Mateus 9
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ARA
1 Mɨt natɨp epei au, Jisas kehɨn kɨniu ken kekre bot kerekir wan ken wit kɨrak eik.
1 Entrando Jesus num barco, passou para o outro lado e foi para a sua própria cidade.
2 Hɨr mɨt han neit mɨtɨk hak his hɨt mɨrak epei maa meit, hɨr neiyɨk nan hɨrak kɨwaai yeno. Jisas kɨri hɨr han kitet hɨrak iuwe kakɨkaap mɨtɨk ik kakre yaaik, te hɨrak katɨp mɨtɨk kerek his hɨt maa meit em, “Kai yinak, ti enakɨn tokim. In ek hi esak menmen enum mit ti hɨrɨakem.”
2 E eis que lhe trouxeram um paralítico deitado num leito. Vendo-lhes a fé, Jesus disse ao paralítico: Tem bom ânimo, filho; estão perdoados os teus pecados.
3 Jisas katɨp menmen im epei au, mɨt han ne Skraip, kerek ninɨn nertei hɨm me Moses natɨp mɨt em, hɨr natɨpan nar ik: “Mɨtɨk ik e hɨrak katɨp enum kekrehɨr ke God katɨp hi esak menmen mit enum.”
3 Mas alguns escribas diziam consigo: Este blasfema.
4 Jisas kertei menmen hɨr han kitetim netpim te hɨrak ketpor, “Kenmak te yi han kitet yekre han ki hi nepei hatɨp enum a?
4 Jesus, porém, conhecendo-lhes os pensamentos, disse: Por que cogitais o mal no vosso coração?
5 Hi hatɨp mɨtɨk kɨwaai kentar kɨnaan, ‘Hi esak menmen enum nɨpaa ti hɨrɨakem, hɨram mamno,’ yi yepɨtari hi hatɨp werek auye. Te hi hatɨp mɨtɨk, ‘Ti hekrit etenen yeno eiyɨm eno,’ hɨrak kakɨkrit yeno, yi eiyɨrtei hi hatɨp werek te hi esak menmen enum me yi mɨt. Hi hetpi mekam te yi han ekiteta?
5 Pois qual é mais fácil? Dizer: Estão perdoados os teus pecados, ou dizer: Levanta-te e anda?
6 Hi atɨp mɨtɨk ik har ik, ‘Ti ekrit eno,’ te yi eiyɨrtei hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe han tɨ ik e God kewisa hi ahɨsak menmen enum mɨt nɨrɨakem?” Hɨrak ketpor epei au, hɨrak katɨp mɨtɨk kerek his hɨt mɨrak maa meit em, “Ti ekrit ekin yeno mit eiyɨm eno wɨnak kit eik.”
6 Ora, para que saibais que o Filho do Homem tem sobre a terra autoridade para perdoar pecados — disse, então, ao paralítico: Levanta-te, toma o teu leito e vai para tua casa.
7 Hɨrak katɨp epei au, mɨtɨk ik hɨrak kekrit ken wɨnak kɨrak eik.
7 E, levantando-se, partiu para sua casa.
8 Mɨt miyapɨr yapɨrwe hɨr nɨr menmen im hɨr neperper han kekrit neriuwerem. Hɨr nertei God kewis Jisas kɨkaap mɨt neriuwe menmen mɨrak iuwe, te hɨr newenɨpi niuk me God.
8 Vendo isto, as multidões, possuídas de temor, glorificaram a Deus, que dera tal autoridade aos homens.
9 Jisas kɨnaaiwɨr wit ik kerekek, hɨrak kakno, hɨrak kɨr mɨtɨk hak niuk mɨrak Matyu kau wɨnak kerek mɨt nari pewek me takis neitai en. Te Jisas ketpɨwek, “Ti ehisɨsa erɨak menmen mai.” Hɨrak katɨp epei au, Matyu kekrit kɨnaaiwɨr menmen mɨrak kisesik.
9 Partindo Jesus dali, viu um homem chamado Mateus sentado na coletoria e disse-lhe: Segue-me! Ele se levantou e o seguiu.
10 Maain Jisas kau yeno me wɨnak kɨrak eik ek kakɨm menmen, te mɨt enun kerek nari pewek me takis em hɨr netike mɨt han enun nises menmen enum nau wɨnak nanɨm menmen netike Jisas ketike mɨt nɨrak disaipel.
10 E sucedeu que, estando ele em casa, à mesa, muitos publicanos e pecadores vieram e tomaram lugares com Jesus e seus discípulos.
11 Hɨr mɨt han ne Farisi, kerek han kitet hɨr ninɨn mɨt han nises hɨm me Moses, hɨr nɨr menmen im hɨr nitehi disaipel nar ik: “Kenmak te Mɨtɨk Iuwe ki kaam menmen ketike mɨt enun kerek nari pewek me takis netike mɨt enun nises menmen enum em?”
11 Ora, vendo isto, os fariseus perguntavam aos discípulos: Por que come o vosso Mestre com os publicanos e pecadores?
12 Jisas kemtau hɨm im te hɨrak katɨp hɨm tok piksa mar im: “Mɨtɨk kɨnap hɨrak dokta kaku kaktikerek. Mɨtɨk hak han kitet hɨrak yaaik auye!
12 Mas Jesus, ouvindo, disse: Os sãos não precisam de médico, e sim os doentes.
13 Yi eino han ekitet hɨm hi ehɨtpiyem hɨram mau tɨwei me God. Hɨram matɨp, ‘Hi ap hanhan yi yaiwepwar samiyak menmen yaiwetewem au. Hi hanhan yi eirɨak mɨt miyapɨr yaaim.’ Hi ap han henɨne mɨt kerek han kitet hɨr mɨt yaain te hɨr enweikɨn sip enwet menmen enum enisɨsa au. Hi han hari han ke mɨt kerek hɨr nertei hɨr enun. Te hɨr enisɨsa.”
13 Ide, porém, e aprendei o que significa:
14 Maain mɨtɨk Jon disaipel nɨrak nan nɨrek nitɨwekhi, “Haiu metike mɨt ne Farisi me wɨ ham haiu mɨnaain menmen te haiu nɨnpɨ mewei haiu mitehi God. Te mɨt disaipel nit au. Hɨr nenmak?”
14 Vieram, depois, os discípulos de João e lhe perguntaram: Por que jejuamos nós, e os fariseus [muitas vezes], e teus discípulos não jejuam?
15 Jisas ketpor hɨm tok piksa mar im: “Mɨtɨk hak kerek kakɨt mɨte ep hɨrak eku ektike nɨrak yinan te hɨr han yaaik. Maain wɨ mamnen te mɨtɨk kerek keit mɨte ep hɨrak kaknaaiwɨr mɨt nɨrak, te hɨr han enuk nɨnpɨ mamɨn nanɨt.
15 Respondeu-lhes Jesus: Podem, acaso, estar tristes os convidados para o casamento, enquanto o noivo está com eles? Dias virão, contudo, em que lhes será tirado o noivo, e nesses dias hão de jejuar.
16 “Ap mɨtɨk keiyak keremir laplap kerek yaaim nɨmnam em kekerwewim mamu enum tokim kerek mewep em. Hɨrak kakrɨakem mamɨr em te maain hɨrak kakɨkemyetɨt, yaaim nɨmnam em mamuwep enum tokim em te mamuwep wɨsenum.
16 Ninguém põe remendo de pano novo em veste velha; porque o remendo tira parte da veste, e fica maior a rotura.
17 Ap mɨtɨk keiyak keit tɨpar wain yaaim mɨrɨram keiyɨm kewenem mekre meme yɨnk mɨram kerek epei enum tokim em au. Hɨrak kakrɨakem mamɨr keremem te nap mamniu mamnan yɨnk mɨram te meme yɨnk mamwep mamriuwe nap mɨrak o tɨwerpek mɨrak te tɨpar mamno tɨ. Au, mɨt nanwenem mamɨkre yaaim wen petep hɨram mamu werek werek.”
17 Nem se põe vinho novo em odres velhos; do contrário, rompem-se os odres, derrama-se o vinho, e os odres se perdem. Mas põe-se vinho novo em odres novos, e ambos se conservam.
18 Jisas wen ketpor hɨm im keremem, mɨtɨk hak iuwe kerek kinɨn naanmɨpre mɨt han ne Isrel, hɨrak kan kewen ninɨp menep hɨt me Jisas kitɨwekhi kar ik: “Hi nɨki pai in ek epei waa wɨwaai weit, te ti enen ewis his mit emu yɨnk kɨre te hɨre wawɨkrit wawu.”
18 Enquanto estas coisas lhes dizia, eis que um chefe, aproximando-se, o adorou e disse: Minha filha faleceu agora mesmo; mas vem, impõe a mão sobre ela, e viverá.
19 Hɨrak katɨp epei au, Jisas ketike mɨt disaipel nɨrak nekrit nisesik nen.
19 E Jesus, levantando-se, o seguia, e também os seus discípulos.
20 — ausente —
20 E eis que uma mulher, que durante doze anos vinha padecendo de uma hemorragia, veio por trás dele e lhe tocou na orla da veste;
21 — ausente —
21 porque dizia consigo mesma: Se eu apenas lhe tocar a veste, ficarei curada.
22 Jisas keweikɨn kɨwaai nan kɨrep. Te hɨrak ketpɨwe, “Pai yina yaaip ti enakɨn tokim. Ti han kitet hi iuwe te hi akepit ti hɨre yaaip.” Jisas katɨp epei au, waswas hɨre wɨre yaaip.
22 E Jesus, voltando-se e vendo-a, disse: Tem bom ânimo, filha, a tua fé te salvou. E, desde aquele instante, a mulher ficou sã.
23 Jisas kan ere kiun wɨnak ke mɨtɨk iuwe kerek kinɨn naanmɨpre mɨt. Hɨrak kɨpiun ein, hɨrak kɨr mɨt neremɨm heurek em netike hɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nesikeyaanmi nɨkɨt nɨki pɨrak nepei waa.
23 Tendo Jesus chegado à casa do chefe e vendo os tocadores de flauta e o povo em alvoroço, disse:
24 Jisas kɨri hɨrak ketpor kar ik: “Yi einepɨn eikeipnɨwe ap eikɨtep au emɨt! Hɨre ap waa au. Hɨre wɨwaai kerepep.” Hɨrak ketpor kar ek, te hɨr yapɨrwe nenwesɨsek enum wɨsenum.
24 Retirai-vos, porque não está morta a menina, mas dorme. E riam-se dele.
25 Hɨr nan nepɨr mɨt miyapɨr netpaan nen epei au, te Jisas kɨnɨk ken haau nɨki wɨwaairiyen ketenen his mɨre te hɨre wekrit.
25 Mas, afastado o povo, entrou Jesus, tomou a menina pela mão, e ela se levantou.
26 Hɨm me menmen im em kerek Jisas kɨkaap nɨki ip e men merer wit wit.
26 E a fama deste acontecimento correu por toda aquela terra.
27 Jisas kɨnaaiwɨr wit kerek ek ken. Hɨrak kitet yayiwe te mɨtɨkɨt wiketeret kerek nanamɨr toto tisesik tenɨnewek tatɨp, “Ti nepenyek ke Devit, ti hanhan heriuwawɨr.”
27 Partindo Jesus dali, seguiram-no dois cegos, clamando: Tem compaixão de nós, Filho de Davi!
28 Jisas ken kɨnɨk ken wɨnak, te mɨtɨkɨt wiketeret nanamɨr toto ten tɨrek. Jisas ketpɨwekɨt, “Yi wiketeret yekre han ki yatɨp hi te werek arekyi yi eire yaaikɨt?” Hɨrakɨt tatɨp, “Ti Mɨtɨk Iuwe te ti werek.”
28 Tendo ele entrado em casa, aproximaram-se os cegos, e Jesus lhes perguntou: Credes que eu posso fazer isso? Responderam-lhe: Sim, Senhor!
29 Te Jisas kewis his menterwekɨt nanamɨr kɨrakɨt hɨrak katɨp: “Hi erekyi yi yaaikɨt hentar yi han kiteta.”
29 Então, lhes tocou os olhos, dizendo: Faça-se-vos conforme a vossa fé.
30 Te nanamɨr kɨrakɨt kɨr. Jisas ketpɨwekɨt hɨm manp kar ik: “Yi wiketeret naanmɨpre hɨrekses te mɨtɨk keiyak kakɨrtei menmen im em au.”
30 E abriram-se-lhes os olhos. Jesus, porém, os advertiu severamente, dizendo: Acautelai-vos de que ninguém o saiba.
31 Hɨrakɨt ten wit eik tises menmen hɨrak ketpɨwekɨtem au. Hɨrakɨt ten terer wit wit tatɨp mɨt menmen Jisas kerekyɨwekɨtem.
31 Saindo eles, porém, divulgaram-lhe a fama por toda aquela terra.
32 Hɨrakɨt tepno te mɨt han neit mɨtɨk enuk han aurek, herwe kau kekrerek neiyɨk nan Jisas.
32 Ao retirarem-se eles, foi-lhe trazido um mudo endemoninhado.
33 Kewaai meruri Jisas kepɨr herwe enum, mɨtɨk enuk han aurek kewepnak katɨp, te mɨt nerp en hɨr han kekrit neriuwerek, hɨr natɨp, “Ap nɨpaa mɨtɨk ap kɨrɨak menmen kar ik keit wit kaiu Isrel.”
33 E, expelido o demônio, falou o mudo; e as multidões se admiravam, dizendo: Jamais se viu tal coisa em Israel!
34 Te mɨt han ne Farisi natɨp, “Mɨtɨk iuwe Seten kerek kinɨn naanmɨpre herwe yapɨrwe, hɨrak kɨkaap Jisas kepɨr herwe im e.”
34 Mas os fariseus murmuravam: Pelo maioral dos demônios é que expele os demônios.
35 Epei au, Jisas ken kerer wit iuwe wit kike ken kekre wɨnak kerek mɨt hɨr nererik nekine hɨm me Moses mau tɨwei. Hɨrak ken en katɨp hɨm yaaim me God kaknen naanmɨpre mɨt. Hɨrak kɨkaap mɨt miyapɨr yapɨrwe hɨr nɨnap his hɨt enum, nanamɨr toto, menmen ham te hɨr nɨre yaain.
35 E percorria Jesus todas as cidades e povoados, ensinando nas sinagogas, pregando o evangelho do reino e curando toda sorte de doenças e enfermidades.
36 Hɨrak kɨr mɨt miyapɨr nererik nau en, te hɨrak han tewenɨni kentar hɨr nepu enum han kekrit nɨnapen menmen ham nɨre sipsip mɨtɨk ap naanmɨprewem.
36 Vendo ele as multidões, compadeceu-se delas, porque estavam aflitas e exaustas como ovelhas que não têm pastor.
37 Hɨrak kɨri epei au, hɨrak katɨp mɨt disaipel nɨrak kar ik: “Mɨt in hɨr nɨre menmen mau ni epei yaaim te ap mɨt nei nepu te hɨr nanɨno nantɨwem.
37 E, então, se dirigiu a seus discípulos: A seara, na verdade, é grande, mas os trabalhadores são poucos.
38 Yi eiyitehi haai ke ni im te hɨrak kakriuwet mɨt nanɨkrerem te hɨr nanɨthis mɨt miyapɨr nanri han kɨr te hɨr enisesik.”
38 Rogai, pois, ao Senhor da seara que mande trabalhadores para a sua seara.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.