Mateus 13
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH
1 Me wɨ im keremem, Jisas kɨnaaiwɨr wɨnak ketpaan ken wit eik ken kau menep wan eik.
1 Naquele mesmo dia Jesus saiu de casa, foi para a beira do lago da Galileia, sentou-se ali e começou a ensinar.
2 Hɨrak kau en, mɨt miyapɨr yapɨrwe nererik menep menep nersɨs Jisas. Te hɨrak kɨniu ken kekre bot kau en, hɨr mɨt miyapɨr nerp tenhaan nau pɨn eik.
2 A multidão que se ajuntou em volta dele era tão grande, que ele entrou num barco e sentou-se; e o povo ficou em pé na praia.
3 Jisas ketpor menmen yapɨrwe me tok piksa mar im. Hɨrak katɨp: “Mɨtɨk hak ken kamɨr nu nɨkim mekre ni mɨrak.
3 Jesus usou parábolas para ensinar muitas coisas. Ele disse:
4 Te mɨtɨk kewɨrem mau ni, nɨkim ham menke mɨwaai yayiwe kerek wit yaain te hore man maam.
4 Quando estava espalhando as sementes, algumas caíram na beira do caminho, e os passarinhos comeram tudo.
5 Yehes ham menke mentar nan kerek ap tɨ mei iuwe menterim em, te hɨram mewo wasenum mentar tɨ kike kentar nan.
5 Outra parte das sementes caiu num lugar onde havia muitas pedras e pouca terra. As sementes brotaram logo porque a terra não era funda.
6 Wepni kan kɨr kenterim te hɨram ap mewɨr nekenik men tɨ eik au. Hɨram me weiwei te maa meit.
6 Mas, quando o sol apareceu, queimou as plantas, e elas secaram porque não tinham raízes.
7 Nɨkim ham menke mɨwaai waai kerek tɨktɨk mewim em, te waai keremem tɨktɨk mewim em mɨniu mɨwapɨn em. Te hɨram mewo werek werek ap mari au.
7 Outras sementes caíram no meio de espinhos, que cresceram e sufocaram as plantas.
8 Nɨkim ham menke mɨwaai tɨ yaaik nɨpaa mɨtɨk kewenek te hɨram mewo mari yaaim. Ham mari 100, ham mari 60, ham mari 30.
8 Mas as sementes que caíram em terra boa produziram na base de cem, de sessenta e de trinta grãos por um.
9 Mɨt miyapɨr kerek nemtau hɨm mai hɨr han ekitetim werek werek!”
9 E Jesus terminou, dizendo:
10 Hɨrak ketpor epei au, mɨt disaipel nan nitehi Jisas, “Ti henmak ti hetpor hɨm tok piksa?”
10 Então os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Por que é que o senhor usa
11 Jisas ketpor, “God epei keteikni menmen hɨrak kakrɨakem te kakinɨn naanmɨpre yi mɨt. Hɨrak keteikni yarkeik te yi eire nɨkerek nɨrak yi eiyisesik. Te mɨt in en au.
11 Jesus respondeu:
12 Mɨt han kerek netenen menmen ham me God, hɨrak kakwetɨr meiyam yapɨrwe te hɨr nantɨwem yapɨrwe. Te mɨt han kerek ap netenen menmen iuwe nɨnapen hɨm mɨrak, menmen kike hɨr epei netenenim mamɨwaank mamɨt.
12 Pois quem tem receberá mais, para que tenha mais ainda. Mas quem não tem, até o pouco que tem lhe será tirado.
13 Hi hetpor menmen meriuwe tok piksa hentar hɨr nɨr menmen te hɨr ap nertei menmen. Hɨr nɨkɨp memtau, te hɨr ap nertei menmen hi hetpim werek werek au.
13 É por isso que eu uso parábolas para falar com essas pessoas. Porque elas olham e não enxergam; escutam e não ouvem, nem entendem.
14 Hɨm ham nɨpaa mɨtɨk profet Aisaia ketpim hɨrak kewisɨm mau tɨwei hɨram epei man mentar menmen mɨt miyapɨr in hɨr nɨrɨakem. Hɨram matɨp:
14 E assim acontece com essas pessoas o que disse o
15 Hɨr nanɨrem werek werek au nentar han ke mɨt miyapɨr in en epei au ketaritari, hɨr nemesɨs nɨkɨp mɨr epei au nɨnapen nanɨmtau hɨm. Te hɨr nɨnapɨpɨ nanamɨr kɨr ap nɨr menmen hi hɨrɨakem. Hɨr ap nɨrɨak menmen im te hɨr nanɨr menmen hi hɨrɨakem nemtau menmen mai werek werek, han kɨr enisɨsa te hi akepi hɨr enɨre yaain.’
15 Pois a mente deste povo está fechada:
16 “Te yi han yaaik eiyu. Nanamɨr ki epei kɨr menmen werek werek. Nɨkɨp mi epei memtau menmen werek werek.
16 Jesus continuou, dizendo:
17 Hi hetpi menmen werek werek. Mɨt profet yapɨrwe netike mɨt yaain nɨpaa hanhan nanɨr menmen yi epei yɨra hi hɨrɨakem, te hɨr ap nɨrem au. Hɨr hanhan nanɨmtau menmen yi epei yemtau hi hetpim te hɨr ap nemtewem. Au, hɨr epei naa.
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: muitos profetas e muitas outras pessoas do povo de Deus gostariam de ver o que vocês estão vendo, mas não puderam; e gostariam de ouvir o que vocês estão ouvindo, mas não ouviram.
18 “Yi eiyɨmtau hɨr o as me tok piksa me mɨtɨk kewɨr rais nɨkim mɨram mau ni.
18 — Então escutem e aprendam o que a
19 Mɨt yapɨrwe nemtau hɨm me God kakinɨn naanmɨpre mɨt te hɨr ap nerteiyem werek werek au, hɨr nɨre nɨkim mɨwaai yayiwe. Maain Seten kaknen kakɨkre han kɨr kakpɨr hɨm kerek epei God kewisɨm mekrerek.
19 As pessoas que ouvem a mensagem do vem e tira o que foi semeado no coração delas.
20 Nɨkim ham mɨnatɨn mɨwaai tɨ kike mentar nan, im em hɨram mɨre mɨt han wasenum nemtewem han yaaik neriuwerem.
20 As sementes que foram semeadas onde havia muitas pedras são as pessoas que ouvem a mensagem e a aceitam logo com alegria,
21 Te hɨr nɨre nɨkim keremem ap mine nekenik men tɨ eik au te mamu kike. Maain hɨram pɨke mami. Mar im em te mɨt neiyan nemtau hɨm me God nisesim. Maain kike mɨt han neneri nerekyor enum nentar hɨr nisesim, te hɨr wasenum neweikɨn sip newetɨwem.
21 mas duram pouco porque não têm raiz. E, quando por causa da mensagem chegam os sofrimentos e as perseguições, elas logo abandonam a sua fé.
22 Nɨkim ham menke mekre waai kerek enum tɨktɨk mewim em, hɨram mɨre mɨt nemtau hɨm im te menmen enum me tɨ ik ek metike pewek hɨr hanhanem hɨram minɨn hɨm me God. Mɨt nar ik ek ap te nanrɨak menmen yaaim nanises God werek werek au.
22 Outras pessoas são parecidas com as sementes que foram semeadas no meio dos espinhos. Elas ouvem a mensagem, mas as preocupações deste mundo e a ilusão das riquezas sufocam a mensagem, e essas pessoas não produzem frutos.
23 Nɨkim menke mekre tɨ yaaik hɨram mar ke mɨt nertei hɨm me God nemi mekre han kɨr. Te hɨram mine wit mari yehes yapɨrwe, ham mar 100, ham mar 60, ham mar 30, te hɨr nɨrɨak menmen yaaim yapɨrwe.”
23 E as sementes que foram semeadas em terra boa são aquelas pessoas que ouvem, e entendem a mensagem, e produzem uma grande colheita: umas, cem; outras, sessenta; e ainda outras, trinta vezes mais do que foi semeado.
24 Jisas ketpor hɨm tok piksa ham. Hɨrak katɨp: “Menmen God kɨrɨakem hɨram mɨre mɨtɨk hak kewɨr wit nɨkim mitet ni mɨrak.
24 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
25 Maain wɨtaan mɨt miyapɨr nɨwaai, mɨtɨk enuk kɨrak kepan kan kewɨr yenkis yehes mɨram enum mitet ni kerek hɨrak epei kewɨr wit nɨkim mewi en, te hɨrak ken.
25 Certa noite, quando todos estavam dormindo, veio um inimigo, semeou no meio do trigo uma erva ruim, chamada joio, e depois foi embora.
26 Maain wit kerek hɨr epei newɨrem em mau ni eim mɨre iuwe mamine nɨkim, te hɨr nɨr yenkis enum keremem metikerem.
26 Quando as plantas cresceram, e se formaram as espigas, o joio apareceu.
27 Mɨt nɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe hɨr nen netpɨwek nar ik: ‘Mɨtɨk iuwe ti nepei hamɨr wit yehes mekre ni mit im e. Ti hamɨr menmen yaaim te menmen im enum meke nein man te hɨram mewo in?’
27 Aí os empregados do dono das terras chegaram e disseram: “Patrão, o senhor semeou sementes boas nas suas terras. De onde será que veio este joio?”
28 Hɨrak kewenhi ketpor, ‘Mɨtɨk hak enuk kepan kan kamɨr menmen enum mekre nɨmɨn me menmen yaaim.’ Hɨr nitɨwekhi, ‘Ti hanhan haiu emno emketetim?’
28 — “Foi algum inimigo que fez isso!”, respondeu ele.
29 Te hɨrak keweni ketpor, ‘Hi hɨnaain yi eiketetim emnopɨn. Yi yaiket menmen yaaim mamtikerem. Au emɨt!
29 — “Não”, respondeu ele, “porque, quando vocês forem tirar o joio, poderão arrancar também o trigo.
30 Yi eiwisɨm emu ere maain hɨram emi. Te hi etɨp mɨt kerek nanremir nanɨr ik: ‘Yi eiyinɨn eiremir menmen enum eisenkekim emriuwe waai. Maain haiu mamɨsiyem. Yi eiremir menmen enum epei au, te yi eino eiremir nɨkim yaaim eiwisɨm emɨkre wɨnak kai.’”
30 Deixem o trigo e o joio crescerem juntos até o tempo da colheita. Então eu direi aos trabalhadores que vão fazer a colheita: ‘Arranquem primeiro o joio e amarrem em feixes para ser queimado. Depois colham o trigo e ponham no meu depósito.’ ”
31 Jisas ketpor hɨm tok piksa hɨrak katɨp, “Menmen God kɨrɨakem hɨram mɨre nu mastet nɨkim mɨram. Mɨtɨk hak ketɨwem kamɨr mau ni mɨrak.
31 Jesus contou outra parábola . Ele disse ao povo:
32 Nu mastet nɨkim hɨram ap iuwe mar ke nɨkim me menmen ham em. Au, hɨram kike enum. Te maain hɨram mau ni mamniu mamre iuwe maminɨn menmen kerek mau ni em, hɨram mamre nu te hore mamnen mamwis yaank mamu heneik mɨram. Mar im mɨt in kerek nises hɨm mai hɨr nɨre niutɨp niutɨp. Te maain hɨr nanɨre yapɨrwe.”
32 Ela é a menor de todas as sementes; mas, quando cresce, torna-se a maior de todas as plantas. Ela até chega a ser uma árvore, de modo que os passarinhos vêm e fazem ninhos nos seus ramos.
33 Jisas pɨke ketpor hɨm ham. Hɨrak katɨp, “Menmen God kɨrɨakem hɨram mɨre yis mɨte weiyɨm wen wenipem metike flaua weweiknenim mekre sar mau hɨm ere hɨram nap mɨnanem mɨniu wɨsenum.”
33 Jesus contou mais esta parábola para o povo:
34 Jisas katɨp mɨt miyapɨr menmen yapɨrwe keriuwe hɨm mɨre tok piksa. Hɨrak ap ketpor hɨm meiyam au. Hɨrak ketpor tok piksa keremem.
34 Jesus usava parábolas para dizer tudo isso ao povo. Ele não dizia nada a eles sem ser por meio de parábolas.
35 Hɨrak katɨp kar ik te menmen nɨpaa mɨtɨk profet ketpim kewisɨm mau tɨwei, hɨram mamnen mamɨr ke nɨpaa hɨrak ketpim. Hɨm im hɨram matɨp,
35 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito: “Usarei parábolas quando falar com esse povo e explicarei coisas desconhecidas desde a criação do mundo.”
36 Jisas katɨp mɨt miyapɨr menmen epei au, hɨrak kɨnaaiwɨr mɨt miyapɨr hɨrak kɨnɨk ken wɨnak. Hɨrak kɨnɨk ken wɨnak, mɨt nɨrak disaipel nan nitɨwekhi, “Ti etpei werek menmen me yehes enum mekre ni.”
36 Então Jesus deixou a multidão e voltou para casa. Os discípulos chegaram perto dele e perguntaram: — Conte para nós o que quer dizer a
37 Jisas kewenhi ketpor, “Mɨtɨk kerek kamɨr yehes yaaim mekre ni hɨrak hi kerekek. Mɨtɨk Iuwe God keriuweta hi han tɨ ik.
37 Jesus respondeu:
38 Ni eim hɨram tɨ ik ek. Yehes yaaim hɨram mɨre mɨt miyapɨr nises hɨm me God. Yehes enum hɨram mɨre mɨt miyapɨr nises hɨm me Seten.
38 O terreno é o mundo. As sementes boas são as pessoas que pertencem ao .
39 Mɨtɨk enuk kepan kerek kamɨr yehes enum hɨrak Seten. Wɨ mɨt hɨr nan newen yehes hɨram mɨre wɨ God skelim mɨt. Mɨt kerek nen newen yehes hɨr ensel.
39 O inimigo que semeia o joio é o próprio Diabo. A colheita é o fim dos tempos, e os que fazem a colheita são os anjos.
40 Mamɨr ke mɨt neit yehes enum nesenkekim neiyɨm nan newɨrem mekre si, te maain wɨ menmen mamnen mamɨr im God skelim yi mɨt.
40 Assim como o joio é ajuntado e jogado no fogo, assim também será no fim dos tempos.
41 Te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi asiuwe mɨt ensel nai nanɨno nanrer wit wit me tɨ kerek hi naanmampre mɨt miyapɨr hɨr nanɨnke menmen enum mari han ke mɨt en. Hɨr nanɨnke menmen enum metike mɨt han kerek nɨrɨak menmen enum. Te hi enkerem emnopɨn emkeipɨn wit kerek Mɨtɨk Iuwe naanmɨprewem.
41 O Filho do Homem mandará os seus anjos, e eles ajuntarão e tirarão do seu Reino todos os que fazem com que os outros pequem e também todos os que praticam o mal.
42 Te hɨr nanwɨr mɨt miyapɨr enun nanɨno nanɨkre si kerek hɨr nanɨnepɨp nanɨneknen yehes mɨr.
42 Depois os anjos jogarão essas pessoas na fornalha de fogo, onde vão chorar e ranger os dentes de desespero.
43 Me wɨ im mɨt miyapɨr kerek yaain en nanu wit yaaik God kakwetɨr menmen mɨrak iuwe kakɨkepi te hɨr nanɨr nanre wepni nanɨt wit kɨrak. Mɨt neimɨn nemtau hɨm mai hɨr han ekitetim!
43 Então o povo de Deus brilhará como o sol no Reino do seu Pai. Se vocês têm ouvidos para ouvir, então ouçam.
44 “Menmen me God hɨram yaaim mɨre okis pewek mekrerem mɨt nɨpaa hɨr mɨt nɨsawɨnem mekre ni ham. Maain mɨtɨk hak kiutɨp kɨnapɨnem, hɨrak pɨke kɨsawɨnem mekre hei, hɨrak han yaaik, te hɨrak ken keit menmen mɨrak yapɨrwe keiyɨm ken kesiuwerem men mɨt, hɨrak keit nan mererim, hɨrak keiyɨm ken kewɨrem keiyɨm katɨn ni keremem.
44 — O
45 “Menmen me God hɨram yaaim mɨre mɨtɨk hak kerek kɨnkatɨn pewek wɨnak hɨrak kɨnkatɨn kerek yaaim yaaim em, keiyɨm ken kesiuwerem men mɨt te kakɨt moni mamrerim.
45 — O
46 Hɨrak kɨr pewek wɨnak kerek yaaik ek, te hɨrak ken kesiuwe menmen mɨrak keiyɨm ken kesiuwerem men mɨt, hɨrak keit moni mererim, hɨrak keiyɨm ken kewɨrem keit wɨnak yaaik kerekek.
46 Quando encontra uma pérola que é mesmo de grande valor, ele vai, vende tudo o que tem e compra a pérola.
47 “Menmen God kɨrɨakem hɨram mɨre hepin mɨt hɨr newɨrem mekre wan neiyɨm nanri saauk metike menmen ham yapɨrwe.
47 — O
48 Hepin kenempet keriuwerem, te hɨr neriyaam man mɨwaai pɨn eik. Te hɨr nau nekorɨrem newis saauk yaaim em mekre tɨkenup ham, enum em hɨr newɨrem men.
48 E, quando está cheia, os pescadores a arrastam para a praia e sentam para separar os peixes: os que prestam são postos dentro dos cestos, e os que não prestam são jogados fora.
49 Me wɨ kerek maain God skelim mɨt ne tɨ ik ek, hɨram mampar ik. Mɨt ensel ne God nanɨnen nanɨnke mɨt enun kerek nises menmen enum me nɨmɨn me mɨt yaain nises menmen yaaim.
49 No fim dos tempos também será assim: os anjos sairão, e separarão as pessoas más das boas,
50 Te hɨr nanwɨri nanɨno nanɨkre si iuwe. Me si im em hɨr nanɨnepɨp nankɨt nanɨneknen yehes mɨr naneitaiyen.”
50 e jogarão as pessoas más na fornalha de fogo. E ali elas vão chorar e ranger os dentes de desespero.
51 Te Jisas kitorhi, “Yi yertei hɨm yapɨrwe hi epei hetpiyem?” Hɨr newenhi natɨp Jisas, “Kai Iuwe, haiu merteiyem.”
51 Então Jesus perguntou aos discípulos: — Sim! — responderam eles.
52 Te Jisas ketpor, “Mar keremem te mɨt skraip kerek nertei hɨm me Moses natɨp mɨt em, hɨr epei nertei hɨm hi hewepyapɨrem, hɨr nɨre mɨtɨk haai ke wɨnak iuwe. Hɨrak ken kɨnɨk wɨnak kɨrak kekin menmen yaaim petep metike menmen enum tokim keiyɨm kan kɨkaap mɨt kewetɨrem. Hɨr newepyapɨr hɨm me God nɨpaa hɨrak katɨp mɨt profet em metike hɨm mai yaaim.”
52 Jesus disse:
53 Jisas katɨp hɨm tok piksa im epei au, hɨrak kɨnaaiwɨr wit ik ken.
53 Quando Jesus acabou de contar essas parábolas , saiu dali
54 Hɨrak pɨke ken wit kɨrak eik ken katɨp mɨt hɨm me God kekre wɨnak kerek hɨr nererik nekine hɨm me Moses neitai en. Hɨrak ketpor werek te hɨr nekrit nehɨnhɨn natɨp, “Keimɨn ketpɨwek hɨm yaaim hɨrak ketpeiyem? Keimɨn kekepik te hɨrak kɨrɨak menmen yaaim kɨkaap mɨt keriuwerem kepɨr herwe kɨrɨak mɨt kerek nɨnap hɨr nɨre yaain? Hɨrak mɨtɨk weinɨk kar ke haiu mɨt in.
54 e voltou para a cidade de Nazaré, onde ele tinha morado. Ele ensinava na sinagoga , e os que o ouviam ficavam admirados e perguntavam: — De onde vêm a sabedoria dele e o poder que ele tem para fazer milagres?
55 Mɨtɨk ik ek nɨkan ke mɨtɨk kerek kime wɨnak kerekek. Maria hɨre miye pɨrak kerepep. Jems ketike Josep, Saimon Judas hɨr kikrek nɨrak keriyen.
55 Por acaso ele não é o filho do carpinteiro? A sua mãe não é Maria? Ele não é irmão de Tiago, José, Simão e Judas?
56 Yenterer nɨrak hɨr nau netikewai. Menmen yapɨrwe im em hɨrak ketɨwem meke nein man?”
56 Todas as suas irmãs não moram aqui? De onde é que ele consegue tudo isso?
57 Hɨr natɨp narik te han kɨr enuk neriuwerek hɨr neweikɨn sip newetɨwek nentar hɨr ap nertei karkeik te hɨrak kɨrɨak menmen im yaaim. (Hɨr han kitet hɨrak mɨtɨk kerekek. Mɨtɨk Iuwe au.) Te Jisas ketpor, “Mɨt profet niuk mɨr iuwe mau merer wit wit, te mɨt neit wit kɨrak netike mɨt ne weiwɨk mɨrak, hɨr ap han kitet hɨrak iuwe au.”
57 Por isso ficaram desiludidos com ele. Mas Jesus disse:
58 Hɨrak ap kɨrɨak menmen yapɨrwe kɨkaap mɨt his hɨt enum metike menmen ham keit wit eik ek kentar hɨr ap han kitet hɨrak mɨtɨk kerek God keriuwetek kan au.
58 Jesus não pôde fazer muitos milagres ali porque eles não tinham fé.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.