Lucas 23
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ARIB
1 Mɨt ne kaunsil nemtau hɨm me Jisas epei au, mɨt yapɨrwe nekrit nari Jisas neiyɨk nen mɨtɨk iuwe gavman Pailat.
1 E levantando-se toda a multidão deles, conduziram Jesus a Pilatos.
2 In ek hɨr newepyapɨrek natɨp, “Haiu mɨnapen mɨtɨk ik ek hɨrak kariyeinaan mɨt naiu ne Isrel, hɨrak ketpor ap emwetɨr pewek me takis emno mɨt ne gavman ke Rom, hɨrak katɨp hɨrak hɨrekes Krais, hɨrak Mɨtɨk Iuwe kinɨn mɨt.”
2 E começaram a acusá-lo, dizendo: Achamos este homem pervertendo a nossa nação, proibindo dar o tributo a César, e dizendo ser ele mesmo Cristo, rei.
3 Pailat kitɨwekhi, “Ti Mɨtɨk Iuwe king hinɨn naanmɨpre mɨt ne Isrel a?” Jisas kewenhi katɨp, “Ti hɨrekes hetpim me hi kerekek.”
3 Pilatos, pois, perguntou-lhe: És tu o rei dos judeus? Respondeu-lhe Jesus: É como dizes.
4 Epei au, Pailat keweikɨn katɨp mɨt iuwe pris netike mɨt yapɨrwe, “Hi ap hertei menmen enum hɨrak kɨrɨakem te hi atɨp hɨrak enuk. Au, hɨrak yaaik.”
4 Então disse Pilatos aos principais sacerdotes, e às multidões: Não acho culpa alguma neste homem.
5 Te hɨr newep hɨm natɨp hɨm iuwe, “Hɨrak hɨrekes kɨrɨak mɨt han kekrit kekrit neriuwe hɨm hɨrak ketporem. Hɨrak kinɨn kɨrɨakem keit provins Galili, ken kerer wit wit ke provins Judia te in ek hɨrak epei kan Jerusalem.”
5 Eles, porém, insistiam ainda mais, dizendo: Alvoroça o povo ensinando por toda a Judéia, começando desde a Galiléia até aqui.
6 Mɨtɨk Pailat kemtau hɨm mɨr im hɨrak kitorhi, “Hɨrak mɨtɨk ik ek ke Galili a?” Hɨr netpɨwek, “O, hɨrak hɨrekes ke Galili.”
6 Então Pilatos, ouvindo isso, perguntou se o homem era galileu;
7 Hɨrak kertei Jisas hɨrak ke mɨt kerek Herot naanmɨpror neit provins Galili, hɨrak keriuwetek ken kɨrek. Me wɨ im, Herot kan kau wit Jerusalem me wɨ kike keremem.
7 e, quando soube que era da jurisdição de Herodes, remeteu-o a Herodes, que também naqueles dias estava em Jerusalém.
8 Mɨtɨk Herot hɨrak han yaaik kakɨr Jisas kentar hɨrak epei kemtau menmen me Jisas. Te hɨrak nɨpaa kemeriyɨwek kaktɨp kakɨrek. Hɨrak hanhan kakɨr Jisas kakrɨak menmen mɨt nɨpaa nɨrem au kakɨkaap mɨt kakriuwerem.
8 Ora, quando Herodes viu a Jesus, alegrou-se muito; pois de longo tempo desejava vê-lo, por ter ouvido falar a seu respeito; e esperava ver algum sinal feito por ele;
9 Te Herot kitehi Jisas yapɨrwe, te Jisas ap kewenhi katɨp hɨm mei miutɨp au.
9 e fazia-lhe muitas perguntas; mas ele nada lhe respondeu.
10 Te mɨt iuwe ne pris netike mɨt newepyapɨr hɨm me Moses nekrit nerp natɨp hɨm manp nesiuwe hɨm Jisas.
10 Estavam ali os principais sacerdotes, e os escribas, acusando-o com grande veemência.
11 Hɨr nerp nesiuwe hɨm Jisas, mɨtɨk Herot ketike mɨt nɨrak ne ami natɨp Jisas enum, nitetɨweknaan nerekyɨwek enum. Hɨr nemrɨwek laplap yaaim kerek mɨt iuwe namɨr te hɨr pɨke neriuwetek ken kakɨr mɨtɨk Pailat.
11 Herodes, porém, com os seus soldados, desprezou-o e, escarnecendo dele, vestiu-o com uma roupa resplandecente e tornou a enviá-lo a Pilatos.
12 Me wɨ im keremem Herot ketike Pailat tekiyakɨt tau tentar Pailat keriuwet Jisas ken kɨrek. Hɨrakɨt nɨpaa tɨre mɨtɨkɨt enukɨt tepan.
12 Nesse mesmo dia Pilatos e Herodes tornaram-se amigos; pois antes andavam em inimizade um com o outro.
13 Mɨtɨk Pailat kenɨne mɨt iuwe ne pris, mɨt iuwe ne kaunsil netike mɨt yapɨrwe,
13 Então Pilatos convocou os principais sacerdotes, as autoridades e o povo,
14 te hɨrak ketpor, “Yi epei yari mɨtɨk ik ek yeiyɨk yan, yi yatɨp hɨrak kari han ke mɨt In ek, hi epei hitɨwekhi me ninaan me yi mɨt yapɨrwe, te hi ap hɨnapɨn hɨrak kɨrɨak menmen enum kerek yi yetpewem em au.
14 e disse-lhes: Apresentastes-me este homem como pervertedor do povo; e eis que, interrogando-o diante de vós, não achei nele nenhuma culpa, das de que o acusais;
15 Herot kɨnapɨnek te hɨrak kɨrɨak enum au. Te hɨrak kesiuwerek kan in. Mɨtɨk ik ap kɨrɨak menmei enum te hɨrak kaki au.
15 nem tampouco Herodes, pois no-lo tornou a enviar; e eis que não tem feito ele coisa alguma digna de morte.
16 Hi atɨp mɨt nai nantenenik nanwaai nɨpɨn nankɨp te hi esiuwerek kakno.”
16 Castigá-lo-ei, pois, e o soltarei.
17 (Me wɨ Pasova mɨtɨk Pailat kɨnaaiwɨr mɨtɨk kiutɨp kerek nɨpaa kau kekre wɨnak enuk ek, hɨrak kakno mɨt neitei en.)
17 {E era-lhe necessário soltar-lhes um pela festa.}
18 Mɨt yapɨrwe nererik en natɨp, “Einep Jisas. Enaaiwɨr mɨtɨk Barabas eknen ektike haiu mɨt, har ke nɨpaa me wɨ Pasova ti hɨnaaiwɨr mɨt han.”
18 Mas todos clamaram à uma, dizendo: Fora com este, e solta-nos Barrabás!
19 (Barabas nɨpaa hɨr newisɨk kekre wɨnak enuk me menmen enum hɨrak kɨrɨakem. Hɨrak ketike mɨt iuwe ne gavman nenepan te hɨrak kenep mɨtɨk kaa.)
19 Ora, Barrabás fora lançado na prisão por causa de uma sedição feita na cidade, e de um homicídio.
20 Mɨtɨk Pailat hanhan kaknaaiwɨr Jisas kakno, te hɨrak pɨke kenɨne mɨt yapɨrwe ketpor kar nɨpaa hɨrak ketpim.
20 Mais uma vez, pois, falou-lhes Pilatos, querendo soltar a Jesus.
21 Te hɨr nɨnap natɨp, “Ewisɨk eku nu tentarakɨt! Ewisɨk eku nu tentarakɨt!”
21 Eles, porém, bradavam, dizendo: Crucifica-o! crucifica-o!
22 Mɨtɨk Pailat pɨke ketpor ere wikak kar ik: “Te hɨrak kɨrɨak mekam enum te hi akɨp a? Hi ap hɨnapɨn menmen enum hɨrak kɨrɨakem te hi akɨp hɨrak eki! Hi hanhan mɨt nai nantenenik nanwaai nɨpɨn nankɨp te hi esiuwerek kakno!”
22 Falou-lhes, então, pela terceira vez: Pois, que mal fez ele? Não achei nele nenhuma culpa digna de morte. Castigá-lo-ei, pois, e o soltarei.
23 Te hɨr nɨnap nenke natɨp hɨm iuwe te hɨrak akwenkek Jisas ekɨntar nu tentarakɨt. Hɨr nɨnap narek ere Pailat kises hɨm mɨr.
23 Mas eles instavam com grandes brados, pedindo que fosse crucificado. E prevaleceram os seus clamores.
24 Te Pailat katɨp Jisas kaki kakre mɨt hanhanek.
24 Então Pilatos resolveu atender-lhes o pedido;
25 Hɨrak kɨnaaiwɨr mɨtɨk kerek hɨr hanhanek, kerek nɨpaa kekre wɨnak enuk kentar hɨrak ketike mɨt ne gavman nenepan, hɨrak kenep mɨtɨk kaa. Te hɨrak kesiuwe Jisas ken kaki kar ke mɨt hanhanek.
25 e soltou-lhes o que fora lançado na prisão por causa de sedição e de homicídio, que era o que eles pediam; mas entregou Jesus à vontade deles.
26 Mɨt ne ami ne Rom hɨr neithis Jisas neiyɨk nen. Hɨr nepno, hɨr newenyipɨr mɨtɨk niuk mɨrak Saimon, hɨrak ke wit Sairini, kerek kan keke wit kɨrak yanɨmɨn. Hɨr netɨwekhis newis nu kenterik hɨrak kekerɨr nu keiyɨk kises Jisas.
26 Quando o levaram dali tomaram um certo Simão, cireneu, que vinha do campo, e puseram-lhe a cruz às costas, para que a levasse após Jesus.
27 Mɨt yapɨrwe nisesik netike miyapɨr nei kerek nɨkɨtek netikeri nen.
27 Seguia-o grande multidão de povo e de mulheres, as quais o pranteavam e lamentavam.
28 Hɨr nɨkɨtek te Jisas keweikɨn ketpor, “Miyapɨr ne Jerusalem. Yi ap eiyɨkta au emɨt! Yi eikɨt hɨras eitike nɨkerek ni eiyɨntar mɨt nanriwaank.
28 Jesus, porém, voltando-se para elas, disse: Filhas de Jerusalém, não choreis por mim; chorai antes por vós mesmas, e por vossos filhos.
29 Hi hatɨp hɨm im te wɨ maain mamnen te mɨt nantɨp,
29 Porque dias hão de vir em que se dirá: Bem-aventuradas as estéreis, e os ventres que não geraram, e os peitos que não amamentaram!
30 Me wɨ eim mɨt nantɨp hɨr hanhan mɨniu (o neiyɨp) o wank kakwen kakɨnteri.
30 Então começarão a dizer aos montes: Caí sobre nós; e aos outeiros: Cobri-nos.
31 Hɨr mɨt ne Rom neiyep te hi hɨrɨak menmen enum au, te maain hɨr nanrekyi mekam me menmen enum mɨt in nɨrɨakem? Hɨr nanriwaank yayɨt.”
31 Porque, se isto se faz no lenho verde, que se fará no seco?
32 Hɨr neithis mɨtɨkɨt hakɨt wik, hɨrakɨt enukɨt tɨrɨak menmen enum tenep mɨt, nanɨksɨp tatkite Jisas.
32 E levavam também com ele outros dois, que eram malfeitores, para serem mortos.
33 Hɨr epei nan menep wit kerek mɨt nenewek “Paan Hesnu,” hɨr newenkekik kau nu tentarakɨt, te mɨtɨkɨt enukɨt raskel, hak kau kenke ken his yaaim, hak kau kenke ken his henkik.
33 Quando chegaram ao lugar chamado Caveira, ali o crucificaram, a ele e também aos malfeitores, um à direita e outro à esquerda.
34 Jisas kau kentar nu tentarakɨt, hɨrak katɨp, “Haai, ti han ekitet menmen im au emɨt! Ehɨsak menmen enum hɨr nerekyewem. Hɨr ap nertei hi keimɨn te hɨr nerekyewem.” Hɨr mɨt ne ami nenke laplap newetan nentar hɨr neretɨt satu o sak hemik.
34 Jesus, porém, dizia: Pai, perdoa-lhes; porque não sabem o que fazem. Então repartiram as vestes dele, deitando sortes sobre elas.
35 Mɨt yapɨrwe nerp en nɨpɨrek, te mɨt iuwe ne kaunsil ne Isrel natɨp Jisas enum hɨr natɨp, “Hɨrak kɨkaap mɨt miyapɨr han te hɨrak Mɨtɨk God nɨpaa kehimɨtanek kakɨkaap haiu mɨt, emwisɨk hɨrak ekɨkaap hɨrekes kakɨnke kakɨrp tɨ te hɨrak kaki au.”
35 E o povo estava ali a olhar. E as próprias autoridades zombavam dele, dizendo: Aos outros salvou; salve-se a si mesmo, se é o Cristo, o escolhido de Deus.
36 Te mɨt ne ami nan nɨrek netpɨwek enum, te hɨr newen tɨpar wain enum mɨnɨn hɨr newetɨwekem.
36 Os soldados também o escarneciam, chegando-se a ele, oferecendo-lhe vinagre,
37 Hɨr newetɨwekem hɨr netpɨwek, “Ti mɨtɨk iuwe naanmɨpre mɨt ne Isrel te ti ahɨkaap hɨrekes enke nu ik ehɨrp tɨ.”
37 e dizendo: Se tu és o rei dos judeus, salva-te a ti mesmo.
38 Hɨr netpim nentar mɨtɨk iuwe ke gavman kewis hɨm im mau nu tentarakɨt mau niu mentar paan ke Jisas. Hɨram matɨp mar im: “HƗRAK MƗTƗK IUWE KING NAANMƗPRE MƗT NE ISREL.”
38 Por cima dele estava esta inscrição {em letras gregas, romanas e hebraicas:} ESTE É O REI DOS JUDEUS.
39 Mɨtɨk ke mɨtɨkɨt hakɨt kerek epei newenkekikɨt tau nu tentarakɨt tetike Jisas Tatɨp enum kar ik: “Ti Mɨtɨk Iuwe Krais, te ti ekepawɨr wautikewit.”
39 Então um dos malfeitores que estavam pendurados, blasfemava dele, dizendo: Não és tu o Cristo? salva-te a ti mesmo e a nós.
40 Te mɨtɨk hak ek kemtewek, hɨrak katɨp kenerek, “Hawɨr menmen enum wetikerek mɨpɨram, te ti enapen atɨp enum te maain haiu mami God kakwep wɨsenum a?
40 Respondendo, porém, o outro, repreendia-o, dizendo: Nem ao menos temes a Deus, estando na mesma condenação?
41 Menmen im enum mɨt nerekyawɨrem me menmen enum hawɨr wɨrɨakem te hawɨr wawi wawɨnterim, hɨram werek. Mɨtɨk ik ek au, kaki weinɨm kakɨntar hɨrak ap kɨrɨak menmen enum au, menmen yaaim.”
41 E nós, na verdade, com justiça; porque recebemos o que os nossos feitos merecem; mas este nenhum mal fez.
42 Te hɨrak katɨp Jisas, “Ti han etwenɨna Jisas, maain me wɨ ti naanmamre mɨt.”
42 Então disse: Jesus, lembra-te de mim, quando entrares no teu reino.
43 Jisas ketpɨwek, “Hi hetput im e. Petepin ti etikewa ehu wit yaaik kerek mɨt yaain epei naa, hɨmɨn kɨr kewi.”
43 Respondeu-lhe Jesus: Em verdade te digo que hoje estarás comigo no paraíso.
44 In ek hɨrak wepni kau nɨmɨn iuwe, te God kenip wepni kaa ap te kɨr au, te wɨtaan mɨwapɨn tɨ ik merer wit wit ere wepni kewen ken hɨnkewɨ ik e.
44 Era já quase a hora sexta, e houve trevas em toda a terra até a hora nona, pois o sol se escurecera;
45 Wepni wen ap kɨr te wit toto, laplap kerek nɨpaa mɨt nɨmɨan mekre wɨnak iuwe ke God ek mɨwapɨn haau hak holi tru mɨt nehimɨtanek ke God, hɨram mewep wiketerem. Mar im God keteikɨn mɨt Jisas kaa kakɨnke weipɨr te mɨt hekrit hekrit nanitehi God nanɨt ninaan mɨrak.
45 e rasgou-se ao meio o véu do santuário.
46 Menmen im man epei au, Jisas kɨnap kenɨne hɨm iuwe, “Haai, hi esiuwe hɨmɨn kai kaknaiwɨr yɨnk kai te hi hahi.” Hɨrak katɨp epei au, hɨrak kaa.
46 Jesus, clamando com grande voz, disse: Pai, nas tuas mãos entrego o meu espírito. E, havendo dito isso, expirou.
47 Te mɨtɨk iuwe naanmɨpre mɨt han nar 100 ne ami, hɨrak kɨr menmen im Jisas kɨrɨakem, hɨrak kewenɨpi God katɨp, “Hi hertei hɨrak mɨtɨk yaaik kɨrɨak menmen enum au.”
47 Quando o centurião viu o que acontecera, deu glória a Deus, dizendo: Na verdade, este homem era justo.
48 Mɨt yapɨrwe kerek nererik nerp ein e nɨr menmen im, hɨr pɨke nen nɨr ein newen toni nɨkɨtek.
48 E todas as multidões que presenciaram este espetáculo, vendo o que havia acontecido, voltaram batendo no peito.
49 Hɨr neimɨn kerek nertei Jisas werek werek netike miyapɨr kerek nises Jisas neit Galili, hɨr nerp yanɨmɨn nɨr menmen me Jisas kaa.
49 Entretanto, todos os conhecidos de Jesus, e as mulheres que o haviam seguido desde a Galiléia, estavam de longe vendo estas coisas.
50 — ausente —
50 Então um homem chamado José, natural de Arimatéia, cidade dos judeus, membro do sinédrio, homem bom e justo,
51 — ausente —
51 o qual não tinha consentido no conselho e nos atos dos outros, e que esperava o reino de Deus,
52 Hɨrak ken wɨnak ke mɨtɨk iuwe Pailat kitɨwekhi ekwetɨwek yɨnk ke Jisas kerek epei kaa. Hɨrak kewenhi epei au,
52 chegando a Pilatos, pediu-lhe o corpo de Jesus;
53 te Josep kesiupan herwe yɨnk ke Jisas kau nu tentarakɨt ken tɨ. Hɨrak kewenkekik keriuwe laplap yaaim meweiwei, te hɨrak kɨnanek keiyɨk ken kewisɨk kɨnɨk han nɨpaa mɨt nekinɨk kekre nan ke mɨniu (o neiyɨp) kerek nɨpaa ap mɨt newis nei nekrerek wen au.
53 e tirando-o da cruz, envolveu-o num pano de linho, e pô-lo num sepulcro escavado em rocha, onde ninguém ainda havia sido posto.
54 Hɨram me wɨ Fraide kerek mɨt hɨr nemani nekre menmen, te wɨ Sabat epei mamɨkrit.
54 Era o dia da preparação, e ia começar o sábado.
55 Te miyapɨr kerek nɨpaa nises Jisas neke Galili nan, hɨr netike Josep nen nɨr hɨrak kewis Jisas yɨnk kɨrak kekre hei ke mɨniu (o neiyɨp) markeik.
55 E as mulheres que tinham vindo com ele da Galiléia, seguindo a José, viram o sepulcro, e como o corpo foi ali depositado.
56 Epei au, hɨr pɨke nen wit eik nɨrɨak menmen mɨnɨn yaaim te neiyɨm nanɨnen nanwisɨm mamu yɨnk kɨrak te hɨrak ap kaknɨn waswas au. Epei au, hɨr nau neit nar ke hɨm me Moses mau tɨwei metpim ere wɨ Sabat hɨram epei au.
56 Então voltaram e prepararam especiarias e ungüentos. E no sábado repousaram, conforme o mandamento.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.