kerp tɨ eik, hɨrak kɨr mɨt yapɨrwe nererik in, hɨrak hanhani kentar hɨr nɨre sipsip mɨt naanmɨprewem au, hɨram mamno heriyai heriyai menmen mamɨmɨp mamɨwaankem. Hɨrak katɨp keteiknor menmen me God yapɨrwe.
34 Quando Jesus saiu do barco e viu uma grande multidão, teve compaixão deles, porque eram como ovelhas sem pastor. Então começou a ensinar-lhes muitas coisas.
35 Maain menep kakre wɨtaan hɨrak wen ketpor hɨm, mɨt disaipel nɨrak nan netpɨwek nar ik: “Wit weinɨk ik ek, nepei au kakre wɨtaan.
35 Já era tarde e, por isso, os seus discípulos aproximaram-se dele e disseram: "Este é um lugar deserto, e já é tarde.
36 Ti eriuweti enɨno enrer wit wit enɨt menmen enɨm.”
36 Manda embora o povo para que possa ir aos campos e povoados vizinhos comprar algo para comer".
37 Hɨrak Jisas ketpor, “Yi hɨras eiwetɨr menmen hɨr nanɨm.” Te hɨr pɨke netpɨwek, “Haiu emno emwɨr pewek mar 200 kina mamɨt menmen a? Taauye! Haiu ap meit pewek mei yapɨrwe au!”
37 Ele, porém, respondeu: "Dêem-lhes vocês algo para comer". Eles lhe disseram: "Isto exigiria duzentos denários! Devemos gastar tanto dinheiro em pão e dar-lhes de comer? "
38 Jisas kitorhi kar ik: “Menmen marmenum mepeit in? Yi eino eiwenhisem.” Hɨr epei nen newenhisem, hɨr pɨke nan netpɨwek nar ik: “Bret hispɨnak (5) metike saauk wik me wan mepeit in keremem.”
38 Perguntou ele: "Quantos pães vocês têm? Verifiquem". Quando ficaram sabendo, disseram: "Cinco pães e dois peixes".
39 Hɨrak epei kertei, hɨrak katɨp mɨt disaipel nɨrak: “Yi eitɨp mɨt hɨr enɨnke hasini enu yenkis eim.”
39 Então Jesus ordenou que fizessem todo o povo assentar-se em grupos na grama verde.
40 Hɨrak ketpor kar ek, te hɨr nenkeri hasini hasini nau nitet yenkis, mɨt han nar 100, mɨt han nar 50.
40 Assim, eles se assentaram em grupos de cem e de cinqüenta.
41 Te hɨrak ketenen bret metike saauk mau his mɨrak, hɨrak kɨkɨamnaan men nepni eim kitehi God katɨp hɨrak yaaik. Epei au, hɨrak kewep bret kewet mɨt disaipel nɨrak em. Te hɨr netɨwem neiyɨm nen newet mɨt miyapɨr em. Epei au, hɨrak pɨke keit saauk kewetɨrem hɨr neiyɨm nen newet mɨt miyapɨr em hɨr naam.
41 Tomando os cinco pães e os dois peixes e, olhando para o céu, deu graças e partiu os pães. Em seguida, entregou-os aos seus discípulos para que os servissem ao povo. E também dividiu os dois peixes entre todos eles.
42 Mɨt miyapɨr yapɨrw naam ere tu iuwe, ham au mepeit. Te mɨt disaipel neit menmen yinam mɨwaai em kerek mɨt hɨr naam au, hɨr nemi mekre wapnake mar hiswiyen wik (12) ere mau hɨm.
42 Todos comeram e ficaram satisfeitos,
43 — ausente —
43 e os discípulos recolheram doze cestos cheios de pedaços de pão e de peixe.
44 Hɨr mɨt yapɨrwe nar 5,000 mɨt keriyen hɨr nererik naam menmen.
44 Os que comeram foram cinco mil homens.
45 In ek Jisas katɨp mɨt disaipel nɨrak hɨm manp te hɨr eninɨn enu bot enɨno enrekir wan eniun pɨnak ein enmeriyɨwek enɨt wit Betsaida. Hɨrak kakriuwet mɨt hɨr nanɨno heriyai heriyai nanrer wit mɨr eim.
45 Logo em seguida, Jesus insistiu com os discípulos para que entrassem no barco e fossem adiante dele para Betsaida, enquanto ele despedia a multidão.
46 Hɨrak Jisas keriuweti hɨr nen, te hɨrak ken mɨniu (o neiyɨp) kitehi God, hɨrakɨt tewepnak.
46 Tendo-a despedido, subiu a um monte para orar.
47 Maain wɨtaan man, bot ke mɨt wen kerekir wan ke nɨmɨn, hɨrak Jisas kerp tɨ kepu weinɨk. Hɨrak kɨr mɨt nɨrak hɨr neiyɨk newen tɨpar iuwe neriuwet bot ken, te nɨme mɨniu meriuwet bot ap ken kiun pɨnak ein au.
47 Ao anoitecer, o barco estava no meio do mar, e Jesus se achava sozinho em terra.
48 Menep wanewik, Jisas hɨrak kitet wan keke niu ken. Hɨrak kakno kaksipaat mɨt nau bot,
48 Ele viu os discípulos remando com dificuldade, porque o vento soprava contra eles. Alta madrugada, Jesus dirigiu-se a eles, andando sobre o mar; e estava já a ponto de passar por eles.
49 te hɨr nɨrek kitet wan keke niu ken, hɨr han kitet hɨrak herwe.
49 Quando o viram andando sobre o mar, pensaram que fosse um fantasma. Então gritaram,
50 Te hɨr nɨnaain nenepɨp. Hɨr nenepɨp te hɨrak ketpor kar ik: “Yi han tokik eiyu. Hi Jisas kerekek hi han. Te yi ap eineina au.”
50 pois todos o tinham visto e ficam aterrorizados. Mas Jesus imediatamente lhes disse: "Coragem! Sou eu! Não tenham medo! "
51 Hɨrak ketpor epei au, hɨrak kehɨn kɨniu ketikeri nau bot. Te nɨme matɨn meit. Hɨr nɨrek, te hɨr nepɨrpɨr iuwe.
51 Então subiu no barco para junto deles, e o vento se acalmou; e eles ficaram atônitos,
52 Hɨr ap han kitet menmen me bret kerek hɨrak kɨrɨakem kewet mɨt em hɨram meteiknor hɨrak Mɨtɨk Iuwe. Au, han kɨr wen toenuk. Mar im te hɨr nepɨrpɨr.
52 pois não tinham entendido o milagre dos pães. Seus corações estavam endurecidos.
53 Hɨr nerekir wan ere hɨr niun tenhaan ken pɨn eik. Hɨr nɨnaaiwɨr bot nerp tenhaan mɨt yapɨrwe hɨr nɨr ninaan me Jisas hɨr nerteiyek hɨrak keimɨn. Te hɨr nen heriyai heriyai
53 Depois de atravessarem o mar, chegaram a Genesaré e ali amarraram o barco.
54 — ausente —
54 Logo que desembarcaram, o povo reconheceu Jesus.
55 nerer wit wit hɨr nenerɨr mɨt nɨnap neri nen newisi nɨwaai nentar yeno, hɨr nɨnani neri nen wit kerek hɨr nemtau Jisas kewiyen.
55 Eles percorriam toda aquela região e levavam os doentes em macas, para onde ouviam que ele estava.
56 Jisas ken kerer wit kike o wit iuwe, hɨr mɨt newis mɨt nɨnap hɨr nau yaain menep yayiwe, hɨr nitɨwekhi te hɨr newɨr his netenen klos mɨrak. Mɨt kerek newɨr his netenen klos mɨrak, hɨr pɨke nɨre yaaik.
56 E aonde quer que ele fosse, povoados, cidades ou campos, levavam os doentes para as praças. Suplicavam-lhe que pudessem pelo menos tocar na borda do seu manto; e todos os que nele tocavam eram curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.