Mateus 21

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Hɨr epei nen menep wit Jerusalem, hɨr niun wit Betfasi kerek menep mɨniu (o neiyɨp) niuk mɨrak wit Oliv. Hɨr neit ein te Jisas kakriuwet mɨtɨkɨt disaipel wiketeret.
1 Quando Jesus e os discípulos estavam chegando a Jerusalém, pararam no povoado de Betfagé, que fica perto do monte das Oliveiras. Dali Jesus enviou dois discípulos na frente,
2 Te hɨrak ketpɨwekɨt kinɨn: “Yi eino wit kike eik ek te yi yayɨr menep in en. Te wasenum yi yayɨr donki (hɨre wɨre hos) hɨr mɨt nesenkekiye weriuwe waai werp nu, nɨkan kɨre ketikerep. Yi eisiupani eiyɨriyei eiyɨn einen eiwetori.
2 com a seguinte ordem:
3 Te mɨtɨk hak kakɨtpi menmen me yi wiketeret, te yi eitɨp eiyɨr ik: ‘Mɨtɨk kawɨr iuwe kakrɨak menmen ham kakriuwerem.’ Maain hɨrak kakrɨak menmen kakriuwerem epei au, hɨrak kaksiuwerem pɨke mamnen.”
3 Se alguém falar alguma coisa, digam que o Mestre precisa deles. Assim deixarão vocês trazerem logo os animais.
4 Menmen im man te hɨram mises menmen kerek nɨpaa profet netpim em. Hɨram matɨp mar im:
4 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito:
5 “Yi eitɨp mɨt miyapɨr nau wit Saion emɨr ik:
5 “Digam ao povo de Jerusalém: Agora o seu rei está chegando. Ele é humilde e está montado num jumento e num jumentinho, filho de jumenta.”
6 Te mɨtɨkɨt disaipel wiketeret ten tises menmen kerek Jisas epei ketpɨwekɨt em.
6 Então os discípulos foram e fizeram o que Jesus havia mandado.
7 Hɨrakɨt teithis donki miye wetike nɨkan kɨre, te hɨrakɨt tewis laplap saket mɨrakɨt menterik, te Jisas kau sip kɨrak.
7 Levaram a jumenta e o jumentinho, jogaram as suas capas sobre eles, e Jesus montou.
8 Te hɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe newis laplap saket menmen mɨwaai yayiwe. Mɨt han neremir nu heneik newisɨm mɨwaai yayiwe nesɨsɨwek neriuwerem.
8 Da grande multidão que ia com eles, alguns estendiam as suas capas no chão, e outros espalhavam no chão ramos que tinham cortado das árvores.
9 Te hɨr mɨt miyapɨr ninɨnek, hɨrak ketike han nisesik hɨr nɨkaru nan nɨnap nenɨne,
9 Tanto os que iam na frente como os que vinham atrás começaram a gritar: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Hosana a Deus nas alturas do céu!
10 Jisas ken Jerusalem, te mɨt miyapɨr neit wit iuwe eik, hɨr nehɨnhɨn neriuwerek te hɨr natɨp, “Mɨtɨk ik ek hɨrak keimɨn?”
10 Quando Jesus entrou em Jerusalém, toda a cidade ficou agitada, e o povo perguntava: — Quem é ele?
11 Te mɨt miyapɨr kerek nen ek natɨp, “Hɨrak profet Jisas, mɨtɨk ke Nasaret keit provins Galili.”
11 A multidão respondia: — Este é o
12 Te Jisas kɨnɨk ken wɨnak iuwe ke God tempel kerek mɨt natɨp mɨt han hɨm me God nekrerek ek. Te hɨrak kepɨr mɨt kerek nesiuwe menmen nanɨt pewek mamriuwerem em. Hɨrak kewɨr yeno mɨr kerek hɨr newis pewek menterim metike yeno me mɨt kerek hɨr nesiuwe hore newet mɨt em hɨr newi.
12 Jesus entrou no pátio do Templo e expulsou todos os que compravam e vendiam naquele lugar. Derrubou as mesas dos que trocavam dinheiro e as cadeiras dos que vendiam pombas.
13 Hɨrak kɨrɨakem epei au, hɨrak katɨp, “Tɨwei me God matɨp mar ik: ‘Mɨt nanrer wit wit nankine wɨnak kai nenewek wɨnak kerek mɨt nanitehi God menmen nanɨkrerek.’ Te yi yɨrɨakek kɨre wɨnak ke mɨt enun nekintɨp menmen newik.”
13 Ele lhes disse:
14 Jisas kepeit wɨnak tempel kerek mɨt natɨp mɨt han hɨm me God nekrerek, te mɨt han nanamɨr toto netike mɨt nɨnap enum nan nɨrek, te hɨrak kerekyi yɨre yaain.
14 Cegos e coxos iam encontrar Jesus no pátio do Templo, e ele os curava.
15 Te hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe nertei hɨm me Moses natɨp mɨt em, hɨr nɨr menmen yaaim Jisas kɨrɨakem kɨkaap mɨt, te hɨr nemtau nɨkerek nenɨne neit ein natɨp nar ik: “Haiu emwenɨpi niuk me nepenyek ke Devit,” te hɨr han enuk.
15 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei ficaram zangados quando viram as coisas maravilhosas que ele fazia e ouviram as crianças gritando no pátio do Templo: —
16 Hɨr han enuknetpɨwek, “Ti hemtau hɨm kerek hɨr netpim em a?”
16 E eles disseram a Jesus: — Você está ouvindo o que estão dizendo? Jesus respondeu:
17 Hɨrak katɨp nepei au, hɨrak kɨnaiwɨri keit wit iuwe ik, hɨrak ken kau Betani me wɨtaan ik ek.
17 Então Jesus os deixou, saiu da cidade e foi para o povoado de Betânia. E passou a noite ali.
18 Hekrit enum eik, Jisas pɨke ken wit iuwe eik te hɨrak nɨnpɨ maak.
18 No dia seguinte, quando estava voltando para a cidade, Jesus teve fome.
19 Te hɨrak kɨr nu fik hak kiutɨp keit yayiwe, te hɨrak ken kɨrek. Te hɨrak ap kɨr nɨkim mei mewik au. Hɨrak keperp weinɨm. Te hɨrak katɨp nu fik, “Ti ap hari eine nɨkim meiyam au.” Te wasenum nu fik keweiwei kaa.
19 Ele viu uma figueira na beira da estrada e foi até lá, mas não encontrou nada; só folhas. Aí disse para a figueira: E na mesma hora a figueira secou.
20 Hɨr disaipel nɨrek te hɨr nehɨnhɨn. Hɨr natɨp, “Kenmak te nu fik keweiwei kaa waswas?”
20 Os discípulos viram isso, ficaram muito admirados e disseram: — Como a figueira secou depressa!
21 Jisas ketpor, “Hi hetpi werek. Yi yises hɨm me God werek werek, yi ap han kitet God kakɨkepi o au, te maain yi yairɨak menmen mamɨr ke epei yi yɨra hi hɨrɨakem me nu fik ik ek. Te menmen im keremem au. Yi yaitɨp mɨniu (o neiyɨp) ik, ‘Ti eket eno ekre wan’, te hɨrak kakises hɨm kerek yi epei yetpɨwek ek hɨrak kakno kakɨkre wan.
21 Então Jesus disse:
22 Yi yises God werek werek yi eiyitɨwekhi me menmen, maain hɨrak kakrekyiyem.”
22 Se crerem, receberão tudo o que pedirem em oração.
23 Jisas pɨke kan wɨnak iuwe ke God katɨp mɨt hɨm mɨrak. Hɨrak wen ketpim, mɨt iuwe pris netike mɨt iuwe kerek ninɨn naanmɨpre mɨt ne Isrel nan nitɨwekhi narik: “Keimɨn kehimɨtanut te ti hatɨp mɨt hɨm im?”
23 Jesus chegou ao Templo, e, quando já estava ensinando, alguns chefes dos sacerdotes e alguns líderes judeus chegaram perto dele e perguntaram: — Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
24 Jisas ketpor, “Hi hitihi menmen miutɨp. Yi eiyɨtpewem werek, te hi hetpi keimɨn kehimɨtena hi hatɨp mɨt hɨm im.
24 Jesus respondeu:
25 Keimɨn kehimɨtan Jon hɨrak kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar? God kehimɨtanek o hɨrak kises han kɨrak?”
25 Respondam: quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas? Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
26 Haiu matɨp Jon kises han kɨrak kɨrɨakem, haiu mɨnapen mɨt nanrekyei enum nanɨntar hɨr han kitet John hɨrak mɨtɨk iuwe profet.
26 Mas, se dissermos que foram pessoas, temos medo do que o povo pode fazer, pois todos acham que João era profeta .
27 Hɨr nɨnaain mɨt te hɨr ap natɨp Jon hɨrak mɨtɨk weinɨk. Te hɨr natɨp Jisas, “Haiu au mepɨtari keimɨn kehimɨtenek kɨrɨakem.”
27 Por isso responderam: — Não sabemos.
28 Jisas katɨp, “Yi han kitet mekam? Nɨpaa mɨtɨk hak kine nɨkerek hɨrakɨt wik. Hɨrakɨt epei tɨre iuwe, wɨ ham haai ken nɨkan iuwe mɨtɨk ketpɨwek kar ik, ‘Petepin hi hanhan ti eno erɨak menmen naanmɨpre ni me waai wain mai.’
28 Jesus continuou:
29 Hɨrak katɨp haai kɨrak kar ik: ‘Hi au hɨnapen.’ Maain hɨrak keweikɨn han kɨrak ken ni me haai kɨrak kɨrɨak menmen.
29 — Ele respondeu: “Eu não quero ir.” Mas depois mudou de ideia e foi.
30 Haai ken kitehi nɨkan kike ek, ‘Ti tewen eno ni mai erɨak menmen naanemprewem.’ Nɨkan nɨkik ek kewenhi katɨp, ‘Hi eno’, te hɨrak ap ken ni eim au.
30 — O pai foi e deu ao outro filho a mesma ordem. E este disse: “Sim, senhor.” Mas depois não foi.
31 Yi han kitet keimɨn ke nɨkerek wiketeret kises hɨm me haai?”
31 — Qual deles fez o que o pai queria? — perguntou Jesus. E eles responderam: — O filho mais velho. Então Jesus disse a eles:
32 Hɨr nenmak? Yi yises hɨm me God werek werek au yentar Jon kan keteikni menmen yi yayisesim te yi ap yises hɨm mɨrak au. Te mɨt enun neitɨt pewek me takis netike miyapɨr kewenek nari mɨt his newenem, hɨr keriyen nises hɨm mɨrak. Yi epei yɨri hɨr nises hɨm mɨrak te yi ap yeweikɨn han yisesik. Au, yi yeweikɨn sip yewetɨwek yau weinɨn.”
32 Pois João Batista veio para mostrar a vocês o caminho certo, e vocês não creram nele; mas os cobradores de impostos e as prostitutas creram. Porém, mesmo tendo visto isso, vocês não se arrependeram e não creram nele.
33 Jisas wen ketpor kar ik: “Yi eiyɨmtau hɨm tok piksa ham im. Mɨtɨk iuwe ketenen tɨ mei kamɨr waai wain nɨkim mɨrak epei au. Hɨrak kime nɨwa keweiknɨwem kekin hei kewis yemtɨ wɨsenuk kekrerem te ketepen waai wain nɨkim tɨpar mɨram mekrerek. Epei au, hɨrak kime kɨnaan kau niu naanmɨpre ni mɨrak. Epei au, hɨrak kehimɨtan mɨt hɨr naanmɨrewem. Te hɨrak kɨnaaiwɨr wit ik ken wit hak keit yanɨmɨn.
33 Jesus disse:
34 Maain waai wain nɨkim epei maa, hɨrak keriuwet mɨt nɨrak kerek nɨrɨak menmen mɨrak em hɨr nen neit nɨkim pɨnam mɨrak neiyɨm nanɨnen.
34 Quando chegou o tempo da colheita, o dono mandou alguns empregados a fim de receber a parte dele.
35 Mɨt naanmɨpre ni em nerekyor enum. Hak ek hɨr nakɨp, hak ek hɨr nakɨp kaa, hak ek hɨr newɨr nan nakɨp hemkre maain mekiuwe yɨnk kɨrak.
35 Mas os lavradores agarraram os empregados, bateram num, assassinaram outro e mataram ainda outro a pedradas.
36 Maain kike, mɨtɨk iuwe kesiuwe mɨt han nɨrak yapɨrwe nan ninɨn kerek nɨpaa hɨrak keriuweti nan. Hɨrak keriuweti nan te mɨt kerek naanmɨpre ni nerekyor enum mar ke nɨpaa hɨr nɨrɨak mɨt han em.
36 Aí o dono mandou mais empregados do que da primeira vez. E os lavradores fizeram a mesma coisa.
37 Epei au, mɨtɨk iuwe kesiuwe nɨkan kɨrak kɨkaru kan hɨrak han kitet kar ik: ‘Hɨr nanɨmtau hɨm me nɨkan kai.’
37 Depois de tudo isso, ele mandou o seu próprio filho, pensando: “O meu filho eles vão respeitar.”
38 Mɨt kerek naanmɨpre ni me mɨtɨk iuwe, hɨr nɨr nɨkan kɨrak kan hɨr hɨras netpepan natɨp nar ik: ‘Ik ek hɨrak nɨkan ke mɨtɨk iuwe. Haiu emkɨp te haiu emɨt tɨ kɨrak ik ek.’
38 Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
39 Te hɨr natɨp epei werek, hɨr netɨwekhis neiyɨk nen nɨnaaiwɨr ni nakɨp kaa.
39 — Então agarraram o filho, e o jogaram para fora da plantação, e o mataram.
40 Maain mɨtɨk iuwe ke ni im hɨrak kaknen kakrekyor mekam?”
40 Aí Jesus perguntou:
41 Hɨr newenhi netpɨwek, “Hɨrak kaknen kaknep mɨt enun en epei au, hɨrak kakwis mɨt han nanɨnen naanmamre ni mɨrak mɨt in hɨr yaain nanwetɨwek menmen yinam mɨrak kerek hɨram epei mekiute.”
41 Eles responderam: — Com certeza ele vai matar aqueles lavradores maus e vai arrendar a plantação a outros. E estes lhe darão a parte da colheita no tempo certo.
42 Jisas ketpor, “Yi yenmak te yi ap yertei werek werek hɨm me God mau tɨwei nɨpaa profet newisɨm? Hɨram matɨp,
42 Jesus então perguntou:
43 Te hi hetpi menmen yaaim me God nɨpaa hɨrak kewetiyem yi ap yisesim werek werek, te hɨrak keriyaam mamnopɨn hɨrak kakwet mɨt han em hɨr yaain nanises menmen God hanhan hɨr nɨrɨakem neriuwerem.
43 E Jesus terminou:
44 Neimɨn hɨr neweikɨn sip neweto hɨr nanɨwaank nanɨr ke mɨn kaknatɨn kakɨntar teinɨk hɨram mereprɨr. Maain hi arekyor enum hɨr nanɨwaank nanɨt nanɨr ke teinɨk kaknatɨn kakɨntar menmen hɨrak kaksesi tɨkip tɨkip mamre niutɨp.”
44 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
45 Hɨrak katɨp epei au, mɨt iuwe ne pris netike mɨt han ne Farisi nemtau hɨm me Jisas hɨr nertei hɨrak katɨp hɨm tok piksa im keneri keriuwerem.
45 Os chefes dos sacerdotes e os fariseus ouviram as parábolas que Jesus contou e sabiam que ele estava falando a respeito deles.
46 Hɨr nerteiyem epei au, hɨr hanhan netɨwek his nanɨriyaak neiyɨk nanɨno nanwisɨk kakɨkre wɨnak enuk, te hɨr nɨrɨakem au. Hɨr nɨnaain mɨt yapɨrwe kerek nererik nemtau hɨm me Jisas hɨr nanɨnɨp nanɨntar hɨr han kitet Jisas hɨrak mɨtɨk iuwe profet.
46 Por isso queriam prendê-lo, mas tinham medo da multidão porque o povo achava que Jesus era profeta .

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.