Mateus 16

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Hɨr mɨt ne Farisi netike mɨt ne Sadyusi kerek han kitet mɨt epei naa ap pɨke nanɨkrit nanu au, hɨr nan nɨr Jisas. Hɨr nanmitɨwekpɨn nanri han kɨrak me ekrɨak menmen yaaim ekɨkaap mɨt ekriuwerem te hɨr nertei God keriuwetek kan.
1 Os fariseus e os saduceus se aproximaram de Jesus e, tentando-o, pediram-lhe que lhes mostrasse um sinal vindo do céu.
2 Te Jisas ketpor, “Hɨnkewɨ epei man yi yatɨp nepni mɨre ninɨm te teipmen hɨram wepni yaaik.
2 Mas Jesus respondeu:
3 Yi yekrit yatɨp, ‘Napɨ mɨre nɨpɨak wepni kɨre ninɨk, hauwɨ kaknen.’ Yi yɨr menmen mau nepni te yi yertei werek werek mekam mamnen. Te yi ap yertei werek werek han kitet menmen God kɨrɨakem me wɨ im a?
3 E, pela manhã, vocês dizem: “Hoje teremos tempestade, porque o céu está de um vermelho sombrio.” Na verdade, vocês sabem interpretar a aparência do céu. Então como não são capazes de interpretar os sinais dos tempos?
4 Yi mɨt miyapɨr yapɨrwe enun, yi ap yises God werek werek au! Yi yitauhi hi hɨrɨak menmen yaaim te yi eiyɨrtei God keriuweta hi han te hi ap arɨak menmen te yi yayɨrem au. Hi eteikni menmen me Jona kerek nɨpaa kaa kekre saauk tu mɨrak. Wɨ wikak epei au, hɨrak pɨke kekrit kau.” Hɨrak keptor epei au, hɨrak kɨnaiwɨri ken.
4 Uma geração perversa e adúltera pede um sinal, mas nenhum sinal lhe será dado, senão o de Jonas. E, deixando-os, Jesus se retirou.
5 Hɨr mɨt disaipel nau bot nerekir wan nanɨno, te hɨr han kaa ap neit niu metikeri neiyɨm nen.
5 Ora, tendo os discípulos passado para a outra margem do lago, esqueceram-se de levar pão.
6 Jisas ketpor tok piksa kar ik: “Yi naanempre hɨras yi einopɨn yis me Sadyusi netike mɨt ne Farisi.”
6 E Jesus lhes disse:
7 Te hɨr hɨras han kitet natɨpan nar ik: “Hɨrak ketpim kentar haiu ap meit bret mei meiyɨm man metikewai.”
7 Eles, porém, começaram a discutir entre si, dizendo: — Ele diz isso porque não trouxemos pão.
8 Jisas kertei menmen hɨr netpim te hɨrak katɨp, “Yi mɨt in en ap han kiteta hi Iuwe naanempri au. Yenmak te yi yatɨp haiu ap meit bret mei au?
8 Jesus percebeu isso e perguntou:
9 Yi ap yertei menmen werek wen au a? Te yi ap han ekitet bret mar hispɨnak (5) mɨt nar 5,000 hɨr naam, te wapnake mar hiswiyen wik (12) yi yemi mekrerem?
9 Vocês ainda não percebem, nem se lembram dos cinco pães para cinco mil homens e de quantos cestos vocês recolheram?
10 Te yi ap han ekitet bret hispɨnak wik (7) kerek mɨt nar 4,000 hɨr naam, te wapnake mar hispɨnak wik (7) yi yemi mekrerem a?
10 Nem dos sete pães para os quatro mil e de quantos cestos vocês recolheram?
11 Yenmak te yi ap yertei hi ap hetpi menmen me bret. Yi naanmamre hɨras me hɨm me mɨt ne Farisi netike mɨt ne Sadyusi.”
11 Como não compreendem que eu não estava falando com vocês a respeito de pães? Tenham cuidado com o fermento dos fariseus e dos saduceus.
12 Hɨrak ketpor epei au, hɨr nertei hɨrak ap ketpor naanmɨpre hɨras me yis me bret au. Hɨrak ketpor hɨr naanmɨpre hɨras hɨr ap nises hɨm me Farisi netike hɨm me mɨt ne Sadyusi, kerek hɨr natɨp mɨt enisesim.
12 Então entenderam que Jesus lhes tinha dito que tivessem cuidado não com o fermento usado no pão, mas com a doutrina dos fariseus e saduceus.
13 Maain me wɨ Jisas ken tɨ menep wit Sisaria Filipai hɨrak kitehi mɨt disaipel nɨrak, “Hɨr mɨt miyapɨr hɨr natɨp hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe, hi keimɨn?”
13 Indo Jesus para a região de Cesareia de Filipe, perguntou a seus discípulos:
14 Hɨr natɨp, “Mɨt han natɨp ti Jon kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar. Mɨt han natɨp ti profet Ilaija kerek nɨpaa kau tɨ. Mɨt han natɨp ti Jeremaia o mɨtɨk profet hak nɨpaa nepu tɨ.”
14 E eles responderam: — Uns dizem que é João Batista; outros dizem que é Elias; e outros dizem que é Jeremias ou um dos profetas.
15 Te Jisas ketpor, “Yi han kitet hi keimɨn?”
15 Ao que Jesus perguntou:
16 Saimon niuk mɨrak ham Pita hɨrak kewenhi ketpɨwek, “Ti Nɨkan ke God kerek kaku kakɨt tipmain tipmain enum eik. Ti Mɨtɨk Krais kerek hɨrak keriuwetit ti anen tɨ ekaap haiu mɨt etaihis.”
16 Respondendo, Simão Pedro disse: — O senhor é o Cristo, o Filho do Deus vivo.
17 Jisas ketpɨwek, “Saimon nɨkan ke Jona, God han yaaik keriuwit. Ap mɨtɨk kei ke tɨ ik ek keteiknut hɨm im em au. Haai kai God kau wit kɨrak hɨrak keteiknut menmen im.
17 Então Jesus lhe afirmou:
18 Hi hetput, ti Pita ti hɨre teinɨk. Ti ekaap mɨt miyapɨr yapɨrwe nanises hɨm mai. Te menmen ham meke Seten mamnen hɨram ap te maminɨni au.
18 Também eu lhe digo que você é Pedro, e sobre esta pedra edificarei a minha igreja, e as portas do inferno não prevalecerão contra ela.
19 Te maain hi ewisit ti ekrehɨr kai. Ti atɨp menmen mɨt miyapɨr kerek nanises hɨm mai hɨr nanrɨakem. Menmen ti hetpor hɨram werek hɨr nisesim. God keit wit kɨrak kaktɨp hɨram yaaim. Menmen ti hetpor hɨram enum hɨr ap te nanisesim nanu tɨ im, God kakɨt wit kɨrak kaktɨp, ti hetpor werek werek.”
19 Eu lhe darei as chaves do Reino dos Céus; o que você ligar na terra terá sido ligado nos céus; e o que você desligar na terra terá sido desligado nos céus.
20 Jisas katɨp mɨt disaipel kewɨrnak kekteni ap te enwepyapɨrek entɨp mɨt han hɨrak Krais, Mɨtɨk kerek God keriuwetek kan kɨkaap mɨt ne tɨ.
20 Então Jesus ordenou aos discípulos que não dissessem a ninguém que ele era o Cristo.
21 Me wɨ im ere maain Jisas katɨp mɨt disaipel nɨrak hɨrak kakno wit Jerusalem, te mɨt iuwe ninɨn naanmɨpre mɨt netike mɨt iuwe ne pris, mɨt nertei hɨm me Moses nanrekyɨwek enum yɨnk kɨrak kakɨkek hɨr nankɨp kaki. Hɨrak kaki kakwaai ere wɨ wikak, te hɨrak pɨke kakɨkrit.
21 Desde esse tempo, Jesus começou a mostrar aos seus discípulos que era necessário que ele fosse para Jerusalém, sofresse muitas coisas nas mãos dos anciãos, dos principais sacerdotes e dos escribas, fosse morto e, no terceiro dia, ressuscitasse.
22 Hɨrak ketpor epei au, Pita keithis Jisas keiyɨk ken pɨn eik te hɨrak kenerek kentar hɨrak katɨp hɨrak kaki. Hɨrak ketpɨwek, “Ti kaiu Iuwe kerekek taau. Menmen ti hetpim hi hanhan God ap te kakwisɨm mamnen taau.”
22 Então Pedro, chamando-o à parte, começou a repreendê-lo, dizendo: — Que Deus não permita, Senhor! Isso de modo nenhum irá lhe acontecer.
23 Jisas keweikɨn katɨp Pita, “Seten ti eno sip kai enopɨn. Ti hanhan hari han kai enuk. Ti ap han kitet menmen mar ke God han kitetim au. Ti han kitet menmen mar kerek mɨt keriyen han kitetim.”
23 Mas Jesus, voltando-se, disse a Pedro:
24 Hɨrak ketpɨwek epei au, Jisas katɨp mɨt disaipel nɨrak, “Mɨt kerek hanhan nisɨsa, hɨr enwenɨn han kɨr me menmen hɨr hanhanem, te hɨr ap nɨnapen te nani nanɨr maain hi hahi entar nu tentarakɨt.
24 Então Jesus disse aos seus discípulos:
25 Mɨt kerek hanhan nani au, nanu werek, maain mɨt in hɨmɨn kɨr kakɨwaank. Te mɨt kerek nisɨsa ap nɨnaain mɨt nanɨnɨp nani nanɨnterik, te maain hɨmɨn kɨr kaku werek.
25 Pois quem quiser salvar a sua vida a perderá; e quem perder a vida por minha causa, esse a achará.
26 Mɨtɨk hak ketenen menmen yapɨrwe kerek aku tɨ ik ek te hɨrak ap kises God au, maain hɨrak kaki te hɨmɨn kɨrak kakɨwaank. Te menmen yapɨrwe kerek nɨpaa hɨrak ketenenim mau tɨ ik mamkepik te God kaktɨp hɨrak yaaik mamɨrkeik a? Taau! Te hɨrak kakɨt mekam keiyɨm kakɨkaap hɨmɨn kɨrak kaku werek kakɨt wit ke God a? Taauye!
26 De que adiantará uma pessoa ganhar o mundo inteiro e perder a sua alma? Ou que dará uma pessoa em troca de sua alma?
27 Maain hi Mɨtɨk Iuwe ke wit ke Mɨtɨk Iuwe, hi pɨke anen ariuwe menmen iuwe me Haai kai merhɨhe mɨre si. Te mɨt ensel nɨrak nanɨnen nantikewa me wɨ hi pɨke anen. Me wɨ im hi arɨak mɨt miyapɨr ne tɨ ik ek menmen yaaim o menmen enum mampar kerek nɨpaa nau tɨ ik ek hɨr nɨrɨakem.
27 Porque o Filho do Homem há de vir na glória de seu Pai, com os seus anjos, e então retribuirá a cada um conforme as suas obras.
28 Hi hetpi werek. Mɨt han kerek neperp in en ap epei naa te hɨr ninɨn nanɨr hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe, hi anen ariuwe menmen mai Iuwe te hi ehinɨn naanmamre mɨt.”
28 Em verdade lhes digo que, dos que aqui se encontram, existem alguns que não passarão pela morte até que vejam o Filho do Homem vir no seu Reino.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.