Marcos 7
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Mɨt han ne Farisi kerek ninɨn nises hɨm me Moses, hɨr netike mɨt han kerek ninɨn nertei hɨm me Moses natɨp mɨt miyapɨr em, hɨr nɨnaaiwɨr wit Jerusalem nen nererik neit wit eik nanɨr Jisas.
1 Os fariseus e alguns escribas, vindos de Jerusalém, reuniram-se em volta de Jesus.
2 Hɨr nɨr mɨt disaipel han kerek nises hɨm me Jisas hɨr nɨpaam menmen te hɨr ninɨn nekemyet his mɨr au.
2 Eles viram que alguns dos discípulos de Jesus comiam pão com as mãos impuras, isto é, sem lavar.
3 (Mɨt miyapɨr ne Isrel hɨr niutɨp niutɨp nises hɨm me maamrer te mɨt ne Farisi hɨr nisesim iuwe. Hɨr nekemyet his au, te hɨr nanɨm menmen au.
3 Porque os fariseus e todos os judeus, observando a tradição dos anciãos, não comem sem lavar cuidadosamente as mãos.
4 Hɨr nanɨno wit nanɨt menmen mɨt nesiuwerem meit maket, hɨr nantɨwem pɨke nanɨnen wit eik hɨr ninɨn nanmɨr au, te hɨr nanɨm menmen au. Hɨr nises hɨm meiyam me maamrer mar im. Hɨr nekemyet wa hesnu, mɨn me toni, wenkepye, sar metike mɨn me ain. Au, hɨr ap te nanɨm menmen taau!)
4 Quando voltam da praça, não comem sem se lavar. E há muitas outras coisas que receberam para observar, como a lavagem de copos, jarros e vasos de metal e camas.
5 Hɨr mɨt ne Farisi netike mɨt kerek ninɨn nertei hɨm me Moses natɨp mɨt miyapɨr em, hɨr nitehi Jisas nar ik: “Nenmak mɨt hɨr nises hɨm mit, te hɨr ap nises hɨm me maamrer? Hɨr naam menmen neriuwe his enum hapɨk mewim.”
5 Os fariseus e os escribas perguntaram a Jesus: — Por que os seus discípulos não vivem conforme a tradição dos anciãos, mas comem com as mãos impuras?
6 Jisas ketpor kar ik: “Nɨpaa Aisaia hɨrak katɨp hɨm me yi mɨt kerek yewenɨn hɨm. Hɨrak kewis hɨm mau tɨwei mar im:
6 Jesus respondeu:
7 Hɨr nitehɨr newen ninɨp nine henye newenɨpi niuk mai weinɨm. Hɨr natɨp mɨt miyapɨr hɨm mɨr hɨram mar ke hɨm me God.’
7 E em vão me adoram,
8 “Yi yeweikɨn sip yewet hɨm me God, te yi yises hɨm weinɨm mɨt keriyen hɨr netpiyem.”
8 — Rejeitando o mandamento de Deus, vocês guardam a tradição humana.
9 Hɨrak wen ketpor, “Yi yertei werek werek eiweikɨn sip eiwet hɨm me God te yi eiyises hɨm mi.
9 E disse-lhes ainda:
10 Nɨpaa Moses kewis hɨm mau tɨwei katɨp kar ik: ‘Yi naanmampre miye haai ni eiwenɨpi niuk mɨr eikepi, maain yi naanmampri. Neimɨn hɨr nene miye haai nɨr nanre newɨrpaan newepik, hɨr mɨt han nanɨnɨp nani nanɨt.’
10 Pois Moisés disse: “Honre o seu pai e a sua mãe.” E: “Quem maldisser o seu pai ou a sua mãe seja punido de morte.”
11 Te yi mɨt yatɨp mɨtɨk hak kaktɨp miye haai nɨrak menmen hɨrak maain kakwetɨrem kakɨkepi, te hɨrak kehimɨtanem kakwet God em,
11 Vocês, porém, dizem que, se alguém disser ao seu pai ou à sua mãe: “A ajuda que você poderia receber de mim é Corbã, isto é, oferta ao Senhor”,
12 te maain yi yeriuwesɨsek hɨrak ap kakwet miye haai em kakɨkepi kakriuwerem au.
12 então vocês o dispensam de fazer qualquer coisa em favor do seu pai ou da sua mãe,
13 Mar im yi yewenɨn hɨm me God yeriuwe menmen maamrer netpiyem yi yisesim yatɨp mɨt em. Yi mɨt yɨrɨak menmen yapɨrwe enum mar im.”
13 invalidando a palavra de Deus por meio da tradição que vocês mesmos passam de pai para filho. E fazem muitas outras coisas semelhantes.
14 Jisas pɨke kenɨne mɨt miyapɨr yapɨrwe hɨrak ketpor kar ik: “Yi mɨt miyapɨr yapɨrwe, yi nɨkɨp emnep eiyɨmtau hɨm mai, yi han ekitetim!
14 E, convocando outra vez a multidão, Jesus disse:
15 Menmen mɨt nanɨm mamno tu kɨr hɨram ap menip God kaktɨp mɨt hɨr enun au. Menmen mekre han ke mɨt hɨram meweikɨn han kɨr hɨram menip God hɨrak kaktɨp mɨt hɨr enun.
15 Não existe nada fora da pessoa que, entrando nela, possa contaminá-la; mas o que sai da pessoa é o que a contamina.
16 Neimɨn hɨr enɨrtei hɨr nanɨmtewem.”
16 [Se alguém tem ouvidos para ouvir, ouça.]
17 Maain hɨrak epei kɨnaaiwɨr mɨt hɨrak ken wɨnak ken nɨmɨn ein, mɨt nɨrak nises hɨm mɨrak hɨr nitɨwekhi me hɨm nɨpaa hɨrak ketpim.
17 Quando entrou em casa, deixando a multidão, os seus discípulos o interrogaram a respeito da parábola.
18 Hɨrak kenemyor naan ketpor kar ik: “Yi wen yepɨtariyem yar ke mɨt ein a? Yi yepɨtari menmen hɨram mamno hɨm ke mɨt hɨram menip God hɨrak kaktɨp mɨt hɨr enun taauye!
18 Jesus lhes disse:
19 Menmen hɨram mamno mamɨke tu kerekek maain mɨt hɨr nanɨno nanɨnerem mamno mune ne heim.” (Me hɨm im Jisas katɨp hɨrak keteiknai menmen yapɨrwe me tɨ hɨram yaaim te haiu mamɨm.)
19 porque não entra no coração dela, mas no estômago, e depois é eliminado? E, assim, Jesus considerou puros todos os alimentos.
20 Hɨrak wen katɨp, “Menmen enum mekre han ke mɨt hɨram menip God kaktɨp hɨr enun.
20 E dizia:
21 Menmen mekre han ke mɨt meit nɨmɨn hɨram menipi hɨr han kitet enum, hɨr nisesan nɨrɨran, hɨr nekintɨp menmen o hɨr nenep mɨt nani.
21 Porque de dentro, do coração das pessoas, é que procedem os maus pensamentos, as imoralidades sexuais, os furtos, os homicídios,
22 Hɨr nari miyapɨr ne mɨt han his newenem nɨwaai netikeri, hɨr hemkre menepam enum nanɨt menmen, hɨr nɨrɨak menmen enum meit wit wit heriyai heriyai, hɨr newenɨn hɨm, hɨr nenke perke enum o paan tokik nekitet naan, hɨr han enuk neriuwe mɨt hɨr ninɨni neit menmen yapɨrwe, hɨr netpi nisesi, hɨr han kitet hɨr iuwe ninɨn mɨt han. Menmen im metike menmen ham enum.
22 os adultérios, a avareza, as maldades, o engano, a libertinagem, a inveja, a blasfêmia, o orgulho, a falta de juízo.
23 Menmen im yapɨrwe meit nɨmɨn mekre han man hɨram menip God hɨrak kaktɨp mɨt hɨr enun.”
23 Todos estes males vêm de dentro e contaminam a pessoa.
24 Maain Jisas hɨrak kekrit kɨnaaiwɨr wit ik, hɨrak kepno ken hɨn me wit Taia. Hɨrak ken kiun ein, hɨrak ken kepu wɨnak hak kɨnapen hɨr mɨt en nertei hɨrak kepu wɨnak eik, te hɨr nemtewek.
24 Levantando-se Jesus, saiu dali e foi para as terras de Tiro e Sidom. Tendo entrado numa casa, não queria que ninguém soubesse onde ele estava. No entanto, não pôde ocultar-se,
25 In ek, mɨte hap nɨki pɨre herwe enuk kersɨsep, hɨre wemtau mɨt natɨpan me Jisas. Te hɨre wen wenke wɨwaai tɨ menep hɨt me Jisas.
25 porque uma mulher, cuja filhinha estava possuída de espírito imundo, logo ouviu falar a respeito de Jesus. Ela veio e se ajoelhou aos pés dele.
26 Mɨte ip hɨre pe Isrel au. Hɨre miye pɨre wina (o winiye) weit provins Sairo Finisia. Hɨre witehi Jisas hɨrak kakɨpɨr herwe kaknopɨn kakɨkeipɨn nɨki pɨre.
26 Essa mulher era estrangeira, de origem siro-fenícia, e pedia a Jesus que expulsasse o demônio da sua filha.
27 Te Jisas katɨp hɨrak kakinɨn kakɨkaap mɨt ne Isrel, te hɨrak ketpɨwe tok piksa kar ik: “Nɨkerek hɨr eninɨn enɨm menmen. Hɨram enum te haiu mɨt mamkin menmen me nɨkerek mamwɨrem mamno mamwet nepere rem.”
27 Mas Jesus lhe disse:
28 Te hɨre wetpɨwek, “Ti atɨp werek Mɨtɨk Iuwe, te nepere mekorɨr menmen me nɨkerek mɨnatɨn mɨwaai tɨ.”
28 A mulher respondeu a ele: — Senhor, os cachorrinhos, debaixo da mesa, comem das migalhas das crianças.
29 Hɨrak ketpɨwe, “Ti atɨp werek ik, te ti pɨke eno witeik. Hɨrak herwe epei kenke kenpɨn kɨnaaiwɨr nɨki pit.”
29 Então Jesus disse à mulher:
30 Hɨre pɨke wen witeik, hɨre wɨr nɨki pɨre wɨwaai yeno, hɨre wertei herwe epei kenke kenpɨn kekeipnɨwe.
30 Quando a mulher voltou para casa, achou a menina sobre a cama, pois o demônio tinha saído dela.
31 Maain Jisas kɨnaaiwɨr wit ke Taia keit ein, hɨrak ken kewep nɨmɨn ke wit Saidon hɨrak ken menep hɨn me wit hiswiyen (10) hɨrak ken ere kiun wan ke provins Galili.
31 De novo, Jesus se retirou das terras de Tiro e foi por Sidom até o mar da Galileia, através do território de Decápolis.
32 Mɨt han neit mɨtɨk hak neiyɨk nen neteikɨn Jisas ek. Mɨtɨk ik hɨrak nɨkɨp toenum katɨp werek au. Teruk enuk kemerhin (o kemarkɨk). Hɨr natɨp Jisas hɨm iuwe, te hɨrak kakwis his mamɨnterik kakɨkepik.
32 Então lhe trouxeram um surdo e gago e lhe suplicaram que impusesse as mãos sobre ele.
33 Hɨrak Jisas ketɨwekhis keriyaak keiyɨk ken ketikerek tekiyakɨt tɨnaaiwɨr mɨt yapɨrwe nererik neit ein. Te hɨrak kewis histuwak mɨrak mekre nɨkɨp mɨrak, hɨrak kenikɨn tɨmank men nin kɨrak.
33 Jesus, tirando-o da multidão, à parte, pôs os dedos nos ouvidos dele; depois, cuspindo, aplicou saliva na língua do homem.
34 Te hɨrak kɨkɨam naan men niu kekin han ketpɨwek kar ik: “Efata.” Haiu meweikɨn hɨm haiu matɨp, “Ti nɨkɨp mit emnep emtau menmen.”
34 Então, erguendo os olhos ao céu, suspirou e disse:
35 Hɨrak nɨkɨp mɨrak menep, teruk kerek kemerhin (o kemarkɨk) epei au, hɨrak katɨp werek werek.
35 E logo os ouvidos do homem se abriram, e o empecilho da língua se soltou, e ele falava sem dificuldade.
36 Hɨrak Jisas ketpor hɨm iuwe te hɨr enwepyapɨr menmen im emɨt! Hɨrak kehimɨtenorem katɨp hɨr ap enɨtpim au emɨt! Te hɨr newepyapɨrem iuwe nerer wit wit heriyai heryiyai.
36 Jesus lhes ordenou que não contassem isso a ninguém; porém, quanto mais recomendava, tanto mais eles o divulgavam.
37 Mɨt in han kekrit wɨsenum hɨr natɨp nar ik: “Hɨrak epei kɨrɨak menmen yapɨrwe yaaim. Hɨrak wen kɨrɨak mɨtɨk ik nɨpaa nɨkɨp to enum, hɨrak nɨkɨp menep kemtau hɨm.”
37 Ficavam muito admirados, dizendo: — Tudo ele tem feito muito bem; faz até os surdos ouvirem e os mudos falarem.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.