Lucas 3

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ACF

Sair da comparação
ACF Almeida Corrigida Fiel
1 Tito hiswiyen hispɨnak (15) epei men me Taibirias Sisa hɨrak kerekek naanmɨpre mɨt nau tɨ ik. Me wɨ im mɨtɨk iuwe Pontias Pailat naanmɨpre mɨt ne provins Judia, mɨtɨk iuwe King Herot naanmɨpre mɨt nau provins Galili. Nɨkik kɨrak Filip naanmɨpre mɨt nau provins wik niuk mɨrakɨt Ituria ketike Trakonaitas. Mɨtɨk iuwe Laisenias naanmɨpre Abilini.
1 E no ano quinze do império de Tibério César, sendo Pôncio Pilatos presidente da Judéia, e Herodes tetrarca da Galiléia, e seu irmão Filipe tetrarca da Ituréia e da província de Traconites, e Lisânias tetrarca de Abilene,
2 Mɨtɨk Anas ketike Kaiapas hɨrakɨt wik naanmɨpre mɨt pris han neit wɨnak iuwe ke God keit Jerusalem. Me wɨ im em Sekaraia nɨkan kɨrak Jon keit wit weinɨk mɨt ap newi. Me wɨ im God ketpɨwek kewetɨwek hɨm mɨrak.
2 Sendo Anás e Caifás sumos sacerdotes, veio no deserto a palavra de Deus a João, filho de Zacarias.
3 Epei au Jon ken kerer wit wit menep mani Jodan. Hɨrak kewepyapɨr hɨm katɨp mɨt enweikɨn sip enwet menmen enum te hɨrak kakɨkɨri nanriuwe tɨpar te God kakɨsak menmen enum mɨr mamno.
3 E percorreu toda a terra ao redor do Jordão, pregando o batismo de arrependimento, para o perdão dos pecados;
4 Menmen im epei man mar nɨpaa mɨtɨk Aisaia hɨrak kewepyapɨr hɨm me God hɨrak kewisɨm mau tɨwei hɨram matɨp mɨt neweikɨn sip newet menmen enum hɨram mɨre mɨt newep yayiwe. Hɨram matɨp mar ik:
4 Segundo o que está escrito no livro das palavras do profeta Isaías, que diz: Voz do que clama no deserto: Preparai o caminho do Senhor; Endireitai as suas veredas.
5 Yi eiwep tɨ mɨtɨt eiwɨr meri emwapɨn kerek kɨnatɨn keit ek ere ekɨrak. Yayiwe kerek keweikɨn yi eirɨakem ere ekɨrak te yayiwe kerek keweikɨn o hei mekrerek, yi eirɨakem ere emɨram.
5 Todo o vale se encherá, E se abaixará todo o monte e outeiro; E o que é tortuoso se endireitará, E os caminhos escabrosos se aplanarão;
6 Mɨt miyapɨr nerer wit wit nanɨr mɨtɨk kerek God kehimɨtanek hɨrak kakɨkaap haiu mɨt kaktaihis.’”
6 E toda a carne verá a salvação de Deus.
7 Hɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nan nɨr Jon te hɨrak kakɨkɨri. Hɨrak keneri ketpor, “Yi mɨt enun yɨre manpen o yenmik yi yewisesik. Keimɨn ketpi yi einen hi akɨri te yi eirɨr einopɨn eikeipɨn menmen enum God kakrɨakem maain mamnen a?
7 Dizia, pois, João à multidão que saía para ser batizada por ele: Raça de víboras, quem vos ensinou a fugir da ira que está para vir?
8 Yi eiyinɨn eirɨak menmen te hɨram mamteikɨn mɨt yi epei yeweikɨn sip yewet menmen enum nɨpaa yi yɨrɨakem. Te yi ap yaitɨpan yayɨr ik: ‘Haiu mɨt in hɨrak Ebraham hɨrak maam nɨpu kaiu, te haiu ap mamweikɨn sip mamwet menmen enum au. Haiu mɨre mɨt nɨrak, te maain God kaktaihis.’ Menmen im taau! Hi hetpi. God hɨrak kakweikɨn nan im kakrɨakem mamɨr ke nepenyerer ne Ebraham mamɨkrehɨri yi mɨt enun.
8 Produzi, pois, frutos dignos de arrependimento, e não comeceis a dizer em vós mesmos: Temos Abraão por pai; porque eu vos digo que até destas pedras pode Deus suscitar filhos a Abraão.
9 In ek hɨne ke yerepɨ epei kɨwaai menep nu nekenpɨ te God kakremir nu ham kerek ap mine nɨkim yaaim, nɨman mamwen te mɨt nɨrak hɨr nanwɨrem mamɨkre si. Yi mɨt in yi yɨre nu ap mine nɨkim au!”
9 E também já está posto o machado à raiz das árvores; toda a árvore, pois, que não dá bom fruto, corta-se e lança-se no fogo.
10 Hɨrak ketpor kar ik, mɨt yapɨrwe nitɨwekhi, “Te haiu mamrɨak mekam te mamteikɨn haiu meweikɨn sip mewet menmen enum?”
10 E a multidão o interrogava, dizendo: Que faremos, pois?
11 Jon hɨrak ketpor, “Keimɨn kerek naanmɨpre sak wik, hɨrak ektike keimɨn kerekek au, hɨrakɨt etwepim etwetakɨt. O keimɨn hɨrak ketenen menmen yapɨrwe ekwet keimɨn hɨrak menmen au rek.”
11 E, respondendo ele, disse-lhes: Quem tiver duas túnicas, reparta com o que não tem, e quem tiver alimentos, faça da mesma maneira.
12 Mɨt han kerek nari pewek me mɨt nanwet gavman em hɨr nan nɨr Jon te hɨrak kakɨri te hɨr nitɨwekhi, “Mɨtɨk tisa, haiu mamrɨak mekam?”
12 E chegaram também uns publicanos, para serem batizados, e disseram-lhe: Mestre, que devemos fazer?
13 Hɨrak ketpor, “Yi eiyɨt pewek empar kerek mɨt ne gavman epei netpim. Yi ap eiyinɨnem eiri meiyam au emɨt!”
13 E ele lhes disse: Não peçais mais do que o que vos está ordenado.
14 Mɨt ne Ami nitɨwekhi, “Haiu mamrɨak mekam?” Hɨrak ketpor, “Yi ap einep mɨt eiri menmen mɨr au emɨt! Yi ap eisiuwe hɨm weinɨm au emɨt! Yi han yaaik eiyu eiriuwe menmen mɨt iuwe newetiyem.”
14 E uns soldados o interrogaram também, dizendo: E nós que faremos? E ele lhes disse: A ninguém trateis mal nem defraudeis, e contentai-vos com o vosso soldo.
15 Mɨt miyapɨr yapɨrwe han kekrit, te hɨr mɨt nitehi nekre han kɨr nar ik: “Jon hɨrak Mɨtɨk Iuwe krais kerek God kehimɨtanek kaknen kakɨkaap mɨt o au?”
15 E, estando o povo em expectação, e pensando todos de João, em seus corações, se porventura seria o Cristo,
16 Te mɨtɨk Jon ketpor yapɨrwe, “Hi hɨkri heriuwe tɨpar kerem em. Te hɨrak mɨtɨk kerek wɨsenuk kinɨna maain kakɨkaru kaknen hɨrak yaaik kɨre Mɨtɨk Iuwe, hi au hɨre mɨtɨk weinɨk. Hi ap werek hɨrɨak menmen mɨrak kiutɨp taau. Maain hɨrak kaknen hɨrak kakwis God Hɨmɨn Yaaik kaku han ki kakre si hɨrak si tatɨm menmen enum mi ere yi yaain.
16 Respondeu João a todos, dizendo: Eu, na verdade, batizo-vos com água, mas eis que vem aquele que é mais poderoso do que eu, do qual não sou digno de desatar a correia das alparcas; esse vos batizará com o Espírito Santo e com fogo.
17 Hɨrak kɨre mɨtɨk keses rais mekre sar. Hɨrak kesesim epei au, hɨrak kaktenwewim hɨram haas mɨram mamnopɨn hɨrak kakɨt rais kakwisɨm mamɨkre wɨnak. Hɨrak kakwisɨm mamɨkre wɨnak, hɨrak kakripep haas kakwɨrem mamɨkre si hɨram mamɨrhɨhe ap te mami au.”
17 Ele tem a pá na sua mão; e limpará a sua eira, e ajuntará o trigo no seu celeiro, mas queimará a palha com fogo que nunca se apaga.
18 Jon katɨp hɨm ham me kakɨkɨakyor han kɨr me wɨ hɨrak kewepyapɨr hɨm yaaim me God.
18 E assim, admoestando-os, muitas outras coisas também anunciava ao povo.
19 Maain Jon katɨp kene mɨtɨk ke gavman King Herot kentar hɨrak keit Herodia, mɨte pe nɨkik kɨrak. Hɨrak kenerek kenterik ketike menmen ham enum hɨrak kɨrɨakem.
19 Sendo, porém, o tetrarca Herodes repreendido por ele por causa de Herodias, mulher de seu irmão Filipe, e por todas as maldades que Herodes tinha feito,
20 Te Herot pɨke kɨrɨak menmen enum. Hɨrak kewis Jon kekre wɨnak enuk.
20 Acrescentou a todas as outras ainda esta, a de encerrar João num cárcere.
21 Herot kewis Jon kekre wɨnak enuk wen au, Jon kɨkɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe. Hɨrak kɨkɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe epei au, Jisas kan te Jon kɨkɨrek ketikeri. Hɨrak Jisas wen kitehi God menmen, te nepni hɨremes mewep mɨre weipɨr.
21 E aconteceu que, como todo o povo se batizava, sendo batizado também Jesus, orando ele, o céu se abriu;
22 Nepni hɨremes mewep mɨre weipɨr, God Hɨmɨn Yaaik keke nepni kan keweikɨnhis kɨre hore tapɨ hɨrak kenterik. God katɨp hɨm iuwe mekiuwe man matɨp mar im: “Ti Nɨkan kai yaaik. Hi han yaaik wɨsenuk heriuwit.”
22 E o Espírito Santo desceu sobre ele em forma corpórea, como pomba; e ouviu-se uma voz do céu, que dizia: Tu és o meu Filho amado, em ti me comprazo.
23 Me wɨ Jisas kekrit kɨrɨak menmen mɨrak, hɨrak kepu tito mar 30. Mɨt miyapɨr han kitet Josep kine Jisas, te hɨrak au. God kerekek. Im em hɨram niuk me maamrer ne weiwɨk mɨrak:
23 E o mesmo Jesus começava a ser de quase trinta anos, sendo (como se cuidava) filho de José, e José de Heli,
24 Matat kine Hilai.
24 E Heli de Matã, e Matã de Levi, e Levi de Melqui, e Melqui de Janai, e Janai de José,
25 Matataias kine Josep.
25 E José de Matatias, e Matatias de Amós, e Amós de Naum, e Naum de Esli, e Esli de Nagaí,
26 Matataias kine Meat.
26 E Nagaí de Máate, e Máate de Matatias, e Matatias de Semei, e Semei de José, e José de Jodá,
27 Joanan kine Joda.
27 E Jodá de Joanã, e Joanã de Resá, e Resá de Zorobabel, e Zorobabel de Salatiel, e Salatiel de Neri,
28 Melkai kine Nerai.
28 E Neri de Melqui, e Melqui de Adi, e Adi de Cosã, e Cosã de Elmadã, e Elmadã de Er,
29 Josua kine Ea.
29 E Er de Josué, e Josué de Eliézer, e Eliézer de Jorim, e Jorim de Matã, e Matã de Levi,
30 Simion kine Livai.
30 E Levi de Simeão, e Simeão de Judá, e Judá de José, e José de Jonã, e Jonã de Eliaquim,
31 Melia kine Elaiakim.
31 E Eliaquim de Meleá, e Meleá de Mená, e Mená de Matatá, e Matatá de Natã, e Natã de Davi,
32 Jesi kine Devit.
32 E Davi de Jessé, e Jessé de Obede, e Obede de Boaz, e Boaz de Salá, e Salá de Naassom,
33 Aminadap kine Nason.
33 E Naassom de Aminadabe, e Aminadabe de Arão, e Arão de Esrom, e Esrom Perez, e Perez de Judá,
34 Jekop kine Juda.
34 E Judá de Jacó, e Jacó de Isaque, e Isaque de Abraão, e Abraão de Terá, e Terá de Nacor,
35 Serak kine Neho.
35 E Nacor de Seruque, e Seruque de Ragaú, e Ragaú de Fáleque, e Fáleque de Eber, e Eber de Salá,
36 Kenan kine Sila.
36 E Salá de Cainã, e Cainã de Arfaxade, e Arfaxade de Sem, e Sem de Noé, e Noé de Lameque,
37 Inok kine Metusala.
37 E Lameque de Matusalém, e Matusalém de Enoque, e Enoque de Jarete, e Jarete de Maleleel, e Maleleel de Cainã,
38 Inos kine Kenan.
38 E Cainã de Enos, e Enos de Sete, e Sete de Adão, e Adão de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.