Mateus 17
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC
1 Wɨ hispɨnak kiutɨp (6) epei men, Jisas keithis Pita ketike mɨtɨkɨt wik Jems ketike nɨkik kɨrak Jon. Hɨrak keryei keri ken mɨniu (o neiyɨp) hak enuk kau niu ein. Hɨrakɨt keriyen tepu.
1 Seis dias depois, Jesus tomou consigo Pedro, Tiago e João, seu irmão, e conduziu-os à parte a uma alta montanha.
2 Hɨrakɨt tepu en, yɨnk ke Jisas keweikɨnhis kɨre hak, hɨrakɨt tɨrek teriuwe nanamɨr. Te ninaan mɨrak mɨr mɨre wepni kɨr, laplap mɨrak mir mɨre si merhɨhe.
2 Lá se transfigurou na presença deles: seu rosto brilhou como o sol, suas vestes tornaram-se resplandecentes de brancura.
3 Moses ketike Ilaija wiketeret tɨnaaiwɨr wit ke God tan te hɨrakɨt disaipel wikak tɨr mɨtɨkɨt wiketeret tatɨp tetike Jisas.
3 E eis que apareceram Moisés e Elias conversando com ele.
4 Pita kɨr menmen im te hɨrak katɨp Jisas, “Haiu mau in hɨram yaaim. Te ti hanhana, hi aime weisaak mei mamrɨri mamwaai in. Ham hɨram mit, ham me Moses, ham me Ilaija.”
4 Pedro tomou então a palavra e disse-lhe: Senhor, é bom estarmos aqui. Se queres, farei aqui três tendas: uma para ti, uma para Moisés e outra para Elias.
5 Hɨrak wen ketpim, napɨ kɨre hike kewen kan kɨwapɨni. Te mɨtɨk hak katɨp kekre napɨ kewen kan katɨp kar ik: “Mɨtɨk ik hɨrak Nɨkan kai yaaik. Hi hanhan heriuwerek. Yi eiyɨmtau hɨm mɨrak eiyisesim!”
5 Falava ele ainda, quando veio uma nuvem luminosa e os envolveu. E daquela nuvem fez-se ouvir uma voz que dizia: Eis o meu Filho muito amado, em quem pus toda minha afeição; ouvi-o.
6 Te hɨrakɨt mɨtɨkɨt disaipel temtau hɨm im keremem, hɨrakɨt tewen ninɨp tewis ninaan mɨwaai tɨ, te hɨrakɨt tepɨrpɨr wɨsenum.
6 Ouvindo esta voz, os discípulos caíram com a face por terra e tiveram medo.
7 Jisas kan menep kɨret ketenenikɨt ketpɨwekɨt, “Yi eiyɨkrit. Yi ap einapen!”
7 Mas Jesus aproximou-se deles e tocou-os, dizendo: Levantai-vos e não temais.
8 Te hɨrakɨt tekrit terenaan ap tɨr mɨtɨk keiyak. Au, hɨrakɨt tɨr Jisas kerekek.
8 Eles levantaram os olhos e não viram mais ninguém, senão unicamente Jesus.
9 Hɨr nɨnaaiwɨr mɨniu (o neiyɨp) te hɨr wen nekiuwe nepno, Jisas ketpɨwekɨt hɨm manp, “Menmen im yi epei yɨrem ap te yi pɨke eitɨp mɨt han em. Hɨram mamɨkre (o mamrɨau) han ki ere maain hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi hahi, hi pɨke ekrit ahu.”
9 E, quando desciam, Jesus lhes fez esta proibição: Não conteis a ninguém o que vistes, até que o Filho do Homem ressuscite dos mortos.
10 Hɨrak ketpɨwekɨt epei au, hɨrakɨt mɨtɨkɨt disaipel tɨrak titɨwekhi, “Nenmak te mɨt nertei hɨm me Moses natɨp Ilaija kakinɨn kaknen, te maain mɨtɨk kerek God keriuwetek kakɨkaap haiu mɨt kaktaihis hɨrak kakisesik?”
10 Em seguida, os discípulos o interrogaram: Por que dizem os escribas que Elias deve voltar primeiro?
11 Jisas ketpɨwekɨt, “O, hɨram werek. Ilaija hɨrak kakinɨn kaknen kakrɨak menmen yapɨrwe mamre yaaim.
11 Jesus respondeu-lhes: Elias, de fato, deve voltar e restabelecer todas as coisas.
12 Te hi hetpi, Ilaija epei kan, te hɨr mɨt ap nerteiyek au. Hɨr nises han kɨr te hɨr nerekyɨwek enum. Mar im te hɨr nanrekya hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe, hɨr nanrekyau menmen enum nanrewaank.”
12 Mas eu vos digo que Elias já veio, mas não o conheceram; antes, fizeram com ele quanto quiseram. Do mesmo modo farão sofrer o Filho do Homem.
13 Jisas katɨp kar ik, te hɨrakɨt mɨtɨkɨt disaipel tertei hɨrak katɨp ke Jon kerek kɨkɨr mɨt nekre tɨpar keremem.
13 Os discípulos compreenderam, então, que ele lhes falava de João Batista.
14 Hɨr nen ere niun mɨt miyapɨr yapɨrwe en, mɨtɨk hak ken kɨr Jisas kewen ninɨp kerp hɨt mɨrak.
14 E, quando eles se reuniram ao povo, um homem aproximou-se deles e prostrou-se diante de Jesus,
15 Hɨrak katɨp, “Mɨtɨk Iuwe, ti hanhan heriuwe nɨkan kai. Hɨrak enuk ketaritari te yɨnk kɨrak au enuk. Wɨ yapɨrwe hɨrak kaa kenke kekre si, kekre tɨpar.
15 dizendo: Senhor, tem piedade de meu filho, porque é lunático e sofre muito: ora cai no fogo, ora na água...
16 Hi epei etɨwekhis heiyɨk han mɨt disaipel nit, te hɨr ap nɨrɨakek kɨre yaaik.”
16 Já o apresentei a teus discípulos, mas eles não o puderam curar.
17 Jisas katpor, “Yi mɨt miyapɨr yau tɨ in en ap yises hɨm me God werek werek au. Te han ki ap yaaik. Wɨ marmenum te hi ehu ektikewi te yi yises God werek werek? Yi eitɨwek his eiyɨk einen in.” Hɨr neiyɨk nan newisɨk keit Jisas.
17 Respondeu Jesus: Raça incrédula e perversa, até quando estarei convosco? Até quando hei de aturar-vos? Trazei-mo.
18 Epei au, Jisas kene herwe enum keremem, te hɨram mɨnaaiwɨr nɨkan kerekek men, te wasenum hɨrak kɨre yaaik.
18 Jesus ameaçou o demônio e este saiu do menino, que ficou curado na mesma hora.
19 Maain mɨt disaipel nɨrak neit wɨnak hɨr nitehi Jisas netpɨwek, “Haiu menmak te haiu ap mamkaap nɨkan kike kerekek mamɨpɨr herwe enum mamno?”
19 Então os discípulos lhe perguntaram em particular: Por que não pudemos nós expulsar este demônio?
20 Jisas ketpor, “Yi ap yises God werek werek au, te yi ap yepɨr herwe ik au. Hi hetpi werek, yi yises hɨm me God werek im e mɨre nu mastet nɨkim mɨrak, te yi eitɨp mɨniu (o neiyɨp) ik ek, ‘Ekrit eno pɨnak ein en,’ te hɨrak kakɨkrit kakno. Yi yises God werek te menmen yi yɨrɨakem hɨram mampar keremem mamnen.”
20 Jesus respondeu-lhes: Por causa de vossa falta de fé. Em verdade vos digo: se tiverdes fé, como um grão de mostarda, direis a esta montanha: Transporta-te daqui para lá, e ela irá; e nada vos será impossível.
21 [Te ap menmeiyam me yeiyɨm yaiyɨpɨr herwe im em taau. Yi nɨnpɨ miwei eiyu eiyɨt me yi eiyitehi God menmen, te yi eiyɨpɨr herwe im keremem.”]
21 Quanto a esta espécie de demônio, só se pode expulsar à força de oração e de jejum.
22 Maain Hɨr nariyan nitet Galili te Jisas katɨp mɨt disaipel nɨrak: “Maain hɨr mɨt nanriuweta hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi ano his me mɨt enun.
22 Enquanto caminhava pela Galiléia, Jesus lhes disse: O Filho do Homem deve ser entregue nas mãos dos homens.
23 Te hɨr naniyep hahi. Me wɨ wikak hɨrak God pɨke kakɨkoya hi pɨke ahɨkrit ahu are mɨtɨk.” Hɨr nemtau menmen hɨrak kepɨwekɨtem, te hɨr han enuk.
23 Matá-lo-ão, mas ao terceiro dia ressuscitará. E eles ficaram profundamente aflitos.
24 Jisas ketike mɨt nɨrak disaipel epei nen niun wit Kapaneam. Mɨt kerek neit pewek me takis me wɨnak ke God hɨr nan nitehi Pita, “Mɨtɨk Iuwe kit hɨrak kewɨr pewek me takis me wɨnak ke God a?”
24 Logo que chegaram a Cafarnaum, aqueles que cobravam o imposto da didracma aproximaram-se de Pedro e lhe perguntaram: Teu mestre não paga a didracma?
25 Pita hɨrak ketpor, “O hɨrak Mɨtɨk Iuwe kaiu kepwɨrem.” Hɨrak katɨp epei au, hɨr nen nɨnɨk wɨnak eik ek te Jisas kitehi Pita, “Pita ti han kitet mekam? Mɨt iuwe naanmɨpre mɨt ne tɨ hɨr nari pewek me takis me nɨkerek nɨr o me mɨt han?
25 Paga sim, respondeu Pedro. Mas quando chegaram à casa, Jesus preveniu-o, dizendo: Que te parece, Simão? Os reis da terra, de quem recebem os tributos ou os impostos? De seus filhos ou dos estrangeiros?
26 Pita ketpɨwek, “Mɨt nɨrak au. Mɨt han keriyen.” Jisas ketpɨwek, “Te mɨt ne mɨtɨk Iuwe ap nanwɨr pewek a? Te hi ap te hewɨr pewek a! Haiu nɨkerek ne God te haiu ap mamwɨr pewek naanmampre wɨnak kɨrak au.
26 Pedro respondeu: Dos estrangeiros. Jesus replicou: Os filhos, então, estão isentos.
27 Hɨram yaaim te hi ap hewɨr pewek hɨrɨak mɨt han enuk neriuwerem. Te ti eno wan ewɨr strin huk mewik ere ti eri saauk eknen tenhaan ik. Te saauk hak kerek epei ti heriyaak kinɨn kan tenhaan ik ek, te ti etenenik ewep hɨm kɨrak te ti ehɨr pewek mau mekrerek. Ti eiyɨm eno ewɨrem ewet mɨt pewek me takis mawɨr.”
27 Mas não convém escandalizá-los. Vai ao mar, lança o anzol, e ao primeiro peixe que pegares abrirás a boca e encontrarás um estatere. Toma-o e dá-o por mim e por ti.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.